Nå snakker jeg om litt større barn som er i stand til å låne bøker på biblioteket og fra venner selv, og ikke treåringer, altså.
Lar dere ungene lese akkurat hva de vil?
Eller sjekker dere alt hva de leser og godkjenner på forhånd?
Hvorfor gjør dere som dere gjør?
Foreldrene mine ante ikke hva jeg leste fra den dagen jeg klarte lese selv, og jeg klarer ikke se for meg at jeg kommer til å holde noe overoppsyn med mine egne barns lesevaner heller, utover at det kan være gøy og snakke om enkelte av bøkene sammen.
Nei. Det hender jeg sier at jeg synes det er litt vel tidlig å lese en eller annen bok, evt. «Den får du smuglese», men jeg kan ikke se for meg at jeg ville nektet dem å lese noe.
Jeg hadde nok tatt fra henne 50 shades of grey, men utover det kan hun lese det hun vil. Dessverre har jeg fått ei jente som ikke er særlig leseglad. :fått med feil unge hjem fra føden?:
Vi gjorde som Stompa og hadde (har) tre nå voksne lesehester. Men vi pratet mye om lesestoff, selv om vi ikke hadde kontroll. Bedrer det inntrykket? :p
Jeg har en gutt som begynte å lese veldig tidlig og jeg har sagt nei til enkelte bøker han har lånt. Da han var knapt 10 år ville han lese "the shining". Den boken ville han ha lest lett som en plett, men jeg synes ikke den egner seg som litteratur for en tiåring.
Jeg har ikke særlig oversikt over det han låner på skolebiblioteket, men jeg regner med at det de har der er innenfor. Det han låner på folkebiblioteket har jeg oversikt over. Han får lese det meste, men om det er veldig groteske bøker han ønsker å lese så sjekker jeg ut bøkene litt.
Jeg prater ustoppelig om bøker, det skal jeg ha. Og renner over av anbefalinger.
Jeg hadde sikkert ikke nektet ungene å prøve seg på Fifty Shades, jeg regner med at de ville kastet den fra seg i vemmelse etter svært få sider, siden sex er Ekkelt™.
Nei, men jeg kan ikke si at jeg ikke kommer til å gjøre det. Nynazistisk propaganda for eksempel, finnes det noe sånt i bokform tror jeg at jeg tar det fra dem.
Samme her. :nikker: Noen av anbefalingene slår til og med til.
Som nevnt i en annen tråd er det forholdsvis sjelden Poden finner frem til bøker på egen hånd, men jeg "godkjenner" ikke bøker for ham, og har sånn sett ikke noe "behov" for å vite hva han leser - jeg bare synes det er morsomt å vite hva han leser og å snakke med ham om bøker, enten jeg har lest dem selv eller ikke.
Jeg ville heller ikke nektet ham å lese den, men ville nok påpekt at den neppe kom til å være noe for ham, fordi den er skrevet for voksne og i stor grad handler om sex. (Prøver han seg på Twilight, kan det derimot hende han får en lekse. :knegg: Men jeg kommer ikke til å nekte ham å lese den, såklart, bare snakke med ham om ting jeg synes er problematisk ved den.)
Nei, det kan jeg ikke tro at jeg vil gjøre. Fraråde kan jeg nok finne på å gjøre, men ikke forby.
Frøkna finner sjelden frem til litteratur av seg selv; hun leser vanligvis det jeg gir henne, så hittil har ikke dette vært et tema her i huset, men jeg kan uansett ikke forestille meg at jeg ville legge meg opp i hvilke bøker hun leser. Det gjorde ikke mine foreldre overfor meg heller, og jeg var vesentlig mer utforskende enn hun er. Jeg husker min mor var lite begeistret for at jeg begynte på "Men tankene mine får du aldri" som 13-åring. Det er den eneste boken jeg kan huske at jeg ble frarådt å lese ("men jeg skal ikke nekte deg å lese den hvis du absolutt vil"). Den var uansett så fæl at jeg måtte slutte å lese halvveis og la den bort i flere år. Det er det jeg regner med at Frøkna vil gjøre også, hvis hun kommer over noe hun ikke har godt av å lese.
Nei, absolutt ikke. Men jeg ble litt oppgitt da datteren min ville kjøpe Harry Potter til Kindlen sin, i og med at hun allerede har bøkene på norsk og har lest dem på både norsk og engelsk drøssevis av ganger. Men hun fikk selvsagt kjøpe dem, og har lest dem enda flere ganger. I tillegg til mye annet som jeg absolutt ikke har kontroll på.
