< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for generell diskusjon av temaer som ikke passer inn under andre kategorier.
Cumulus sa for siden:
Jeg har tenkt en del på temaet i det siste, av ulike årsaker. Så spørsmålene fra meg er følgende?
Tallulah sa for siden:
Jeg kan i grunn bare si nei. Jeg har fleksibel jobb med veldig mye i perioder, og latere dager i andre. Jeg får så mye utbytte av jobben min at jeg syns det er greit at det er slik. Fleksibiliteten gir meg i sum mye tid med familien, og frynsegodene kommer også familien til gode.
Neket sa for siden:
Ville du jobbet mindre hvis du hadde hatt muligheten?
I teorien, kanskje, men i praksis hadde jeg nok måttet ta det igjen på kveldstid og gjort akkurat samme jobben som nå men for mindre lønn. Hvis jeg virkelig fikk redusert arbeidsmengde, så ja.
Hvor mye ville du jobbet?
Kunne tenkt meg en fridag i uka
Hva ville du brukt resten av tiden på med mindre jobb?
Ting som bør gjøres i huset (pusse opp), trening, lese bok, osv
Hva måtte prioriteres bort?
Ikke så mye. Litt iskaffe kanskje. :humre:
Hva er det i tilfelle som setter en stopper for disse endringene?
Se svar på spørsmål 1.
Apple sa for siden:
Jeg er litt delt på det. Jeg hadde syntes det var nydelig å jobbe 70-80%. Jeg velger å ikke gjøre det fordi jeg ikke er villig til å gå såpass ned i lønn og jeg måtte gjort de samme oppgavene på kortere tid.
Så har jeg to andre ting som er litt mindre vektige grunner, men som likevel er der og det er det at jeg synes alle som kan skal jobbe 100%. I tillegg tenker jeg også på hvilke signaler det sender til fremtidige arbeidsgivere at jeg har jobbet redusert.
Jeg reagerer ikke på folk som har jobbet 80% i en kort periode med småbarn. Men det trekker veldig ned når jeg skal ansette om folk har jobbet mindre enn 80% og over lenger tid.
Cumulus sa for siden:
Apple: Veldig interessant det du skriver om at du hadde reaget om folk hadde jobbet mindre. Hva konkret er det du hadde reagert på?
Apple sa for siden:
Njaaa. Det kommer litt an på. 80% i 1-2 år med små barn reagerer jeg ikke på. 60% over lenger periode eller med større barn gjør sannsynligheten større for at du er vandt med et roligere liv og prioriterer dette. Det sammenfaller dårlig med det høye tempoet vi har her. Her funker best de som jobber 120%, har div verv, takler en hektisk og lite forutsigbar hverdag. Jeg trenger folk med STOR kapasitet og folk med små barn og alltid full jobb har sannsynligvis større kapasitet.
Cumulus sa for siden:
Skjønner. Kan jeg spørre hvilken bransje dette er? (du kan godt svare på pm om det blir for privat. Du trenger heller ikke svare hvis du ikke ønsker :))
rine sa for siden:
Jepp, jeg ville gjerne jobbet mindre, evt. kunne jeg ønske meg en jobb der jeg hadde jevnere arbeidsbyrde og ikke fryktelig mye å gjøre i perioder og laaange friperioder. Ideelt sett kunne jeg tenke meg å jobbe 75 %.
Apple sa for siden:
Akuttpsykiatri. Og her er det ikke alltid mulig å planlegge dagen sin og det passer ikke for alle.
Toffskij sa for siden:
Nei. Jobben min er veldig viktig for meg, og jeg ville ikke hatt det annerledes.
Ellisiv sa for siden:
Nei, jeg er fornøyd med 100% stilling i utgangspunktet. Jeg prøvde å jobbe 80% da ungene var helt små, men syns det kosta mer enn det smakte.
Skulle jeg ønsket meg noe, var det flere feriedager. Selv om jeg vet at man ikke kan klage når man har 5 uker. :)
Blå sa for siden:
Ja. Jeg skulle gjerne jobbet mindre. Jeg liker jobben min og jeg liker kollegaene mine. Men jeg liker fritiden min også. :D
Ideelt sett ville jeg ha jobbet ca 70%. Jeg ville hatt fri en dag i uken og hatt lengre ferier.
Jeg har en jobb som i utgangspunktet helt greit kan reduseres. Det er i stor grad meg selv som tar initiativ til hvor mye jeg har å gjøre, så jeg kan velge å legge opp færre prosjekter.
Grunnen til at jeg ikke gjør det er at jeg har en sjef som helst vil at jeg skal jobbe fulltid. Og at jeg tross alt liker pengene også.
iben sa for siden:
Nei, for meg er det ikke aktuelt å gå ned i stilling.
Cumulus sa for siden:
Ellisiv: Hvorfor tenker du at man ikke har "lov" å klage med 5 ukers ferie? (og igjen - det er frivillig å svare på disse spørsmålene mine :))
Adrienne sa for siden:
Jeg kunne glatt ha gjort det nå, både ut i fra type jobb og både min personlige økonomi og familiens økonomi. Men jeg gjør det ikke, og det er fordi jeg vet at den ekstra tiden bare ville blitt "sølt" bort, samt at jeg liker jobben min og kollegaene mine litt for mye til at jeg vil gjøre mindre av det.
iben sa for siden:
Også har jeg 7 uker ferie så det hjelper jo på:)
Cumulus sa for siden:
Til dere som svarer at det ikke ville lønt seg å jobbe mindre fordi arbeidsoppgavene ville hopet seg opp : Hvordan ville du tenkt rundt dette hvis det var slik at oppgavene IKKE hopet seg opp?
Novla sa for siden:
Nja, akkurat nå mens jeg har små barn kunne jeg i teorien tenkt meg bittelitt kortere dager for å få litt bedre tid med ungene på ettermiddagen (under forutsetning av at mannen gjorde det samme - for meg er det ekstremt viktig at vi har og tar samme ansvar for barna, sånn at det ikke er min jobb bare fordi jeg er kvinne), men det er ikke noe vi vurderer i praksis.
Dette, derimot. :nemlig: Ikke først og fremst fordi jeg vil jobbe mindre, men fordi både jeg og mannen har familien andre steder i landet, sånn at det alltid er et lite puslespill å få tilbrakt nok tid der, samtidig som vi gjerne vil reise utenlands en gang eller to i året også. Og dermed har vi jo aldri "tid" til å ha ferie hjemme, det hadde i grunnen vært deilig.
Ellisiv sa for siden:
Heia!
Fordi jeg er fullt klar over at vi er privilegerte som har 5 ukers ferie i dette landet, de fleste av oss.
