Jeg lurer på om det er noen som har forslag til noe smart å aktivisere en snart-4-åring med på fly/tog og på kafé/restaurant?
Jeg kommer ikke på så mye som ikke tar stor plass/bråker/har ørten smådeler, unntatt tegning, men det er han ikke så fryktelig interessert i, dessverre. Vi kommer å ha med et lite nettbrett, og jeg ser for meg at han kommer til å få bruke det en del på reiseetappene, men vi vil jo helst ikke at han skal sitte så alt for mye med nesa i en skjerm, så alle forslag mottas med takk. :)
Lillebror på drøye året er mye mer glad i mat enn storebroren, så ham er det ikke noe problem å holde i ånde på restaurant. :knegg:
Jepp. Spill i reisestørrelse. Litt pes med terninger, kanskje, men fireåringen her har begynt å fatte interesse for yatzy og enkle kortspill. Det krever jo at noen spiller med ham, da, så det er ikke så restaurantvennlig. Ellers ville jeg vel sørga for å ha litt oppbyggelige ting på det nettbrettet - bøker, lydbøker og litt mer pedagogiske spill. Mine bruker "pæddin" litt i overkant mye i perioder, men jeg synes det er greiere så lenge de ikke bare ser Netflix.
Hva er galt med å sitte med nesa i en skjerm under hele reisen? Eller under hele kafé-oppholdet? Man reiser da normalt ikke så mye med en fireåring at det utgjør veldig mange timer i et år? Og hvis man sitter i timevis på kafé hver uke, så vil jeg si at problemet ligger der, heller enn på skjermbruken. :)
Jeg er enig med HI at man ønsker alternativer til skjermen jeg. På fly og tog er det nå en ting, men at man ikke ønsker at restaurant og kafe, som det kan bli litt av i ferien, entydig skal assosieres med skjerm, forstår jeg godt. Det går jo også på at skjermen "vinner" over mye annet når den først er et alternativ.
Vi har nettopp vært på ferie med fireåring selv, og har omtrent fri flyt av pad på fly, men skjermen er ikke med på kafe og restaurant. Nå var det flere barn med til underholdning, men ellers anbefaler jeg tegnesaker, bøker, klistremerker og småleker i en liten veske. Alt dette fungerer ganske fint på fly også, selv om man må holde litt kontroll på småleker og farger så det ikke fyker avgårde.
På restaurant mener jeg likevel at å involvere fireåringen ordentlig i samtalen, er det aller lureste. Prate om det man ser, det man spiser og annet som det er mulig for en fireåring å engasjere seg i. I mitt hode venner man ikke barn til å spise ute dersom man "løser" voksnes behov for egen samtale med å ta med en skjerm.
Hehe. Jeg har en syvåring som klarer å sitte stille i maksimalt 15 minutter etter at hun er ferdig med å spise, uansett hvor mye man involverer henne i samtalen eller prøver å underholde henne. Og som spiser som en mus og følgelig blir ferdig med måltidet på 10-15 minutter. Siden min idé om et hyggelig restaurantmåltid innebærer å oppholde seg ved bordet i mer enn 30 minutter, bruker jeg en hvilken som helst metode som gjør henne i stand til å sitte stille så lenge det tar for oss andre å hygge oss med maten. I hennes tilfelle fungerer iPad best i restaurantsetting.
Jeg ser ikke på det som et nederlag, men som en pragmatisk løsning som passer hele familien.
Jeg forstår selvsagt at enkelte kan velge en slik løsning når det virker best ift familiens behov sett under ett, og da er det sikkert best for alle. Men det er ganske mange barn som ikke trenger en pad under ethvert måltid, og da synes jeg ikke man ukritisk skal konstatere at det er like greit å ha den der hele tiden så slipper man å fundere over andre løsninger (her ber jo HI konkret om andre underholdningstips, så hun har vel allerede gjort akkurat den refleksjonen selv, at hun vil forsøke å unngå pad hele tiden).
Min fireåring hadde selvsagt likt å ha en pad der hele tiden, men hun TRENGER det ikke og da synes ikke jeg hun trenger å vite at det er et alternativ heller. Hun har det hyggelig uten, og vi rundt også.
Det er selvsagt sant, og det er jo slik jeg har tenkt i forhold til eldste også, som er en drøm å ta med på restaurant. Jeg tror jeg bare gikk i forsvarsmodus et øyeblikk.
Hvis man er mye på restaurant eller kafé, er jeg enig i at det beste er om man kan ha flere ulike tilnærminger til konseptet "Sitte i ro og nyte middagen", hvis det fungerer.
Reise (som i transportetapper) syns jeg uansett er så unntakstilstand at der har min taktikk alltid vært "hva som helst som fungerer er ok", gitt at det fungerer både for barnet, for reisefølget og de andre passasjerene, vel og merke.
Jeg er ikke helt uenig i det, særlig etter at jeg har tilbragt halve natt til idag på flyplassen i Frankfurt med hele familien for deretter å strande på et hotell med to stuptrøtte barn og komme hjem med morgenflyet 13 timer etter beregnet (bagasjen er ennå i Frankfurt) :sukk: .
Jeg er helt enig i at det er helt greit å bruke skjermgreier for at en tre-fireåring skal kunne sitte i ro og ha det hyggelig på kafé og restaurant. :nikker: Og så er jeg også helt enig i at det er fint å venne seg til at man ikke alltid gjør det, og at det er fint om man f. eks. greier å gjøre det til en "av og til"-ting, særlig ettersom ungene blir større. For eksempel ved å ta dingsen med til lunsj, men ikke til middag - eller si at det er greit å bruke den før maten kommer, når man er mest sulten og minst velvillig innstilt, men ikke etterpå. Og ved å variere litt med å noen ganger ha med andre ting, og noen ganger prøve å klare seg uten.
Ikke minst synes jeg det aller viktigste er at hele familien har det hyggelig. Å være med på fellesskapet og samtalen og hele opplevelsen er en hyggelig ting, som man absolutt bør etterstrebe for alle. Men dersom et barn sliter med å sitte stille og/eller synes samtalen er fryktelig kjedelig, så er det jo ikke så veldig hyggelig for barnet (og da ofte ikke så veldig hyggelig for de andre heller). Vi har jo et større barn, og ber ham ofte ta med en bok i stedet for en spilldings, fordi han blir marginalt mindre "borte" i boken. Det er klart det er ikke så veldig sosialt å sitte med nesen i en bok heller, men han er enebarn og har ingen søsken som underholdning, og jeg synes det er et greit kompromiss.
Jeg har nettopp vært på ferie med 2 barn(alene), og vi hadde selvsagt ikke med ipad og nettbrett hver gang vi skulle spise, men de gangene jeg ønsket å kunne sitte litt lengre så hadde vi det med for at det ikke skulle bli kjedelig for dem. Type; Jeg møtte en venninne på kafe, og vi hadde lyst til å skravle litt. De får uansett ikke ha nettbrett under selve måltidet, da spiser vi.
Vi har hatt stort hell med å skrive kort til kreti og pleti ved restaurantbordene, også før ungene kunne skrive. Noen av kortene ble ikke sendbare, men pytt pytt. :knegg: (Vi har brukt og bruker en del skjerm (telefon, DS), men har vekslet en del på.
Vi har hatt fri flyt av skjerm paa flyturer og lange bilturer, men har aldri brukt dette paa restaurant. Da spiser vi og snakker vi sammen alle, og gutten laerer (og har laert - han er 11 naa) masse om ulike typer mat og kulturer samt selvsagt hvordan man skal spise og oppföre seg paa en restaurant - uansett om dette er en typisk familierestaurant eller en med flere Michelin-stjerner. Selvsagt blir maaltidet annerledes enn om det bare hadde vaert voksne som satt ved bordet, det er jo selvsagt ikke meningen at barna skal bli glemt og bare sitte stille som i gamledager, men jeg synes at man skal laere dem fra ganske tidlig at restaurantspising er noe spesielt, noe positivt/godt/spennend, men at det finnes regler der som bl.a. innebaerer at man ikke driver med andre ting naar man egentlig spiser - og det gjelder oss alle. Vi har gjort det slik fra han var bitteliten og er veldig glade for det naa. Noen ganger har restauranter tegnesaker (til mindre barn) för maten kommer, og det er greit, men etter tegningen er det maten og snakking som er i fokus. Jeg tror det blir vanskelig for barn aa laere "restaurantoppförsel" hvis de alltid har faatt spise paa sine premisser, inkl. spill, gaa fra bordet med en gang man selv er ferdig eller whatever. Ta en titt paa franske barn for eksempel, de er "smaa franskmenn" paa restaurant fra de sitter i barnestol. Treretters meny tilpasset barn (men for all del ikke bare pölser og spaghetti!) og de (selvsagt ikke alle men veldig mange) sitter og spiser uten at alt dreier seg om barnet. De er alltid med paa restaurant, men laerer fra de er smaa at det handler om maten og at det finnes mange regler som skal fölges naar man spiser ute. Vi har ikke vaert like strikse som mange franskmenn, men har brukt restaurantbesökene vaare til aa laere gutten - skritt for skritt - hvordan man spiser pent, bruk av bestikk, hvilke som er til hva, ulike smaker, ulike tradisjoner etc. etc.