Jeg hadde ikke hatt noen videre problemer med at ungene leste Fifty Shades eller dess like. (Verst for dem. :knegg: )
Det eneste jeg på stående fot kan komme på at jeg virkelig, virkelig ville slitt med å ikke forby, er ulike former for religiøs eller politisk propaganda. Det hadde vært langt vanskeligere å svelge. (Sånt møl som de der "fjerne stemmeretten for kvinner"-ungdommene trolig er flasket opp på, eller høyreekstreme skrifter, eksempelvis.)
Ja, men på en annen side enn Amazon, mener jeg å huske. Det var noe spesielle greier/sider, husker ikke helt hva det var. Men datteren min har i alle fall hele serien (på engelsk) på Kindlen sin.
Eldste blir 10 år no og sluker bøker. Foreløpig går det i Harry Potter og Percy Jackson, så det har ikkje vore noko behov for å kontrollere. Eg har Twilight-serien og reknar med at ho kjem til å like den om eit par år. Foreløpig er kyssing ekkelt, så eg trur ikkje det er aktuelt heilt endå :knegg:
Personlig syns eg serien er dritdårlig. Eg leste den kun fordi den var så mykje omtalt og fant fort ut at det var ein fjortisserie med dårlig story. Og så hatar eg denne tematikken med helten som redder jomfru i nød. Og det kjem eg nok til å fortelle jenta mi også. Vi damer klarar oss heilt fint på eiga hand. Vi treng ikkje å bli redda og overbeskytta av eigesjuke menn!
Men ho må gjerne lese serien viss ho vil og gjere seg opp si eiga meining.
Nynazistisk propaganda er det verre med. Det samme gjeld scientologi og propaganda frå andre religiøse sekter. Då vil eg i såfall at vi skal lese det saman slik at vi kan diskutere det.
Er det galt å kjøpe bøker på Kindle, nå da, bare fordi man har dem på papir fra før av og har lest dem flere ganger, både på norsk og engelsk? :knegg: :skyldig:
Jeg har iallefall ikke hittil nektet barna mine å lese noe de har ønsket å lese, men det er klart at det finnes litteratur som ikke egner seg for barn. Heldigvis er det ikke noe som de ville finne noe særlig av hverken på biblioteket eller i våre bokhyller.
Men jeg synes også at barn i større grad burde få hjelp til å velge litteratur. Synes veldig ofte at min eldste datter kommer hjem fra skolen med bøker fra skolebiblioteket som egentlig ikke fenger henne i det hele tatt. Rett og slett fordi hun ikke aner hvordan hun skal finne det hun ønsker å lese og de får 5 minutter på seg til å velge en bok. Nå både kjøper vi bøker til henne og hjelper henne å velge litteratur på biblioteket, så hun leser mye og det er noe hun er god til og setter pris på. Men det er litt frustrerende når hun skal skrive bokrapport om bobsey barna når hun hjemme leser tykke bøker som er mye bedre litteratur.
Nei. Eldste har kindle, og må spørre før hun kjøper noe - men det har mer med lommeboken min å gjøre enn noe annet. Hun er lesehest, så det kan fort bli dyrt.
Yngste syns foreløpig ikke lesing er noe stas. :sukk:
Ja, jeg legger føringer for hva ungene får lese. Snuppa er ikke så tøff når det kommer til verken spøkelser eller vold. Det er bøker jevngamle jenter leser som jeg ber henne holde seg unna. Ikke noe stort problem da vi virkelig må mødre henne til å lese bøker.
Jeg følger med på hva hun leser og legger nok noen føringer. Mye fordi jeg selv leste noen bøker jeg ikke burde lest i så ung alder og fikk mareritt av det.
Jeg leser ikke bøkene selv først før hun får lese dem, men dersom jeg var i tvil ville jeg lest reviews (eller spurt her inne). Ungdomsbøker eller bøker lånt på skolebiblioteket sjekker jeg ikke. Det er bøker beregnet på voksne jeg vil ha litt kontroll på.
Mine er for små til at dette er aktuelt enda, (vel jeg vet da søren om jeg synes "Askepott" og hennes like er lesestoff for småjenter ) men med unntak av ren propaganda i politisk eller religiøs form er det lite jeg ville stemple som forbudt å lese. Selv leste jeg for øvrig "Mein kampf" mens jeg var tenåring og det skremte meg grundig. Og kjedet meg. :knegg:
Og dobbelt opp av bøker; rart? Pøh. Hapeki må jo inneholde yndlingene mine. Jeg har bøker jeg må ha lest hundre ganger eller mer. Kjente og kjære.