Likevel skulle jeg, i en ideell verden, likt å ha 4 uker om sommeren, en uke vinterferie, en uke høstferie, litt fri rundt jul og så alle innklemte fridager. I det hele tatt. :rolleyes:
Chanett sa for siden:
Jeg kunne tenke meg det og gjør det. I år er jeg nede i 20%.
Joika sa for siden:
Nei. Jobben min er superfleksibel. I dag feks, så har jeg hjemmekontor. Poden er hjemme og har en kompis her. Jeg har jobbet 2 timer til nå, så vasket vinduer. Nå skal jeg jobbe litt til, så ut å handle. Regner med å gjøre siste finish på jobben i kveld en gang. Helt supert å kunne ha sånne dager! :)
Lykken sa for siden:
Ja, jeg kunne tenke meg å jobbe redusert. Litt for kroppen og hodet mitt (helsa) har best av minst stress, jeg kunne prioritert helse mer mht trening, bikkja kunne fått lang tur i skogen hver dag på formiddagen og det hadde vært deilig å kunne møtt minsta på skolen, bedre tid til middagslaging og lekser og ungenes treninger. Jeg har gått av og på til behandlinger og kjenner at jeg egentlig kunne tenke meg et år av med kun fokus på å bli mest mulig bra. Men jeg er nok avhengig av å føle meg nyttig, flink i jobb og tjene penger, så det er ikke helt komptatibelt.
Jeg har en jobb jeg kjeder meg i, har tenkt mye på studier i flere år uten at det er lett å gjøre økonomisk. Jeg har tidligere når ungene var små jobbet et år 80% etter barselperm og et år 60% mer tilfeldig pga jobbsituasjon.
Maverick sa for siden:
Herregud, ja.
Katta sa for siden:
Jeg kunne tenke meg en fridag i uken. Jeg jobber såpass mye vakt at det kunne vært godt for å drifte familien.
maggypop sa for siden:
Flere feriedager hadde vært deilig, jeg elsker å ha ferie. Men samtidig er det godt å komme tilbake til rutinen i hverdagslivet også. Det hender jeg drømmer om mer fri, men er egentlig veldig fornøyd med den fleksibiliteten jeg har i jobben og er nok også der at jeg synes man skal jobbe hvis man kan.
Joika sa for siden:
Altså. Jeg ville jobbet redusert om jeg fikk samme lønn, eller aller helst mer. :P Men det ser jeg ikke på som noe som plutselig kommer til å skje.
Rug sa for siden:
Ja, gjør det og trives med det.
apan sa for siden:
Jeg kunne tenkt meg å jobbe 80% dersom jeg hadde tenkt at jobben ble like morsom da, i alle fall for en periode. Mitt mål med det ville vært å gjøre unna jobben på en vanlig arbeidsdag og slippe å sitte i mange timer fra klokka 21 mange kvelder i uka.
Apple sa for siden:
Det gjør noen hos oss. Blir likevel totalt 100% stilling for andre ansatte sånn timetallsmessig. Fire 8- timersdager+ vakter blir omtrent en vanlig fulltidsjobb. Og du har ho fire barn!
Bluen sa for siden:
Ja, jeg kan i grunnen signere på denne. Økonomisk sett kunne jeg vel godt ha gått ned til 80 % stilling, f.eks., og for arbeidsgiver ville det nok også vært uproblematisk, men det fremstår som lite aktuelt nå. Den nye fritiden burde vel gått til ukehandling, husarbeid og fotballogistikk med ungene, men kjenner jeg meg rett, hadde den gått til sykling og løpeturer - og det har jeg strengt tatt nok av som det er, etter de fleste sunne målestokker. :sparke:
Tallulah sa for siden:
Jeg prøvde 80% i en periode, det var bare kleint. Å være borte en hel dag fra kontoret ble rart, siden jeg da falt utenfor både samtaler og møter som ble gjort da. Å kutte noen timer hver dag ble bare merkbart på mindre tid til arbeidsmengden, men ikke på følelsen av fritid.
Tussa sa for siden:
Nei, men eg kunne tenkt meg meir fleksibilitet. Eg er en kjapp og strukturert arbeidstakar som styre mine egne dagar meir eller mindre 100%. Eg gjer 120% jobb på 80% tid og eg skulle ønske at eg slapp vere styrt av et stemplingsur.
Teofelia sa for siden:
Nei, jeg verken ønsker eller har behov for redusert arbeidstid. Jeg elsker jobben min og hadde gjerne jobbet mer, om jeg ikke hadde hatt barn.
Jeg har fleksibel jobb der jeg i perioder jobber mye og i andre perioder jobber lite, noe som gjør det mulig for meg å ta fem ukers sommerferie, samt fri i jula og påsken, noe jeg syns er uendelig verdifullt.
Til dere som svarer at det ikke ville lønt seg å jobbe mindre fordi arbeidsoppgavene ville hopet seg opp : Hvordan ville du tenkt rundt dette hvis det var slik at oppgavene IKKE hopet seg opp?Da hadde jeg nok hatt en veldig kjedelig jobb, og det ønsker jeg ikke.
Lyppa sa for siden:
Jeg jobber 70%. Jeg skulle gjerne hatt mer lønn, men har prioritert å jobbe redusert stilling fordi jeg liker jobben min. I tillegg gir den med ferier som passer godt overens med å ha skolebarn. Jeg tenker at jeg mest sannsynlig bytter jobb når jeg ikke har skolebarn lengre.
Flubby sa for siden:
Nei, man taper for mye pensjon på å gå ned i stilling. Dessuten har jeg en fin jobb med stor personlig frihet, passe ansvar og kollegaer som er gull. Men det hadde vært deilig med en ekstra ferieuke da.
Daisy sa for siden:
Jeg har 75-80 % og jeg ville ikke jobbet mindre. Jeg begynner å bli klar for mer. Både økonomisk og tidsmessig.
Tiden brukes til å begynne på jobb kl ni ca, men likevel gå kl 15:45. Og fri en til to dager pr mnd. Da trener jeg på dagtid og handler, rydder/vasker hus og treffer venner, private avtaler mm.
Mannen henter ungene og begynner på middag.
Jeg er B-menneske, og å få ungene ut og levert til kl 08 er en utopi når jeg har alle tre alene, vi liker god tid. Føler meg priviligert som kan ha en ganske stressfri hverdag, men jeg ofrer jo mye for det.
Min arbeidsplass sparer mer til pensjon enn minimum, så jeg får 5 % avsatt til pensjon fremfor de lovpålagte 2%. Dermed sparer jeg mer til pensjon enn mannen som har lovpålagt men tjener dobbelt så mye.
.jpg)
Anne C sa for siden:
Nei, jeg er ikke villig til å gi fra meg pensjonspoeng.
