Jeg sitter og lurer på om det er jeg som overreagerer eller ikke.
Saken er at vi er bedt bort på middag førstkommende lørdag.
Det er første gangen vi skal til disse på middag da det er et foreldrepar i klassen til ett av barna. Veldig hyggelige folk som jeg gjerne blir enda bedre kjent med! Vi blir totalt 4 par og siden det betø så mye for meg, skaffet jeg barnevakt med en gang vi fikk invitasjonen i midten av august.
Svigers sa de gjerne passet barna :ja:
Svigers bor 150 meter fra oss, jobber ikke og er litt over 60 begge to. De ber stadig om å passe dem, finner på ting med dem av eget initiativ og er på alle måter helt supre!
Så har de en gård et annet sted i landet der de var for et par uker siden. Da fikk svigerfar beskjed om å komme raskt tilbake til Oslo grunnet dårlige svar på noen prøver han tok på sykehuset tidligere. De kjørte rett ned og fikk ikke avsluttet jobben sin på gården.
Så vi fikk beskjed for 1 1/2 uke siden at de ikke kunne være barnevakt likevel siden de måtte opp igjen for å avslutte jobben på gården. Greit nok. Jeg har full forståelse for situasjonen! Man må prioritere, og jeg har ingen problemer med å se at det sikkert var svært viktig at de kom seg opp igjen for å bli ferdige.
Så ordner jeg det slik at barna kan sove hos de vi skal på middag til. Eldstemann på 8 har ikke lyst selvfølgelig, han vil heller til noen av sine venner, så jeg må ordne noe der. Midtimellom synes det er supert med overnatting hos venninnen.
Minstesnuppa planlegger jeg å legge i reiseseng der (forhåpentligvis sovner hun) og ta henne med når vi tusler hjemover midt på natten.
Mye styr i forhold til å ha dem overnattende hos svigers som var planen.
Jeg kommer til å gå på tå hev hele kvelden i tilfelle minstesnuppa våkner og det blir mye styr.
Men ettersom det er viktig svigers kommer seg opp igjen, så er det greit.
Så får jeg beskjed av gemalen i går kveld at foreldrene ikke skal til gården likevel! Så flott sier jeg, da har vi jo barnevekt likevel!
Men neida, de skal på middag til et vennepar av seg de.........:nemlig:
De har altså droppet turen til gården av en eller en annen grunn og velger da å heller dra på besøk hos et vennepar istedenfor å holde avtalen vår om barnevakt! Jeg må bare innrømme at jeg ble helt sjokkert!
Jeg mener, har man en avtale, så har man en avtale :mad:
Det merkelige er at de aldri har funnet på noe som dette før. Jeg er overrasket og vet ikke helt hva jeg skal tro?
Jeg er vant til med min mor at hun skriver avtaler opp i boken sin og hun ville ALDRI funnet på å takke ja til noe annet hvis hun har sagt ja til å være barnevakt.
Hva er vitsen med å be om barnevakt over en måned i forveien når de kan finne på å avlyse den for noe morsommere et par dager før?
Og bare for ordens skyld, vi spør skjelden om barnevakt! Barna har overnattet hos dem 3-4 ganger på 8 år. De er av og til hos oss for å passe dem hvis vi skal på foreldremøter og sånt, men ellers ikke.
Nå blir lissom ikke lørdagen som planlagt. Jeg tenkte vi kunne slappe av hjemme litt uten barn en times tid før vi dro, fikset oss skikkelig og tuslet bortover i åtte tiden.
Nå må vi dra med 2 eller 3 barn dit før syv en gang for å få minstesnuppen til å sovne. Vi må dra med reiseseng og alt annet og bare hååååpe hun sovner. Og siden vi skal ta henne med hjem når vi drar igjen, er det greit å ikke være veldig pussa lissom. Hadde vi visst vi ikke fikk barnevakt den lørdagen allerede i august, hadde vi funnet en annen lørdag.