Det er stort sett jeg som kjøper bøkene, men jeg verken liker eller leser hennes sjanger, så så lenge det sorterer under ungdomsbok så får hun lese dem selv om hun bare er 10 år.
Antar at det blir voksenkrim i løpet av et år eller to.
:nikker:
Det tenker jeg også. Jeg har hittil ikke sagt nei til noen bøker hun har lånt med seg på biblioteket, men alt har vært ok for hennes alder også.
Nei, jeg har ikke lagt en eneste føring. Det har ikke vært behov for det heller, i grunnen.
Jeg er bare lykkelig om han leser, så hva han leser er tilnærmet underordnet.
Propagandamøl og den slags ville det nok blitt diskusjon om, men jeg ser ikke for meg at det blir tema på en god stund, om i det hele tatt.
Jeg har til og med kjøpt boken om Messi. Jeg er verdens beste mor. :nemlig:
Jeg husker at moren min gjorde noen spredte forsøk på å hindre meg i å lese allslags voksenbøker fra jeg var rundt 10. Argumentet hennes var at jeg kom ikke til å skjønne noe av dem. Det økte bare motivasjonen for min del, og jeg leste bl.a. Kristin Lavransdatter og utvandrerserien til Vilhelm Moberg og diverse av søttitallets feministbøker og følte at jeg skjønte alt. Da jeg senere leste noen av bøkene som ung voksen skjønte jeg at det var endel jeg faktisk ikke hadde fått helt med meg den gangen. :knegg: Og hvis jeg hadde lest dem nå som nesten 50, hadde det sikkert vært noen nye aspekter jeg ikke tenkte så mye i er den gangen. Sånn er livet.
Nei, jeg legger ikke annet enn svært entusiastiske føringer om at "denne kommer dere til å elske! :hyper:"
I min barndom leste jeg mengder med tragiske krigsberetninger og denslags, og tror egentlig ikke det er den verste tilnærmingen til, tja, å lære verden å kjenne. Heller August 44 i bokform som tiåring enn eksplisitte youtubevideoer.
Nei, det har jeg vel ikke gjort, men jeg har jo ment noe og sagt at "den der tror jeg ikke du vil like ennå" eller liknende. Og så anbefaler jeg i vilden sky da.
Nei. Men ingen av mine er spesielt ivrige på å finne frem til nye bøker selv, så det blir ofte de bøkene jeg anbefaler.
Og så legger jeg jo litt føringer på hva jeg er villig til å kjøpe til dem. Begge to leser engelsk, så jeg nekter å kjøpe bøker som er oversatt til norsk. De må gjerne lese bøkene på norsk, men da kan de låne dem på biblioteket, jeg kjøper bøkene på engelsk til dem.
Stort sett er jeg veldig villig til å bruke penger på bøker, så det er ikke noe stort problem.
Nå etterhvert er det ofte slik at storesøster leser bøkene først. Det gjelder både Hunger Games, Divergent bøkene og The Fault in Our Stars, som jeg leser akkurat nå.
Jeg leste mye selv som barn og det var på ingen måte alt som var særlig god litteratur, og det gikk bra med meg. :nemlig:
Jeg har en 11åring som leser en del, men som nok ville ha holdt seg på de samme bøkene hun har lest i fem år om hun ikke hadde blitt pushet litt til å velge litt forskjellig. Sånn sett så legger jeg nok noen føringer ved å forsøke å henne til å utfordre seg selv på lesefronten noen ganger.
Syvåringen min leser godt og mye. Han får stort sett lese det han vil, men enkelte ganger har jeg bremset ham. Som jeg skrev i Hunger games-tråden, har jeg sagt at han bør vente et par år før han leser den serien. Jeg hadde nok stoppet ham om han hadde hentet fram Harry Hole o.l. også. Regner med at han fint kunne ha pløyd seg gjennom bøkene, og sikkert også hatt en del utbytte/underholdning av å lese, men jeg tror ikke det nødvendigvis er sunt for en syvåring å sitte igjen med sterke og voldsomme skildringer og mørk tematikk i tankeapparatet.
Nei, lite føringer. Jeg leste og lånte selv i vilden sky da jeg var liten og leste et enormt spekter av ulike typer bøker fra Jalna-serien til Hard Asfalt, Hamsuns samlede til Evi Bøgenæs, Snorre til Brita og Silver. Var det i bokhylla, så leste jeg det.
Nix. Og siden 14-åringen har samme Kindle-konto som meg så leste hun nettopp 50 shades også. Jeg ladtrd6 den ned en gang jeg tenkte å lese den for morro skyld, men ga opp etter 20 sider. Det gjorde ikke 14-åringen. :gal: Hun lurte forøvrig på om forfatteren hadde kopiert Twilight, for hun mente det var for mange likhetstrekk til at det kunne være tilfeldig. :knegg:
Jeg hadde nok satt foten ned om det kom rasistisk/nazistisk eller annet tvilsomt "politisk" propaganda i hus.
Jeg husker ennå en bok jeg leste da jeg var en 10-12 år. Det var ikke American Psycho, men den var i samme stil og var både bestialsk og grotesk med meget detaljerte skildringer av diverse drap. Det er slike opplevelser jeg vil spare LilleVenn for. Foreldrene mine ga meg selvsagt ikke denne boken, jeg bare plukket den i bokylla... (Og siden jeg fremdeles leser ganske så hardbarkede krimbøker selv, ønsker jeg ikke at LilleVenn skal lese alle disse enda).
Nei, ingen føringer. De leser veldig lite, så om de hadde funnet på noe på egenhånd hadde jeg blitt glad. All lesing her er "lekse", bortsett fra en og annen Donaldpocket.
Min første innskytelse er nei - selv om jeg helt klart ville ha advart mot American Psycho i barneskolealder. Kan liksom ikke se for meg at jeg ville nektet henne å lese den, heller, men. Selv slukte jeg de fleste Sjöwall & Wahlöö-bøkene da jeg var 11-12, storøyd og så håret strittet (jeg tror det var "Udyret fra Säffle" som gjorde aller sterkest inntrykk).
Men jeg leste en Xinran-bok som kom ut i 2010, som jeg skal holde unna Ullungen til hun har blitt ganske stor. Det er en sterkt beretning om konsekvensene av den kinesiske ettbarnspolitikken, med beskrivelser av spedbarnsdrap, og flere intervjuer med mødre som har forlatt sine barn, og deres lengsel, sorg og savn. Ullungen var bare fire da jeg leste den, men jeg husker jeg tenkte at hun skal ha nådd en viss modenhet før den er ålreit å lese.
Smart jente. Fifty var i utgangspunktet fan fiction basert på Twilight.
Jeg sier tja når det kommer til å legge føringer. Jeg anbefaler i vilden sky, jeg pusher og jeg låner ikke med bøker hjem som de leser på ti minutter (men de kan få lese de mens vi er på biblioteket).
I sommer leser de for å få leseknappen, og da er det jeg som bestemmer hvilke bøker som er godkjente å få på leseknappskjemaet. Timinuttersbøkene havner ikke der.
Det syns jeg er bra, i fjor var det lesing til leseknappen her, og da vet jeg om et foreldrepar som lånte en haug med bøker med sånn ca 3 ord i til sønnen sin som dermed leste til gull.
Her er det ikke leseknappen i år, det er synd synd jeg, storebror leste til gull i fjor, og var lett å motivere da.:)
Jeg var rask til å svare, nei - det kommer vel strengt tatt av at jeg ikke har vært i situasjonen selv (og at jeg leste det jeg ville selv uten inngripen fra foreldre da jeg var barn og ungdom). Men når jeg leser videre i tråden, slår det meg at de fleste skriver at de ikke kan se for seg at de ville nekte barnet å lese den og den boka. Hvorfor ikke? Alle bevisste foreldre ville jo nekte en 10-åring å spille dataspill med 18-årsgrense eller å se en ubehagelig og voldelig psykologisk thriller laget for voksne?
Ansvarlige voksne sensurerer film og spill - men å sensurere bøker er en noe ingen vil ha på seg?
Om 3 ord er i nærheten av sannheten, så er det vel utafor, men om dette barnet er en dårlig leser, synes jeg definitivt at man skal få bøker tilpasset eget nivå og likevel få lov til å føle glede og mestring av å "lese til gull".
Jeg er også overrasket over det samme.
Om barnet ikke spør etter uegnede bøker er det jo greit, men jeg syntes ikke det var greit å la tiåringen lese "The shining". For ham som leste LOTR og HP på første trinn har det blitt mange spørsmål om voksenlitteratur gjennom de siste årene og selv om han får lese mye er det slettes ikke alt jeg vil la ham lese.