Niobe sa for siden:
Nå jobber ikke jeg i det hele tatt, men jeg vet at selv om jeg hadde blitt frisk, så hadde jeg ikke jobbet 100%. Fordi:
:knegg:
ingling sa for siden:
Ja, i det siste har jeg kjent på at jeg kunne tenke meg det. Jeg elsker jobben min, så det er kun fordi logistikken med to små barn og krevende jobber og reisevei er litt slitsom innimellom. Jeg er så effektiv at jeg nok skulle fått unna oppgavene mine uansett, og er ikke bundet av vakter, så sånn sett er det mulig. Økonomisk er det litt mer komplisert, men det hadde gått det også. Foreløpig benytter jeg meg av fleksible ordninger og tar en del jobbing hjemme på kveldstid, så får vi se. Jeg kunne tenke meg en dag i uken eller annenhver uke fri, eventuelt kortere dager. Kanskje 85% stilling. Jeg ville nok brukt tiden på å lagd opp middager og brødvarer til meg selv, vi lager mye fra bunnen pga allergier, og det tar mye tid. Det er mest økonomi og litt at jeg ikke vil gå i fella med å ta for mye av husarbeidet som stopper meg.
Daisy sa for siden:
Jeg har begynt å tenke at pensjonen er så liten uansett, at jeg ikke stresser med den. Jeg skal heller spare når huset er nedbetalt, enn å klamre til meg pensjon som bare ikke utgjør noe særlig. (privat sektor ikke offentlig)
ingling sa for siden:
Jeg jobber forresten i staten, så redusert stilling pga små barn vile ikke gi tap i pensjon for meg. Jeg vil heller ikke gå glipp av poengene.
Bomull sa for siden:
Ja, et sted mellom 60-80 % hadde vært optimalt. Jeg har en mann som jobber rundt 150 %, så jeg er mye alene med hus og barn. Det er i og for seg ikke noe problem, men jeg skulle gjerne hatt litt mer tid til å holde orden, være a jour i hus og heim, og kunne følge opp barna så mye som vi ønsker, blant annet i fht. aktiviteter ol.
Avatar sa for siden:
Om jeg ikke trengte tenke på pensjon; definitivt ja!
Siden jeg må tenke på pensjon; nei.
Vi hadde hatt råd til det, kunne uten problemer gått ned til 50% stilling.
Jeg er sliten om dagen. Sliten av å legge så mye i jobben og lurer stadig på hva jeg egentlig får igjen for det. :sukk: Jeg er altfor ansvarsfull og føler jeg ofte legger for mye energi i jobben. Så akkurat nå kunne jeg virkelig tenke meg å jobbe redusert. Få bedre tid til meg selv, gå lange turer i skogen med hundene på dagtid og få roligere ettermiddager/kvelder.
Sola sa for siden:
Jeg tenker også det samme, at pensjonen er viktig. Og hvor deilig det hadde vært med litt ekstra fritid. Og jeg har ikke råd til det uansett så det er jo bare å glemme. Tenk så deilig å hatt to inntekter!
Charlie sa for siden:
Til syvende og sist KAN jeg gå ned i stilling, hvis jeg ønsker å ta konsekvensene av det. Konsekvenser i forhold til økonomisk trygghet for meg og barna, mulighet og frihet til å velge en god del ting fordi vi har økonomisk mulighet til det (vi har råd til ok ferier i utlandet, uten at det betyr at vi har råd til Thailand i juleferien." Ok, vi hadde hatt råd til det også, men da måtte vi nedprioritert veldig mye annet...), og tryggheten ved pensjonsopptjening, både dersom jeg skulle bli ufør mens jeg fremdeles er forsørger for små barn (å være minstepensjonist med to tenåringsbarn er ingen walk in the park, har jeg latt meg fortelle)og slik at jeg ikke behøver å bekymre meg for regningene etter fylte 67, eller må påregne å ligge barna mine til last - men kan kjøpe meg litt hjelp, også.
Når jeg ikke rent faktisk gjør de endringene i livet som tross alt hører med når man skal jobbe mindre, betyr jo det at jeg prioriterer full jobb og de godene som følger med.
Jeg jobbet litt redusert en periode med små barn (90 %, bare for å få litt frihet til å komme litt senere og gå litt tidligere enkelte dager). Det var fint på det tidspunktet.
Hvis du spør om jeg ville gått på jobb hvis jeg hadde fått utbetalt like mye uansett, er svaret nei. Jeg hadde ikke gått på jobben. Jeg jobber for å tjene penger. Jeg hadde sikkert gjort samfunnsnyttige oppgaver da også, men mulig mer barne- og ungdomsarbeid, hjelpe til gjennom Frivilligsentralen osv.
Avatar sa for siden:
:nemlig: To inntekter ER deilig (har levd mange år som alenemor og har dermed vært på begge sider) !
Bloppy sa for siden:
Jeg må jo tenke på pensjonen, så nei. :sukk:
Ideelt sett skulle jeg gjerne jobbet ca 50%. Jeg har fysiske og psykiske utfordringer som gjør at det er beintøft å stå i full jobb og samtidig drifte familien AS. Men jeg gjør det jo. Det hender jeg går på en smell eller to og må ha timeout i form av sykemelding. Men jeg lærer jo ikke, så det er fort tilbake i samme spor.
Og sånn går nu dagan. Men jobbe må man jo. Så da får jeg heller bite tenna sammen og håpe jeg overlever noen år til i full jobb.
Vianne Rocher sa for siden:
Ja. Og jeg tenker at jeg skal gjøre det også. Jeg studerer deltid og mellom det og en mann som er mye på jobb, så trenger jeg å frigjøre tid på dagtid til å gjøre unna skolearbeid, trening, middagslaging, familielogistikk o.l., slik at kveldene står ledige til fritidsaktiviteter og skolearbeid med størstemann. I utgangspunktet tenker jeg 60%.
Jeg vet at mange får til alt dette på kveldstid, men jeg har ikke overskudd til å gjøre skolearbeid etter jobb og når mannen min er mye på jobb på kveld/natt, blir det dårlig med trening også. I tillegg til at jeg da må manøvrere middagslaging, lekser, fritidsaktiviteter og legging av to barn på egen hånd. Totalen blir for travel for min del.
Alternativet hadde kanskje vært au-pair (som jeg vet flere av mannens kollega har), men au-pairen hadde dessverre ikke kunne tatt eksamen for meg, dessuten er det helt uaktuelt:knegg:. Det er rett og slett noe jeg gjør nå for å få en enklere hverdag. Senere, når jeg er ferdigutdannet og ungene er større, tenker jeg at jeg skal jobbe 100%.
Kommer til å spare til pensjon privat, da jeg allerede har en del å ta igjen.
Mrs. S sa for siden:
JA, hvis jeg hadde økonomi til det ville jeg jobbet redusert. Ikke sluttet helt. 60-80 %.
Jeg har et yrke hvor jeg er en liten brikke i maskineriet og føler meg slik. Vi har ikke mye å si hver gang det blir endringer i arbeidstiden. Hvis vi protesterer, får vi høre at "Vi må si opp folk hvis dere ikke kan jobbe når vi trenger dere. Så får vi dekke opp med deltidsansatte i toppene". Fagforeningen backer ut hver gang det blir snakk om oppsigelser, og så må jeg bare godta det. Redusert arbeidstid ville motvirke belastningen av skiftarbeid.
Jobben min er lavt lønnet, består av repeterende fysiske oppgaver, jeg føler meg lite verdsatt Eller rettere sagt, jeg er ikke nødvendig for at arbeidsplassen skal fungere. Jeg har også en krevende hjemmesituasjon med et barn med en diagnose og sliter selv i perioder. Å jobbe mindre er det første jeg ville valgt for å endre livet mitt hvis jeg kunne.
Candy Darling sa for siden:
Nå har jeg tygget litt på det, og nei. Ikke fordi jeg ikke liker fri, for det gjør jeg. Men slik jeg er bygd opp, hadde det i tilfelle blitt tid som brukes på meg selv, og jeg trenger ikke egentlig mer egotid på fast basis. Det tror jeg ikke jeg hadde blitt noe hyggelig av.
Å være mer hjemme for å gjøre husarbeid eller bake trolldeigfigurer med barna er helt uaktuelt. Mine barn er også særdeles utadvendte og selvstendige barn som er stadig mindre hjemme, så jeg tror jeg hadde blitt sittende mye alene med trolldeigen.
Et siste punkt for min del er at jeg synes at jeg som frisk, arbeidsfør kvinne med lang utdannelse sponset av staten har en viss forpliktelse til å være med på å holde hjulene i gang. Vi trenger alle i arbeid som kan for å betjene forpliktelsene overfor de som ikke kan.
Ingenting av dette er spark til dem som velger annerledes enn meg, eller ikke kan.
Tussa sa for siden:
Ser for meg Candy sitte heime aleine og presse trolldeighår gjennom kvitløkspressa. :lol:
Candy Darling sa for siden:
:knegg: Men med velpleide, manikyrerte hender.
millact sa for siden:
Synes du ikke? Et år jobbet jeg 80%, fri hver onsdag. Da gjorde jeg alle ærend og da mener jeg alle.
Så jobbet jeg halv ni til tre i to år (også 80%) og følte jeg fikk mye mer tid til alt i grunnen. Vi var hjemme før halv fire og middagen var på bordet fire. Nå er jeg sist hjemme i gata føles det ut som, alle nabobarna har spist når jeg kommer hjem og ting er litt kaotisk.
Ja, jeg ville jobbet 80. Håper å kunne få det til snart (ny jobb, så vanskelig å spørre om det synes jeg). Er alene med to barn, så det ville hjulpet godt i det daglige rett og slett. Økonomisk hadde vi klart oss fint.
Fikk full opptjening av pensjonspoeng de tre årene jeg jobbet redusert.
millact sa for siden:
Nettopp.
Apple sa for siden:
Ja.
Teofelia sa for siden:
Her er jeg også. Veldig. Også ønsker jeg å stå økonomisk støtt på egne ben, i tilfelle jeg en dag skulle behøve å virkelig stå på egne ben. Og da er det greit å ikke måtte trappe arbeidet opp på samme tid som man må trappe opp plikter på hjemmebane også.
Pelen sa for siden:
Om jeg drømte helt fritt så skulle jeg kunne tenke meg å gå ned i stilling og få det som noen ekstra ferieuker. Jeg trenger ikke en dag ekstra i uken eller kortere dager. Mannen min jobber for seg selv og kan styre timene ganske mye selv så det skulle være greit å kunne ha lenger sommerferie (eller når Herremannen er stor nok mer ferie på vinteren). Men dette kommer vel neppe å skje. :knegg:
Anne C sa for siden:
Å ha nedsatt stilling for å gjøre husarbeid er så fjernt for meg at jeg ikke klarer å tenke det en gang.
Teofelia sa for siden:
For ikke snakke om økonomisk helt avsindig. Det er mye mer lønnsomt for meg å jobbe fullt og betale en renholder for å vaske enn å gå ned i lønn for å gjøre det selv. For meg er det direkte mer lønnsomt, men hadde jeg tjent vesentlig dårligere, hadde det neppe lønt seg å gå nedci stilling likevel, all den tid man også må kalkulere inn tap av pensjon i regnestykket.
Maverick sa for siden:
Jeg har faktisk prøvd å kutte stillingsprosenten min flere ganger, nå sist drastisk ned til 50 %, men det har kun resultert i at all hell breaks loose, og at jeg ender med å måtte krisejobbe ti ganger mer.
løve70 sa for siden:
Det må jeg si meg veldig enig i. Det har aldri skjedd og kommer aldri til å skje:nemlig:
Jeg har også en fleksibel jobb og synes vel igrunnen jeg har nok tid til meg selv. LilleVenn begynner å bli stor og er mye borte på ettermiddag/kveld (fritidsaktiviteter/venner).
Jeg har helller ikke en jobb som så lett hadde latt seg kombinere med å jobbe redusert og jeg har heller ikke lyst på mindre penger;)
På sikt kunne jeg kanskje heller tenkt meg å jobbe noe redusert slik at jeg hadde flere feriedager og kunne tilbrakt mer tid på hytta.
Milfrid sa for siden:
Ville du jobbet mindre hvis du hadde hatt muligheten?
Nix. Jeg har jobbet mindre (og ikke i det hele tatt), og jeg likte det ikke. Jeg følte at hjernen råtnet på rot, og begynte å studere på fulltid i stedet. Gøy, men lite innbringende. :knegg:
Jeg vil jobbe 100%. I en jobb jeg trives i kan jeg godt jobbe 120% også, når ungene etter hvert er ute av redet. Jeg liker å jobbe. Men jeg skulle gjerne hatt mer ferie. :knegg:
- Hva ville du brukt resten av tiden på med mindre jobb?
Vel, jeg kan fortelle at det å trene, spise lunsj med venner og shoppe bare er gøy i en begrenset periode når unger uansett er på skole og i barnehage. I alle fall for meg som ikke har husmorgenet. :flau: Så hadde noen tvunget meg til å være hjemme, ville jeg studert.
- Hva måtte prioriteres bort?
Alt for mye. Jeg forsørger meg selv og liker å ha god råd.
