Siden det er søndag, og jeg tar for gitt at de aller fleste FP-ere nettopp er ferdig med kirkekaffien og har god tid til å stemme i Viktige Poller. :nemlig:
For ordens skyld: Vi snakker vanlig gudstjeneste, ikke bryllup e.l.
Mitt inntrykk er at folk flest ikke pynter seg, men kommer i rene og hele klær. Nå er jeg ikke den som er oftest i kirka, men det er inntrykket jeg fikk når storesøster sang i kor og sang i kirka under gudstjenste noen ganger.
Alt er jo ok. For de som er der hver uke så er det jo ingen stor "happening".
Vi var en tur i dag, 4 års bok utdeling og da hadde guttene rene olabukser, skjorte og genser. Men det er ikke så ofte vi er der.
Det vil jeg si ja. Jeg tenker at det er greit så lenge det er noenlunde konservativt. Jeg ville unngått store utringninger eller støtende motiv på t-skjorter.
:knegg: Ja, jeg tror ikke du skal møte opp i ditt jobbantrekk. I alle fall ikke direkte fra jobb. :niks:
Jeg kjører faktisk litt "penere" stil enn vanlig jobbantrekk i kirka. Dvs. at jeg kan gå med dongeri og joggesko på jobb av og til, men kjører penbukse, bluse/topp og litt penere sko i kirka. Har ikke tenkt så mye på hva andre bør gå med, men reagerte litt på converse, hettegenser og dongeri sist jeg var der, selv om klærne sikkert var rene. Det er fryktelig lenge siden sist jeg var på vanlig gudstjeneste, så det er mulig kleskoden har endret seg siden sist, evt. husker jeg bare feil når jeg tenker at folk gikk litt penere kledd i kirka før i tiden. :vetikke:
Jeg pynter meg i teateret også, jeg. Når det er sagt, synes jeg et religiøst bygg krever litt mer "anstendighet" både i form av klesdrakt og oppførsel enn et hvilket som helst annet hus.
Jeg går i kjoler/skjørt på jobb, og de få gangene jeg er nødt til å gå i kirken går jeg i annet enn dongeri og joggesko. Jeg gikk en del ganger i fjor i forbindelse med mellomstes konfirmasjon, men ellers går jeg kun i kirka i forbindelse med dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser.
Anstendighet? :humre: Jeg er enig i at hullkort og utringning til navlen kanskje ikke sømmer seg helt. Ellers tenker jeg at jeans er anstendig nok.
Og jeg kan avsløre at for dem som bruker kirken hyppig, er det mer "avslørende" hvis folk dresser seg opp for å gå i kirken, sånn med hensyn til å være der ofte.
Jeg synes man skal gå i akkurat hva som behager en.
Når det er sagt så går jeg ikke i kirken, men har jo vært i dåp og andre greier opp gjennom. Jeg har inntrykk av at det er sånn "kom som man er" i kirken idag. Det skal liksom være litt hverdagslig. Ettermiddagsgudtjenester og ja, tilpasning generelt til hva folk ønsker.
Som gudstjenestedeltaker pynter jeg meg kun hvis det er snakk om spesielle anledninger.
Jeg kan for eksempel fint stille i tights og treningstopp hvis jeg skal på trening etterpå eller i jeans og hettegenser hvis det er det jeg tenker å gå i ellers den dagen.
Jeg pynter meg ikke verken i Operaen, Konserthuset, teatret e.l. om ikke jeg har lyst til det akkurat den dagen. Altså jeg pynter meg ikke fordi jeg skal et slikt sted. Jeg har tidligere jobbet i den bransjen, og det er herlig befriende å se at folk kommer å tar del i kulturlivet akkurat som de er. En flott miks av nydelig pyntede og til slitte, hullete olabukser. Jeg er tilhenger av at det er plass til alle :nemlig:
Jeg pynter meg mer i teatert enn i kirka. Men jeg tenker litt over at jeg skal omgås folk på et vis, jeg kommer ikke stinkende rett fra trening. :humre: Det hadde sittet et stykke inne å gå i tights og treningstopp tror jeg, men det er fordi jeg egentlig ikke føler meg vel i de klærne. Hettegenser og dongeri er helt klart innafor. Det er forsåvidt treningstøy også. Eller kjoler.
Jeg pynter meg også mer i teater enn i kirka, men det er nok fordi det er så sjeldent jeg går i teateret at det blir som en spesiell anledning når jeg gjør det.
Da jeg var abonnent i konserthuset i studietiden syklet jeg ofte innom konserter midt i uka og der dukket jeg opp i alle slags antrekk.
Jeg kler meg "hverdagspent" i kirken. Det vil si vanligvis skjørt eller kjole, men ikke veldig pyntet. Slik kler jeg meg på jobben også til vanlig. Jeg synes at det er tilstrekkelig at klærne er hele og rene og noe som det i det hele tatt er greit å bli sett i offentlig. Jeg ville ikke gått i kirken i treningsklær, men jeg går da heller ikke i treningsklær, med mindre jeg faktisk trener eller på vei til og fra trening.
Jeg kan godt finne på å gå i kirka som del av eller før treningstur.
Treningsantrekk er et vanlig syn i kirka her. Ikke minst skiantrekk om vinteren, men det går ikke jeg i.
Jeg har vel vært ganske mye i kirka i treningstøy, men da har det vært dans inne i bildet. :humre: Turklær er jo det vanligste av alt, kirke --> tur er ikke akkurat uvanlig.
Den tiden jeg gikk fast i kirka,mdet vil si hver søndag, stilte jeg i hele, rene og vanlige klær, jeg pyntet meg ikke noe spesielt. Nå går jeg i kirka kun ved bryllup og begravelser, så da må jeg vel si jeg helst pynter meg. :humre:
Ja, eg vil seie det. Mange, eg sjølv inkl går ofte i dongeri og hettegenser er jo eit vanleg antrekk for mange. Eg hadde ikkje gått i det, men det er fordi eg aldri går i det elles. Eg er alltid litt småpen i stilen, og det gjenspeiler korleis eg ser ut i kirka også.
For meg er teater mer av et hellig hus enn en kirke, så jeg pynter meg litt, men ikke mer enn at jeg kan gå på jobb i samme klærne. Kirker er jeg aldri i utenom at det er en anledning, så da ville jeg også vært litt pyntet. Men jeg syns ikke at andre trenger å pynte seg verken i teater eller kirke, men jeg syns man være kledd på en måte som tar hensyn til omgivelsene. Ikke stinke, eller bar overkropp, liksom.
Det er ikke noe annet enn det som står i HI som er det egentlige spørsmålet. Hvis jeg lurte spesielt hva konfirmanter går med, ville jeg jo spurt om det. :ja:
Ang det med hellig hus så har ikke det noe særlig innvirkning på hvordan jeg går kledt i kirken. Det er fordi kirkens hellighet i mine øyne mer enn noe annet består i "kom som du er" og fordi kirkene i mitt trossamfunn er mitt "hjem".
I andres hellige hus vil jeg gjerne tilpasse meg og vise respekt og dersom det er kleskoder mht hellighet og verdighet så følger jeg dem.
Jeg braser ikke inn i moskeer eller katolske kirker i utlandet i singlet og shorts. Jeg har besøkt utrolig mange "hellige hus" gjennom tidene og tilpasser alltid.
Jeg går i kjole og skjørt enten det er kirketid, jobb, hagearbeid, baking, julebord, bursdag osv. Dog ikke når jeg trener. Så for meg er kjøle og skjørt kirketøy.
Jeg syns vel ikke så mye om hva "man" bør, og som utmeldt har jeg vel så definitivt ikke stemmerett, men selv er jeg mest bekvem med "pyntet omtrent som til et besøk". Altså ikke joggebukse, ikke hettegenser. Kanskje en bukse som ikke er jeans og en fin genser. For ungene: pen jeans eller chinos, strikkegenser?
Jeg tenker nesten litt omvendt. Tenker at kirken skal være for alle uansett klesstil. Det bør være lik naturlig med hettegenser som dressjakke. Skulle man ikke øvre ren og pen bør det være rom for det også. Jeg er selv bare i kirken under spesielle omstendigheter som dåp, begravelse og bryllup (ateist) Er dermed ganske pent kledd.
De gangene jeg er i kirken er det gjerne høytidelig, så jeg pynter meg. Jeg er aldri på vanlige kirkegudstjenester, men kirkekonserter, jul, bryllup, konfirmasjon, begravelse - og da er det naturlig å pynte seg litt syntes jeg. Jeg pynter meg også når jeg skal i teateret - det er litt ekstra stas.
Olabukser og hettegenser i konfirmasjon er ikke ok i mine øyne. Det er en høytidelig dag.
Det er vel ingen som går i hettegenser og jeans i konfirmasjon, men det er helt innafor og helt vanlig at konfirmanter går i slike klær på vanlige gudstjenester også når de assisterer. Er det snakk om julaften og 17 mai er det ikke vanlig med hettegenser, men det har med dagens preg å gjøre.
I teatret liker jeg at folk pynter seg. Jeg skal ikke dra det så langt som at jeg sier at folk bør det, men jeg liker det når folk gjør det. Jeg liker at det er litt staselig.
For meg er teater det samme som kirke med tanke på kleskode. Jeg småpynter meg til begge deler. Ikke som om jeg skulle i bryllup eller på en litt fancy fest, men mer enn jeg gjør når jeg går til butikken lørdag formiddag. Nå er det godt mulig de som skriver at de går i "vanlige" klær i kirken faktisk pynter seg langt mer til vanlig enn det jeg gjør. Jeg synes f.eks dongeribukse er innafor, både i teater og i kirke, men at skjorte er penere (og mer passende, i mine øyne) til enn en hettegenser. Jeg er ikke tilhenger av kleskode på noen av stedene, og synes absolutt at man skal kunne gå i teater/kirke om man ikke eier (en) skorta (:humre: ) men jeg synes at det er hyggelig om man tar den på seg om man har en. :nemlig:
Rine... Jeg går ikke pyntet til vanlig, heller ikke i andres øyne vil jeg tro, men for meg er kirka et sted hvor jeg går i mange anledninger. Til høytid pynter jeg meg selvsagt, men på en gudstjeneste på en kveld eller om jeg sykler til kirka en søndag formiddag uten at jeg har noen annen grunn for å gå dit enn at jeg har lyst tenker jeg lite på klær.
Jeg synes det er stas med pynting til høytider, men synes der er litt dumt om folk føler at de må kjøre bil til kirka på vanlig gudstjeneste framfor å sykle pga klesdrakt.
Jeg pyntet meg ganske mye første gang jeg var i teater i Oslo, da hadde jeg ikke vært på teater som voksen nesten i det hele tatt. Men der går virkelig folk i alt fra strikkegenser til pen drakt. Det synes jeg også er veldig fint.
Jeg har ikke spesielle klær på meg i teateret, men i realiteten er det nesten alltid barneteater = rett fra jobb, dvs. jobbklær, eller en event med venner, dvs. litt ut-på-byen-klær.
Selv jeg skjønner at jeg ikke stiller i jeans på konfirmasjonsgudstjeneste. :humre: Jeg lekte fotograf for Guava i år, og da hadde jeg både kjole og sko med hæl på. :nemlig: På julaften har jeg ofte også på meg noe som er litt penere selv om hovedcluet er varmt tøy hvis vi er i domen, der er det kaldt. Men omtrent alle vanlige dager er det jo vanlige klær.
Nei, folk kan gå i hva de vil, og det gjør de også, tror jeg. Jeg ser hvertfall alt fra joggebukse og crocs til kjole og pumps. Sistnevnte er meg. :D Jeg liker å gå i kjole og pensko, og gjør det så ofte jeg kan. At andre ikke kler seg opp er meg revnende likegyldig.