Jeg tror de av oss som har sagt at vi ikke ville nekte ungen å lese "den og den boka" (i de fleste tilfeller Fifty Shades, tror jeg?) har en velbegrunnet idé om at dette er et temmelig hypotetisk scenario. :knegg:
Jeg har i alle fall svart ut fra min situasjon og min sønn - og i det tilfellet kan jeg ikke se for meg at jeg noen gang kommer til å nekte ham å lese en bok, nei. Men det finnes sikkert tilfeller der det er riktig å bremse unger fra å lese ting man tror de vil bli veldig skremt eller sjokkert av.
Ja det tror jeg nok. Jeg har lest den og ble skremt, men den er av en type jeg tror går bra for eldstemann. For toern vår vil den nok ikke funke på veldig veldig mange år og han kommer heller ikke til å ønske å lese den.
En annen ting som betyr litt for meg er om jeg har lest bøkene først og kan snakke om dem underveis.
En stor forskjell på bøker og film/dataspill er dette med grupeppress. Det er vedlig greit å legge fra seg en bok man ikke liker å lese fordi den er skummel eller ekkel, men om man ser på film med venner, kan det være veldig vanskelig å skulle innrømme at det ble i overkant (jeg har trøstet opptil flere store tenåringselever i etterkant av skumle filmkvelder :humre: ).
Film/dataspill kan vel også være mer overveldende. Samtidig så har endel bøker krøpet godt innunder huden min.
Bøker krever en mye større deltagelse og innsats av leseren enn et dataspill eller film. Særlig film er det jo fullt mulig å bare konsumere, uten å reflektere noe videre der og da om dette er noe man orker å ta inn over seg eller ikke. For de aller fleste vil det være naturlig å legge fra seg en vemmelig eller alt for skummel bok. Det er ikke naturlig å fortsette å lese en bok som man virkelig blir panikkslagen redd av eller som opprører en over grensen til hva man tåler. Det er rett og slett mye mer naturlig og mye lettere å legge vekk en bok som viste seg å være feil enn å slutte å se på en film.
Dette er sikkert ulikt fra person til person, men det er i alle fall slik jeg er skrudd sammen, og jeg vet av erfaring at det fungerer sånn for datteren min også. Hun har lagt vekk flere bøker etter halvgått løp som ble for sterke, og også unnlatt å starte på en del, selv om "alle" vennene har lest den.
Følgelig er min filosofi (foreløpig) at "hvis du kan lese det, så kan du trolig også takle det".
Ja, jeg tenker også at bøker er ganske selvbegrensende som medium. Om du ikke forstår den, så gir du opp. (Jeg synes det er helt greit å bare forstå ett eller noen lag av boka. Man kan saktens lese den om igjen når man blir eldre.) Om boka er ekkel eller ubehagelig, så gir du også opp. Og det er et langsomt medium, så det skal litt til at du får noe fryktelig ubehagelig flæsjet opp i ansiktet før du rekker å stoppe.
Nja, her er vi nok skrudd forskjellig sammen Toffskij og Teofelia. Jeg har aldri stoppet å lese en bok/se en film fordi den var for skummel/ekkel/ubehagelig. Må jo få med meg slutten uansett. Er den derimot kjedelig (noe som selvsagt kan skyldes manglende forståelse), kan jeg fint stoppe. Det gjelder både bøker og filmer.
Ja, jeg er helt sikker på at folk reagerer ulikt på bøker altså, men jeg ser at datteren min fungerer som meg i dette, og derfor ser jeg foreløpig ikke noe behov for å sensurere bøker på linje med film.
Jeg har for øvrig enda mindre behov for å nekte henne å se på filmer; det holder i massevis å fortelle henne at hun kommer til å synes den er for skummel, og det tror jeg kommer til å være gjeldende til hun er voksen og vel så det.
Minsta kan bli en helt annen historie, men det får jeg ta som det kommer.
Nå er ikke ungene som meg, så de får lese hva de vil. Mamma ble kalt inn på rektors kontor etter at jeg hadde lest en bok om prositusjon og skrever oppgave på skolen om suge- og liggeturer.
Det mest problematiske med den er vel at den er skikkelig dårlig :knegg:
Og så syns eg det er irriterande med sånne bøker retta mot jenter der den kvinnelege hovudpersonen gir opp heile livet sitt for ein mann og plutselig blir ei svak sjel som må bli beskytta av ein mann. Akkurat der er Twilight og Fifty Shades irriterande like.