- Hva er det i tilfelle som setter en stopper for disse endringene?
Lysten til å jobbe mindre. :knegg:
Che sa for siden:
Jeg har godt kunnet hatt fri en dag annenhver uke, samt jobbet kortere to dager i uken, f.eks - slik at jeg har jobbet 80 % stilling. Det er dog bare av behagelighethensyn. Dessuten er jo 80 % stilling som oftest 100 % stilling med 80 % lønn, så jeg ser ikke helt poenget.
Che sa for siden:
Godt tygd av Candy - og jeg er enig.
Simone sa for siden:
I periodar der eg har vore veldig sliten har eg tenkt at det hadde vore deilig om både eg og mannen hadde jobba 80% nokre år slik at vi hadde fått litt lengre helger. Då tenker eg at vi begge kunne hatt fri på fredagar. Då kunne vi også reist litt oftare på besøk til mi mor på heimstaden min også. Eg føler at det blir veldig hektisk å reise dit etter jobb på fredagen. Og dei helgene vi ikkje reiser vekk kunne eg brukt den ekstra fridagen til å gå på kafè med mannen, trene osv. Og kanskje bittelitt husarbeid slik at vi slepp å bruke helga på det.
Men eg innser at jobben min er av ein sånn type at eg då sikkert hadde endt opp med å jobbe 100% for 80% lønn. Det er nemlig ingen som gjer mine arbeidsoppgaver når eg ikkje er på jobb. Og som Candy Darling også var inne på så tenker eg innerst inne at veldferdssystemet vårt er ganske avhengig av at vi som er friske holder hjula i gang og betaler skatt slik at andre som ikkje er friske skal kunne få den økonomiske støtta dei treng. Eg tenker ikkje at sjølve jobben eg gjer er så superviktig at eg ikkje kan jobbe mindre, men skattepengane eg genererer er viktige.
Dessutan er ferie veldig viktig for meg og reduksjon i stilling ville medført at eg ikkje hadde hatt råd til dyre feriar eller helgeturar med veninner. Det at eg har slikt å sjå fram til gjer at det er lettare å henge i stroppen på jobb når det er travelt. Og sist, men ikkje minst, så har mannen gitt beskjed om at det er heilt uaktuelt på grunn av pensjonen vi vil tape.
Så det blir nok aldri noko av at eg går ned i stilling med mindre eg får problem med helsa. Har faktisk begynt å fable om å ta ei 20% bistilling hos ein anna arbeidsgiver slik at eg kjem opp i 120%, men det blir i såfall ikkje før neste år.
Frøydis sa for siden:
Ville du jobbet mindre hvis du hadde hatt muligheten?
Ja.
Hvor mye ville du jobbet?
60%
Hva ville du brukt resten av tiden på med mindre jobb?
Egen bedrift.
Hva måtte prioriteres bort?
Hva mener du?
Hva er det i tilfelle som setter en stopper for disse endringene?
Usikkerhet rundt egen bedrift.
Simone sa for siden:
Eiga bedrift er jo også jobb, Frøydis ;)
Kanskje du faktisk vill endt opp med meir enn 100% jobb.
Pepper Lemon sa for siden:
Det virker helt utopisk å jobbe redusert. Nå synes jeg 50 - 60 timer i uken er strålende. (Stort sett.) Men det er nå. Jeg er frisk, jeg har ett barn, grei mann, jeg har en fantastisk morsom jobb og har lite forpliktelser utenom jobb. Livet kan jo endre seg, og det kan godt være jeg havner i en situasjon hvor jeg drømmer om mer fritid. Men nå er jeg i prime age for å jobbe mye.
Esme sa for siden:
Jeg synes dere står helt fritt til å bestemme selv altså. Virkelig.
Men dette er jo likevel supertypisk, jeg har nøyaktig samme jobb som mannen din, og det hadde ikke ramlet mannen min inn å gå ned i stilling for å gjøre mer hus og familiearbeid.
Vi har to barn og stort hus og er ellers i samme situasjon. Mannen din jobber nå dessuten ikke mer enn at han fint rekker å gjøre halvparten av husarbeidet.
Edit: så det med deltidsstudering, så om det tilsammen blir 100% jobb så blir det jo bare tull det jeg skrev her.
ingling sa for siden:
[QUOTE=Candy Darling;4044129
Et siste punkt for min del er at jeg synes at jeg som frisk, arbeidsfør kvinne med lang utdannelse sponset av staten har en viss forpliktelse til å være med på å holde hjulene i gang. Vi trenger alle i arbeid som kan for å betjene forpliktelsene overfor de som ikke kan [/QUOTE]
Jeg er enig i det, samtidig tenker jeg at et arbeidsliv som regel er langt, og at en liten reduksjon i en kort periode ikke trenger å bety så mye. Jeg jobbet masse i mange år før jeg fikk barn, og har tenkt å jobbe så lenge jeg kan. Da har jeg ikke veldig dårlig samvittighet hvis jeg jobber 85% et år eller to. Det sagt, jeg kommer neppe til å gjøre det. Prosjektet mitt vokser seg større for hver dag som går. :humre:
Darth sa for siden:
Det er lov å ønske hva man vil, ja? Jeg vil ikke jobbe deltid, men jeg hadde elsket å jobbe som en gal, for så å ta ut lengre friperioder. Ja, jeg vet jeg er lærer med friperioder altså, men på en annen og mer fleksibel måte. Type fri tre måneder om vinteren/våren/høsten for å gjøre noe annet, frivillig humanitært arbeid primært sett, reise rundt i verden, pusse opp stua, ta en utdannelse til, etc., etc. Og så, tilbake i jobb igjen. Jobbe og stå på, og etter ei stund - kanskje et par-tre år - ta en ny friperiode. Det kommer aldri til å skje, mannen min er veldig ulik meg på dette, og jeg har jo ikke lyst til å gjøre dette alene.
Å jobbe deltid, f.eks. ha fri en dag, tror jeg at jeg hadde fått lite ut av. Hadde nok sovet lenge, gjort minst mulig resten av dagen, og vips så var hele dagen kastet bort.
Daisy sa for siden:
Jeg er jo også en frisk arbeidsfør kvinne med utdannelse, men jeg er også produsent av tre stk fremtidige skatteytere. Jeg tenker at disse årene mens de går i bhg og småskole, så er TID verdifull for oss. Og at jeg er ung, og har et langt yrkesliv foran meg, har jo mer enn tredve år igjen å jobbe!
Hvordan fungerer dette med omsorgspoeng/pensjonspoeng? Får man ikke full oppsparing fra staten mens man har barn under 6 år? Men hva er full opptjening? Jeg har ikke satt meg inn i pensjonsytelsen fra staten som legges oppå den man opptjener selv av lønn. Er den konstant for alle uavhengig av inntekt? Nå snakker jeg innskuddspensjon og pensjon fra staten.
Frøydis sa for siden:
:knegg:
Tenkte ikke på det sånn.
Anikka sa for siden:
Ville du jobbet mindre hvis du hadde hatt muligheten?
Ja.
Hvor mye ville du jobbet?
80-90%. Og fra september skal jeg også jobbe redusert.
Hva ville du brukt resten av tiden på med mindre jobb?
Barna. Dvs kortere tid i barnehage.
Hva måtte prioriteres bort?
Ingenting.
Hva er det i tilfelle som setter en stopper for disse endringene?
Det som hindrer meg i å gå enda lenger ned er en vurdering av muligheten for å få interessante oppgaver på jobb.
Forsåvidt kunne jeg tenkt meg lenger permisjon, jeg er akkurat tilbake i jobb etter fødselspermisjon. Kunne tenkt meg å være hjemme med vesla til hun var halvannet, minst. Men det passer dårlig med barnehageåret, og å bli hjemme til neste august blir litt for dyrt for oss og litt for lenge for meg...
Dronningen sa for siden:
Ville du jobbet mindre hvis du hadde hatt muligheten? Ja.
Hvor mye ville du jobbet? 60-80%
Hva ville du brukt resten av tiden på med mindre jobb? Bare å ha tid. Mer tid hjemme, tid til å rydde og ordne litt, tid til ungene, tid til å gjøre ting jeg liker, bare tid.
Hva måtte prioriteres bort? En del av vårt forbruk.
Hva er det i tilfelle som setter en stopper for disse endringene?
At vi måtte endre forbruk + at vi har ganske høye utgifter. I alle fall pr. i dag. 80% hadde nok gått. 60% tilsvarer jo at lønna får et kraftig hugg. Mannen er heller ikke så positiv til at jeg skal jobbe redusert. Han mener vi heller kan få vaskehjelp enn å tape så mye som man gjør i 80%. Men vi får se. Bare det å kunne slutte tidligere hadde hjulpet på. Fått unna lekser tidligere, fått ordnet litt, før kvelden setter inn. I dag starter ikke ettermiddagen før 16.30, og middag 17.15 (mannen pendler). Da er det kort tid igjen før det er godnatt, og på den tida skal man rekke alt. Vi har tre unger, og fra nå av er alle tre på skolen. En kan gjøre en del lekser selv, men trenger hjelp til vanskelige ting. En er ikke like selvstendig, og trenger mer støtte, og minstemor må få den hjelpen som kreves i 1. klasse. Det er aktiviteter tirsdag, onsdag og torsdag (og lørdag). Fotballkamper og bursdager kommer i tillegg. I ukedagene pågår det stort sett ting fram til 21. Da har vi noen timer ro til det er leggetid. Husarbeid spares opp til helga. Så jo, jeg hadde trengt litt mer tid. Tid til å få hodet over vannet. (hjertesukk på en fredag)
emin sa for siden:
- Ville du jobbet mindre hvis du hadde hatt muligheten? Ja, uten tvil.
rine sa for siden:
Men, trenger vi virkelig å jobbe fullt alle for å holde hjulene i gang. Er det ikke nok av andre som gjerne vil ha innpass i arbeidslivet som ville steppet inn om man gikk ned i redusert stilling? Det er da jaggu nok av "friske arbeidsføre kvinner" som bukker under pga. tidsklemma og bidrar til at en slett ikke ubetydelig del av pengene våre går til ulike former for NAV-ytelser i kortere eller lengre perioder.
.jpg)
Sonar sa for siden:
Ja, og jeg jobber mindre per idag. Jobber 90 %. Jobber 100 % dager og tar de resterende 10 % ut i avspassering. Ikke mulig for avspassering i den jobben jeg har, så der gjør godt å ha noen dager til fri dispensasjon. Noen dager er kun mine for en pust i bakken, noen er for å følge unger til lege, foreldresamtaler osv. Nå har jeg store barn hvor minsten er 11 år, så hovedsak har jeg 90 % pga kun av meg selv. Kan når som helst gå opp igjen til 100 %. Men er ikke klar for det ennå.
Pensjon sparer jeg utenom til.
Teofelia sa for siden:
Å jobbe 80 % for meg ville ikke ført til flere arbeidsplasser. Det ville gitt meg 80 % lønn for 100 % arbeid.
emm sa for siden:
Jeg kunne tenkt meg å gått ned i 90% stilling, slik at jeg kunne hatt fri ca i skolens ferier. Men det blir nok med drømmen. :nemlig:
Galathea sa for siden:
mkj sa for siden:
Tror jeg må si det samme. Jobben min er dårlig egnet for å jobbe mindre i, så det måtte ha blitt en annen type jobb. Og hvis jeg da skulle ha jobbet mye mindre enn jeg gjør nå, så ville jeg nok hatt bare fjerdeparten i lønn, og det er ikke realistisk heller.
Candy Darling sa for siden:
Det er ikke vanlig i de fleste bransjer å kunne ansette folk i 20 % stilling. Dermed må man anta at det blir 20 % mindre produktivt. I tillegg blir det lavere arbeidsgiveravgift og færre skattekroner til staten.
I bransjer med høy arbeidsledighet og uendelig mulighet for stillingsbrøk der det er hender og ikke personlig kompetanse som teller, spiller det selvsagt ikke noen rolle om jeg jobber 33,3 % og deler et hode med 2 andre. Men det er ikke tilfelle for de fleste.
Generelt er det jo fremdeles lav ledighet i landet, særlig blant høyt utdannede friske (norske) voksne.
Trulte sa for siden:
Nei. Jeg gjorde det i en periode. Jeg falt utenfor. Gikk glipp av gøye oppgaver, og jobb ble noe herk.
Odelia sa for siden:
Ja, jeg har valgt å jobbe redusert for å få mer tid til barna og familien nå mens barna er små. Jeg valgte å utsette det studiumet jeg hadde tenkt å ta (det du er utdannet som, Cumulus) for å ta den studieretningen jeg tok nettopp for å kunne jobbe redusert i småbarnstiden da det er bedre muligheter for redusert stilling i det yrket jeg har nå. Det sier allikevel ingenting om arbeidskapasiteten min (jeg har stor arbeidskapasitet og har også fått positive tilbakemeldinger på dette på jobbintervjuene jeg har vært på), men at jeg har vektlagt å bruke tid på barna mens de er små og har behov for det fordi det har vært riktig for vår familie. Jeg jobber i en 54% stilling, men har i all den tid jeg har jobbet redusert vært "hjemmeværende" med 1-4 barn da jeg har valgt å ha barna hjemme til de har vært 3 - 3 1/2 år før de startet i barnehage. Jeg har i gjennomsnittet fast 2 vakter i uka (2-2-4-0 fordelt på 4 ukers turnus) hvor jeg kun får sove etter halvparten av dem (mens min man avvikler permisjon 2 dager fordelt på en fireukers periode fordi det passer ham best da han ikke trives med å gå hjemme flere dager etter hverandre i permisjon (han prøvde dette med tvillingene)). Nå skal jeg øke opp stillingen min noe - ikke fordi jeg primært ønsker å jobbe mer (har jo et ugunstig utgangspunkt all den tid jeg går såpass i manko på søvn som det er), men fordi jeg har kolleger som ønsket å øke stillingsgraden sin slik at man valgte å fordele en vakant stilling fremfor å lyse den ut (det har uansett vært få søkere den siste tiden, og med bemanningskutt passer det greit), og jeg da må være med å bidra for å få dette til å gå rundt. I tillegg har jeg flere verv og gjør frivillig arbeid utenom, og har aldeles ikke problemer med for mye egentid, jåletid eller for mye tid til å sitte på kafé eller gjøre husarbeid siden jeg også har mye ansvar for et pleietrengende familiemedlem og vedkommendes hus. Det hadde helt klart vært enklere for meg å heller ha barna i barnehagen og jobbet fulltid, men det gir både meg, mannen og barna mye å ha det slik vi har det i dag og derfor velger vi å gjøre det slik. Jeg vil absolutt si at jeg får i pose og sekk da jeg får brukt meg på jobben, bidratt til samfunnet og vært hjemme med barna på samme tid. Dersom jeg haddde møtt på en arbeidsgiver som så på dette som redusert eller lav arbeidskapasitet er jeg ganske sikker på at det uansett ikke hadde vært et sted jeg ønsket å jobbe da det må gå an å bruke skjønn (jeg hadde jo heller ikke søkt på en stilling som krevde meg 120% i den perioden jeg er i nå), og jeg før eller siden er klar for å gi full gass yrkesmessig igjen.
Jeg elsker å jobbe, og har jobbet fast ved siden av skolen/studier siden jeg var 14-15 år. Etter hvert så mye som 60-100% ved siden av fulltidsstudium, og gjerne med både 2 og 3 jobber utenom. Før jeg fikk barn jobbet jeg gjerne fra jeg stod opp til jeg la meg (og noen ganger la jeg meg ikke da jeg jobbet på nattklubb/som nattevakt i tillegg til dagjobb), og hadde døgnet hatt flere timer i dag, og vi hatt noen til å passe barna i overlappingen mellom jobbtidene våre, hadde jeg glatt jobbet mer. På samme tid er jeg vokst opp i en familie hvor karriere tok mesteparten av tiden, og selv om jeg hadde det bra på mange vis savnet jeg alltid mer tid. Jeg lovet meg selv å ikke gå i samme fella (min mor var alene om omsorgen, og gjorde så godt hun kunne, men innså for sent at tiden barna ønsker å bruke med familien gjerne er begrenset til en viss periode og fikk bare noen få rolige år, etter at jeg var ute av redet, uten det største karrierejaget (på grunn av sykdom) før hun ble alvorlig syk og uten mulighet for å ta igjen det tapte, og det angrer hun veldig på i dag) dersom jeg hadde mulighet for det, og valgte derfor å legge opp livet og karriere annerledes.
Økonomisk sett taper vi akkurat nok til at vi har råd til å gjøre det slik, men jeg er heldig da jeg har nattillegg som gjør at den totale inntekten blir på rundt 75-80% av full lønn (innen det yrket jeg er i nå, vel å merke) - hadde jeg ikke hatt denne muligheten hadde jeg heller aldri valgt dette yrket eller denne studieretningen. All den tid jeg er kommunalt ansatt har jeg også gode pensjonsbetingelser, og taper heller ikke pensjonsmessig siden jeg har omsorg for barn under 6 år (og privat pensjonssparing står uansett på agendaen, men har vært uaktuelt frem til nå da vi nettopp har bygget hus og jeg nettopp er ferdig med permisjon med redusert lønn). Jeg kommer imidlertid til å ha et par år med tap da jeg skal ta fatt på 5-årig fulltidsstudium (det opprinnelige studiumet mitt) så snart minstemor starter i barnehagen når hun er 3 år ved siden av den stillingen jeg har i dag, men med forbehold om at jeg muligens sikter meg inn mot yrkesrelaterte jobber ved siden av mot slutten av studiumet. Sånn alt i alt har jeg jobbet såpass mye i såpass mange år før vanlig arbeidsstartsalder, og i tillegg mye ved siden av studiene (også det kommende), at jeg ikke har dårlig samvittighet for å jobbe redusert i noen år nå. Der det oppleves riktig syns jeg ikke man skal undervurdere viktigheten av mer tilstedeværelse med barna, dersom man har muligheten til dette, av samfunnsøkonomiske hensyn da det ligger mange ukjente faktorer bak dette regnestykket. Jeg blir faktisk småsur av å lese slike bemerkninger fordi det får meg til å føle meg som en snylter - noe jeg aldeles ikke er.
him sa for siden:
Antar at du spør som i et reellt case? :) Jeg kunne absolutt ikke ha tenkt meg å jobbet mindre, hovedsaklig av økonomiske årsaker. Jeg har alltid jobbet 100% (men årsakene har variert, det har ikke alltid vært økonomi).
Per nå har jeg mange spennende ting (= like spennende som jobben) jeg kunne ha tenkt meg å bruke tiden på, men jeg får ikke økonomisk kompensasjon (= uaktuelt).
I drømmeverdenen min hadde jeg selvfølgelig levd av alle hobbyene mine, gått rundt i hippiantrekk og vandret rundt i skauen og plukket lauv til å farge mitt eget garn. True story.
Skilpadda sa for siden:
Jeg skulle gjerne hatt mer ferie, og da fortrinnsvis sammen med familien min. Men hverken kortere dager eller kortere arbeidsuker står for meg som så bra at jeg ville gått ned i lønn for det. Tanken på å skulle gå ned i lønn for å gjøre mer husarbeid og annet "Familien A/S"-arbeid gjør meg bare fnisete, og "egentid" har jeg, som Candy er inne på, egentlig nok av. Men noen ukers ekstra ferie i året hadde vært fint. :jupp:
HSJ73 sa for siden:
Ja. Og jeg har gjort det siden jeg fikk barn nr. 2 i 2006. Mellom 80 og 90 %. Nå er jeg nede på 80, og det er perfekt. Grunnen til dette valget er mindre stress i hverdagen. Etter hvert som barna har kommet, er jeg blitt mer og mer stresset, og etter flere nær sammenbrudd-situasjoner innså jeg at litt reduksjon i arbeidstiden var det eneste riktige.