Jeg reagerte ikke på denne situasjonen i det hele tatt. Bare det at svigerfar fikk beskjeden om noen prøver som ikke var som de skulle, kunne vel tilsi at de har godt av en kveld hos et vennepar.
Jeg skjønner at du er skuffet, men de har jo allerede sagt fra seg barnevakten og prioriterer da en middag hos venner fremfor å reise på gården. Hvorfor er deres middag sammen med venner mer verdt enn svigers sine middagsplaner? :confused:
Forøvrig synes jeg det er kjipt når man blir bedt bort til andre som har barn også uten barn. En ting er at det er hyggelig å gjøre noe uten barna, for all del, men det er ikke alle som kan få barnevakt i en håndvending. :niks:
Nå viste prøvene seg å være feil, men det er en annen sak.
Og middagen vår er på ingen måte mer viktig. Men det jeg vil frem til er vel at man kanskje burde prøve å holde avtaler.
Jeg hadde ikke hatt problemer med at de takket nei til å være barnevakt i utgangspunktet. Men når de nå sa ja, så synes jeg de burde holde avtalen.
Men de takket jo nei når det viste seg at de måtte jobbe på gården? Da synes jeg ikke det er det minste rart at de antok at det hadde ordnet seg på andre måter for dere. (eller at dere droppet middagen)
(og en slik beskjed om prøver kan være tung nok, selv når det viser seg å være feil...)
Men nå fikk vi invitasjonen for over en måned siden og datoen ble ikke satt før alle hadde ordnet seg barnevakt.
Jeg synes det er godt å kunne finne på ting uten barna av og til jeg. Vi er sammen med dem alltid ellers, og en kveld eller to i løpet av året er det godt å få være bare voksen uten å tenke på at man skal ha med seg barna.
Men dere hadde jo ingen avtale. Avtalen ble brutt av svigers når de sa de måtte til gården. Avtalen ble vel aldri fornyet igjen? Hvis jeg har en avtale med noen, og vedkommende sier det ikke passer, så er han ikke stand-by i tilfelle det viser seg å passe senere likevel. Er avtalen brutt så har man ingen planer igjen. Mener jeg.
Signerer Blondie og må si at ja det er nok du som overragerer. Man skal ikke forvente barnevakt selvom dere hadde avatale for lenge siden og den avtalen ble brutt så betyr det da ikke at avatalen er på igjen helt automatisk.
Ja, de regnet sikkert med at vi hadde ordnet oss på annen måte.
Og de er så snille og greie på alle måter at jeg synes dette var litt rart.
Men dere har helt rett, jeg kan ikke se på det som en avtale fremdeles siden de avlyste den forrige uke.
Jeg visste jeg burde spørre dere om dette :nikker: Det er greit å få noen utenfor til å se på saken!
Skjønner at det er irriterende, men jeg ville tolket dette i beste mening og anta at de var sikre på at dere hadde ordnet dere på annet vis og dermed ikke reflektert noe over det. Det er ikke gitt at folk skjønner hvor trøblete det kan være å skaffe barnevakt.
Jeg tror i grunnen jeg hadde blitt litt skuffet jeg også. Da det viste seg at prøvene ikke var noe problem og de allikevel ikke skulle reise vekk, synes jeg det ville vært naturlig at de spurte dere om dere hadde fått tak på annen barnevakt. Dere vasser jo tydeligvis ikke i dem, siden dere ikke har funnet noen andre og det vet vel svigers om, gjør de ikke?
De som ikke har barn kan jo avtale middagsbesøk hver eneste lørdag. Selvfølgelig kan man ikke forvente barnevakt som en eller annen påpekte, men man kan forvente at familiemedlemmer prøver å stille opp for hverandre når det er mulig og det synes jeg neimen ikke svigers har gjort her.
Jeg heller ville ikke reagert her. De regnet nok med at dere hadde ordnet dere på annet vis, etter at de ga beskjed om at de skulle bort, og dermed tenkte de ikke mer over det når de igjen endret planer.