Hovedproblemet mitt med Twilight er at den romantiserer en sjalu, voldelig, manipulerende og kontrollerende kjæreste og et kjærlighetsforhold med ekstrem maktubalanse. Dessuten oppfatter jeg den som kvinne- og seksualfiendtlig fordi den legger ansvaret for å ikke "friste" mannen (her: vampyren) på jenta. Jeg skrev en kjempelang rant om dette for et år eller to siden i bloggen min, du er velkommen til å lese mer der. :knegg:
Den er dårlig også, men det gjør ikke så mye. Folk må gjerne lese dårlige bøker. Og jeg ville ikke nekte noen å lese den, bare advare mot og bevisstgjøre i forhold til det tankesettet jeg beskriver, for det er er genuint problem i den virkelige verden også.
(Det er forresten fullt mulig jeg kommer til å advare mot og forsøksvis bevisstgjøre i forhold til det tankesettet selv om guttungen aldri ytrer ønske om å lese Twilight, kjenner jeg meg selv rett.)
JEg har foreløpig ikke sett behovet for å legge føringer annet enn å foreslå bøker jeg mener de vil like, men jeg vil gjerne ha lest evt. voksenbøker først om de skulle ytret ønske om å lese dem nå. Min sønn ville jeg f.eks ikke latt se filmer med attenårsgrense han er selv greit tilbakeholden med filmer med 15 årsgrense også, så jeg tror ikke Harry Hole er hans type litteratur enda. Hadde han hatt sterkt ønske om å lese allikevel så ville jeg ha foretrukket å ha lest boka selv først i det minste, for å vite hva som ventet ham.
Det er åpenbare grunner til at filmer og spill har aldersgrenser, men ikke bøker. Det er en helt annen måte å bli presentert for innholdet.
Jeg hadde foretrukket at mine sønner leste annen krim enn Nesbø, om de har lyst til å lese krim. Ikke egentlig på grunn av volden, men på grunn av fremstillingen av volden. Jeg synes bøkene om Hole er ekstremt grunne.
Det er de, men samtidig - alt de leser trenger jo ikke være så dypt heller? Jeg leste alle Agatha Christie-bøkene, noen av dem mange ganger, da jeg var sånn 13-15, og jeg leser fortsatt en og annen av nostalgiske grunner når jeg er syk og ligger i senga.
De er jo virkelig veldig grunne på mange måter, men de har sin sjarm likevel, og jeg syns ren underholdning må være lov av og til. :)
Sønnen min elsket Grøsser-serien da han var yngre, og jeg tror han har noe av det samme forholdet til dem som jeg har til Agatha Christie - leser fortsatt en i ny og ne. Det er virkelig ikke så mye litterær kvalitet over dem, men de appellerer tydeligvis likevel.
Jeg hadde i og for seg ikke likt så godt at tolvåringen leste Jo Nesbø nå, jeg syns de bøkene er voldelige på en for "voksen" og ekkel måte. Kanskje vi egentlig mener det samme. :)
Bøkene til Mo Hayder er mye mer bestialske og fokusert på løsrevne kroppsdeler og "splatt" rett og slett enn for eksempel hos Nesbø. Jeg opplevde utbroderingen av kvalme og heslige detaljer så omfattende at selve storyen forsvinner.
Nesbøs bøker har en grunn fortelling, men den er ganske "klassisk" detektivsjanger og forutsigbar.
Hos Hayder blandes skrekkelige elementer i en smørje som jeg synes er mer problematisk og som jeg ikke ville likt å hatt en litteratursamtale med tolvåringen om for å si det sånn.
Tja...både og, jeg kjøper bøker og anbefaler bøker. Hva de låner er opp til dem, men jeg kunne finne på å sensurere noe til 9 åringen. Hun får ikke lese v for vendetta og et par andre tegnede ting hun er veeeldig sugen på. Hun får se potter filmene etter hun har lest boka, (Helt i slutten på femeren nå)Hun er direkte bitter over å ikke få lese Hunger games, jeg har dem derfor kun på engelsk hun mestrer ikke lange bøker på engelsk ennå. Jeg setter altså litt grenser for henne. 14 åringen leser det han vil og er heldigvis motagelig for innspill og leser stort sett det jeg foreslår fordi han har mye samme smak som meg (tror han)og har fått det for seg at noen bøker er viktig å ha lest, jeg regner med at det kommer av en hvis veiledning fra meg, så jeg kommer ikke helt fra at jeg påvirker ham ganske kraftig fortsatt selv om han lizzom har fritt valg.
.jpg)