Bille sa for 11år siden:

Samme her. Og jeg funker bedre når jeg har det litt travelt.

Timar sa for 11år siden:

Det er et godt poeng. Jeg får aldri gjort så lite som når jeg har lite å gjøre.. Og selv om jeg hater stress, så trenger jeg nok det ekstra giret for å føle at jeg presterer og lever.

Curly sa for 11år siden:

• Ville du jobbet mindre hvis du hadde hatt muligheten?
  Ja definitivt!

• Hvor mye ville du jobbet?
  Helst 60, men realistisk sett 80%

• Hva ville du brukt resten av tiden på med mindre jobb?
  Trening, fjellturer, besøk til familie og venner, mer tid med ungene

• Hva måtte prioriteres bort?
  Klær og interiør. Vant til å kjøpe det jeg har lyst på ( til en viss grad selvfølgelig)

• Hva er det i tilfelle som setter en stopper for disse endringene?
  Stllingen min krever tilsyedeværelse. Hadde jeg trumfet gjennom 80% stilling hadde jeg nok likevel jobbet 100 men fått betalt 80.

polarjenta sa for 11år siden:

Nei, jeg syns det er helt greit å jobbe 100%, og jeg vet at om jeg hadde jobbet redusert så hadde jeg sikkert bare sett på tv og surfet på nett.:knegg: Jeg er alene med 2 barn og har uansett ikke råd til å redusere arbeidstiden, men jeg hadde ikke gjort det selv om det hadde vært økonomisk mulig.

007 sa for 11år siden:

- Ville du jobbet mindre hvis du hadde hatt muligheten?
Tja. Jeg har muligheten, men søker meg ikke ned i stilling. Jeg tipper at jeg hadde jobbet like mye som nå likevel, men mer hjemmefra og med mindre lønn.

- Hvor mye ville du jobbet?
Jeg kunne tenkt meg en fridag i uken, sånn av og til. I alle fall i de periodene jeg har 50-60 timers uker og er bånnsliten.

- Hva ville du brukt resten av tiden på med mindre jobb?
Søvn, tror jeg. Jeg sliter med søvnen når jeg blir stresset og sliten, kroppen finner ikke ro. Og så ville jeg ha lest mer, og hatt egentid.

- Hva måtte prioriteres bort?
Overforbruket vårt. Vi reiser mye, så vi måtte nok ha kuttet på reisefronten.

- Hva er det i tilfelle som setter en stopper for disse endringene?
Jeg liker jobben min, jeg liker kollegaene mine og jeg liker å jobbe. I tillegg liker jeg å ha en OK økonomi.

Veslemøya sa for 11år siden:

Jeg kunne godt ha jobbet mindre. Ville brukt tiden på ungene mine, laget orntlige middager i hverdagen, og kanskje hatt det litt ryddigere rundt oss. Det blir desverre aldri særlig ryddig og rent hjemme hos oss. Har fem unger, mann som jobber i Stavanger, jeg jobber fulltid hvor jeg forlater hjemmet Kl. 7.30 og er hjemme 16.30- 17.00 og må bruke 2- 3 timer på å planlegge morgendagen hver kveld. Tre av ungene skal følges opp med lekser og to aktiviteter hver.

Jeg hadde verken kjedet meg eller følt at jeg.sølte bort tiden. Jeg er aktiv hele tiden uansett om jeg har ferie/ fri eller jobb. Sittet såvidt ned for å spise middag.

Jeg er glad i jobben min. Men jeg elsker helgene. Da er jeg nesten kun tilgjengelig for ungene mine(og vennene deres). Vi hadde helt klart klart oss med lavere inntekt, og det hadde vært positivt i forhold til forbruk og miljø. Det er nok mest stolthet og forventninger fra samfunnet som gjør at jeg jobber fulltid. Og så er jeg redd for å tape pensjonspoeng.

Matilda sa for 11år siden:

Jeg har jobba 80 % siden eldstemann blei født for fire år siden. Det skulle bare være et år, men så fikk vi nummer to som heller ikke sov om natta, og så nummer tre, så nå skal jeg nok jobbe litt redusert et par år til. Tariffavtalen gir full pensjonsopptjening for permisjon i forlengelse av foreldrepermisjon i inntil tre år. Den ekstra dagen (som ikke nødvendigvis er en hel dag - det kommer an på når jeg har undervisning) brukes til å sove og jobbe, slik at jeg slipper å jobbe så mye helg. Noen 60-timersuker blir det likevel, men jeg får unna mer mens ungene er i barnehagen, og det er veldig kjekt når de har det med å våkne gjennom kvelden og natta. Alternativet for meg hadde vært å kræsje fullstendig, det holdt hardt som det gjorde i 2013. Da lå jeg på rundt 40 timer i uka i 80 % stilling og sov maks fire timer i døgnet. (7,5-timersdagen til KS høres altså kjekt ut, det bare er ikke praktisk gjennomførbart.)

Jeg skulle gjerne ha jobba 60-70 %, da hadde jeg hatt tid til å gjøre jobben skikkelig, ikke bare brannslukke bestandig, OG få litt aleinetid hjemme mens skokken var i barnehagen. Jeg burde gitt dem kortere dager også, men hittil har det vært viktigere å holde hodet over vannet sjøl. Det som stopper meg fra å jobbe enda mindre er økonomi på kortere og lengere sikt, jeg vil ha noe å leve av som pensjonist også. I tillegg liker jeg jo jobben min veldig godt, og 2-3 klasser må man i alle fall ha, skal det være gøy!

-ea- sa for 11år siden:

Jeg kunne ikke tenkt meg å jobbe redusert. Men jeg kunne tenkt meg å jobbe konsentrert. F.eks. 12-timersdager en uke og en uke fri, eller noe sånt.

Trixie sa for 11år siden:

• Ville du jobbet mindre hvis du hadde hatt muligheten?
  Nå har jeg akkurat begynt å jobbe etter endt studie, jobber 100 %, og det er helt greit. Det er en stor fordel å være på jobb hver dag synes jeg, i alle fall i den posisjonen jeg er i nå, det er mye å sette seg inn i og ekstrem mye å gjøre. Ville uansett aldri jobbet mindre enn 80 %.
  Min jobb har ingen fleksitid, så akkurat det savner jeg.
  Samtidig er ungene ikke lenger veldig små så noe begynner jo å bli litt lettere.

- Hvor mye ville du jobbet?
80%

- Hva ville du brukt resten av tiden på med mindre jobb?
Tja, en rolig dag, og antageligvis bare suset den bort med litt husarbeid, shopping og slikt.

- Hva måtte prioriteres bort?
Det hadde gått ut over økonomien vår, og det ønsker jeg ikke nå etter mange år som student. Jeg trenger også å opparbeide meg pensjon.

- Hva er det i tilfelle som setter en stopper for disse endringene?
Økonomi, pensjon, ønske om å komme inn i yrket.

lucifine sa for 11år siden:

• Ville du jobbet mindre hvis du hadde hatt muligheten?Ja det ville jeg gjerne ha gjort.
• Hvor mye ville du jobbet? KUnne gjerne tenkt meg å jobbe 8-15 som nå men hatt en fridag i uken i tillegg.
• Hva ville du brukt resten av tiden på med mindre jobb?
  husarbeid, daglige syssler, videreutdanning, sosialt samvær, trening
• Hva måtte prioriteres bort?
  eget hus, egen bil og gud vet hva annet..
• Hva er det i tilfelle som setter en stopper for disse endringene? Jeg liker å kunne betale regningene mine.

Cumulus sa for 11år siden:

Meget godt sagt. Nyere forskning fra SSB viser faktisk at det ville vært bedre på veldig mange måter om den normale arbeidsdagen i Norge var 6 timer. Forbruket ville gått ned, mijøet ville blitt bedre som en følge av dette og folk med nedsatt arbeidsevne ville hatt mye lettere for å komme inn på abeidsmarkedet og holde seg der. OG færre ville falt ut av arbeidslivet pga utbrenthet og livsstilssykdom. Kan sende en lenke til den ssb- rapporten.

Acsa sa for 11år siden:

Jeg har vært 30% ufør i åtte år, og det er vanskelig å jobbe redusert uten å dette utenfor ifht. møter og ting som må gjøres. Nå jobber jeg i videregående skole, det er litt enklere, fordi jeg jo får antall undervisningstimer basert på prosent stilling. Men - skal jeg liksom bare være der halvparten av planleggingsdagene? La være å møte på planleggingsdager som legges til dager jeg ikke jobber? Det blir alltid en del ekstra når man jobber redusert.

