Det er lenge siden vi hadde baby, og jeg aner ikke hvordan dette er nå. Men en bekjent har skrevet mye om dette på FB i det siste, og jeg kan jo som sagt lite om det. Hun er ferdig i permisjon etter 7 mnd, og det har vært mye statuser a la "Tenk at staten vil at vi skal sende babyer i barnehage! Liksom at prinsessa (7 mnd) skal dit." "Ulønnet perm noen mnd framover, trangt økonomisk, sukk, men denne tiden kommer ikke tilbake :hjerter: Osv.
Dette er et voksent par som begge har jobbet i mange år, så jeg synes det er rart om de har blitt avspist med bare 7 mnd permisjon, andre par jeg kjenner som har så små barn har vært hjemme stort sett det første året, noen har også hatt igjen noe permisjon de har fordelt utover. :gruble: Har permisjonen blitt redusert i det siste?
Jeg har også permisjon i 7 mndr, det er jo fordi jeg har valgt å ha 100 % lønn. Mannen skal jo ha 3 mndr, så det blir 10 måneder tilsammen, som vel er det man skal ha når man velger full lønn. Så må man som regel ta litt ulønnet og/eller samle opp ferie og sånt så det blir 1 år tilsammen, eller frem til barnehagestart. :)
Totalt antall uker har jo økt jevnt og trutt, og er vel på 56 uker nå (eller er det 54?), dersom man velger 80 % lønn. Så nei, det er ikke sånn at staten mener barna skal i bhg fra de er syv mnd., de har jo heller ikke lovfestet rett til plass før de er fylt et år.
Fordelingen mellom mor og far er jo endret da, så hvis ikke far skal ha perm og mor ikke har rett på å få den overført til seg blir det jo kortere perm. Også hvis man velger 100 % lønn, selvsagt.
Hos NAV står det følgende om barn født mellom 1.7.13 og 30.6.14 (som jeg regner med at dette barnet er):
Hvis tre uker må tas ut før fødsel sånn som før er det likevel 46 uker igjen etter (termin)fødsel selv om man tar ut 100 %. Det er jo rundt 11 måneder, i hvert fall over 10. 14 av ukene er forbeholdt far.
Jeg tuller visst litt nå jeg. Jeg er i permisjon nå, men tok ut permisjon i uke 35 i stedet for 37. Det er jo bare to uker kortere permisjon da, men jeg startet permisjonen 3. mars og er ferdig 3. november, da overtar mannen i tre måneder.
Så jeg har permisjon i 8 måneder. 11 måneder permisjon tilsammen. Hvis hun bare har 7 måneder, tok hun ut permisjon lenge før termin, kanskje?
Det kan jo se slik ut ja. Men om man velger 100% lønn og velger bort pappaens uker kan man da ikke klandre staten for at man "må gå uten inntekt fram til jul. :leppe:) :skeptisk:
Pappaen her har voksne barn fra før, og de er nok ganske tradisjonelle typer begge to, så jeg kan lett se for meg at ingen av dem mener far og barn har noen stor nytte av pappaperm.
Jeg vet om flere som har valgt å ta opp fars del av permisjonen over lengre tid, type en dag i uken, og da er ikke barnet så stort når det er behov for barnehage eller annen pass.
Som hun selv er inne på, kan man selv bestemme hvor lenge man er hjemme - man må bare finansiere det selv.
Jeg synes nok det er grenser for hvor lenge vi som samfunn skal betale friske voksne for å gå hjemme og være sammen med egne, friske barn. Medmindre vi hadde hatt betydelig høyere arbeidsledighet her i landet. Og det er i hvertfall ikke i mine barns interesse.
Det ble vurdert her og, men det er fordi jeg ikke har jobb frem til vesla begynner i bhg så da kunne han like godt ta perm kun en dag i uka over lengre tid heller, så kunne de to tilbringe dagen sammen mens jeg gjorde noe annet den dagen. Men hva gjør man med barnet de andre 4 dagene i uka om både mor og far jobber da? :undrer:
Jeg har begynt å jobbe når mine var ca 8 mnd gamle
100% lønn ja, og pappa'n tok mer enn datidens fedrekvote (det var vel 6 og 8 uker, han tok vel 12 begge gangene) Men, staten mente jo ikke at vi skulle sende dem i bhg, de fikk da ikke plass på den tiden heller, staten mente pappa'n skulle passe på dem. Om noen velger at han ikke gjør det, ja da har de seg selv å takke, ja.
Ja, men jeg har hørt folk snakke om at far tar perm én dag i uken så barnet kan være lenger hjemme, jeg skjønner ikke helt hvordan det fungerer i praksis om begge to jobber. :domm:
