Jeg synes den er interessant og tankevekkende. Hva er det som gjør at vi er så likeglade i forhold til fiskevelferd? Er det fordi fiskene i liten grad kan gi synlig/hørbart uttrykk for smerte, eller hva er det? Jeg kunne godt finne på å lære ungene å ta livet av en selvfisket fisk, men det er ikke aktuelt å lære dem å vri halsen rundt på en kylling. Er det en logisk forskjell her?
Jeg ser ikke det store problemet med å ha med unger på kyllingslakt heller. Det var en helt naturlig del av min oppvekst i alle fall.
Trass i at jeg synes det er uproblematisk og i tillegg synes det er uproblematisk at unger ser at rådyr bli skutt og bløgget tenker jeg at det er forskjell på rådyr, kylling, fisk, veps og mygg. Jeg er tilhenger av at dyr skal avlives på mest effektivt vis og at man skal tilstrebe at lidelse reduseres.
Jeg lærer ungene at det å seigpine en veps er feil, men å smekke en veps på stuevinduet med en avis er OK. Det handler for meg mest om holdningen rundt det å seigpine enn om omtanken jeg har overfor den konkrete vepsen eller mygg for den saks skyld.
Å la unger slakte fisk synes jeg er helt utmerket og også der må de lære godt håndverk slik at ikke fisk seigpines, men blir slaktet kjapt og effektivt.
Å fiske for moro og å kaste uti skadet fisk er noe jeg er oppdratt til å ikke gjøre.
Å slakte kylling for moro er heller ikke noe man gjør og man slakter dem kjapt og effektivt.
Jeg undrer meg stadig over at "fang og slipp" er lov.
I Norge har vi ikke angang lov å ha westerkonkurranser der deltakerene fanger levende dyr med lasso. Men fisk. Det er visst en helt ennen skål.
Veldig pussige greier. Fluepapier er også ganske ugreie saker.
Men at "søthetsfaktor" er avgjørende i forhold til folks meninger om dyrevelferd, er det ingen tvil om.
Nå måtte jeg inn og sjekke reglene for kyllingslakt. :knegg:
Jeg tror jeg er stort sett enig med deg i forhold til både jakt, hjemmeslakt (innenfor gjeldende lovverk), og at det er forskjell på f.eks. insekter og større dyr. Jeg lærer også ungene at de ikke skal plage innsekter.
Men for å ta kyllingeksemplet. Der går det en grense på 3 kg for når det er ok å vri hodet rundt (eller knekke nakken er det vel) eller ikke. Men de skal uansett bedøves først, så vidt jeg har skjønt. Når det gjelder fisk, er det ikke noe krav om bedøvelse, og så vidt jeg vet er det opp til fiskeren hvordan hun eller han avliver - uansett størrelse. Samtidig viser forskning at fisk opplever smerte. Hvorfor er det forskjell på en kylling på 3,5 kg og fisk på 3,5 kg?
Jeg synes det er mer problematisk at et menneskefoster (hvor man ikke er enig i grensene for smertepåvirkning) kan måtte gjennomgå mye lidelse under avlivning enn at en fisk blir sluppet ut, selv om jeg synes det å slippe ut fisk også er noe man slettes ikke skal gjøre.
Jeg har en sønn som fisker, og han lærer å ta livet av den også. Jeg synes det er en fin ting at unger lærer å forvalte naturen- At man seigpiner er derimot ikke ok. Det gjelder alle levende vesener, inkludert innsekter. Man skal behandle alt liv med respekt.
Vi har hytte ved et vann der det er behov for å fiske opp en del fisk for bestanden sin del. Det betyr at små fisk fiskes opp, avlives og kastes. Det bød meg i mot i begynnelsen, men bonden har gitt klar beskjed om at små fisk ikke skal kastes ut igjen. Og at man gjerne må sette garn også for å få redusert bestanden en del.
Når man praktiserer "Catch & release" så fisker man vel med kroker uten mothake og det blir minimalt med skade på fisken? Der vi bodde i USA var det lakes rundt husene, med utsatt fisk og tillatelse kun til Catch and release og da kun med krok uten mothake.
Men i den konteksten er det lite mulighet for å diskutere dyrevelferd. I det hele tatt.
Det skjer mye jævlig i verden, men det må være mulig å snakke om de andre tingene også, uten å få "noen har det verre" argumentet mot seg.
Nå var jeg mest opptatt av hvorfor vi ser forskjell på pattedyr/fjørfe og fisk enn mennesker og andre levende vesener. For meg er det to veldig forskjellige diskusjoner, og jeg ser ikke helt poenget i å blande dem.
Hva er det som gjør at du tenker at det gjør noen forskjell at kroken er uten mothake? Stresset, angsten og smerten ved å få en krok i leppa og bli sveivet på land er helt uavhengig av mothakene.
Er det ok å fange folk med lasso, og dra dem ut i vannet, holde dem under en liten stud også slippe dem igjen, bare fordi de ikke tar skade?
(nei, dyr er ikke mennesker, men jeg mener virkelig av fang og slipp er noe av det mest makabre som finnes og da er det lov med litt drøye sammenligninger)
Både vi og ungene har fiskestenger, og jeg synes også fisking er en fin ting, bare så det er sagt. Men i etisk perspektiv: Hvorfor er det forskjell på pattedyr/fjørfe og fisk i forhold til hvordan vi behandler og avliver dem?
Det er jeg enig i, men nå snakker vi om regelverk i ett og samme land.
Jeg tenker at det vil være et stort paradoks om for eksempel et regelverk for fiskeslakt skal gi en lidende fisk bedre beskyttende enn et levende foster. Det er forhold som både henger sammen, men som må sees på hver for seg.
Man vet ikke hvordan opplevelsen er i noen av tilfellene.
Rent praktisk er man vel ikke enige om at fisk opplever smerte.
Så noe ligger vel der. Man trodde jo ikke babyer følte smerte i gamledager og det er faktisk svært nytt at man har begynt med smertelindring på landdyr. Da jeg begynnte som bonde var smertelindring aldri et tema. Nå settes det konsekvent i en del tilfeller og ingen trekker på smilebåndet om jeg ber om ekstra heller. Det er gått mange syvmilssteg de siste 10 årene.
Som er liten sidestrek til dette.
Det er ingen tvil om at en del svinebønder synes det norske påbudet om at kastrering kun skal gjøres av veterinær og under smertelindring (som også er unikt i verdenssammenheng) er noe skikkelig tull.
Jeg leste en lang debatt om dette for ikke så lenge siden, der noen spurte om grisungene også fikk langtidsvirkende smertestillende, noe mange mannlige grisebønder fnøs av. Intill en, så to og siden flere, kvinnelige grisebønder kunne opplyse om at langtidsvirkende smertelindring av en del av coctailen grisen fikk. Rutinemessig.
(og ja, jeg tror nok det handler litt om kjønn, selv om selfølgelig ikke alle menn er huleboere uten omsorg)
De opplever fortsatt stress, men de er iallefall kvitt smertene.
Vel, det er nok muligens en ganske stor forskjell for fisken når den skal slippes løs igjen om kroken ikke har mothake, vil jeg tro. Men bortsett fra det er ikke Catch & release min ide, og jeg er enig i at selve det å bli fisket opp er like stressende uavhengig av kroken. Men fysiske skadene på fisken er nok vesentlig mindre når man bruker krok uten mothake.
Tja. I dag er det strengere regelverk for hvordan luftkvaliltet og lysforhold skal være hos dyrene, enn det er for barnehage og skolebarn.
Det er helt klart et paradoks, men slik er det nå engang.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
