Overskriften her sto på forsiden av denne ukens KK. Flott, tenkte jeg, her kan jeg få tips til hva slags bikini som vil kle min postgravide kropp. Jeg snappet med meg bladet i kassekøen, og åpnet det ikke før jeg kom hjem. Snakk om å føle seg snytt! Over 8 sider var det avbildet 12 ulike bikinier i pris fra 840,- til 2025,- (Modellene var selvslagt superslanke). Ingen steder i artikkelen finnes informasjon om hva slags bikini som passer ulike kroppsfasonger. De eneste tipsene går på hvordan en unngår hvite striper (stroppeløst, så klart), hvordan få ekstra former og løft (innlegg, bøyle og push-up), og til slutt tipset om at perler, glass og glitter gir en glamorøs look. Skikkelig informativt, altså. :rolleyes:
Jeg synes også at KK i utgangspunktet er et møkkablad (det har blitt verre og verre med åra), men dessverre hender det at jeg kjøper det. Dum som jeg er blir jeg lurt av forsidene, også denne gangen. Jeg trodde altså at jeg skulle kunne finne litt om hva slags bikini som passer ulike kroppsfasonger.
Nå sier jeg iallfall, med hånden på hjertet: Aldri mer KK!
KK er håpløs på dette med kroppsbilde.
Av og til slår de til og synes de er skikkelig generøse. Da er det gjerne en egen bolk for "de fyldige" hvor størrelsene starter på 42. :sur:
Jeg har sluttet å kjøpe KK for lengst, jeg føler meg feit nok uten å lese det bladet. :rolleyes:
Det var vel KK som hadde en reportasje om å velge riktige klær i forskjellige størrelser også. Der var 36 og 38 omtalt som de størrelsene der man kunne velge og vrake i det meste, mens når man kom opp i 40 ble det veldig mye snakk om "skjule", "litt stor" osv. I 42 hørtes det ut som man virkelig var overvektig. Angrer nesten på jeg ikke tok vare på den artikkelen for å kunne sitere fra den, for det var virkelig så dumt. Men det var nok bare et blad jeg leste hos frisøren.
Bikinitips fra KK er ikke noe for meg. Hvorfor komme med bikiniråd til folk som ikke trenger det? I år fant jeg meg heller en skikkelig undertøysbutikk og fikk hjelp. Damen der tryllet fram en bikini som nesten passet i puppene og over babymagehenget. Ikke lett med en pupp i G og en i H-cup. :blinke: Selv om jeg ikke kommer til å sprade så mye rundt på Grenlandsstrendene i sommer er bikini kjekt å ha. Tror det til og med var litt glamorøst glitter og stash på bikinien, så da bør jeg vel kanskje være fornøyd over å havne litt inn i KK-standarden.
Send en mail til KK er mitt forslag! :nemlig: www.kk.no/
Legg ved noen av kommentarene fra denne tråden. Kvinnebladene har godt av å få slike tilbakemeldinger, og uten tilbakemeldinger så vil de jo være i den tro at de gjør en bra nok jobb - for salgstallene til KK, er etter hva jeg vet, ganske høye.
Når det er sagt, så synes jeg ikke KK er verre eller bedre enn andre blader hva gjelder dette med kropp. De er vel omtrent like ille alle sammen. Favorittbladet mitt er allikevel Kamille.
Kjøpte bladet Kamille igår på jobb, jeg kjøpte den kun pga bikini repotasjen.
39 mirakel bikinier, alle blir flottere... det var nå overskriften.
Der var det avbildet av damer i str, S,M og L.
Og under hver str, står det hva man skal unngå og hva man burde gjøre..
Også var det tips til tilbehør, blant sandalene så var det Crocks.
Det var bikinier/badedrakter fra 149 kroner til over 1000 lappen.
Var fornøyd med den artikkelen og snappet med meg litt og.
Og denne damen i str L, var faktisk lubben i kantene og det synes jeg var flott å se.
