Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Boligfesten - taperne


#2

Dixie Diner sa for siden:

Usj ja, jeg er glad vi kjøpte såpass mye som 90 kvm da vi først skulle inn på boligmarkedet. Min svoger lette etter bolig på samme tid som oss (snart 3 år siden), da prisene var noenlunde akseptable. Men han utsatte og utsatte det, og valgte å bo hos foreldrene sine et par år til og bruke pengene på feriereiser og lignende. NÅ kan han angre, prisene har jo steget vanvittig disse 3 årene, det er helt sykt. Vår leilighet har steget med EN MILLION på bare 2,5 år.


#3

Bluen sa for siden:

Det hørtes kjent ut, ja. :mumle:


#4

Señora sa for siden:

Vi kjøpte vårt hus (Boa 200 m2) til 1.890.000 for 4 år siden. Nå skal det selges et noenlunde tilsvarende hus for 3.600.000 (begge deler uten bearbeidet hage) rett oppi bakken her :sjokk:


#5

Dixie Diner sa for siden:

Jeg vil selge leiligheten og betale ned alle lån, flytte til utlandet et år, la det bli et boligkrakk mens vi er borte og så komme hjem og kjøpe et stort hus til under 2 millioner. :nemlig: :sur:


#6

Señora sa for siden:

Dream on babe :knegg:


#7

Zip sa for siden:

Veldig glad for at vi har stort nok hus ja, og ikke trenger på "større plass" boligjakt.
Vi bor på lite tettsted så prisene her er ikke så ille uansett men vi har det veldig fint nå. 1,6 mål tomt, stor hage, ca 230 kvm hus, utleieleilighet i kjelleren og vi kjøpte for 800 000 :) (fikk 1/3 i arv så 1,2 mill egentlig), har steget endel.


#8

Tjorven sa for siden:

Men er det ikke sånn at kvadratmeterprisen synker med størrelsen på leiligheten? Jeg har ikke gjort forskning på dette, men det føles sånn.

Vi har i hvert fall hatt råd til oppgradere størrelsen de gangene vi har gjort det (hvilket jeg har gjort 3 ganger).

Forøvrig kjenner jeg artikkelforfatteren.


#9

Bluen sa for siden:

Det kommer nok i høy grad an på hvor man bor også. Kvadratmeterprisen på den 66 kvadratmeter store lavblokkleiligheten vår er 28 000 med den taksten vi har fått nylig. I går var vi på visning i en tomannsbolig, 145 kvadrat stor. Den ble i dag solgt for i overkant av 5 mill. Det gir en kvadratmeterpris på 35 000. Nå er dette i et annet og mer "borgerlig" strøk enn i bor i nå, men tomannsboligene heromkring ligger ikke langt unna denne prisen. Min erfaring er at det relativt sett er dyrere med større boenheter.

Mannen synes jeg er gammeldags og gjerrig som fnyser av tanken på å skulle kjøpe bolig til 5 mill. :urk: Nå fikk jeg nettopp høre at jeg er en 90-åring i en 30-årig kropp. :humre: Å låne godt over 3 mill. er jo bare peanuts, jada.


#10

Miss Norway sa for siden:

Hils ham og si at han har skrevet utmerket artikkel! :nemlig:

#11

Elin sa for siden:

Hi,hi,hi! Jeg vet også GODT hvem han ettersom han er sønnen til de som driver Kongsvingers eneste Kina-restaurant. Husker han som bitteliten gutt og tuslet rundt i restauranten da vi var der og spiste en gang i blant.



#13

Olympia sa for siden:

:nemlig: Booooligkraaaaakk :synger:

Hilsen taper som ikke er kommet seg inn på boligmarkedet ennå.


#14

Fluke sa for siden:

:stemmer i:


#15

emm sa for siden:

Bra artikkel:nemlig:
Vi har tatt følgene av prisene, og flytter nå litt ut av byen. Surt egentlig, da vi begge har vokst opp i Oslo, og har foreldre og søsken i nærheten. Men vi orker rett og slett ikke å bo trangt, og vil ikke ta 3 mill i boliglån:)


#16

Line* sa for siden:

Vi er vinnere vi, da.
Uff, jeg har seriøst vondt av dem som ikke har kommet seg inn på boligmarkedet ennå.
Heldigvis klarte min datter og svigersønn det.


#17

Inagh sa for siden:

Jeg tror jeg slenger meg på Isets drøm, jeg - mens jeg priser meg lykkelig for at vi kom oss inn i rekkehuset vårt i 1999, for i dag kunne vi bare ha glemt å kjøpe det. :nemlig:


#18

Olympia sa for siden:

Jeg ser ikke så mørkt på det egentlig. Selvsagt er det vanskelig (les: nesten umulig) å få tak i romslig enebolig for oss som ikke er etablert ennå. Men med to vanlige inntekter og fast jobb så vil det vel alltids være mulighet å kjøpe seg et sted å bo, her vi bor er det mange leiligheter som passer fint til familier, som fortsatt ikke koster skjorta og har holdt seg stabil i prisen i hvert fall det siste året. Så jeg er ikke i tvil på at det går fint an å etablere seg. Men å forvente å kunne begynne med å kjøpe enebolig i nærheten til byen er vel litt utopisk.


#19

Anuk sa for siden:

Jeg tror nå likevel det er verst for de som ikke har kommet seg inn på boligmarkedet. For det første så har prisene steget betraktelig de siste årene. Om man får 40000 pr kvm i dag, så var det neppe det man betalte når man kjøpte.

Et enkelt regneeksempel: Du selger 60 kvm -> 2,4 mill. Du kjøper 100 kvm -> 4 mill. Dvs det koster deg 1,6 mill. Den som skal kjøpe dine 60 kvm og har ingenting fra før må ut med 2,4 mill. Dvs det er 800 000 dyrere for nyetablereren, pluss av den får mindre hus, og at du sannsynligvis har mye mer egenkapital pga at du har tjent på salget.


#20

Mandino sa for siden:

Jeg er så glad for at vi kjøpte da vi gjorde. Eide ei lita leilighet på 45 m2 på grunerløkka og oppgraderte til 90 m2 på Storo i Oslo. Kjøpte på sommeren for to år siden, da prisene var noenlunde labre og solgte på høsten da prisene var på topp.

Etter 4 mnd fikk vi ny prisantydning på 600 000 mer enn vi kjøpte for, og nå selges naboleilighetene for rundt 800 000 mer enn vi kjøpte for.



#22

Mams sa for siden:

Signerer denne jeg.
Det er klart at det aller beste slik renta har vært er å ha kjøpt den boligen du trenger, altså e du har plass nok i.
Men å komme inn på makedet er fortsatt dyrere en om man har noe å selge.



#24

Line* sa for siden:

Ja, det bør jo være mulig...:nemlig:

Men som du sier, ikke lett åfå det man kanskje ser som det ultimate. Men det er det jo mange som må vente noen år på. :)

Jeg var jo heldig som giftet meg med en som hadde enebolig i nærheten av sivilisasjonen i -80 åra. Det var i hvertfall ikke noe "draw-back", for å si det sånn. :)

:skratte:


#25

Fadese sa for siden:

Jeg har aldri tenkt på meg sjøl som "taper" i boligmarkedet. Jeg priser meg lykkelig for at vi kom oss inn på boligmarkedet og kjøpte en 4-roms blokkleilighet til tross for kun én inntekt. Vi har for det første vår egen bolig. Dessuten vil vi ha en startkapital som vil være til uvurderlig hjelp hvis/når vi skal flytte til noe større. Likevel merker vi at svært mange av de boligene vi kan tenke oss å kjøpe når mannen er ferdigstudert vil være utenfor rekkevidde for vår del. Det må sies.

Men min "lojalitet" eller "sympati" eller hva jeg skal kalle det ligger heller hos dem som ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Personer som blir uføre i ung alder, for eksempel. Med mindre de har gode forsikringsordninger eller rike foreldre som kan og vil spytte i en real slant vil de sannsynligvis aldri få gleden av å eie sin egen bolig. I sammenligning blir det lite synd på oss som faktisk har en funksjonell og grei leilighet på drøye 90 kvadratmeter, synes jeg.
Jeg skulle ønske det fantes bedre tilskuddsordninger for de som ikke vil være i stand til å kjøpe sin egen bolig uten statlige støtteordninger. Dessuten skulle jeg ønske at Høyre ikke hadde opphevet prisreguleringen på borettslagsleiligheter på 80-tallet.
Men nå prater jeg meg helt bort. Diskusjonen var vel egentlig en helt annen. :sparke:


#26

Kråka sa for siden:

Glad vi kjøpte hus i 2003 ja.


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.