Jeg har reist på svigerferie og tatt med en liten bunke bøker (for å ha noe å fylle tiden med frem mot Harry Potter-sleppet), og etter å ha sovet 14-15 timer siden vi ankom for snart et døgn siden, begynner jeg å nærme meg å skulle begynne på en av dem. Men hvilken skal jeg ta først?
Coetzee: Youth (jeg elsket jo Boyhood, som vi leste i vinter)
Coetzee: The Lifes and Times of Michael K. (som noen her inne anbefalte så veldig varmt)
Dave Eggers: A Heartbreaking Work of Staggering Genius (som Benmurphy lempet over til meg etter at han nylig var ferdig med den selv)
Sylvia Plath: The Bell Jar (som jeg leste på norsk som tenåring; den gjorde stort inntrykk den gangen, men jeg har ikke somlet meg til å skaffe den på engelsk før nå nylig)
Solstad: Genanse og Verdighet (jeg skal helt klart lese mer Solstad, og har foreløbig bare lest Gymnaslærer Pedersen, som jeg likte veldig godt)
Haddon: A Spot of Bother (litt sent ute her, jeg kjøpte den på vei til Gardermoen i går)
Noen formeninger? (Et annet alternativ er selvsagt å gå på jakt i noen-tusen-bøker-hyllene til svigerforeldrene mine. :D)
Jeg synes du skal lese Youth, for den syntes jeg var helt fantastisk, kanskje bedre enn Boyhood. Eller Genanse og verdighet, for den har jeg planlagt å lese i mange år, og da kan jeg også benytte anledningen.
Jeg vil selvfølgelig si Michael K men det er nok fordi jeg mener det er det største literære mesterverk som noengang er skrevet :snill: (eller kanskje delt førsteplass med Disgrace)
Jeg er halvveis i Youth og har nesten vanskelig for å si noe ordentlig om den. Hvert korte lille kapittel kunne jo vært sin helt egne roman, med karakterutvikling og nye innsikter og og. Stort mer skåret-til-beinet prosa tror jeg ikke jeg kan huske å ha lest på en stund. Det eneste problemet er at jeg egentlig leser for raskt for denne skrivestilen - på en måte hadde det kanskje vært bedre å høre den som lydbok og dermed tvinge ned tempoet.
Denne boken ser ut som om den er skrevet med hammer og meisel, så knapp og skarp og totalt uten overflødigheter og "fluff" som den er. Litt over midten kommer f.eks. denne setningen, som jeg bare må sitere:
Turning to stone was not one of his aims, but it may be what he will have to settle for.
Jeg tror ganske mange andre forfattere ville måtte bruke minst ett kapittel (og kanskje en hel bok) på å uttrykke noe slikt.