La meg få legge inn en liten petit jeg har skrevet om emnet ved en tidligere "KK-ergelses-epoke". :knegg:
Jeg er en av de som ikke abonnerer på kvinnebladet KK-, men som stort sett - og høyst ufrivillig, får alle bladene etter at min abonnerende svigermor har lest de. Gang på gang kommer gubben hjem - etter å ha vært hos "modærn" på visitt, med en papirpose full av de tre siste måneders utgaver av Kvinner og Klær.
I ren rutine helles bladene utover stuegulvet for gjennomgang. Ikke for å leses, men for å lete etter produktprøvene svigermor, beundringsverdig nok, lar være igjen til meg. Ikke alle bladene er beriket med slike prøver, og derfor hender det at bladet leses fra perm til perm for å være helt sikker på at øyekremen fra Clinique eller rynkekremen fra Dior ikke overses.
Ved hver eneste av disse faste senansene slår det meg hvor selvmotsigende slike motemagasiner egentlig er. En eneste forside kan romme overskrifter som "Over 180000 norske kvinner bruker antideprissiva", "Slik går du ned ti kilo på seks uker", "Slik blir du forfremmet", "Bli kvitt cellulittene", "Samlivsbrudd- hjelp barna med terapi", "Røykfri og like slank", "Lær å si nei", "Slik får du overskudd til sex", osv.
Og der sitter jeg på gulvet, med et humør som i utgangspunktet var godt, og en selvtillit som har vært av langt lavere karakter, og kjenner at provokasjonsnerven har blitt pirka på....nei, unnskyld, skikkelig TRYKKA på! Humøret daler og adrenalinet stiger til et nivå som ikke egner seg på et stuegulv, og jakten på produktprøvene må umiddelbart opphøre for ikke å forsudle resten av dagen.
Ukene går og bladene blir liggende i papirposen sin under trappa, halveis stuet vekk som for å utsette enda en runde med dårlig humør og dalende selvtillit. Til slutt blir papirposen et så stort irriatsjonsmoment at den må vekk. De prakkes på kvinnelige besøkende som smiler og takker pent, og lettet er jeg når den forhatte bladposen forlater mitt hus.
Tiden går, og humøret og selvtilliten aner fred og ingen fare , helt til han - gubben, plutselig en dag etter en tur hos "modærn", står i entreen med en papirpose full av halvgamle KK. Med en velkjent og uggen følelse i magen tar jeg posen, heller bladene ut på stuegulvet og setter i gang strakstiltak for å få møkkajobben unnagjort. Denne posen skal ut av huset med en gang alle prøvene er funnet, og nåde svigermor om bladene er prøveløse!
Jeg har lyst til å skrike da jeg setter rumpa nedpå - både til svigermor og til redaksjonen i KK! Hva slags budskap prøver de å formidle ved å fortelle oss kvinner at vi MÅ ned minst ti kilo før bikinisesongen starter, for så å skrive om hvor mange kvinner som som spiser "lykkepiller" på neste side? Hvor selvmotsigende er det fysisk mulig å være?
Produktprøver får herved være produktprøver - nok er nok!
Denne gangen reiser jeg den cellulittbefengte enden min raskt opp fra gulvet. Jeg skal, fanden ta meg LEGGE på meg før bikinisesongen starter, og jeg skal bruke sjokolade og andre spiselige, herlige fristelser, som Zoloft og Cipralex! Og vin skal drikkes som vann hele sommeren igjennom. Og jeg skal ta mot til meg og fortelle svigermor at hennes kjære KK kan sendes til resirkulering!
Jeg har forresten enda ikke fått meg til å fortelle svigermor at hun heretter får gi KK-ene sine til noen andre. Selv ikke da vi sammen drakk vin som om det skulle vært vann på torsdag under en særdeles hyggelig grillkveld på verandaen her, passet det å nevne bladene. :fnis:
Nei, dameblader er irriterende og fulle av dobbeltmoral. Jeg bestilte tre Henne-blader (kun for å få miniparfymen Flowerbomb), og der undrer jeg meg stadig over sammenblandingen mote/hud/hår/interiør og krig/voldtekt/elendighet. Det virker veldig påklistret, som et slags alibi for alt det mer "selvopptatte" stoffet...
Jeg abbonerer på KK, men må si meg enig i kritikken som kommer fram her. Flott at mail er avsendt. For øvrig synes jeg dette gjelder de fleste kvinneblader (inkludert Norsk Ukeblad og den sjangeren). Man får ikke tak i blader som ikke har minst en artikkel (eller en reklame som faktisk ser ut som en artikkel) som omhandler temaet. Artiklene tar også utgangspunkt i at alle trenger å gå ned 5 kg til bikinisesongen. Ja, 5 kg - ikke 10 eller 30. Eller ingenting. Egentlig burde det blitt startet en storstilt boikott hvor man dropper å kjøpe ukeblader med ordet "slank" på forsiden.
Jeg tror ukebladene påvirer samfunnsmessig mye mer enn man tror. Jeg tror folk faktisk blir feitere av slankeprat, i tillegg til påvirkning av selvtilliten. Vi flommes over av sylslanke nakne/halvnakne kvinnekropper overalt. I reklamer, kvinneblader, artikler i VG (hvor det faktisk er helt malplassert) og i herremagasiner. (Hva f*** skal menn med vedlagte blader med årets bikinimote?) Kvinnekroppen er fritt vilt. Tragisk.
Når det gjelder artikler av den litt mer seriøse sjangeren må jeg si at jeg finner mer interessant i KK enn i en del andre blader.
Dette var egentlig god lesing. Jeg trodde jeg var et overfølsomt persilleblad siden jeg alltid får lyst til å grine etter å ha lest et slikt blad. Filosofien om at "du visste kanskje ikke at du var stygg, men SLIK kan vi hjelpe deg" treffer i alle fall meg - og det hardt.
Jeg laget jo en tråd om KK før en gang.. ang størrelser :sur:
MEN, det site Kamille har bikini/badedrakter i str S - M - L .
Og der var virkelig dama en L (ca 42-44 kanskje?) :jupp:
Så der ble jeg imponert faktisk.
Men er L 42/44? Jeg er relativt høy og slank, bruker str 38/40, og må ofte ha L og til og med XL i mange butikker.
Syns størrelser kan variere så utrolig. Og det må ihvertfall være veldig mange som ikke kommer inn i L og XL på f.eks. VILA, når jeg må ha de største størrelsene der....
Ok, jeg har ikke noen bukser fra Vila når jeg tenker meg om, men jeg har en kjole og noen jakker i L og XL, som jeg syns virker små i størrelsen. Men det kan sikkert variere innenfor samme butikk også. Jeg har ihvertfall klær som passer i et spenn fra 36 til 42, fra S til XL. Og det er ikek sånn at jeg er veldig stor ett sted og liten andre steder... :)
Vila er jo dansk og pleier etter min erfaring å være litt stort i størrelsen. :nikker:
Er det ikke slik at mange butikker har lagt om størrelsene for å følge en eller annen europeisk standard - som tar høyde for at folk generelt har blitt større? Det gjelder i alle fall KappAhl og Lindex, tror jeg. Der er S 36-38 og M 40-42. L må vel da være 44-46, eller?
Bikini er for øvrig håpløst uansett, spør du meg. Jeg bruker små størrelser, men ser uansett fæl ut i bikini. Og KK er et kjedelig blad. Det hender jeg faller for fristelsen i kassakøen og kjøper det, men jeg blir alltid skuffa. Lærer aldri.
Dette er faktisk ganske utrolig, altså at størrelsene varierer så mye.
Var på kjolebutikk her om dagen og prøvde mange kjoler. I et merke fikk jeg på meg medium uten problem, i et annet merke måtte jeg opp i XL. :dåne:
Ja jeg er ikke så veldig liten, men noen XL er jeg absolutt ikke.
Til min fryd kan jeg informere om at kjolen jeg kjøpte er i str 38. :kry:
Men vil nok heller tro den er en 40.
Me too! Har abonnert halvannet år, og det er verdt pengene selv om det er svindyrt å få bladet flybåret hit. Virkelig bra blad, og det ble enda bedre etter at de fikk ny sjefredaktør (Gjyri Helen Werp) for en stund siden.
Det er egentlig det som irriterer meg. At de må "smøre inn" litt tragedier i en sammenheng hvor det ikke passer. Jeg føler meg uvel av å lese om moter, sminke, kropp og så liksom lese litt om voldtektsofre i ett-eller-annet-u-land, og tenke "huff", mens jeg sjekker prisen på den fine jakka på side 30.
For all del; jeg liker å lese om moter ol, men foretrekker blader som da handler om det. Vil jeg lese mer seriøse artikler, leser jeg noe annet enn KK, Henne ol.
Jeg er faktisk litt uenig i dette med sammenblandingen av artikler jeg. Ønsker vi helt "blonde" kvinnemagasiner, som kun tar for seg mote, kropp og slanking? Jeg synes flere av kvinnebladene har hatt interessante serieartikler som jeg faktisk har lært noe av. Reagerer dere på samme måte når det i aviser skrives gladhistorier og historier om tragedier om hverandre?
Personlig skulle jeg ønske at man kunne få flere kjønnsnøytrale blader, som dekker et større spekter. Jeg er interessert i bilstoff f.eks, men ikke særlig i sminke og mote. Mannen min er interessert i scrapping og baking, men ikke i bilstoff. Bladene i dag er ekstremt kjønnsdelt. sporer av
Her er jeg helt motsatt. Jeg blar kjapt over alt av mote, sko, livsstilsendringer etc. Jeg vil ha gode reportasjer om interessante tema.
Ikke rart jeg ikke finner noe blad jeg liker, kanskje? :o
Det er veldig sjelden at jeg kjøper KK, men i dag falt jeg for fristelsen. Sitter med den omtalte bikinireportasjen foran meg og er akkurat like skuffet som deg. Hele bladet var en stor skuffelse egentlig - stort sett bare overfladisk dill. At jeg ikke lærer:nemlig:
Du får nok bli redaktør for ditt eget blad du, Irma;)
Man vet jo hva man går til når man kjøper blader som KK, Henne, Elle osv. Men jeg synes jo egentlig at det fint går an å kombinere forskjellige typer artikler i et og samme blad. Vi kvinner er jo stort sett opptatt av mer enn moter og/eller matoppskrifter og en kombinasjon av sterke, flotte, informative reportasjer sammen med motestoff og interiør synes jeg er helt topp jeg.
Allikevel er det vel markedet som til syvende og sist bestemmer hva slags blader vi har tilgjengelige. Så mitt råd til deg, Irma, er at du kjører en markedsundersøkelse på ditt ønskelige blad, for deretter å se om det er verdt å gjøre noe med tanken...
Syns Kamille er greit, men jeg elsker det svenske bladet living, noe lignene det nye norske rom 123 (bare MY bedre...). Selv om det er en helt annen type blad enn KK...
Jeg burde vel kanskje ikke uttale meg, med mine 165 og str 34/36 :o , men jeg syns da at ukebladene har skjerpet seg betraktelig med tanke på å unngå sykelig tynne modeller?
Hvis jeg vil lese noe interessant så finner jeg en bok, ukeblader blir kun brukt til lett underholning. Kjøper svært lite ukeblader, men får av moren min og ei venninne.
Mens jeg kan kose meg med å titte på nyeste mote, dyrt og billig, så blar jeg fort over alle slankesider. Jeg er enig i at for de som føler seg uvel med kroppen sin eller har noen kilo for mye, så må det føles deprimerende å lese mye av det som står i bladene. Mitt tips er å bla raskt over og se om det finnes noe hyggeligere å lese der.
Jeg kjøper ikke ukeblad etter hva som står på forsiden, det er jo laget sånn for å selge bladet.;)
For mange mange år siden gikk jeg fra Det Nye til KK men etterhvert reagerte jeg på at det var mer reklamesider enn artikler der... jeg kjøper ikke så mye sånne blader nå for tiden.
Har siden i fjor sommer kjøpt 4 ELLE og synes de iallefall har vært interessant å lese. Kjøper sånne blader stort sett til juleferie,påske og sommerferie mo det er en fristende forside...
Ellers arver jeg Ukeblad av mamma og det er et fin-fint blad å skumme over.
Mitt absolutte favorittmagasin er engelske "Red".
Jeg ble overlykkelig da norske Red kom på markedet. Og under over alle undre - det var like bra som originalen!
Så forsvant det fra markedet like plutselig som det kom - og med det ble alle norges damer på 30+ frarøvet verden beste kvinneblad.
Er skuffet fremdeles, jeg.
(Men punger gladelig ut med i underkant av en hundrelapp for den engelske utgaven hver måned.)
For et par år siden hadde de en liknende sak på vårparten. "Bikini for alle former" eller noe slikt. Jeg fant ut at jeg, som er lav, men har former
a) skulle ha liten bikinitruse med høy skjæring, for å forlenge korte ben,
men også:
b) ha stor bikinitruse av boxer-varianten, for å dekke over en stor rumpe.
Som overdel skulle jeg i følge KK velge
a) trekantmodell, siden små mennesker ikke skulle ha ruvende overdeler,
men samtidig:
b) en solid variant som gav god støtte til oss med c-cup eller mer.
:nemlig:
Da man i tillegg kan plusse på deigmage med strekkmerker, kan man vel like greit satse på en gammeldags modell som dekker alt mellom skuldre og knær. :knegg:
Hun som var redaktør for norske Red, Gjyri Helen Werp, er hun som nå er redaktør for Kamille, og Kamille er blitt veldig mye bedre med henne som redaktør. Kanskje du skulle prøve Kamille?
Denne standarden varierer i så fall veldig. :fnis: Mange steder tilsvarer S 34/36, M 38/40 og L 42/44. Det stemmer også best med min egen erfaring, jeg bruker nemlig stort sett M og er en 38/40.
Ja, det er jo det systemet jeg er vant til fra alle år før - absolutt. :nikker: På Lindex og KappAhl er i alle fall S 36-38, det står på klærne. XS er 32-34 hos sistnevnte.
Men er det så store forskjell fra plagg til plagg, da? H&M har jo en linje med tall-størrelser, og den andre "ungdomslinja" (som jeg ikke husker navnet på) med klær merket fra XS til XL. Når jeg kjøper plagg med tallstørrelser kjøper jeg 40 for bukser og 38 for topper. Kjøper jeg noen klær fra "bokstavsystemet" kjøper jeg Medium. Har aldri passet i en Small noensinne, og har måttet bruke Large noen ganger også. Synes det er rart jeg bruker klær fra størrelse 38 til 44, fra en og samme butikk. :rolleyes:
Hm. Dette må jeg undersøke nærmere. Har akkurat vært i skapet nå, og de tre siste kjolene jeg har kjøpt på H&M er størrelse 38. Det skulle tilsvare S. Nå skal jeg jaggu meg dra på H&M i dag og prøve på kjoler i str. Small. Høyst sannsynligvis får jeg de ikke over låra engang.
Men som sagt, løsningen på mysteriet kan være at klær fra "Woman" og "Clothes"- linja har et annet snitt og størrelse enn f.eks. Divided og LOGG. (Der kom jeg på navnene).
Har ikk helt sansen for Kamille ... Synes lay-outen er en blanding mellom fjortis og kjerring. :sparke:
Sikkert fordi jeg sammenligner med "stylishe" Red.
Red har også en god blanding av Fashion/interior/gardening/food - OG interessante artikler med veldig interessant menneskelig/emosjonell/psykisk vinkling. Ofte er artiklene imponerende åpenhjertige, noe som gir en virkelig interessant dypde.
Kloke ord. Da jeg selv jobbet i klesbutikkhusker jeg et merke med så store variasjoner at jeg i en buksemodell ikke fikk på meg 38, mens en annen modell var for stor i 34. Jeg var da en noenlunde standard 36.
Fasongen på plaggene har mye å si på hvilken størrelse man trenger, da spesielt jeans som gjerne er kroppsnære, iom. at kroppene våre (heldigvis!) buler ut på de forskjelligste steder.
Kappahl har kjempefine halterneckbikiniar som går opp til D-skål. Buksene er klassiske bikinibukser, der en fint får brøddeiga innafor. :knegg: Eventuelt føle eg meg også fine i bokseraktige truser som IKKJE går ned på låra.
Støtte forøvrig teorien til Elin om at Divided er små i størrelsen. Og at Kappahl sin L er en 44/46.
Det støtter teorien min om at Kappahl har veldig store størrelser - jeg har vel egentlig ingen klær derfra, men prøvde trenchcoat (eller forresten flere) der som passet fint i str. 36. Og 36 pleier jeg ikke bruke lenger.
Kappahl har ikke bukser for sånne som meg. De har store nok bukser, men jeg har ennå ikke funnet en bukse der som sitter noenlunde pent. De er som regel for korte i beina, for trange i låra og altfor vide i livet (nesten så det går to av meg nedi buksa).
Vila sine topper må jeg ALLTID en størrelse opp i. Buksene er ganske romslige. Har en Vila bukse i XL og den passet jeg da jeg brukte str 44 på H&M (2 år siden).
Kappahl har lagt om størrelsene ja. Finner alltid passende topper der. MEn snittet på buksene er så rare at jeg enten må opp en str og få en posete bukse uønskede plasser, eller ta størrelsen som sitter fint, men som strammer i livet...
Ang LOGG så kjøpte jeg nettopp en treningsbukse i M. Jeg bruker M/L i bukser, men denne treningsbuksen fra logg er ganske så romslig og kanskje litt for stor egentlig. Toppene bruker jeg samme str som normalt. :)
For å komme inn på HI, så sluttet jeg å lese KK etter 2 års abb. Kan bare ta opp gamle blader, så finner jeg dagens overskrifter...
:nemlig: Den som sparer på KK har helt grei lesning om att og om att. Motene ser ørlite rare ut et par-tre år etter :rolleyes: , men ellers merker man ikke forskjell.
Naa har jeg tatt dere litt paa kornet her, er i Nederland, og har kjopt "Red". Synes det ved foerste oyekast virker som samme greiene som de andre damebladene, men jeg skal studere det noyere.
... og som samtidig dessverre må melde om at Kamille nok ikke var noe for meg. Førsteinntrykket stemte. Fjortis/kjerringaktig lay-out ødelegger halve moroa - og innholdet ar ikke mer interessant enn KK.
Mulig de har et mer kvinnevennlig kroppsfokus - jeg så til min glede en småchubby dame i bikini.
Jeg blir litt sjokkert over en artikkel om "bortskjemte moedre", den handler om moedre som vil alt (les: barn, karriere, spennende sosialt liv osv) og dermed ikke har tid til aa oppdra barna, som blir bortskjemte og krevende. Moedre som ikke forstaar at hvis man vil ha barn maa man velge bort noe annet. Og fokusen er bare paa kvinnene - det er kvinnene som maa velge bort karriere eller sosial liv eller andre ting. Det er saa typisk, og spesielt i det nederlandske samfunnet som tilsynelatende er ganske likt det norsk likestillingsmessig sett. Her er den enda mer enn i Norge forventet at det er kvinnene som velger bort andre sider ved livet hvis to velger aa faa barn sammen. Til og med kvinnebladene vinkler det saann.
Ja, nå har jo jeg aldri lest nederlandske Red (hadde nok ikke fått stort ut av det...)
Men det høres unektelig ut som en gammeldags vinkling.
Det engelske samfunnet er langt bak Norge når det gjelder likestilling og kvinners rettigheter, men jeg har aldri oppdaget at engelske Red formidler slike holdninger.
Jeg opplever det tvert imot som et blad for selvstendige og oppegående kvinner, og langt fra gammeldags og tradisjonelt.
.jpg)
