Har noen greie på puddel? Er det en hund for nybegynnere, som ikke er spesielt sporty.
Farmor og farfar hadde puddel, og jeg har bare gode minner om de. Det var vel en mellompuddel. Men jeg var bare et barn når de hadde han, og han var i følge mamma ikke så glad i barn. Jeg tror han var voksen når jeg ble født som første barnebarn.
Hvilken puddeltype har dere Hyacinth?
Synes kongepuddel er flotte, men litt for stor hvis vi skal ha hund.
(Ellers har jeg god erfaring med Havanaise, selv om denne tråden handler om puddel.)
Vi har dverg. Synes det er passelig, men vi tenkte først på en mellom. Det er imidlertid litt vanskeligere å få tak i. Toy er veldig små. Men husk at en puddel er en puddel, det er kun størrelsen som skiller, ingenting annet. Noen puddelfolk har både toy- og storpuddel, de er like inni. ;-)
Dvergen vår er stor nok til å klare det den trenger og liten nok til å bæres rett i badekaret etter tur. Praktisk.
Du bør forresten lese litt om både hund generelt og puddel spesielt l. Det skal du sikkert gjøre altså, jeg bare nevner det. :) For hunder må ikke anskaffes fordi de er søte.
Jeg anbefaler Arne Aarrestad og hundeskolen 100% Positive. Vet ikke om de finnes i hele landet. Den mannen forandret mitt forhold til hund og min forståelse av hund. Han har også skrevet noen bøker.
Hvis vi skaffer oss hund så er det vel gjennomtenkt. Jeg har egentlig aldri vært begeistret for hunder, men kjenner at jeg begynner å forandre litt mening.
Det kommer nokså sikkert automatisk. Jeg er vokst opp med hund, men hadde ikke noe forhold til den. Den var syk og sint og mammadalt. Jeg har alltid syntes at hunder er søte, men aldri hatt noe forhold til dem, egentlig. Og det er mye jeg misliker med hund: Bjeffing, hopping, slikking, søl og skit og hår. (vi har ingenting av dette med vår puddel.) Da vi fikk hund, var det av to grunner: Vi hadde tid til det og muligheten var unik akkurat på det tidspunktet. Det andre var at datteren vår hadde ekstrem hundefobi.
Jeg elsket hunden fra før vi fikk henne. Jeg var kjempeforberedt sånn praktisk, hadde lest masse og snakket med fagfolk. Men jeg var totalt uforberedt på den følelsesmessige tilknytningen! Det traff meg med storm og jeg ble utrolig satt ut av at det skulle skje på den måten.
Vi har brukt masse tid på den. Hele valpeperioden har vi jobbet og jobbet på den måten vi synes er riktig, altså med positiv forsterkning. Og vi har fått masse igjen for innsatsen. Jobb og jobb mens den er valp, og resten vil komme av seg selv...
Jeg likte ikke uten videre andre hunder selv om jeg likte min egen. Men gradvis har det også endret seg. Nå synes jeg nesten alle hunder jeg møter er utrolig sjarmerende på sin måte. Og jeg tror jeg kunne blitt glad i alle....
Jeg tror jeg har nevnt noe om puddel her før. Har hatt noen kongepudler, og synes bestemt ikke de nødvendigvis er superenkle. For det første er det pelsen - mye arbeid, også selv om du velger å klippe nesten helt ned som jeg gjør. For det andre skal du være opmærksom på at de er ganske følsomme, mentalt. De har også jaktinnstinktet i behold, så de kan sagtens løpe etter katter, høns m.m (våre pudler har i dag jaget og flådd fem høner i stykker, så kanskje skulle jeg skrive i morgen når sinnet har lagt seg...:(). De blir overraskende oppfinnsomme hvis de ikke blir nok stimulert, men er til gjengjeld lette å trene. De er noen klovner, så man får seg ofte en god latter.
Dette er kort fortalt.
Jeg har en kollega som ikke kan få priset lynnet på sin puddel nok. Det var litt "tilfeldigheter" at de endte opp med puddel. (fordommer gjorde at hun ikke ville ha denne rasen) - og hun angrer virkelig ikke et sekund.
Jeg har aldri hatt puddel selv, men de jeg kjenner opplever jeg som flotte hunder - sosiale, glade i kontakt osv osv.
Det kommer jo helt an på hva du mener med normal. Min hund klippes/ barberes overalt med maskin. Da ligner hun på en retriever. Hvis du ikke gjør noenting, vil hunden til slutt bli en tovet dott som ligner på Labbetuss, og den vil få dritt i pelsen og skjegg i munnen og hår i øynene og gjengrodd rompe.
Jeg tror ikke nødvendigvis at puddel er puddel uansett størrelse... Senest for noen dager siden snakket jeg med en meget erfaren oppdretter, og hun nevnte hurtig, at småpudlene ikke nødvendigvis er som skapt for barn. Jeg har selv lest i en (av mange) puddelbøker, at (stor)puddel ikke er særlig egnet for barn. To av de seks pudler jeg har hatt, har IKKE vært egnet for barn. Den ene hadde noe med i lasten fra tidligere, den andre var bare stridig og særdeles viljesterk. Ikke nok til å danne grunnlag for Statistikk Med Pondus, men sist gang jeg skulle ha ny hund, var jeg veldig tett på å finne en annen rase...
Når det er sagt, skal det sies at den sist ankomne, som nå er seks måneder, har superhund-potensialet. Han er vesentlig mer stødig enn de andre jeg har hatt, så nå håper jeg at ikke noe kommer i "veien".
Nei, nå må jeg skrive noe positivt:p:Pudler er veldig sunne hunder, sånn generelt. De blir gamle og døyer ikke med så mange arvelig belastede "feil" (nå vet jeg ikke om det har skjedd noe ila de siste år som jeg ikke er obs på). Men jeg tror det er forskjell på hva man bør få sjekket på kongepuddel, og hva man sjekker på de små.
Vi har hatt mange pudler i familien, dverg- , mellom- og storpudler. Jeg synes det er en rase med et fantastisk gemytt - selv om det naturligvis er individforskjeller - de er jo ikke maskiner. De blir, som oss, preget av miljøet sitt og av om de får trening mentalt og fysisk. De to mest lettlærte rasene er puddel og border collie.
Man kan velge å maskinklippe hunden (selv eller hos hundefrisør) og da er det ikke mye jobb med pels. Hvis man ønsker å børste hver dag, finnes det veldig fine puddelfrisyrer som ikke er "overdrevne" - vi har brukt den som heter Toilette 60. Men da er det en del jobb med børsting.
Ifht stor og liten rase, tror jeg det lett oppstår fordommer mot de små, fordi de ikke får like god trening som de store. Alle skjønner at en stor hund må trenes ordentlig opp - den kan jo bli "farlig" uten. Små hunder får endel ganger lite oppdragelse og dermed dårlig oppførsel. Det er jo hundeeierens feil. Har nå en ganske liten hund, og valgte det fordi den er praktisk å håndtere også for barn, den spiser lite, bæsjer lite, krever lite plass i bilen og det er greit å få noen til å passe den. Det er en røytefri omplasseringshund, men skulle jeg kjøpt en ville jeg nok valgt puddel. Mellompuddel.
Etter det jeg har skjønt med de aller minste hundene,tåler ikke kroppen deres så mye. F.eks. at de kan brekke beina hvis de hopper ned fra en sofa osv. (vet en liten en som nettopp har brukket begge forbeina). Det er jo veldig trist at det blir avlet hunder som ikke har kroppslige forutsetninger til hverdagen de skal bevege seg i.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.