Paa kafe synes jeg det kan vaere litt mindre "strengt". Kafe er ofte en pause og det er mer uformellt. Da kan (litt) skjerm vaere OK for eksempel mens jeg sjekker mailen min eller blar i en avis.
Saa mitt raad er: Tenk paa hvordan dere vil at maaltidet skal vaere - baade naa og fremover og begynn saa tidlig som mulig med aa laere barna at det finnes situasjoner hvor man ikke blir underholdt av skjerm.
Samme hva som funker sier jeg ;) Og nettbrett er en genial ting i så måte, for oss som har barn som ikke finnes interessert i mat.
Har også hatt suksess med Thomas the train take'n play
Da generaliserte jeg nok for mye eller vi har vaert paa ulike steder. Det var uansett bare et eksempel paa noen, slik som jeg opplevde det, som hadde faatt dette med barn og restaurant til. Mulig jeg tok feil, men poenget mitt staar uansett: Laer dem gode vaner fra saa tidlig som mulig.
Det var noen franske barn som stirret på ungenes DS-er med store, våte øyne på restaurant i går. :knegg: Uansett dreier dette både om hva som er mulig og hva som skal til for å få ungene til å like å gå på restaurant, som er noe jeg elsker og ikke vil avstå fra. For oss har det vært strengt nødvendig å operere med distraksjoner (eselsta partners in crime som først nå liker en del forskjellig fra en vanlig restaurantmeny).
Den skjönner jeg godt. Jeg er jo ogsaa en som elsker restauranter og som ikke kremt alltid velger de mest barnevennlige alternativene for aa si det mildt. Jeg sier selvsagt ikke at alle barn er like og at alt kan laeres, men for oss har dette funket. Vi har faatt en liten gourmet som gjerne spiser 7 retters med oss, men hadde han ikke blitt saann (og sannsynligvis ogsaa: hvis vi hadde hatt flere enn ett barn), hadde jeg helt sikkert gjort hvasomhelst for aa faa han med. :innrömmer:
Til den siste delen av diskusjonen: Han liker faktisk å gå på restaurant, og oppfører seg seg attpåtil fint, men når han er lei, så er han LEI, så poenget er å slippe å hive i seg maten og legge på sprang, før han maser hull i hodet på oss. :knegg:
Nøyaktig sånn tenker jeg, ja. Reiseetappene går fint, dels fordi han liker å reise, dels fordi vi da har ganske fri flyt av pad. Men jeg har ikke lyst til at han automatisk skal assosiere restaurant med skjerm; nettopp fordi, som apan sier, skjermen gjerne vinner når den er et alternativ.
Vi er så mye på farta på ferie at om de sitter en time eller to på ipad under middag så syns jeg det er helt ok. Det er en vinn-vinn situasjon uansett. De sitter rolig, ikke noe mas om å gå videre og vi voksne kan nyte både forrett, hovedrett, dessert/kaffe. De deltar også i samtaler. Mine barn er aldri "helt borte" når de får være på iPaden. Antar det er fordi vi ikke er hele nazi på bruken, så det er ikke julaften/nyttårsaften/17 mai når de får bruke den.
Vi er ikke nazi på bruk i det hele tatt, og i ferien brukes den ofte litt hver dag, men ikke på restaurant.
Når målet er ikke mas og sitte rolig er det klart det er lettvint å gjøre det sånn, jeg personlig synes det er for lettvint å velge den løsningen uten å ha prøvd noe annet. For mange barn er det fullt mulig med andre løsninger, men det meste andre er hakket mer slitsomt for de voksne, uavhengig av barn.
Jeg synes likevel ikke to timer pad under restaurantmiddag er en vinn vinn i lengden, annet enn i enkeltsituasjoner, som Teofelia skisserer over her. Og det er ikke fordi to timer pad er krise, men fordi de fleste barn kan lære å ha det hyggelig på restaurant med en annen løsning.
Alder på barnet har jo også noe å si, og hvordan totalsituasjonen i familien er. Om fireåringen hadde vært veldig urolig kunne jeg hatt med pad til henne når vi nå har vært på tur med mange eldre barn. Niåringen derimot er det uaktuelt at skal trenge pad på restaurant.
Vi har hatt med kortstokk og litt slikt. Bok hadde vært aktuelt om han var alene med oss.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