Jeg hadde en kort periode fri en dag i uken, men det funket dårlig. Det ble jo like mye stress de andre morgenene og ettermiddagene. Ikke at vi har en mer stressende hverdag enn andre, men jeg takler stress svært dårlig og en liten reduksjon i stillingsprosent er det som skal til for å holde hodet over vannet. Lenge måtte jeg kjempe med meg selv. Andre får jo til å sjonglere full jobb, tre barn, hus og hjem? Men etter noen runder med meg selv er jeg i stand til å si at dette er det som passer for MEG, og det er det viktigste. Vi er alle forskjellige.
På min arbeidsplass har vi tidbank, så dette med "100 % jobb på 80 % av tiden" er ikke relevant for meg. Alt av overskytende tid kan tas ut i avspasering, så slik får jeg liksom både i pose og sekk: mer "space" i hverdagen, og muligheten til å akkumulere plusstimer til avspasering av hele dager når det er ønskelig.
Mannen min er selvstendig næringsdrivende, men er fleksibel og ser verdien i å være til stede på barnas arenaer, i like stor grad som meg. Da får det heller være at han ikke bidrar med matlaging. Det ville han ikke gjort uansett.
Appelsin sa for siden:
Timar sa for siden:
Du får pensjonsopptjening tilsvarende 3,5 G hvis du har barn under 6 år og lav eller ingen lønn. 3,5 G tilsvarer snaut 300.000 nå.
Jeg stusser litt på dere som sier at pensjonen er årsaken til at dere ikke jobber redusert. Har dere regnet på hvor mye/lite redusert arbeidstid en kortere periode utgjør? Privat pensjonssparing er også mulig.
Snuppa sa for siden:
Jeg gjør det. Ca 75%.
Jobber turnus som sykepleier, synes det er tungt å jobbe fullt. Prioriterer heller å ha mer overskudd til barna.
Timar sa for siden:
Tja, jeg kunne sikkert gått ned til 80%, men da hadde jeg mistet alle de pengene jeg har til fri disposisjon hver måned, og det frister ikke. Det er alldeles uaktuelt å gå ned i lønn for å gjøre husarbeid, da hadde jeg heller betalt for mer hjelp i hjemmet.
Samtidig, kortere arbeidsdager HADDE gjort hverdagen med to barnehagebarn enklere. Og fri en dag feks annenhver uke hadde vært ypperlig for å få utrettet nødvendige ærend.
Så 70-80% jobb hadde nok vært fint, men blir nok ikke prioritert økonomisk før ungene er så store at de ikke kan brukes som unnskyldning lenger.
Heldigvis har jeg en superfleksibel jobb og kort reisevei, så vi får nok dagene til å gå opp likevel :)
Candy Darling sa for siden:
Sånn hvis jeg høres veldig prinsippryttersk ut, holder jeg muligheten åpen for at jeg hadde tenkt annerledes hvis jeg hadde hatt en veldig lite fleksibel jobb. Etter at barna sluttet i barnehagen og vi begge reiser mye mindre enn før, kjenner jeg egentlig ikke så mye tidsklemme; jeg kan dra klokken to i dag for å se på avslutningen av sommerskolen uten at det får andre konsekvenser enn at jeg måtte ta ferdigstillingen av mailene og slidene til neste uke etter 17 i stedet.
Katta sa for siden:
Jeg ønsker meg en 100% jobb i såfall, og nei, det er ingen som hadde erstattet resten. Grunnen til at jeg ikke gjør det er delvis økonomi og delvis at jobben nok ikke blir noe mindre, det blir bare mer gratisarbeid på fritiden.
venla sa for siden:
Sånn i teorien høres 80% ut fint ut nå med barn i barnehage. Men i praksis ville jeg brukt 20% på husarbeid, kaffedrikking og litt kortere dag i barnehagen. Og det synes jeg ikke jeg en dags arbeid er verdt. På jobb hadde det uansett blitt like mye å gjøre.
Er nettopp tilbake i 100% nå etter et halvår med 60% for at minste skulle få litt mer tid hjemme. Synes ikke jeg har fått gjort stort det siste halvåret, og man blir litt "utenfor" når man bare er der ei halv uke. Heldigvis har vi begge fleksible jobber og kan ta lange morgenen eller tidlig henting et par ganger i uka.
millact sa for siden:
Jeg ville ikke gjort husarbeid, men jeg kunne kanskje fått trent, noe jeg trenger. Vi hadde hatt mindre stress i hverdagen rett og slett.
shute sa for siden:
Ja. Tja. Nja.
Jeg har en helse som i følge et par leger jeg kjenner tilsier at jeg burde være sånn 20-40% ufør. Jeg er i grunn enig med dem i det. Akkurat nå tar jeg ut en foreldrepermdag i uka og jobber dermed 80% i nesten et år, fordi jeg tror det vil kunne forebygge noen sykmeldingsperioder.
Det hadde sikkert vært fornuftig å gjøre det kontinuerlig. Tiden går med til å gå til lege og fysioterapeut, trene og sove.
Det som stopper meg er økonomi, og boligen måtte nok prioriteres bort om jeg skulle gjøre det over lengre tid. Å jobbe noe mindre enn 80% fungerer veldig dårlig i yrket mitt, siden tilgjengelighet og fleksibilitet i forhold til klienter er ganske avgjørende. Og jeg liker yrket mitt.
mkj sa for siden:
Jeg kunne også tenke meg litt mer ferie. Men det er vanskelig å ta helt fri utenom i juli, uten at det hoper seg opp til jeg er tilbake.
Men når det er sagt så har jeg veldig fleksibel jobb. Jeg reiser til syden i jula og tar med kontoret dit, så jobber jeg arbeidsdagene og har fri de andre dagene som dere her hjemme.
vixen sa for siden:
I en liten periode nå kunne jeg det faktisk, men under forutsetning at vi hadde råd til at begge gikk ned litt. Jeg trives best med å jobbe fullt, men skjønner ikke helt hvordan vi skulle fått det til å gå om vi ikke hadde rimelig fleksible jobber. Jeg har en del reising og har mulighet til hjemmekontor.Pengene er en helt klar faktor pluss at jeg ikke villet havnet i posisjonen der jeg fikk kjedeligere oppgaver eller endte med å presse lik mye jobb inn for mindre lønn.
vixen sa for siden:
Feriene går greit og jeg opparbeider meg mye avspasering så det er ikke høytider og sommer som er "problemet". Det er mer henting/levering og fulle dager som er problemet. Og det er vanskelig å avspasere en time om dagen for da får jeg ikke unna nok på jobb.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.