Siden grunnen til at jeg er 30% ufør er fysisk så merker jeg godt at jeg er aleinemor, og jeg er veldig sliten og med mere smerter. Hadde jeg hatt økonomien til det hadde jeg jobbet 50%. Jeg gjør det tre måneder i høst, som en investering i helsa og fordi jeg trenger å spre vårens jobb litt utover i tid på eget initiativ. Jeg hadde brukt tiden på å hvile, og trene og behandling.

Miromurr sa for 11år siden:

Jeg har jobbet godt over 100% de siste årene, og det er for mye. Jeg ønsker meg en jobb med 100% stilling, det hadde passet perfekt. Tiden til overs hadde jeg brukt på å være mer tilstede for ungene, familie og venner.

Geitrams sa for 11år siden:

• Ville du jobbet mindre hvis du hadde hatt muligheten?
  Ja, helst kortere dager. Har turnusjobb og syns det er fryktelig tungt innimellom.

• Hvor mye ville du jobbet?
  Kunne tenkt meg å jobbe hver dag, men kortere dager. Og på dagtid mandag til fredag, det hadde vært helt perfekt.

• Hva ville du brukt resten av tiden på med mindre jobb?
  Mer tid med ungene, husarbeid, stresse ned

• Hva måtte prioriteres bort? Lite

• Hva er det i tilfelle som setter en stopper for disse endringene?
  Jeg kan ikke be om redusert stilling i form av kortere dager, kutte ut kveldsvaktene eller helgevaktene mine på grunn av at det betyr at noen andre må gå mine vakter, og det ville økt arbeidsbelastningen deres.

Fløyel sa for 11år siden:

Nei, eller i perioder ja. Men jeg elsker friheten og fleksibiliteten jeg har i jobben min. I perioder er det fryktelig mye, men det gir meg veldig mye frihet i andre perioder.

Samtidig, skulle jeg hatt mer fritid så måtte det bli for å kunne dyrke mine egne interesser mer.

Eia sa for 11år siden:

Det kunne jeg også tenkt meg. :jupp:

Teofelia sa for 11år siden:

rine sa for 11år siden:

Jeg kjenner mange som har blitt utbrent av ganske så ordinære jobber. :nemlig:

Milfrid sa for 11år siden:

Jeg er for alle praktiske formål 100% alenemor og jeg jobber 100% med halvtimes reisevei hver vei. Jeg innser at trening (på senter) utgår og at egentid er en luksus jeg svært sjelden kan nyte. Jeg har hatt en mighty slitsom vår av ulike årsaker og var tre uker 50% sykemeldt da det var på det verste. Men til og med da var jobben pusterommet og ikke der jeg hadde behov for å kutte, egentlig. Det var bare der jeg hadde muligheten til å kutte.

Blir man utbrent i en vanlig 8-16 jobb, så har man enten en ekstremt slitsom/vanskelig jobb fysisk og/eller mentalt, eller så er det noe annet utenfor jobben som gjør at en blir syk. Jeg nekter å tro at det finnes friske mennesker som blir utbrent av å jobbe 7.5 timer til dagen.

At vanlige mennesker med 7.5 timers dager kan bli syke tviler jeg ikke på. Men utbrente?

him sa for 11år siden:

Simone sa for 11år siden:

Kva er definisjonen på utbrent, eigentleg? Er det berre stor arbeidsmengde som kan gjere at ein blir utbrent? Eg tenker at det er fullt mulig å bli utbrent av andre ting som er relatert til jobben, for eksempel dårlig mestringsfølelse over lengre tid. Dersom ein i lang tid går rundt og føler at ein ikkje mestrar det ein skal på jobb og i tillegg opplever å få dårlige tilbakemeldingar frå kollegaer og nærmaste leiar kan det etterkvart bli eit mareritt å gå på jobb, sjølv om ein berre jobbar 8 til 16. Til slutt kan det bli så ille at negative tankar om jobben tar over heile fritida også fordi ein gruar seg slik til å gå på jobb. Og ein kan gjerne våkne midt på natta med klump i brystet og vondt i magen. Eg har ein kollega som blei sjukemeldt på grunn av dette. Ho jobba i utgangspunktet ikkje spesielt mykje, men hjernen jobba med negative jobbtankar også når ho hadde fri, så mentalt jobba ho på ein måte mykje likevel.
Dersom ein ser det frå utsida er det lett å tenke at det er jo berre å seie opp jobben og finne seg ein ny jobb dersom ein mistrivst på jobb. Men det er ikkje så enkelt, spesielt ikkje når det har gått så langt at sjølvkjensla er på bånn. Då tenker ein at ein er dum og ubrukelig og at det vil bli like vanskelig eller endå verre å sette seg inn i ein ny jobb.
Kollegaen min er tilbake i jobb no og har fått ei ny stilling hos samme arbeidsgiver der ho slepp unna dei arbeidsoppgavene ho syns var verst i den gamle jobben. Men eg merkar framleis på ho at ho ikkje trivast 100% og at ho er veldig usikker på seg sjølv. Ho er veldig var for kritikk og oppfattar alt mulig som skjult kritikk sjølv om det absolutt ikkje er meint slik frå den som snakkar. Så sjølv om ho fortsatt jobbar 7.5 timar for dagen trur eg det er ein risiko for at ho kan bli utbrent igjen. Men det er jo eigentleg ikkje jobben som er problemet, det er hennas eigne dårlige tankar om seg sjølv.

Teofelia sa for 11år siden:

Teofelia sa for 11år siden:

Jeg står for det jeg sier altså: folk flest blir ikke utbrent av å jobbe 8–16 hvis det ikke ligger andre faktorer til grunn enn bare arbeidsmengde.

Simone sa for 11år siden:

Eg er einig i at ein normalt sett ikkje skal bli utbrent av å jobbe 8-16. I det første innlegget ditt skreiv du at alle du kjente som hadde blitt utbrent enten hadde jobba langt over 100% eller hatt store belastningar i privatlivet. Eg ville berre vise med eit eksempel at det er mulig å bli utbrent også ved å jobbe 8-16 og ha normal belastning i privatlivet.
Men eg har ikkje tru på at 6-timers dag er løysinga. Kollegaen min hadde blitt utbrent av 6-timers dag også sidan det ikkje var arbeidsmengda som var problemet. Dersom ein blir utbrent av å jobbe 8-16 er det ikkje arbeidsmengda som er problemet. Då er det innholde i arbeidsoppgavene eller det psykososiale miljøet på jobben. Det lar seg ikkje fikse ved å jobbe to timar mindre per dag. Så eg trur eg er ganske einig med deg, Teofelia.

Candy Darling sa for 11år siden:

Nå har jeg bare googlet litt på sekstimersdag, og pilotprosjekten viser at det ikke ga mindre sykefravær. Modellen forutsetter også 50 % skattetrekk, altså i realiteten en kraftig lønnsnedgang, som ikke skal påvirke produktivitet. Det er ikke lagt inn vekst i trygdeutgifter, hvilket er helt utopisk med de kommende pensjonsforpliktelsene.

Jeg tror man trygt kan si at det ikke er enighet om sekstimersdagen. Eller, det er det jo for så vidt, politisk sett - det er vel kun Rødt og SV som er for?

Divine sa for 11år siden:

Jeg skulle gjerne, sånn isolert sett, ha jobbet mindre. Det er rett og slett fordi jeg er lat og ikke lever og ånder for jobben. Men ikke har jeg råd til det, og sånn rent verdimessig sett har jeg ikke lyst heller. Jeg har en temmlig ikke-krevende jobb for tiden, så såpass må jeg da tåle. Litt må jeg da kunne bidra med her i verden.

Teofelia sa for 11år siden:

Blåbær sa for 11år siden:

• Ville du jobbet mindre hvis du hadde hatt muligheten?

Jepp, og fra 1.9 jobber jeg 80%.
Grunn: barn som trenger ekstra oppfølging + en skolestarter og mann som jobber mye/reiser endel og pendler.

Grunn til at jeg gjør det og ikke mannen: jeg kan ha fri og det blir satt inn vikar for meg som gjør mye av det jeg ville gjort på jobb. Mannen ville bare hatt 100% jobb på 80% tid/betaling. Mannen tjener også dobbelt så mye som meg.

• Hvor mye ville du jobbet?

60-80% (en dag fri i uken + mer ferie)

• Hva ville du brukt resten av tiden på med mindre jobb?

