Det er landesorg i heimen. Lissi, 2,5 år, døde i natt. Vi var borte i helga og søndag ettermiddag var ho heime, spiste litt og skulle ut igjen. Fin form, frisk og rask. Seint i går kveld ringte naboen på, da hadde ho lagt seg ned utanfor huset deira. Vi henta henne heim. Ho var heilt slapp og peip liksom, ingen mjauing. Eg undersøkte bein og rygg, ingen smerter å tyde. La henne på badet på pleddet sitt og satt med henne til rundt tre i natt. Ho var heilt apatisk, ville ikkje ha hverken vatn eller mat. Augene var åpne, og utenom krittkvitt tannkjøt hadde ho ingen ytre symptom.
Og i dag tidlig fann vi henne død. En eller anna gang mellom tre og seks hadde ho dødd frå oss. Ho hadde tissa litt svært konsentrert på badegolvet, men ingen oppkast eller fråde. Vi leverte henne hos dyrelegen men ho hadde ingen svar til oss utenom mulig hjertesvikt.
Har nokon opplevd noko lignande? At friske, unge katter plutselig dør?
Nei, det sjekka eg nøye og det var ingen bitt, heller ingen flått. Veterinæren sa heller ingenting om hoggorm, sjølv om vi bor i et område med mykje orm.
Huff så fælt. Kan hun ha fått i seg noe gift? Eller det er kanskje vanlig at man i hvert fall kaster opp da? Nei, jeg veit ikke. Bare syntes dette var så fælt. Stakkars pus, og stakkars dere.
Cardiomyopathy er visst ikke uvanlig hos katter, og det kan de dø veldig plutselig av uten noen symptomer i forkant. Men det høres jo nesten ut som om katten hadde blitt forgiftet av noe syns jeg. Obuksjon er nok enste måten å finne ut av det på.
Det kan det absolutt ha vore. Og da kan det absolutt være rottegift.
Ja, det er fælt, spesielt for jenta mi. Ho har vore veldig knytta til henne og attpåtil var det ho som fant henne død. Ho hadde nemlig våkna klokka seks og var engstelig. Men flinke jenta mi pakka Pus fint inni pleddet sitt og la henne i buret. Dekte over henne så den meir sarte storebroren skulle sleppe sjå henne. Ho har felt tusen tårer i dag stakkars.
Ja, det var dette veterinæren meinte det kunne være. Obduksjon takka vi nei til, veterinæren meinte nemlig at den ikkje ville gi så mange svar.
Vår katt døde av noe liknende for et par år siden. Han var borte fra hjemmet en dag eller to, hvor vi lette, og når han kom tilbake orket han ingen ting. Ville ikke spise, drikke, gikk nesten ingen skritt. Ingen ytre skader. Vi tok han til dyrlege som trodde det var indre skader og forsøkte å operere. Men det var ikke noen indre blødning, bare lungene som kollapset, og han døde. Dyrlegen sa lungeskaden kunne skyldes påskjørsel, hardt spark, eller fall fra stor høyde.
Vår pus ble også syk i fjor sommer da vi var på ferie. Heldigvis kom vi tidsnok til dyrlege og de startet med antibiotika bredspektret og væskebehandling. De ante ikke hva som feilte henne bare at hun var sterkt dehydrert og hadde en eller annen infeksjon. De mente det kunne komme av at hun er en god musejeger og at hun kan ha blitt syk av å ha spist mus. Hun klarte seg men det var på hengende håret, hun var kjempedårlig og jeg var sikker på at hun skulle dø. Hvitt tannkjøtt, ingen matlyst, ville ikke drikke, klarte nesten ikke bevege seg, bare lå der. Da jeg tilbydte henne tunfisk og hun ikke reagerte, da kjørte vi rett til veterinæren!
Uff, så leit. Ingen tips om hva her, men ser jo at det er fryktelig trist. Har hatt vår pus i et drøyt døgn og det er jammen ikke lange tiden som skal til for å knytte seg til dem.
Javisst er det trist.... Men i kveld har vi kosa oss med Matilda og popcorn og ungane fikk tankane over på noko anna. Heilt til Matilda skulle inn og stjele dukka Lissie... Blir jo nesten galgenhumorsk av heile greia.
Ungane har slått seg til ro med at det var hjertet som ikkje ville meir og at vi ikkje kunne gjort noko annaleis. Det hjelpe dei ser eg.
Dei ønske seg umiddelbart ny katt, men det får vente ei stund. I siste tida har eg vore mykje på farta når dei har vore med pappaen sin og eg har hatt mykje dårlig samvittighet sjølv om ho har vore i trygge hender. Dei trøste seg foreløbig med at det muligens blir hund hos pappaen :)
.jpg)
