Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Særlig sett sammen med en egenopplevd hendelse hjemme, der min fem å gamle sønn kommenterer:
-æsj, du har hår under armene mamma!
Vel, det blir ikke fjernet hår her igjen. På lenge. Så lenge at alle her har fått med seg at kvinner har hår. Også under armene og at det faktisk er helt greit og helt naturlig. Og etter å ha lest kommentarfeltet er jeg enda sikrer på at jeg er ferdig med å barbere. Å fjerne naturlig hårvekst burde få være frivillig ikke noe man gjør for å ikke støte andre!
Uansett om det dreier seg om kvinnelige armhuler eller menns rygg.
Jeg håper alle faktisk tenker seg om nestegang de omtaler kroppshår.
Jeg tenker problemet i større grad handler om en kultur som jeg får inntrykk av blir mer og seksualisert. Der jenter/unge kvinner må framstå som deilige for å ha en verdi - for noen gutter/menn. Kropp er blitt en vare. Og det gjelder også gutter/menn. Det overfladiske opplever jeg står høyere i kurs i dag enn for 15-20 år siden.
Samtidig er jo det normale det normale. Jeg vil anta at for disse kropp- og utseendefokuserte kommer jo hverdagen for en dag. Når de finner ut at de kan ikke gjøre det slutt med noen fordi hun ikke har hatt tid til å barbere seg under armene akkurat i dag, og han ikke fikk barbert brystkassa for han hadde et FAU-møte i barnehagen. De er antagelig verdt å ha med seg videre likevel. Det er mye jobb å være perfekt 24/7. Vanskelig å samkjøre med alt det andre som etter hvert baller på seg i et normalt liv. Da blir et hår eller to på leggen litt sånn sekundært. ;)
Selv liker jeg også glatte armhuler. Jeg blir mindre svett da. Men de færreste ser jo det. De færreste ser noe som helst av meg og mitt, utenom akkurat når det er sommer og jeg befinner meg på et offentlig sted. Så de valg jeg måtte ta gjør jeg for min egen del.
Jeg tror aldri jeg har omtalt kroppshår noensinne. :humre:
Sjøl må jeg tilstå at jeg ikke takler å ha hår under armene, så der blir det barbert året rundt. Hva andre damer foretrekker, er opp til dem, selvsagt, jeg trivest best med glatte armhuler.
På sommerstid barberer jeg leggene, eller om jeg skal i svømmehall på vinteren. Igjen fordi jeg sjøl syns det ser penest ut, for min del, med glattbarberte bein.
Jeg tror forresten rett og slett ikke at jeg noensinne har sett to ganger etter om en dame i garderoben har hårvekst på kroppen eller ikke, og jeg syns egentlig det er litt trist om det virkelig er slik at kvinner skal føle seg presset til å fjerne kroppshår pga et skjønnhetsideal, diktert av en motebransje som i høy grad er styrt av menn.
Jeg har ingen preferanser for hår og har barbert meg for det er det man gjør. Altså har det lite med eget velvære å gjøre, og mye med ønske om å være "normal". Jeg tror det er første gang siden jeg ble voksen jeg faktisk har skikkelig hår under armene. Utrolig rart å være godt voksen og ikke vite hvordan kroppen min faktisk ser ut.
Jeg ble faktisk litt overrasket nå, over at det tydeligvis er slike årsaker som i stor grad ligger bak kvinners barbering.
Jeg barberer under armene, bikinikant og legger. Året rundt. Men utelukkende for mitt eget velvære, både med og uten klær. Jeg har kraftig hårvekst, og trives overhodet ikke med en kraftig busk under armene, og hår som tyter ut på sidene av bikinibukse/truse. Jeg føler meg ustelt da, og tar det derfor året rundt.
Leggene tar jeg hyppig fordi det er ubehagelig når det begynner å vokse ut og jeg har strømpebukser på. Da stikker og river det.
Men dette egne velværet, kommer ikke det i stor grad fra et ønske om å være "normal"? Hvorfor føler kvinner seg vel med å barbere vekk kroppshår mens få menn føler det samme?
Jeg tror jeg har helt normal hårvekst, men sannheten er at det vet jeg ingenting om, for jeg kjenner INGEN kvinner som har kroppshåret sitt i "normal" tilstand.
Jeg trodde også jeg skulle opplve det som ekkelt og ustelt å ha hår under armene. Men det er viste seg faktisk å være bare hår :lol:
Ikke klør det, ikke lukter det, ikke er det ekkelt.
Dette har jeg diskutert med flere i det siste, og flere av de sier de faktisk skulle ønske det var akseptert for dem også å fjerne kroppshår.
Jeg synes dette er kjempeproblematisk, samtidig som jeg ikke er villig til å "ofre" meg. Jeg liker å være hårløs under armene fordi jeg føler jeg får dårligere effekt av deodorant, og jeg liker å være hårløs på beina fordi det føles bedre når kjæresten stryker meg der da.
Tja, si det. Jeg har vel aldri sett på det som unormalt å ha hår, og jeg startet vel selv med barbering før det var blitt vanlig. I hvert fall på leggene og under armene.
Leggene begynte jeg å ta sommeren etter 8. klasse. (er 69 modell) Jeg hadde da gått 3 mnd med et ben i gips, og den pelsen som hadde dannet seg under der var mindre pen. Lange, svarte og tykke hår. Pels. Jeg skulle i bryllup like etter at gipsen ble fjernet, og da tok jeg hårene. Fant da ut at det var godt å ikke ha hår på leggene, og begynte å barbere fast.
Tok vel ikke lang tid før jeg også tok under armene. Først bare for å prøve, og senere fordi jeg ikke vil ha hår der.
Nedentil kom mye senere. Fikk etterhvert en hårmanke der som bredte seg godt ut over bikinikanten, og ville av ren forfengelighet ikke gå rundt med det.
Men jeg kjenner at dette ikke går på det å være normal for min del. Det går på hva jeg trives best med, ut fra mitt eget syn.
Jeg tror man fort kan glemme at "eget vevære" kan henge nøyere sammen med kulturen enn man tror. Jeg plukker og napper og barberer mye mer nå enn jeg gjorde som ung voksen på tidlig 90-tall. Velværet er uforandret og hårveksten rundt om kring gjør ikke meg noe personlig - jeg kjenner jo ikke håret på leggene, f.eks. Jeg barberer fordi det er det som er forventet og fordi vi blir hjernevasket til at det er det som er pent og kvinnelig og delikat og rent. (Bare ordene vi bruker, legger temmelig sterke føringer - hvem vil være ukvinnelig, udelikat og skitten?? :skremt: )
Jeg mener at de drev på og fjernet kroppshår i Egypt og Midtøsten for hundrevis av år siden? At det var et statussymbol. Men jeg har slike bøker som kilde så hehe... ikke helt pålitelig.
Hvor kom den fra?
Jeg synes artikkelen, kommentarene under og ikke minst mine egne opplevelse er intressante nettopp fordi jeg har lest kroppshårtråder her inne....
Jeg er ikke sikker på om du prøver å latterliggjøre meg eller hva hensiken faktisk var?
Nettopp. Når jeg sier at jeg ikke bryr meg så er det en sannhet med litt modifikasjoner. For jeg må puste langt ned i magen og bruke mye av selvtillit og tro på egen verdi for å huske at det ikke er ekkelt med hår under armene. For det er det ikke. Så joda, det er ubehagelig i den forstand at det koster å ta valg som er utenfor a4.
Tja. Ikke les kommentarene under artikkelen i allefall. Om du tror det ikke er sosialt stigmatiserende å være kvinne med kroppshår.
Eller mann med hår på ryggen.
Men det er jo selvsagt ingen som er lovpålagt å fjerne kroppshår.
(evt les en og annen kroppshårtråd her inne så er det fort gjort å se at det egentlig er ganske ugreit å ikke fjerne kroppshår, selv om ingen mener noe om andre.... Men jeg greier vanskelig å se at hår under armene er udelikat og ekkelt på "meg" men helt flott på andre)
Hvorfor ikke? For meg blir det som "blå øyne ser psykopat ut på meg, men er helt flott på andre". Hvilket er helt sant, jeg har sjekket med Photoshop. :knegg: Jeg tror aldri jeg har ofret andres kroppshår en tanke.
Jeg bryr meg ikke om kroppshår hos andre og barberer armer og legger.
Men jeg innbiller jo meg ikke at det er noe som helst annen grunn enn sosial påvirkning til at jeg føler at det er bedre. Det er som alt annet det, skifte etternavn, oppføre seg sånn og sånn. Det er en ting at man ikke gidder å stå i mot kjønnsroller hele tiden, men man bør ikke være så naiv å tro at det er bare ens eget valg altså. Såpass bør man ha fått med seg om kjønnsrollemønster at sannheter som samfunnet påfører en, de integreres som egne.
Jeg synes ikke det er noe mer eller mindre behagelig å ha hår under armene eller på leggene enn å ikke ha det, egentlig er det litt pes å fjerne det. Men jeg fjerner det om sommeren og hele året under armene, og det er sosiale årsaker til det, helt klart. Jeg har ikke dette nok som kampsak til at jeg orker å gå rundt og bli oppfattet som uhygienisk/ekkel. Jeg vil tro disse jentene ikke fortsetter med det for alltid, men jeg synes i grunnen det er fint når noen går mot strømmen nærmest uansett hva det gjelder. Det er bra å utfordre gjeldende normer litt.
Selvfølgelig er det ikke det. Eller, det er frivillig i samme grad som det er frivillig å dusje. Ingen tvinger deg akkurat, men du blir nok snakket mye om dersom du velger å la være.
Jeg personlig synes det er fint med hår under armer er fint, uavhengig av kjønn. Jeg bryter med mange andre sosiale normer (f.ejs. bruker ikke sminke selv om jeg er kvinne og er ganske tjukk), og hadde ikke hatt noen problemer med å la alt hår vokse ut om jeg synes det var greit ellers. Har mange ganger vært på stranda i sommer med ubarberte legger. Men selvfølgelig skjønner jeg at det er sosiale aspekter også, og som sagt synes jeg det er skikkelig ille at det skal være et krav å være hårløs for å oppfattes som feminin og bra nok.
Jo, det er i høyeste grad frivillig å dusje og fjerne hår, selv om man skulle bli snakket om hvis man lar være. Og jeg forstår virkelig ikke hvorfor folk som skriver i slike kommentarfelt plutselig skulle være representative for den gjengse, oppegående nordmann, for det er da sjelden tilfellet ellers?
Men det er nok mange som gjør det. Se på oppstyret for noen år siden når Julia Roberts (? Mulig jeg husker feil) stilte på rød løper med hår under armene. Det gikk ikke akkurat upåaktet hen, og det var nok ikke flust av positive reaksjoner.
Jeg barberer under armene hele året, og leggene om sommeren, og når jeg skal i svømmehall/gå med skjørt/kjole resten av året. Jeg gjør det jo mest fordi det er sånn man gjør? Jeg har aldri tenkt så mye over det.
Det er mye som er frivillig, men det er ikke frivillig på den måten at du kan velge det og samtidig bli behandlet likt og få de samme mulighetene som om du ikke velger sånn.
At disse folka oftest er mer ytterliggående/radikale, betyr ikke at de også kan repressentere meningene til det du kaller den gjengse, oppegående nordmann. Og det er jeg ganske sikker på at de gjør i dette tilfellet, ellers hadde det ikke vært så selvfølgelig å fjerne kroppshår som det er.
Men er det virkelig helt utelukket at samtlige gjør det fordi de selv trives best med det, og ikke fordi de er redd for hva andre skal si? Noen kanskje, men ikke alle.
Spørsmålet er vel mer hvor mange som fortsatt hadde likt det like godt dersom begge alternativer hadde vært like sosialt akseptabelt eller hvis det hadde vært regnet som mest kvinnelig med hår. Jeg tror det er svært få som går rundt og tenker over hvorvidt de er redde for hva andre mener, men at man liker det best fordi det passer best til den sosiale forventningen som helt klart ligger der tror jeg nok er tilfelle for ganske mange. Dette understrekes jo av at det faktisk blir snakket om hvis noen har stilt med hår under armene og stroppekjole.
Hvis man "trives best uten hår", hvorfor har kvinner da hår på hodet? Hvorfor fjerner de ikke alt, liksom? Kan det være pga det Esme og Katta m.fl. sier om sosial påvirkning?
Hvis jeg ikke får armhulene presentert, så aner jeg ikke hva folk jeg kjenner har. Jeg vil anta noen barberer jevnlig, noen kun om sommer, og noen til julebordet. Men til vanlig er jeg og min omgangskrets påkledt.
Nei, men poenget er jo at grunnen til "at man trives med det" er at det er det som er konvensjonelt. Sånn er det for meg, og sannsynligvis sånn for alle.
Og hadde det vært konvensjonen at alle lot hårene vokse så hadde de aller aller fleste "som trives med glattbarbert" begynt å "trives med å ha det "ubarbert".
Jeg fjerner hår på leggene og under armene (og i fjeset og på tærene, jeg har kraftig hårvekst). Og det er selvsagt fordi jeg har lært at det er penest. Nå synes jeg også at det er penest, det tviler jeg på at jeg hadde tenkt over om ikke jeg var så sosialisert inn i det.
Jeg husker fremdeles overraskelsen min da en ung amerikansk (til og med) jente, som var på besøk hos oss, stilte i singlet og masse hårvekst under armene. Jeg tror ærlig talt ikke jeg har sett en kvinne med hår under armene før. Bortsett fra meg selv av og til om vinteren når jeg ikke gidder.
Eg gjer ikkje narr av HI, men vi har hatt nokre trådar om dette nettopp. Der blei det blant anna diskutert at slike trådar av og til er mot si hensikt og eg såg for meg ei reprise.
Jo, jeg er enig i at det har en viss effekt, men ikke så stor. På samme måte som jeg kjenner mange som aldri bruker sminke til vanlig, mange som gjør, mange som bare bruker til fest, osv. Mange som styler håret daglig, mange som aldri gjør, mange som bare gjør til fest. Hvor flertallet holder seg, det tror jeg er har med personlig preferanse å gjøre, og det gjelder også kroppshår.
Det er fullstendig mulig og sannsynlig at det er sosiale konvensjoner som gjør at jeg synes det ikke er veldig pent med hår under armene på damer og at det er derfor jeg barberer selv og ikke kunne tenke meg å ikke gjøre det. Men jeg må innrømme at jeg ikke synes det er særlig pent på menn heller. :knegg: Ergo er jeg mer for at menn begynner å barbere seg under armene enn at kvinner slutter. :fjaser:
Du ser kanskje ikke på Paradise Hotell, eller beveger deg rundt i vektløfte-avdelingen på treningssenter? :knegg: Ja, mange menn barberer seg under armene.
Jeg har anlagt "vinterpels" nå, og synes det er utrolig ubehagelig å dusje offentlig. Kun fordi jeg er redd for hva andre vil tenke når de ser at jeg kunne laget flette på musa og børsta midtskill på leggene. :skremt:
Vi er vant til at damer er hårløse på kroppen, kanskje med unntak av armene og dun på lårene. Det blir noe helt annet enn sminke, da det er fullstendig sosialt akseptert å gå uten sminke, men langt fra sosialt akseptert å ha litt skikkelig hårvekst på bein og under armer.
Jeg har to jenter som dessverre har arvet hårveksten fra min side av slekta, og begge to (yngste er 7) har spurt flere ganger om de kan få fjerne håret på leggene, fordi "jenter skal ikke ha så mye hår på beina", og de har virkelig, virkelig mye. Jeg skjems over at jeg ikke klarer å fortelle med handling at det er ok å ha hår på beina, og at jeg har lurt på når det egentlig er greit å lære de å ta håret.
Jeg har kraftig og mørk hårvekst, og epilerer og barberer legger, bak lår, bikinilinje og under armene. Nedentil når jeg gidder. Hva andre gjør bryr jeg meg svært lite om.
Helt enig med Esme. I bunn og grunn tror jeg at svært mange av valgene jeg tar skyldes en eller annen form for påvirkning over tid.
Jeg barberer leggene mine fordi det forventes at man gjør det. Jeg ser ikke problemet med at det er hår på dem, men jeg føler at "noen" mener at det bør gjøres.
Jeg tenker at det å barbere leggene er omtrent like frivillig som å bære hijab for en del muslimske kvinner.
Ja, jeg barberer meg for eget velbehag, dog ikke ben, legger, armer og slikt. Ser jeg ingen grunn til. Men under armer og nedentil. Kun fordi jeg foretrekker det slik av ymse grunner. Nå er jeg en som aldri har følt for å gjøre ting bare fordi "alle andre" gjør det. Det ligger rett og slett ikke i meg...
Barberer ikke, men trimmer det. Føler meg rett og slett vellstelt da, selv om ingen andre enn samboeren min ser det.
Men må si det er overraskende mange menn som glattbarberer seg helt. Altså nedentil, bryst, rygg og legger... Man gjør jo sine observasjoner i dusjen på treningssenteret/svømmehallen!
Endelig.
Etter andre tråder her har jeg jo skjønt at det er ytterst få som lar være å barbere leggene. Jeg er en sånn en, som går rundt på stranda og over alt jeg måtte ønske, uten å tenke to ganger på at jeg har hårete legger.
Jeg føler tvert i mot at jeg mangler noe de gangene jeg ikke har hatt hår på leggene, jeg vokset de en gang for et par år siden, men likte det ikke.
Og så har jeg vel barbert dem 5-10 ganger i mitt liv, og hver gang har jeg fundert på hvorfor i alle dager folk gidder å drive med sånt.
Det er en perfekt sammenligning. Det er ikke noe som egentlig blir påtvunget, med de bruker det "fordi de trives med det" og de føler jo at de gjør det. Men samtidig så er det åpenbart at det er kulturen som gir en den følelsen.
Jeg synes ikke det er en perfekt sammenlikning all den tid damer som ikke barberer leggene kanskje risikerer å få rare blikk og kommentarer (selv om jeg aldri har opplevd at noen har sagt et ord til meg de gangene jeg glemmer å barbere meg), mens kvinner som ikke går med hijab risikerer atskillig sterkere reaksjoner på det valget.
Er det virkelig noen her som har opplevd at noen kommenterer manglende barbering av legger??
Jeg synes det er en god sammenligning. Hijab blant høyere utdannede muslimske kvinner i den mer liberale delen av verden, de som sier de gjør det av egen fri vilje og at det er staten som undertrykker dem ved å forby det. Kvinner risikerer åpenbart mer enn blikk hvis de ikke fjerner kroppshår også, skal man tro nettdebattene. Det å bli sett på som ekkel med dårlig hygiene kan få sine ringvirkninger.
Men veldig mange, selv her i Norge, gjør det ikke av fri vilje, men fordi de ikke har noe valg. Gjelder særlig i det somaliske miljøet, og da snakker vi ganske unge jenter. Og det blir i mine øyne latterlig å sammenlikne den sosiale tvangen de møter, og de sanksjonene de risikerer, med det ubehaget jeg kan føle når jeg sitter på stranden og oppdager at "oh shit, jeg glemte å barbere leggene!". Joda, for noen er hijab et valg. Men for ganske mange er det fremdeles bare et "valg". Dessverre.
Det var ikke snakk om kroppshår i form av det vi hsr ubder armene. Det var en sammenlikning av barbering av legger vs bruk av hijab. Jeg har spasert rundt med hårete legger hele sommeren uten at noen, inkludert kjæresten, har sagt noe. Og jeg tror ikke en eneste gang at jeg har studert leggene til medsøstre for å se, og kommentere deres eventuelle manglende barbering.
Jeg hadde helt sikkert sett det om noen hadde hår under armene. Jeg hadde aldri tenkt på å kommentere det. At det fines idioter som gjør det tviler jeg dog ikke på (og jeg kunne sikkert fnist om det til ei venninne senere). Men jeg har virkelig ingen tro på at min datters somaliske venninne kan ta av seg hijaben og få samme reaksjoner fra familie og det somaliske miljøet som en dame som velger å gå sommeren gjennom med kjole og hår på leggene.
Det er veldig mange høyt utdannede muslimske kvinner som sier at de velger hijaben helt fritt og uten påvirkning fra andre. På samme måte som alle norske kvinner velger barbering helt fritt og uten påvirkning fra andre. Jeg vet at det er småjenter i enkelte kulturer som opplever et helt annet press, og det var på ingen måte dem jeg tenkte på.
Noen har dun på leggene, mens andre har grisebust. Med blåhvit bunn. Så om noen føler at de ikke får blikk på stranden med ubarberte legger, kam det være at de har sjarmerende dun på nøttebrune legger.
Milfrid, det var ikke reaksjonene på manglende barbering eller manglende hijab som ble sammenliknet, men de kulturelle mekanismene som får oss til å tro at vi velger å gjøre det som et helt fritt valg, uten at vi har blitt påvirket av samfunnet rundt oss.
Du er tøff. :)
Jeg har også mørke, lange hår. De var lyse inntil jeg begynte å fjerne de, og jeg angrer som en hund på at jeg noengang startet. Men det kan jo hende de har blitt mørkere med årene og. Fåglarna vet.
Jeg skulle ønske jeg ikke brydde meg om hårfjerning i det hele tatt, men jeg er ikke tøff nok til å bevege meg offentlig med hårete legger. Derfor går og jeg veldig sjelden med bare legger. Jeg får nemlig bare rød, nuppet hud av allslags hårfjerning ... Det er veldig synd i grunnen ...
Nettopp. Jeg blir bare helt himmelfallen når voksne tror i ramme alvor at det er deres helt uavhegige beslutning, selv om den føles helt frivillig, når man følger konvensjonen i samfunnet. Det er akkurat like teit å si av muslimske damer at de bruker hijab helt av egen fri vilje som at norske damer sier de barberer seg under armene eller leggene av helt egen fri vilje.
De aller fleste av oss som ikke barberte armer eller legger på 90-tallet gjør det nå. Akkurat som jeg. Men selv om jeg gjør det med en slags opplevd frivillighet så er det jo helt klart en føying av kulturelle konvensjoner i det samfunnet man er i.
Enig Esme. Og slike konvensjoner har vi jo rundt oss på alle bauer og kanter. Jeg velger jo selv å sminke meg og gjør det fordi jeg synes jeg ser penere ut med sminke enn uten, men det er jo fordi jeg da kommer nærmere et sosialt akseptert skjønnhetsideal ved å påføre sminken. Jeg lever jo helt greit med dette, men det er naivt å tro at jeg bare gjør det fordi jeg ønsker det selv. Barbering/trimming av skjegg og hårklipp er jo også en slik konvensjon. Man kan jo i realiteten la håret gro på hodet og menn kan droppe ansiktsbarberingen, men man vil jo bli oppfattet som rimelig uflidd på et eller annet tidspunkt.
Veldig enig med blant annet Esme og Zoe i denne tråden.
Jeg har lyse hår på leggene og de syns nesten ikke. Likevel trives jeg best med glatte legger, det er deilig og glatt å ta på. Men jeg gir mer blanke i det når det er buksesesong. Jeg barberer meg ikke pga svømmehaller og sånt. Jeg tror jeg er såpass lite behåret at folk ikke ville sett det. Jeg raker over med (u)jevne mellomrom, men litt skjeggstubber under armene har jeg ofte. Trodde nesten alle hadde det, jeg. Da mener jeg ikke skog, men altså skjeggstubb. Jeg gidder ikke shave mer enn en gang i uka eller så.
Jeg barberer lenger nede også, men der vil jeg ikke ha på meg at jeg gjør det for andres skyld, ihvertfall. Hvis jeg ikke tar det der, setter det seg lukt i hårene. Jeg tuller ikke. Har sjekket det ut msnge ganger.
Vel, jeg har sagt tidligere i tråden at jeg er helt enig i at vi er kulturelt påvirket til å fjerne håret på kroppen. Jeg mener fremdeles at hijab for veldig mange er en religiøs og ikke kulturell greie og at konsekvensene og reaksjonene på å velge bort det er langt kraftigere enn for kvinner som velger å ikke barbere leggene. Jeg har hatt lange samtaler med min datter om å vente med å barbere legger. Som min mor hadde med meg. Hårene endrer seg i det man begynner å barbere seg. ( :gaah: ).
Hijab er helt klart en frivillig greie i noen miljøer. Jeg hadde selv tre (indiskættede) søstre som barnevakter i usa. Bare den yngste gikk med hijab, og hun var tydelig på at det var hennes valg. De to eldste valgte det bort. Der var hijab hennes valg, helt klart. Men for venninnen til datteren min, som begynte med hijab i 1. klasse tviler jeg sterkt på at det var hennes valg, og at hun vil møte reaksjoner på linje med ei dame som velger å ikke barbere leggene. Det er vel også relativt mange damer som ikke bruker hijab som forteller om ganske kraftig trakassering fra menn for dette valget.
Så ja, jeg er enig i at det å barbere legger og andre kroppsdeler er en kulturell greie vi gjør fordi vi føler ubehag som er kulturelt betinget når vi ikke gjør det. Det er jo ikke akkurat fysisk vondt å ikke gjøre det. Jeg mener likevel at det å sammenlikne det med å gå med hijab er å bagatalisere det religiøse og kulturelle presset mange kvinner (og unge jenter) føler mht å bruke hijab kraftig.
Esme, du leser meg feil. Jeg sier ikke at det ikke er kulturelt betinget å fjerne hår (eller at de fleste kvinner bærer hijab helt uten å føle press). Jeg sier bare at presset for å bruke hijab ee noe mer og sterkere enn bare er kulturelt press som langt på vei er noe man personlig kjenner, uten at man er blitt fortalt og presset til det av folk rundt en. Hvor mange mødre og fedre presser døtrene sine til å barbere leggene? Jeg vil tro langt de fleste forsøker å utsette det lengst mulig. Det var i alle fall min reaksjon da min datter ville barbere sine. Jeg hadde nøyaktig samme samtale som min mor hadde med meg om å vente lengst mulig fordi hårene endrer seg.
Selvfølgelig forstod jeg henne i en kulturell kontekst. Hun har mye sorte hår. Hun ser jo at det ikke er kultur for å være ubarbert. Men å slutte å gå med hijab vil for mange kvinner utløse helt andre reaksjoner enn beskyldninger om at det er uhygienisk og stygt, altså. Og det er der jeg er uenig mht barbering av legger og bruk av hijab. Det er svært få kvinner som risikerer å bli utstøtt av familien eller andre kraftige reaksjoner om de en dag erklærer at de skal slutte å barbere leggene.
Å velge å bære hijab og å barbere legger er for meg ikke noe som kan sammenlignes. Bæring av hijab er både religiøst og kulturelt betinget, mens det å fjerne hår på leggene er da et selvstendig, frivillig valg?
Det er selvstendig og frivillig, men kulturelt betinget. Jeg fjerner hår fordi det i mine øyne er pent. Hva som er pent er jo langt på vei kulturelt betinget (som ble glitrende illustrert da folk på hele kloden ble bedt om å manipulere bildet av samme jenta slik at det illustrerte skjønnhet). Så sånn sett er jeg helt enig i at det å barbere hår er kulturelt og noe vi presses til på sett og vis.
Men hijab stiller for langt de fleste i en annen klasse mht press, nettopp fordi dette har en religiøs betydning, og det blir for meg latterlig å sammenlikne presset kvinner utsettes for mht å bære hijab med presset vi damer føler mht å barbere leggene. Det er kulturelt betinget, og ubehaget når vi glemmer det ligger stort sett i oss selv og ikke i reaksjonene fra folk rundt oss.
Jeg reagerer fordi jeg er såpass sterkt mot bruk av hijab og kvinneundertrykkende påkledning. Og at selv om barbering for en del kvinner er noe de gjør fordi de føler de må (de fleste gjør det nok uten å reflektere over hvorfor) så er fremdeles konsekvensene med å slutte så små at det er som bagateller å regne. Hjelpes, det finnes jo til og med ubarbert forbilder i Hollywood. Det er jo for pokker begynt å bli en trend å ikke barbere seg. Å gå uten hijab not so much.
Men å bære relgiøse plagg virker begge veier.
For det vil være negativt å bære sett i forhold til et vestlig samfunn, jobbmuligheter og integrering. En kvinne som ikke får jobb på grunn av regiøse hodeplagg (det skjer, dessverre) vil få massiv støtte både av samfunn og familie.
En kvinne som ikke får jobb grunnet kroppshår vil neppe oppleve særlig støtte i det hele tatt. Og det vil selvfølgelig påvirke en jobbintervjusituasjon om en kvinne møte med hår under armene og slik kledd at det synes. Jeg tror svært få, om noen, selv på FP vil mene det er en god ide å møte med hårete armhuler og sommerkjole på jobbintervju. Mens de fleste vil mene det er en selvølge at en kvinne kan stille med et relgiøst hodeplagg.
Selvfølgelig er det ene banalt og det andre viktig, men lall da!
Poenget mitt er at mange damer sier at de bærer hijaben av egen fri vilje. Akkurat som folk i denne tråden sier at de barberer seg av egen fri vilje. Men at det som styrer vår frie vilje er kulturelt betinget.
Det er også mange som ikke bærer hijaben sin frivillig, men det er selvfølgelig en helt annen diskusjon.
Jeg tror det er svært få på FP som ville ment at det var akseptabelt å stille på jobbintervju med en kjole som var slik at man kunne se under armhulene i det hele tatt, for å svare litt flåsete.
Når det er sagt så var det kommentaren om hijab og legger jeg svarte på. Jeg er langt på vei enig at det er litr sosialt akseptert for kvinner å ikke barbere seg under armene. Jeg mener fremdeles det er feil å trekke inn hijab iom at det er mer religiøst enn kulturelt betinget, selv om det også har et kulturelt aspekt.
Jeg krangler ikke på at hår er noe kulturelt. Jeg krangler på at det er å underdrive mekanismene bak bruk av hijab å sammenlikne det med vestlige kvinners fjerning av hår, og da håret på leggene.
Eg lese Milfrid sånn; Å ikkje bære hijab kan i verste fall føre til utstøting og æressanksjonar. Å ikkje barbere leggar føre i verste fall til himling frå andre kvinner. Og at det er to totalt ulike reaksjonar frå samfunnet som ikkje kan sammenlignast. Eller tar eg feil Milfrid?
For noen kvinner er det nok frivillig å bære hijab i langt større grad enn det er for kvinner å barbere leggene. Feks for barnevakten vår, som var den eneste som brukte hijab av fire søstre, i en familie hvor de kun feiret id og tok fasten litt som det passet. Der hadde hun valgt å bruke hijab (men det er jo mulig presset kom fra folk utenfor familien).
Og jeg skal slutte å krangle for jeg ser jo at jeg spikker fliser når mitt poeng er at hijab er et religiøst plagg for de fleste som bruker det og at presset er noe annet og mer enn et kulturelt press.
Jeg er altså helt enig i at det å barbere seg og er en kulturell greie vi sosialiseres inn i. Og at ubehaget jeg føler når jeg ser at bikinilinjen ikke er tatt skyldes at jeg vet at samfunnet synes det er ulekkert og at det er derfor jeg også synes det.
Nå fikk jeg ikke sett videoinnslaget, men de damene på bildet kan jeg ikke se har noen synlige hår på leggene. De er jo også nokså lyse. Hadde det vært meg på bildet med utvokste legghår, hadde det sett ut som en manns legger. Det er STOR forskjell!
Jeg har barbert armhuler og legger siden jeg var 14, bikinilinje og lår siden midt på 90-tallet en gang. Jeg håper mine døtre venter lengst mulig, de har nok arvet min hårvekst. Jeg forsøker å ikke gjøre noe nummer av at jeg gjør det, og svarer hvis de spør, at jeg gjør det fordi jeg vil det, og ikke alle gjør det, ikke alle må det. Men kommer ikke til å nekte dem, heller hjelpe med å finne gode måter å gjøre det på som funker for dem.
Jeg kan godt se det rasjonelle i alle argumentene mot å barbere, men jeg dropper det ikke av den grunn.
Nettopp!
Poenget ditt er jo at man integrerer kulturpåvirkning som sitt eget valg, og oppfatter det som frivillig, selv om det ikke er selvstendig.
Derfor ikke sammenlignbart med de som ikke vil ha hijab og blir påtvunget det, men alle de som går med hijab "fordi de liker det" (og det er jo mange som påstår at det er aldeles frivillig)
Og for noen er det nok like frivillig som det er frivillig at vi barberer leggene. Altså at de går med hijab fordi de føler det forventes av dem med den troen de har (som eksempelet med barnevakten min som var den eneste av jentene i hennes ganske religiøst avslappede familie som gikk med hijab. Fordi det stemte med hennes tro.
Jeg tror fremdeles at dette er unntakene av de som går med hijab, og at det for et stort flertall er et press langt ut over det kulturelle presset som får norske damer til å barbere leggene. Min protest var ikke en protest mot at det er kulturelle årsaker til at vi barberer leggene, det var en protest mot at det er kulturelle årsaker til at kvinner går med hijab. At både kvinner som går med hijab og kvinner som barberer leggene sier at de gjør det fordi de liker det betyr overhode ikke at det er de samme mekanismene som styrer hvorfor de "liker det".
Men jeg gir opp (har jeg sagt det før montro :p ) å få fram hvorfor jeg reagerer så sterkt på at man sammenlikner følelsen av å måtte barbere leggene med følelsen av å måtte gå med hijab - eller det å ville barbere leggene og det å ville gå med hijab. Det ene er kultur, det andre er religion. Og målet med hhv barbering og hijab er vel strengt tatt også stikk motsatt. Man barberer seg vel for å være tiltrekkende, mens man bærer hijab for å skjule at man er det. Satt på spissen.
Men må begynner jeg å fjase her. Og det er sikkert like greit. :knegg:
:knegg: Om vi definerer fri vilje på samme måte som den frie viljen som fører til at man barberer legger og andre kroppsdeler så er vi sikkert ikke så langt fra hverandre, for noen grupper muslimer. Men for mange tror jeg at selv om det de definerer valget som fritt, noe de selv vil, så hadde det fått større konsekvenser om de plutselig bestemte seg for at de ikke ville gå med hijab lengre, enn om en kvinne bestemte seg for å ikke barbere seg lengre.
Altså at man kan gjøre ting av fri vilje. Men at man likevel ikke kan velge annerledes om man heller ville det. Og at det er der forskjellen mellom kultur og religion kommer inn.
Jeg har nylig blitt svar skyldig da min femåring lurte på hvorfor i alle dager jeg river håret av leggene mine med en maskin. "Vel, du skjønner, erh, Jeg, jo, at. Nei, jeg vet virkelig ikke jenta mi."
Og jeg har myke, lyse hår og svært sparsommelige mengder. Pokker ta barns evne til å sette ting på spissen.
Jeg har flere venner som ikke barberer seg under armene, og det ser ut til at de lever helt fullverdige liv.
Jeg har ikke barbert leggene i hele vinter, på tross av ukentlig svømming. Jeg husker en gang i tenåra jeg fikk beskjed av noen av jentene i klassen om at jeg ville vært ganske søt, om jeg bare barberte leggene. :humre:
Jeg barberer definitivt leggene fordi samfunnet forventer det. Rent fysisk er det hipp som happ for meg om de er hårete eller ikke. Samfunnet har lært meg at det er penere med barberte legger fremfor legger fulle av mørke lange hår.
Jeg har jobbet lenge nok i mannsdominerte miljøer til å vite at hårete kvinner er æsj (ja, det blir snakket om) og vært i nok kvinnedominerte miljøer til å vite at kvinner heller ikke går av veien for å kommentere hårete medsøstre bak deres rygg.
Dere som sier at dere trives best med glatte legger og mener at det er et helt personlig, frivillig og ikke-kulturelt betinget valg, tror dere at i et samfunn hvor hårete legger var normen og ingen barberte seg så ville dere plutselig en dag tenkt "Nei fy flate, så deilig det hadde vært med glatte legger! Jeg tror jeg barberer meg der, jeg."? Det tror ikke jeg.
Jeg hadde vært glad hvis jeg med rak rygg kunne gått ut med hårete legge runder skjørtet og det ikke var et avvik fra normalen.
Jeg barberer leggene fordi det er det man gjør. Regelmessig om sommeren, og når jeg skal svømme eller bruke skjørt om vinteren. Det er klart jeg gjør det fordi det er en forventning om at kvinner gjør det, men samtidig har jeg ikke sett på det som et stort problem, bortsett fra den gangen jeg ved et uhell barberte bare ett ben. Da følte jeg meg ganske utilpass.
Jeg er veldig klar over at jeg fjerner hår fordi det er " forventet ". Men jeg tror nok at det er en del mennesker som tror de gjør det av fri vilje.
Jeg skulle virkelig ønske det ikke var sånn, men når man har lange, mørke hår på leggene er det vanskelig å la være.
Jeg fjerner hår under armene og på beina fordi jeg er hjernevaska til å synes det er finest. Men, synes ikke den kamelen var så vanskelig å svelge akkurat.
Jeg måtte svelge en økonomisk kamel pga. hår i lysken. :deler: Voksing fører til inngrodde hår, kviser og betennelser, barbering likeså. Løsningen ble å betale for pemanent hårfjerning. Det ble noen tusen, men heldigvis responderte jeg veldig bra så det holdt med noen få behandlinger. Alternativet hadde vært å ikke gå i bikinibukse / badedrakt i det hele tatt (mørke hår et godt stykke ut på låret). Da svelger man kameler. Jeg skulle ønske at samfunnet ikke hadde slike forventninger til hårløshet.
De bøkene hadde moren min :blånn: For dere som ikke har lest dem, var det vel sånn at Angelique, en fransk adelsdame, ble tatt som slave hvoretter de plukket alt kroppshåret før hun ble fremstilt for sultanen. Men sju slør... :dulte:
Men altså. Fjerning av kroppshår er vel opprinnelig religiøst foreskrevet - jeg mener at i Islam er det strenge regler for hva man skal foreta seg for å være "ren" hvis man er strengt troende, og at fjerning av kroppshår hører til det???
Mens andre religioner mener håret er hellig - sånn sett må det jo være herlig å være sikh. :ja:
Jeg synes ellers det er paradoksalt at for å være "feminin" må man fjerne noe som alle kvinner som har gjennomgått puberteten og er kjønnsmodne har. Det synlige beviset på at man er kjønnsmoden. Det er jammen rart. men klart - det er mye penger å tjene på det for veldig mange. Og mange kvinner få større og større inntektspotensiale jo flere typer hår som skal fjernes.
Jeg kjenner at fordi jeg har barn, prøver jeg i større grad å motstå samfunnspresset. Jeg vil at barna mine skal vite at sånn er kroppen, og det er greit. Men jeg har høvel.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.