Jeg ville nok vært skuffet, men samtidig, dere har jo ikke spurt på nytt. Finnes det ingen dere kan hyre for kvelden? Feks noen i nabolaget, en videregående i nærheten?
Nei, vi har ikke spurt på nytt. Men det er jo fordi jeg trodde de skulle på gården helt til går kveld når jeg får beskjed om at de skal på middgasbesøk istedenfor.
Jeg tar heller med meg barna bort og lar dem overnatte enn å la dem bli passet av ukjente.
Det er vel kanskje det jeg mener jeg også. Siden vi i utgangspunktet hadde en avtale, hadde det vært naturlig at de hvertfall spurte oss før de inngikk en annen avtale. Det er snakk om respekt og smidighet.
Vi bruker dem og min mor som barnevakt. Det er skjelden vi trenger barnevakt, så vi har ikke behøvd å knytte oss til flere.
Moren min er den jeg alltid spør om barnvakt lang tid i forveien, siden jeg vet jeg unngår situasjoner som dette.
Men akkurat denne helgen er hun på hytta og skal feire 80-års dagen til en gammel slektning der oppe.
Vi skal ha barnevakt i slutten av november også. Da har jeg spurt moren min, hun har skrevet det opp i boken sin jeg jeg vet med sikkerhet at avtalen ikke blir avlyst. Men mindre det skjer noe ekstraordinært.
Svigers har ikke barn, ikke hund, ikke jobb, bare masse tid til hagearbeid og golf ;) De reiser til utlandet masse og lever et fritt og godt liv.
Og den middagen de nå har avtalt på lørdag, kunne de godt tatt en annen gang.
Men som mange påpeker her, vi hadde strengt tatt ingen avtale siden de avlyste den.
Og de må jo få leve sitt liv de også. Absolutt.
Jeg er på linje med Nenne her. I mine øyne ville det vært naturlig å spørre dere om dere hadde fått ordnet barnevakt når de visste at de ikke skulle være på gården alikevel.
Men er ikke dette nettopp privilegier de har fordi de nå er besteforeldre? At de kan ta litt mer hensyn til seg selv, gjøre spontane ting og kose seg med venner når det passer?
De har vel hatt det som dere før de også. ;)
Jo absolutt!
Og jeg hadde ikke hatt problemer med at de takket nei, grunnet eget middagsbesøk, i det hele tatt.
Men det er lissom det at vi hadde en avtale, som ble avlyst med god grunn. Og når den gode grunnen ikke ble noe av likevel, burde de kanskje spurt oss om vi hadde fått ordnet oss alternativ pass denne kvelden ettersom de i utgangspunktet takket ja.
Jeg hadde vært bitter om det hadde vært meg, ja. Jeg hører jo at dette er noe du hadde gledet deg voldsomt til, og som var 100% i boks helt til svigers trakk seg. Da syns jeg det er dårlig gjort at de skal ut på dill i stedet for å holde seg til avtalen, selv om dere hadde funnet en dårligere nødløsning i mellomtiden.
Jeg tror dette handler litt om hvor ofte man er ute, hvor vanskelig det er å få barnevakt, og hvor mye man gleder seg ... :jupp:
Jeg ble for eksempel ganske forbannet da vi hadde årnings på barnevakt til stor "ut på byn på lørdag"-anledning, bare for å oppleve at "nei, vi tar det på fredagen istedet". Selv om vi fikk ordnet det til likevel, så ble det ikke så bra som opprinnelig, vi må for eksemel være tidlig hjemme. :gaah:
Jeg er enig med de som sier at man ikke kan forvente at besteforeldre stiller opp som barnevakt. De har heller ingen plikt til det.
Men, i dette tilfellet skjønner jeg veldig godt at du ble skuffet.Dere hadde jo spurt om barnevakt lang tid i forveien, besteforeldrene hadde sagt ja til å passe dem. Uforutsette hendelser er det ingenting å få gjort noe med, men når saken endret seg igjen burde de i det minste ha snakket med dere.
Selvfølgelig har de ingen juridisk bindende plikt, men det høres ut på deg som de holder avtaler når de er inngått.
Vi bruker også besteforeldre ytterst sjelden til barnevakt. De må gjerne be selv om å få ungene på overnattingsbesøk. Jeg mener de har hatt sin tid med barn og jeg kan ikke huske at mine besteforeldre ble brukt som barnevakt i tide og utide. Men blir de spurt og svarer ja, så går jeg jo utfra at det er iorden. Om det ikke passer eller de ikke vil så er det jo bare å svare nei på forespørsel.
Håper dere får det koselig tross alt og det er jo ingen grunn til å lage en stor sak av det. Hadde det skjedd meg så hadde jeg fortalt, etter helgen, at jeg ble skuffet.
Herlighet, jeg tro ikke hva jeg leser. Man kan ikke forvente at de skal stille opp som barnevakt? Dama har jo avtalt med dem over en måned i forveien for å ha akkurat den kvelden fri, og har full forståelse for at de måtte forandre planene for å reise på gården. Når de plutselig ikke skulle dit mer, er det jo helt fjernt at de ikke engang spør om det har ordnet seg med barnepasset, eller om de fremdeles er behøvd.
Dere som mener at de ikke har noe ansvar her. Er dere slik i alle tilfeller? At en avtale ikke er pøkk verdt? Håper dere lærer barna deres å bli litt mer ansvarsfulle enn som så.
For meg blir det helt banalt å kalle dette et avtalebrudd. Avtalen ble brutt idet svigers ville på gården for å jobbe istedet for å passe barn. At en middag med venner anses som en dårligere unnskyldning for mor er for meg revnende likegyldig. Avtalen var ikke lenger gjeldende. (mener jeg)
Hadde det ikke vært for det faktum at hun lagde denne avtalen lang tid i forveien, hadde jeg skjønt det, at man ikke kan forvente barnepass, men man (jeg, hvert fall) regner med at når planene om å reise på gården forandrer seg, så undersøker de om det har ordnet seg med barnepasset før de lager egne hurraplaner.
Det kom noe viktig og nødvendig i veien, noe HI hadde full forståelse for, noe som kunne ha satt en strek i regninga på den måten at HI og mann ikke kunne gjennomført sine planer. Når det ikke var nødvendig å reise til den gården likevel, er det naturlig og selvsagt og forventet at de hvert fall spør om det ordnet seg med barnepass. (I og med at det var de som brøt avtalen.)
Dette er snakk om familie, ikke jobb. Da synes jeg man kan ta litt hensyn til hverandre. Nå ble planene til hovedinnlegger så og si ødelagt, siden de må ta med seg alle barna. Jeg vet med meg selv at dersom jeg hadde vært hennes svigerforeldre kunne jeg ALDRI oppført meg på den måten. Men men, kanskje jeg er "dumsnill".
Jeg hadde reagert på dette. Besteforeldrene har ikke sagt nei i utgangspunktet fordi de skulle jobbe på gården, de har først sagt ja og så brutt en avtale fordi det viste seg seinere at det ble nødvendig for dem å jobbe på gården, dvs. at de brøt avtalen med en god grunn. Når det gode grunnen plutselig er erstattet av en sosial greie de kunne tatt når som helst ellers, så synes jeg det er all grunn til å reagere.
Med mindre de er såpass slitne av prøverot osv. at de føler de ikke har overskudd til å sitte barnevakt for tre barn, men orker å slappe av hos et vennepar.
Hmmm syns dette er vanskelig. De vi bruker som barnepassere ville aldri bortprioritert vår datter. Og det er jo grunnen til at vi bruker dem også...Men jeg skjønner jo at folk er forskjellige.....
Jeg syns ikke hun overreagerer, men hun skal jo helst bevare et godt forhold til svigerforeldrene. Det høres ikke ut som dette er noe de vanligvis gjør. Håper hun kan skrive det på tabbekvoten til svigerforeldrene. Men, som jeg har sagt, jeg ville nok sagt ifra hvor skuffet jeg ble ved en eller annen anledning. :nemlig:
Og dersom det er slik så synes jeg de skulle sagt det, at de visste de hadde lovet å sitte barnevakt, men alt rotet og styret siste tiden gjorde at de ikke orket likevel. Det må da vel gå an å kommunisere, synes jeg.
Jeg har sånne svigerforeldre som sier de kan, og trekker seg i siste liten, andre ganger så viser det seg at etter jeg/vi har spurt så har de sagt ja til å passe svigerinnas barn. That's life, and life sucks sometime.
Trolig tar jeg aldri opp dette med dem i det hele tatt.
De er veldig greie og snille og jeg ønsker å ha et bra fohold til dem.
De snakker ikke om sånt i den familien, men jeg tror kanskje gemalen kommer til å nevne at jeg reagerte på det. Uten å si noe mer om det enn det. Og det holder det, de tar den rimelig kjapt.
Besteforeldre har da ingen plikt til å sitte barnevakt selv om de har anledning til det. Det er slett ikke sikkert de tenker over at det er behov for barnevakt, og det er mulig de har glemt at de ble spurt om å sitte barnevakt for en måned siden. Dette vet vi ingenting om.
Jeg synes det blir for dumt å snakke om plikt her, når de faktisk har sagt ja en hel måned i forveien. Selvsagt har ingen PLIKT til å sitte barnevakt, men har man en avtale så har man en avtale.
De er absolutt ikke slitne av prøverot osv. Ikke mer slitne enn at han flyr på styremøter på kveldene og spiller golf og pusser opp huset til min svoger hele dagen.
Middagen er ikke før 20:00, så jeg hadde lagt minstesnuppen før vi dro uansett og de to eldste er veldig greie å passe på. Og det vet de.
Kommunikasjon er ikke svigers sterke side, for å si det sånn ;)
Selvfølgelig har de ingen plikt til å sitte barnevakt!
De hadde all anledning til å si nei da jeg spurte.
Men de svarte ja. De må jo skjønne at det er behov for barnevakt når vi ber om det? Hadde vi ikke hatt behov fro det, hadde vi ikke spurt heller.
Og nei, de har ikke glemt det, de avlyste det jo bare forrige uke da de plutselig skulle på gården igjen. Svigerfar skriver også alt opp, så det går ikke i glemmeboken.
Jeg hadde også reagert som deg!! Hadde blitt sint og skuffa, men hadde nok ikke sagt noe til svigers da.. Men det er vel ikke det du er ute etter her, for å høre om du har grunnlag for å si noe til de? Tenker mer at det er for din egen del, for å høre at du ikke overreagerer..;)
Nei, som sagt jeg hadde også blitt kjempeskuffa, for når det er noe man gleder seg til å gjøre, og plutselig blir alt snudd på hodet. Det er da helt normalt å reagerere som du gjør her! Og å ta med seg barna bortover, det legger jo en demper på kvelden.
Hvor bor du? Jeg skal komme å sitte barnevakt, jeg!;)
Ja, det synes jeg man kan. Når man som hovedinnlegger skriver ikke har barnevakt mer enn noen få ganger i året, kan man forvente at familien stiller opp som lovet. Hadde de flydd på byen annenhver helg, hadde det vært en annen sak. Her snakker vi ikke om en svigerfamilie som er barnevakter hele tiden, bare en sjelden gang. Da burde de stille opp som lovet denne sjeldne gangen.
Hva er det du ønsker å oppnå? At svigerforeldrene ber om unnskyldning for at de ikke prioriterte barnevakt?
Ja jeg kan forstå at du reagerer, jeg hadde nok blitt lei meg, og følt at de ikke brydde seg om oss.
Jeg tror bare hun ønsker å få bekreftet det hun føler, for sin egen del. Det er da helt naturlig at man ønsker å høre andre si mening uten at man må ha noe mål og mening med det??