Oppfølging barn (lekser og ekstra oppfølging til mitt eldste barn, møter, PPT/skole/lege, telefoner og aktivisering), kontorarbeid (ubunden tid slik at jeg slipper å sitte kveld/helg), husarbeid, oppussing og aktiviteter med barna. Jeg skal nå ha fri hver onsdag. Da er begge barna tidlig ferdig på skolen.

• Hva måtte prioriteres bort?

Litt langsiktig sparing og oppussing.

• Hva er det i tilfelle som setter en stopper for disse endringene?

Ingenting akkurat nå, men jeg vil ikke jobbe redusert for alltid.

Blånn sa for 11år siden:

Nei, jobben er såpass viktig for meg at jeg ikke vil jobbe mindre enn 100 %. Gjerne litt mer også.

frukt sa for 11år siden:

Jeg er hjemmeværende så jeg kan ikke akkurat jobbe mindre enn jeg gjør, men hadde jeg hatt en jobb hadde jeg nok foretrukket å jobbe deltid. Barna mine er viktigere enn jobben, men hadde jeg faktisk funnet en jobb jeg virkelig trivdes i kan det tenkes at jeg hadde foretrukket heltid. Men jeg har enda til god å finne den jobben ... :sukk:

Maverick sa for 11år siden:

Det er ingen automatikk i at jobben er viktigere enn barna selv om man jobber heltid, gitt.

frukt sa for 11år siden:

Det tror jeg heller ikke altså. Jeg bare forklarte hvorfor jeg ville ha jobbet deltid.

Kaprifol sa for 11år siden:

Jeg har 100% jobb og trives veldig godt med å jobbe gjennomsnittlig 8-16 hver dag. I perioder er det rolig på jobb, og dette faller gjerne sammen med skolens ferier. I år valgte jeg å ta ut en ukes ekstra ferie, og jeg har brukt tiden sammen med barna. Vi reiste bort og koste oss, samtidig som det var rolig på jobben. Kjenner at jeg angrer ikke på den ekstra uka, og det kan godt være at jeg tar samme avgjørelse neste år.

Men å ha fri en dag i uka, det passer ikke for meg. Jeg vil være med hver dag, og jeg trives også bedre med å være på kontoret framfor å ha hjemmekontor. Det høres fristende ut med mer fritid, men jeg er redd for at jeg hadde dillet den bort, at jeg ikke hadde klart å bruke tiden effektivt på trening, oppussing og ærend.

Maverick sa for 11år siden:

Jeg skulle gjerne hatt mer tid å dille bort. :hjerter:

millact sa for 11år siden:

Samme her. Jeg ville brukt den tiden til å trene, gjøre fine ting for meg selv.

Einhyrningur sa for 11år siden:

Hadde jeg kunnet ville jeg jobbet mer. Jeg elsker jobben min og jeg føler at den gir meg enormt mye. Per nå jobber jeg deltid, men vil gjerne jobbe fullt pluss ekstra.

Fibi sa for 11år siden:

Jeg kunne tenke meg å jobbe litt redusert mens jeg har små barn, og planlegger også å gjøre det når permisjonen min er over. Da skal jeg jobbe 80 prosent, og ha fri en dag i uka. Fortrinnsvis onsdag, men vi får se hvilken dag det ender opp med å bli. Jeg har et barn med spesielle behov, et annet barn som skal utredes hos bup, og et ekstremprematurt barn som trenger en del ekstra oppfølging hos lege og sykehus når han etterhvert kommer hjem, så da kan det bli greit med en dag i uka man kan bruke til legetimer og andre avtaler.

Skilpadda sa for 11år siden:

Må bare si det: Hver gang jeg ser tråden, tenker jeg "Kunne du jobbet mindre hvis du ville?". :knegg:

Maverick sa for 11år siden:

Fiffig. :knegg:

Niobe sa for 11år siden:

Jeg tenker "Kunne du jobbet mindre hvis du måtte?"

Maverick sa for 11år siden:

Enda fiffigere!

Dronningen sa for 11år siden:

Jeg ville jo jobbet mindre, hvis jeg kunne det (hadde råd til det). Men jeg har ikke (slik jeg ser det) råd til det, så kan kan ikke, selv om jeg ville. Men hvis jeg kunne.
Hvis jeg derimot måtte, ja da måtte jeg jo, selv om jeg ikke kunne, og da var det ikke sikkert jeg ville heller, for det hadde jo nærmest vært tvang. :nemlig: