Divine sa for 10år siden:

Altså. Opplys meg. Akkurat HVORFOR er denne boka på populær? Ja, den var lettlest og glimtvis underholdende, men jeg lot meg ikke bevege på en flekk. Plottet var jo gudsjammerlig forutsigbart, og boka inneholdt INGEN overraskelser. Og personene var jo så stereotype at det gjorde vondt.

Så hvordan og hvorfor er denne bedre enn de x antall lignende "dameromanene" som florerer på markedet? :confused:

Kirsebær sa for 10år siden:

Jeg har ikke lest den, men tittelen var så fin, så nå er den på lista over bøker jeg må lese. :hjerter:

Divine sa for 10år siden:

Nei, det MÅ du virkelig ikke.

Blondie sa for 10år siden:

Vi diskuterte jo dette litt tidligere, men jeg er enig med deg. Den er ganske platt og temaet kunne jo innbudt til mye mer. Det skal sies at jeg ikke er noen stor fan av 'sippe-romaner' i utgangspunktet, men jeg trodde den skulle være sterkere på et vis? Historien er ikke dårlig skrevet heller synes jeg, men den ble litt uinteressant underveis.

Candy Darling sa for 10år siden:

Jeg har den på ban-listen min, primært utfra hvem jeg kjenner som eeeeeelsker den. :sparke:

Hyacinth sa for 10år siden:

Jeg synes den var forholdsvis godt skrevet, men utrolig forutsigbar og utrolig karikerte karakterer, akkurat som du også nevner.

Divine sa for 10år siden:

Finnes det allerede en tråd om denne?

nokon sa for 10år siden:

Ho blir jo marknadsført på same måte som resten av blomsterbøkene, men coveret er litt annleis. Eg trur folk ofte vel ting dei synest er kjent, og at hyper dermed er sjølvforsterkande. Og denne har ikkje det "vanlege" coveret med blomster og duse fargar, så ho appellerer til fleire kjøparar enn dei bøkene vanlegvis gjer.

nolo sa for 10år siden:

Jeg likte den godt, selv om den var noe klisjepreget.

Blondie sa for 10år siden:

Nei, jeg tror vi diskuterte det i 'Hva leser du nå'-tråden. Jeg ble hvertfall lettet over at det var flere som ikke hyllet den. :knegg:

zinatara sa for 10år siden:

Helt grei chicklit som tidsfordriv, men ikke et stort litterært høydepunkt i mine øyne. Likte faktisk bedre den nyeste boken hennes, selv om den også helt klart er lett litteratur.

Niobe sa for 10år siden:

Den er helt ok, men ikke noe mer enn det.

Tussa sa for 10år siden:

Eg hadde hørt om denne boka i evigheter og gledde meg SÅ til å lese den. Brukte to veker på dei første 200 sidene og etterpå berre skumma eg for å få med meg om den var like forutsigbar som eg trudde. Der leverte den i alle fall. :knegg:

Eg er medlem i ulike bok-grupper på face og der er reaksjonane også svært blanda.

Java sa for 10år siden:

Jeg skjønner heller ikke greia. Jeg leste den ikke så lenge etter at jeg hadde sett Intouchables. For meg ble Me Before You en blek og kjedelig "kopi". Veldig forutsigbar og klisjefylt.

Candy Darling sa for 10år siden:

I min krets er det de samme som liker denne som også liker Spis! Drikk! Lev! og Cecilie Samartin og Profeten.

Divine sa for 10år siden:

Samartin! :skremt: Aldri mer.

Java sa for 10år siden:

:knegg: I min krets er det dessverre litt flere som har likt den, så jeg ble lurt til å lese. Nå føler jeg meg en skikkelig grinebiter som ikke likte den...

Observatøren sa for 10år siden:

Leste den på en kveld, ingen problem med å lese den, men kjedelig og uten noen dypere mening.

Harriet Vane sa for 10år siden:

Fnis. Jeg også.

007 sa for 10år siden:

Jeg synes ikke plottet var gitt.

Men nå er jeg en enkel sjel som liker enkle bøker. :)

Anne C sa for 10år siden:

Agenten, en spoiler hadde vært fint her.

Jeg har boka på iPaden, men har ikke lest den enda.

Candy Darling sa for 10år siden:

:flau: Jeg burde visst at jeg fornærmet noen nå. Men det er massevis av enkle bøker jeg liker godt, altså. Jeg har bare allergi for en viss type bøker som skal være litt sånn sjelsettende, og der har jeg altså noen barometervenninner som gir meg fullt utslag på denne. Vi er gode venner og vet at vi har ekstremt forskjellig litteratursmak, altså.

007 sa for 10år siden:

Du fornærmet meg ikke, jeg blir bare litt matt over at det her på FP er fasit på høyverdig litteratur. Sa hun, som ikke har lest P&P eller HP. Verken på norsk eller engelsk.

Java sa for 10år siden:

Det kjenner jeg meg godt igjen i. Jeg er slett ikke en som bare liker høyverdig litteratur. Langt derifra. Jeg sluker f.eks. krim. Selv om jeg sluker det skjønner jeg godt at det er stor forskjell på kvaliteten der også. Men når det kommer til "damebøker" blir jeg fortere allergisk. Det er rett og slett ikke min type bøker.

Addison sa for 10år siden:

Her er jeg også.

Fløyel sa for 10år siden:

Amen.
Og fascinert over at man gidder å lage en egen tråd for å diskutere en bok man syntes er så ræva. :knegg:

Polyanna sa for 10år siden:

Den er koselig, lettlest og litt trist. Og som 007 sier, litt uventet, faktisk. Uventet uventet sjangeren tatt i betraktning (chick-lit with a twist).

Hovedpersonen er akkurat like todimensjonal som i alle andre chick-lits.

Bokormen sa for 10år siden:

Jeg likte boka, den var et pusterom på ferie med altfor mange familiemedlemmer. :enkel sjel:

Polyanna sa for 10år siden:

Jeg ble litt paff da jeg begynte på den, for jeg hadde forventet noe litt mer oppsiktsvekkende. Så snart jeg skjønte at det var en vanlig chick-lit, så var den helt lesverdig.

Den er ikke sånn Alkymisten, altså.

Tussa sa for 10år siden:

Det handle vel om at en kan bli fascinert over at så utrulig mange har blitt fascinert! Eg kunne fint funne på å lage en tråd der eg lurte på kva i alle verda er greia med Harry Potter. :knegg:

Avatar sa for 10år siden:

Akkurat sånn! :nemlig:

Polyanna sa for 10år siden:

Ja, jeg skjønner godt HI. Boken er jo fin om man tar den for det den er, men her syns jeg forhåndsomtalen og den faktiske boka ikke helt stemmer, rent sjangermessig.

Gaia sa for 10år siden:

Som chic-lit er den jo strålende. Og med en twist. Er du ute etter tung litteratur leter man jo i helt feil sjanger.

Bokormen sa for 10år siden:

Ja, jeg har sett den bli markedsført som nærmest revolusjonerende, og det er den jo aldeles ikke. :p

Anne C sa for 10år siden:

Jeg leser stort sett krim, men merker at etter denne tråden så skal jeg i alle fall lese den.

Fløyel sa for 10år siden:

Fifty Shades of Grey fikk også den omtalen.

Jeg oppfatter HI som nedlatende. Pent pakket inn, leser jeg "Hvilke idiåter er det som leser slikt makkverk??"

GinaK sa for 10år siden:

Jeg leser stort sett bare krim men står på venteliste på denne på Biblioteket så leser den når det blir min tur.
Synes Fifty Shade ikke var noe, avsluttet midt i boka. Men leste Crossfire-serien isteden. Likte den så venter på siste boka der også.

Toffskij sa for 10år siden:

Ærlig talt, det må da være lov å si at man synes at en bok er ræva. Jeg synes ikke FP skal være et forum hvor alt er like bra, tralala!