Nei, det er du ikke. I min verden er det også sånn at om jeg må avlyse en avtale - og grunnen for avlysingen forsvinner igjen - ville jeg automatisk ha spurt om det fremdeles var behov for min hjelp. Ikke av pliktfølelse men av ren og skjær folkeskikk.
Dersom det var slik at jeg hadde sagt ja til noe jeg egentlig ikke hadde lyst til så fikk det jammen være mitt problem, og ikke de som spurte om hjelp (men det er vel kanskje ikke det som er saken hos dine svigers)
Ville ikke tatt det opp med dem, da, så lenge dette er noe som ikke pleier å skje. Dumt å lage storm i vannglass..
Etter å ha skummet meg igjennom tråden må jeg si at jeg nok hadde reagert mest på at de ikke sa noe i det hele tatt om at de har laget en ny avtale. Jeg kan godt forstå at de (når de allerede har avlyst) er fristet til å dra på en middag hos venner framfor å sitte barnevakt. Det dukker jo ofte opp tilbud man er fristet til å ta i mot, selv om det strengt tatt ikke passer så godt. Hvis jeg var i svigerforeldrenes situasjon synes jeg det hadde vært ok å ta en telefon og si noe om tilbudet - og spørre om det har ordnet seg med barnevakt.
Ok, deg også da. Jeg utelot deg med vilje fordi jeg ville ikke blitt RASENDE som du skrev, men jeg ser nå at du har skrevet mer som jeg er enig i. En avtale er en avtale og sånn. :dulte:
jeg har vært i en lignende situasjon, som bestemor. Og da spurte jeg om de hadde fått ordnet seg.
Jeg forstår at du reagerer. ;)
Hilsen bestemor som holder avtaler, selv om det muligens kommer litt grums i mellom. Men når det er tatt hånd om, gjør jeg det lett igjen. Noe det er. Å bry seg. :)
Ja, jeg syns du har grunn til å være skuffet. :klemme:
Ville dog gjort som deg. vært skuffet og så ristet det av meg uten å ta det opp. Du oppnår jo ikke noe med det alikevel.
Skjønner godt at du ble skuffet, dere spurte i god tid og fikk ja, og du belaget deg på en hyggelig barnefri kosekveld med folk du har lyst til å bli kjent mer med. Det er ikke like lett med 3 unger i huset, sovner kanskje ikke, våkner og våkne unger kan jo mase fælt. Da får man ikke den kosen og roen til å snakke voksenpreik og drikke noen glass vin.
Svigers hadde nok ganske sikkert kommet tilbake etter å ha brutt avtalen for å høre om vi fortsatt trengte dem. Mest sannsynlig fristet vennemiddagen mer enn barnevakt den lørdagen, kanskje de er slitne.
Jeg syns ikke du overreagerer, syns det er litt rart at de ikke har ringt og spurt om dere har ordnet dere i det minste. Men så er jeg vant til foreldre som stiller opp 120% for alle barnabarna, og barna også.
Men så er vi heller aldri vanskelige å be om noe om de trenger hjelp til noe.
Jeg tror forresten min datter og svigersønn hadde sagt noe sånt som: " Jøss, har du blitt senil, eller? Du har glemt at dere skulle ha Lillemor? Ja? Skjønner om det ikke passer altså, regner med at du har glemt det?"
Om JEG ikke hadde ringt og spurt om de hadde fått ordnet seg.
Fordi hun kjenner meg godt nok til at om jeg ikke hadde ringt og spurt, ville jeg antakeligvis ha blitt senil. :knegg:
Jeg ville nok reagert som Nenne, men det hadde ikke overrasket meg dersom det hadde skjedd her i huset. Vi har sittet mang en kveld med skjegget i barnevaktkassen.
Når det har skjedd her har jeg sjelden sagt noe. Bare pleiet min sårede stoltehet, og passet på å være sånn litt mutt neste gang vi treffes ...