Fløyel sa for 10år siden:

På lik linje som man får lov å oppfatte folk som nedlatende.

nokon sa for 10år siden:

Eg blir litt gretten over at det blir sett på som nedlatende å seie at ein ikkje liker ei bok og at marknadsføringa når ei anna lesargruppe enn den som er målgruppa.

Hyacinth sa for 10år siden:

Jeg likte boka, jeg. På tross av det jeg sa om forutsigbar story og karikerte personer. De ER jo karikerte. Og for meg var slutten gitt. Uten å røpe for mye kunne den jo ikke vært særlig annerledes, det ville vært rart.

Men en fantasisk bok? Næh. I likhet med andre synes jeg starten var en kopi av De Urørlige. Men helt grei bok.

Fløyel sa for 10år siden:

Det er absolutt lov å si man ikke ser hva som gjør denne boken så populær, i aller høyeste grad. Men det er måten man ordlegger seg på og da på en måte som legger føringer for hvordan resten av diskusjonen bør foregå. Det er DET jeg reagerer på. Er ikke det lov å si det uten at man da skal bli oppfattet som at man ønsker seg et kozemozeforum?

Java sa for 10år siden:

Nei, nå synes jeg denne tråden ble kjedelig. Noen liker mora, andre liker dattera og uten evne til spissformuleringer og snert blir det møkk-kjedelig forum. Når litteratur, musikk og mote diskuteres synes jeg de lange og såre tærne kan rulles inn. Såpass bør vi tåle.

Dette er et forum som flommer over av hyggelige, omtenksomme, empatiske og omsorgsfulle personer. Ulike kulturelle preferanser er ikke et personangrep.

Cuyahoga sa for 10år siden:

Hvilke innlegg er det som gjør det da? :vetikke:

007 sa for 10år siden:

Jeg synes absolutt ikke HI var nedlatende, men Candy var i grenseland. Jeg kunne også fint startet en slik tråd, men da om en annen boktittel.

Hyacinth sa for 10år siden:

Hvilken? :hyper: :popcorn:

nokon sa for 10år siden:

Eg skjønner ikkje heilt kor du les dette.

Eg plukker og ofte bøker på basis av kven som anbefaler dei, anten det er forumfolk, bokbloggarar eller profesjonelle kritikarar. For eksempel er eg mykje meir tilbøyelig til å hoppe på ei anbefaling frå Margunn Vikingstad eller Knut Hoem, som ofte gir god kritikk til bøker eg og liker, enn Cathrine Krøger som har ein lettare smak enn meg eller Berhard Ellefsen, som er for snobbete for meg. Det same gjeld venner og bekjente. Og når folk anbefaler Victoria Hislop og Kate Morton, tar eg resten av det dei anbefaler med ei klype salt. Ganske enkelt fordi det er ein sjanger eg har gitt fleire sjansar med dårleg hell.

Fløyel sa for 10år siden:

nokon - Det fremkommer helt tydelig at vi leser ulikt, både bøker og forum.

Hyacinth sa for 10år siden:

Jeg forstår tildels hva Fløyel mener. Det er ikke bare i denne tråden, og det er vanskelig å sette fingeren på et spesielt utsagn.

Candy Darling sa for 10år siden:

Jeg skjønner at man kan tolke mitt svar nedlatende hvis man legger vrangviljen til, men nå sa jeg altså bare at jeg har kjente som har lest den og elsker den, og som jeg vanligvis er helt uenig med. :)

Pasta sa for 10år siden:

Jeg likte boka! Syns den var godt skrevet i forhold til mange andre i samme sjanger.

nokon sa for 10år siden:

Åpenbart. :dulte:

Men det er vanskeleg å forholde seg til ubegrunna påstander.

Eg ser jo at mange tar "Eg liker ikkje den boka/forfattaren/sjangeren" som ein personleg fornærmelse. Men eg skjønner ikkje korfor det er verre å ikkje like ei bok enn å ikkje like fiskeboller eller svarte bønner.

007 sa for 10år siden:

Jeg liker nok mye lettere litteratur enn mange andre på FP, uten at det plager meg. Så lenge man slipper ovenfra og ned-kommentarer om det høyverdige. (Og ja, jeg har lest Hamsun, Bjørnson, Ibsen, Kjelland, Skram, Garborg og Undset. Jeg fikk i sin tid laud på eksemen i norsk litteratur. :overlegen:)

Anne C sa for 10år siden:

:dulte:

Jeg har ikke lest Hamsun og de siden videregående, når jeg måtte det.

Bille sa for 10år siden:

HP?

Pøblis sa for 10år siden:

Seriøst, folkens. :roened: Noen liker mora og andre liker dattera og jeg er enig i at det må være lov å harselere med ting uten at folk skal bli furtne av den grunn.

Jeg har forøvrig lest den og syntes den var helt grei, men ikke noen kandidat til "lese-igjen"-listen min. Jeg digge forøvrig Marian Keyes, synes shopoholic-dama er uutholdelig, syntes PS. I love you var noe sprøyt med litt ekkelt "kontrollerende ektemann fra andre siden av graven"-vibber. Jeg liker mye lettvekterlitteratur og heavy saker. Jeg blir ikke furtis selv om noen :pekele: av litteraturvalget mitt.

Anne C sa for 10år siden:

Harry Potter?

007 sa for 10år siden:

Pøblis sa for 10år siden:

Den var jo dritskummel. :redd: Ektemann som hadde regissert livet hennes i detalj lenge etter at han var død. :redd:

Xian sa for 10år siden:

Jeg er ekstremt enig i pøbels første avsnitt!

Og hva det andre avsnittet angår kunne jeg skrevet det ordrett selv. Jeg var begeistret for Marian Keyes i hennes storhetstid [1], men oppdaget raskt at det var essensielt å lese bøkene på originalspråket, siden de var elendig oversatt til norsk. Dette tror jeg gjelder all chick-lit.

Prøvde meg på en Shopaholic-bok, som jeg bare måtte kaste fra meg i avsky, og P.S. I Love You ga meg brekningsfornemmelser. Samartin og denslags går jeg i bue rundt, bare på grunn av omslagene.

Jeg er stadig på utkikk etter chick-lit etter mitt hjerte, men det er langt mellom dem. Har lest en del Lisa Jewell, som jeg liker godt, men hun var mest aktiv i Marian Keyes tid. Emily Giffin liker jeg, spesielt de første bøkene.

Jeg synes Me Before You var underholdende nok, og også The Girl You Left Behind, som jeg leste på stranden i sommer. sitter på hendene mine for å ikke å ile til og forsikre om at jeg også leser høyverdig litteratur

[1] Leste bøkene flere ganger da, men er uskker på om jeg ville hatt like stor glede av dem nå. Mistenker det samme om bøkene til Josie Lloyd og Emlyn Rees, forøvrig.

Storm sa for 10år siden:

Jeg likte den ikke. Den var altfor enkel til å omhandle et så alvorlig tema. Og som chick lit - som jeg kan like - var den jo helt udugelig, da skal det være romanse, sex og shopping.

Røverdatter sa for 10år siden:

Jeg syns det stikker skikkelig om noen misliker bøker jeg har falt veldig for. Da oppleves det litt som at de ikke liker meg heller. Og det gjør de sikkert ikke heller. :leppe: Samtidig skal det selvsagt være lov til å klage så høylytt og hjerterått man bare vil når man mener noe er elendig. Men jeg kan oppleve at misliking av mine favoritter, særlig om det rokker ved min personlig leseropplevelse, er litt som at jeg blir mislikt. Det er sikkert ikke sunt. :knegg:

007 sa for 10år siden:

nokon sa for 10år siden:

Det er interessant å lese, Røverdatter og 007. Eg tenker ikkje slik om bøker i det heile tatt. Eg synest det kan vere både interessant og morsomt å diskutere ei bok med ein som opplevde den annleis enn meg. Og så lenge diskusjonen dreier seg om tekstlege aspekt, ser eg ingen grunn til å ta det personleg. Men eg har opplevd å ha fått kommentarar som "...men jeg er vel litt enkel, som likte denne, jeg da". Og eg blir like overraska kvar gong, over at ein tar det så personleg. Eg trur ikkje eg heilt skjønner mekanismene som ligg bak det.

polarjenta sa for 10år siden:

Jeg skal lese den. Jeg har en venninne som introduserer meg for bøker jeg normalt ikke hadde lest, og jeg har likt dem alle, så da får denne en sjanse også.

Candy Darling sa for 10år siden:

Jeg leser fantasy og sci-fi, pulp og nobelprisvinnere, teen-lit og aargangsnorsk. Jeg leser ikke chick-lit og krim, og jeg får spader av det jeg oppfatter som pretensiøst liksom-dypt og sjelsettende. :grøsse:

Det ville vært temmelig dumt av en som har lest både Twilight, True Blood-serien og Witch Central å disse lettbent litteratur. :knegg: Men jeg forbeholder meg fremdeles retten til å skygge unna sjangre.

(Se! Jeg skrev sjanger. :stolt: Ikke helt fossil, likevel. )

Plipp sa for 10år siden:

Jeg synes den var fin, men ikke mer enn det. Jeg glemte at det var noe som het Chic- lit, så jeg kalte den legeroman-ish.;)
Men, temaet er aktuelt om ikke annet.

Gaia sa for 10år siden:

Høh. Jeg gir fullstendig beng i om folk liker de samme bøkene som meg. Jeg tenker at alle er forskjellige på innsiden og at opplevelsen av en bok handler om hva boken gir leseren, ikke hvordan leseren er som person. Jeg liker ikke å lese norske bøker, jeg foretrekker å lese på engelsk. Og jeg leser bøker som skal underholde meg, jeg trenger ikke tung litteratur på fritiden - det har jeg jaggu nok av i jobbsammenheng.

Jeg leser alt fra chic-lit, via krim, fantasy, sci.fi til YA og kioskliteratur (når jeg virkelig trenger noe hjernedøde). En sjelden gang sper jeg på med historiske romaner og "Comming of age" fortellinger. Eneste fellesnevneren er at det må underholde meg. Og jeg foretrekker at språket er godt og at boka er godt "satt".

Dessuten syns jeg "Halvbroren" var dritkjip, "Min Kamp" var ulidelig selvsentrert, men "Beatles" var gøy.

Ja, og så elsker jeg heksebøker, men jeg kan spare meg for det meste som handler om vampyrer. Begge deler, derimot, kan være ganske gøy. Og - en ekte vampyr glitrer ikke, ass. Heller Buffy enn Bella!

Hyacinth sa for 10år siden:

Selvsagt. Derfor påstod jeg ikke noe heller. Var heller ikke ute etter å diskutete, men ville bare påpeke at jeg til en viss grad kan skjønne hva Fløyel mener.

Hyacinth sa for 10år siden:

Hehe, jeg er i grunnen nokså som deg. Og Røverdatter.

Niobe sa for 10år siden:

Det synes jeg gjelder alle bøker, uansett sjanger. I tillegg er det en kjempefordel at bøkene er vesentlig billigere på engelsk. :p

Niobe sa for 10år siden:

Om originalspråket er norsk er det vel greit. Men mange oversettelser er jo grusomme. Harry Potter-bøkene er jo et godt eksempel. De er jo ikke lesverdige på norsk, og prisverdige på engelsk. De latterlige oversettelsene av navnene i bøkene gir meg elveblest.

007 sa for 10år siden:

Mens jeg gir bæng i navnene, jeg skjønner ikke hva de engelske navnene betyr likevel. Uten at det hjalp, det ble med tre kapittel.
Men altså: navn? Spiller det noen rolle? Heite hule i Fifty Shades var der i mot irriterende.

nolo sa for 10år siden:

Jeg syns HP-bøkene var godt oversatt.

Esme sa for 10år siden:

Jeg leser mye fantasy, scifi og tegneserier får ofte høre hvor tåpelig det er å lese den type bøker fra andre voksne.

Og vet dere hva, dere som følte på at kritikk mot chick-litt var personlig? Tål at andre synes at smaken deres er ræva, stå for det dere liker. Spiller da ingen rolle om andre synes det er dårlig.

Når jeg får sure kommentarer på hvor dumme mine kulturelle preferanser er så driter jeg i det fordi jeg mener det er bra og at andre går glipp av noe og Har Bare Ikke Skjønt Det.

007 sa for 10år siden:

Jeg tåler det helt fint, Esme, jeg går verken i grus eller gråter i fosterstilling. Ikke grubler jeg på det i sene nattetimer heller. :humre:

Jeg liker også tegneserier, men ikke alle. Og tenk at noen ikke leser Pondus? :what:

Men jeg synes faktisk det er ganske interessant hvor forskjellig smak en har, hva en vektlegger, hvorfor noe fenger mens noe er blæh og hvordan man omtaler andres smak. Det er vel litt som med kunst, når en blir bergtatt av et bilde er det nesten vondt at andre ikke ser hvor vakkert det er, men kaller det rabbel og klatting.

Røverdatter sa for 10år siden:

Uten at jeg noengang har tatt kritikk mot chick-lit personlig, jeg sa eksplisitt i mitt innlegg at det gjaldt favorittforfattere og nevnte ikke konkret sjanger eller annet, så tåler jeg kritikken greit altså. Jeg bryr meg ganske lite om hva andre syns om meg. Det handler ikke om det. Det handler om følelsen av at noe man opplever som en god, gammel venn (som i: en bok) blir dratt ned i søla. Det er like sjokkerende hver gang.

Det var visst ikke det lureste å innrømme at det kan stikke litt om noen kritiserer bøker jeg liker. Jeg tror ikke jeg gidder å forsvare og forklare i det vide og det brede egentlig. Det er jo jeg som eier problemet.

Jeg har ikke lest boka i HI forøvrig, men sluker bestsellere all the time uten at jeg tar kritikk av det personlig. Jeg vet godt hva som er kvaliteten i det jeg leser. Oftest. :knegg:

Anne C sa for 10år siden:

Jeg vet ikke en gang hva chick-lit betyr.

Men jeg har adri vært flau over at jeg bare leser krim, scifi og fantasy. Det er det jeg liker å se på TV også.

Røverdatter sa for 10år siden:

Jeg har ikke lest dem på verken norsk eller engelsk, men oversetteren har jo fått enormt mye skryt og ære for den norske oversettelsen. Og særlig for hvordan han fikk de rare navnene til å fungere for norske barn. Det ble oversatt som barnebøker opprinnelig.

Hyacinth sa for 10år siden:

Jeg har heller ikke reagert på den oversettelsen.

nokon sa for 10år siden:

Ja, eg har vore litt oppgitt over den konsekvente avfeiinga av norsk litteratur. Det er dårleg begrunna og fordomsfullt. Sjølv les eg mykje norsk, eller skandinavisk, og kvaliteten er svært varierande. Frå topp til botn.

nokon sa for 10år siden:

Og nå ser eg at eg kanskje kan relatere likevel. :sparke:

Røverdatter sa for 10år siden:

Det er jo bare et par stykker som er så ekstremt anti-norsk her inne da. De er rett nok markante og tydelige, men de representerer ikke noe flertall i mine øyne.

Bokormen sa for 10år siden:

Norsk litteratur blir ofte skamrost synes jeg, men det er kanskje fordi jeg ofte ikke har forstått hypen med en del norske bestselgere. :flau:

nokon sa for 10år siden:

Eg trur du har rett i det, Røverdatter.

Og når det gjeld dei norske bestselgjarane, undrer eg meg veldig over det einspora fokuset til forlaga. Eg synest dei har nokre underlege marknadsføringssttategiar, som undergraver bransjen. Ein sitt jo igjen med eit inntrykk av at det bare er Roy Jacobsen (kva er greia med han? Han kan jo ikkje skrive!) og Jo Nesbø som er lesbare. Og så er det utruleg mange andre, spennande forfattarstemmar som bare drukner bak dei massive marknadsføringskampanjane.

Candy Darling sa for 10år siden:

Jeg har ikke fått med meg noen anti-norske i det hele tatt? Jeg synes riktignok det er svært ujevnt, og jeg leser ikke halvdårlige forfattere fordi de er norske, men jeg er veldig glad i f.eks. Tiller, Knausgård, Saabye Christensen, Peterson, Hovland, Jacobsen og Grytten, for å nevne noen.

Ragde, Langeland og Nesbø synes jeg har en helt annen (og lavere) kvalitet. Men det må jo være lov å si.

Gaia sa for 10år siden:

Faller jeg inn under kategorien anti-norsk, siden jeg foretrekker å lese på engelsk? :blånn:

Jeg tror for øvrig at man lettere blir hardhudet hva gjelder andres holdninger til egen boksmak hvis man "alltid" har lest bøker som ikke er helt mainstream.

nokon sa for 10år siden:

Ja, det er lov å seie. :nikker:

Eg er og veldig glad i Per Petterson, Carl-Frode Tiller (akkurat ferdig med Innsirkling 3, og wow!) og Knausgård. Roy Jacbsen og Lars Saabye-Christensen har eg aldri fått taket på.

Men så skjer det mykje spennande blant mindre etablerte norske forfattarar. Ruth Lillegraven er i ferd med å finne si nisje med episke dikt, romanar i diktform, som eg veldig sterke. Benedicte Meyer Kronenberg har gitt ut tre sterke bøker og skildrer vanskelege relasjonar på ein unik måte. Simon Stranger våger å løfte fram store eksistensielle og politiske spørsmål i både ungdoms- og voksenlitteraturen. Og dei siste åra har det vore fleire debutantar som bryt med den litt innadvendte tendensen som norsk samtidslitteratur er kjend for.

Og ta ein forfattar som Helga Flatland. Den første boka hennar blei omtrent ikkje lagt merke til i tradisjonelle medier. Det var først då lesarar begynte å snakke om denne anonyme boka i sosiale medier, at andre og tredje bok i trilogien blei ordentleg marknadsført.

Men det er ingen som framhever desse. Bloggaren Bokelskerinnen skreiv ein kronikk i Dagbladet i fjor, då ein debutant fekk terningkast 6 i VG, utan at dette blei nemnd av forlaget på Facebook eller Twitter. Det verkar som forlaga og dei store kjedane på førehånd har bestemd kva bøker dei skal satse på. Og det er veldig synd, for det er mange sterke forfattarskap som ikkje er synlege i det heile tatt. Eg trur bokbransjen undergraver seg sjølv, ved å satse så tungt på så få titlar. [/rant]

Java sa for 10år siden:

nokon sier det veldig bra!

Harriet Vane sa for 10år siden:

Jeg er ikke anti-norsk, men jeg orker ikke Ragde, Lindell eller andre norske bestselgere som alle sier jeg MÅ lese. :trassig:

Jeg leste en del chick-lit før, men etter å ha blafret meg gjennom Marian Keyes fra A-Å, så ble jeg lei, og det var Shopaholic-bøkene som sørget for at jeg var ferdig med sjangeren for en stund. En halv bok og jeg trodde jeg skulle daue.

Jeg leser mest fantasy og det er en sjanger som mange voksne ser ned på. Ringenes herre, Game of Thrones, Percy Jackson og Harry Potter, topp! Og nei, er den originalt på engelsk, så leser jeg den ikke på norsk. Litt fordi jeg bare leser på Kindle, litt fordi jeg ikke er så begeistret for alle oversettelser. (Harry Potter og Percy Jackson har jeg lest høyt for eldste og de er godt oversatt, men Harry Potter preges av at det virket som om dette var barnebøker i starten, mens de blir mørkere og mørkere og mer ekstensielle, og da blir det litt kårni med de litt tøysete personnavnene, feks).

Fantasy har ofte mange historiske og religiøse/mytiske nyanser, paralleller og referanser, jeg liker det. Det gir klangbunn.

Ellers leser jeg nesten bare hagebøker, historie og kokebøker.

Niobe sa for 10år siden:

Juste. Bøkene har mye tyngre barnebokpreg på norsk enn på engelsk, og mange av navnene er langt mer fjollete på norsk enn tilsvarende på engelsk.

Pøblis sa for 10år siden:

Åh, her har vi en spinnåff! :hyper: Følg med for norsk litteraturtråd - de glemte perlers mulighet til å skinne!

Divine sa for 10år siden:

Jeg klarer ikke fantasy. Jeg ser overhodet ikke ned på fantasy, men jeg klarer ikke engasjere meg hvis jeg ikke kan identifisere meg og det ikke har noen som helst rot i virkeligheten. Jeg liker Harry Potter, men der foregår jo handlingen i vår verden, så det blir noe annet.

Når det gjelder Me Before You, så synes jeg det er rart at flere av dere skriver at den har en twist. Jeg synes ikke det. Jeg tenkte at bokas bestsellerelement ligger nettopp i at her skjer det noe den jevne leser ikke forventer, så jeg ante slutten helt fra starten av.

Gaia sa for 10år siden:

Jeg elsker fantasy. Dypt og inderlig. Det er fantastisk deilig med bøker man ikke trenger å identifisere seg med en millimeter, men bare kan dykke ned i og være spent observatør.

Toffskij sa for 10år siden:

Nå har ikke jeg lest denne boka her, men akkurat dette er en ting som man ikke kan komme bort fra i debatter som denne: Jo mer du har lest, og jo mer forskjellig du har lest, jo bedre rustet blir du jo til å vurdere bøker. Om det er første gangen du ser en bestemt twist, vil du antagelig bli langt mer imponert enn om du har sett det samme knepet i 20 andre bøker. Og det vil påvirke din vurdering av kvaliteten på boka.

nokon sa for 10år siden:

Eg har prøvd å lage den tråden før, men det slo ikkje an. :mumle:

Røverdatter sa for 10år siden:

Joda, vi var jo flere som leste Mnem etter den tråden. :ja:

nokon sa for 10år siden:

:jippi:

Harriet Vane sa for 10år siden:

Ikke sant.

Jeg har ikke lest denne, men som sagt har jeg lest en god porsjon chiclit, og skulle jeg få tid til overs ville jeg skrevet over følgende formel:

Ulykkelig kvinne i bunnløs fortvilelse. Litt usikkert hva det er sånn helt med en gang. Men det viser seg at det er fordi hun har mistet sitt livs kjærlighet/et barn/blitt voldtatt av en eks fordi han var sjalu/meningen med livet/whatever, så lenge det er fryktelig trist og i bunn og grunn eksistensielt.

Så skjer det noe halvmagisk som gjør at i stedet for å slepe videre i det grå, så gjør hun noe helt uventet som å bryte opp totalt eller det er en slags intervention fra det hinsidige, en hemmelig venn eller fortiden/fremtiden/outer space.

Hun følger instruksjonene.

Enter drømmeprins eller åpenbaring eller selvtilgivelse.

Hun tror ikke på drømmeprinsen eller åpenbaringen eller muligheten for å finne fred med en gang, han må kjempe litt eller hun trenger hjelp utenfra til å forstå hvilken gave som er gitt henne.

Hun gir etter og tar i mot det gode liv.

Darth sa for 10år siden:

Det er vel en fellesnevner for mange såkalte bestselgere, at de ikke har veldig høy litterær verdi, men at de fyller en behov for underholdning/avslapning. Det gjelder både engelskspråklige og norskspråklige bøker.

De som hevder at norsk litteratur ikke byr på kvalitet, de leser for lite. Rett og slett.