Enig med Polyanna og med Rine, man pynter seg litt når man skal i kirken eller i teateret. Hvertfall gjør jeg det, reagerer egentlig ikke så veldig om andre ikke gjør det. Jo, bar overkropp hadde jeg reagert på, men det er det vel ingen som stiller i?
Jeg går bare i kirka når jeg er invitert i dåp, konfirmasjon eller bryllup. Ja, eller det er begravelse, så da pynter jeg meg. I den kirken jentene er døpt (kirka universitetet i Tromsø sokner til) er det befriende høyt under taket, og det er skistativ i gangen slik at de som er ute på søndagstur kan stikke innom. En kirke helt etter mitt hjerte. <3
Jeg syns en kan gå i helt vanlige hverdagsklær både i kirke og på teater. De som har lyst til å kle seg litt opp kan jo gjerne det begge steder. Det kommer vel litt an på teateret og hva slags anledning det er og om man skal ut og spise før eller etter osv.
Crocs og joggebukse syns jeg vel egentlig ikke passer noen steder.
Jeg er motstander av de fleste "bør", så nei, man bør ikke pynte seg i kirken.
Man bør ha på seg akkurat det man føler seg vel i. For noen er det dongeri og hettegenser, for andre er det skjørt og pensko.
Det er forresten en tendens til at folk jeg treffer på som har sterke meninger om hva man går/ikke går med i kirken, ikke er kirkegjengere eller kristne selv. Mens jeg som er i kirken hver uke, minst én gang, bryr meg midt i ryggen om hva folk kommer i.
Jeg er vet om mange som legger kirkebesøket sammen med søndagsturen og derfor stiller i turklær. Jeg synes det er fint at det er lavterskel og at man ikke behøver å pynte seg for å gå i kirken.
Jeg går ikke i kirka, med mindre jeg er tvunget inn i en fordi jeg er invitert i dåp/konfirmasjon/bryllup/begravelse, og da er det omstendighetene som rundt som avgjør hvor pyntet jeg er, ikke det faktum at jeg befinner meg i en kirke.
Jeg også. Og den gangen jeg var gift med en statskirkegjenger, var det rimelig åpenbart at mine forsøk på å kle meg ofte ikke var gode nok. Så jeg har litt motsatt erfaring enn Niobe.
Mye har nok endret seg i den sammenheng bare de siste 15 årene. Og jeg har en fot både i en baptistmenighet og en statskirkemenighet, og det er en viss forskjell på de to også.
Men absolutt ikke sammenlignbart kleskulturelt med den norske kirke(selv om det finnes variasjoner der også)
I frikirkeligheten er det mange steder vanlig å pynte seg til vanlige gudstjenester, særlig innenfor menigheter som er preget av amerikanske former. I USA er jo church dress et begrep, noe jeg oppdaget litt for sent en gang.
De er mye mer pyntet i statskirken enn i baptistkirken, altså. Klientellet i førstnevnte er også mye mer homogent, mens det i baptistkirken er et bredere spekter av samfunnslag og bakgrunner.
Jeg innrømmer at jeg nok er blant de mest pyntede begge steder, men det er fordi jeg kommer meg for lite ut ellers. :knegg: Jeg må jo få luftet kjolene mine!
Der jeg vokste opp var det absolutt forventet at man kledde seg opp litt, men jeg aner jo ikke noe om hvordan det er der nå. Inntrykket mitt er at det er få under 50 til kirke der for tiden, så det er kanskje som før. :vetikke: (Mye av det aktive kristenlivet der har flyttet til bedehus og lignende, har jeg inntrykk av).
:knegg: Nei, det var mer som en generell betraktning mtp på bekledning. Jeg ble først kristen som voksen, men jeg hører mange av mine venninner er oppvokst med å kle seg opp til kirken (og også sitte pent og stille og lide seg gjennom noe aldeles lite barnetilpasset). Det er ikke alle av dem som kler opp barna sine for å gå i kirken nå, så mitt inntrykk er at det handler mer om smak og behag nå enn for en generasjon siden.
Jeg vet ikke om jeg nødvendigvis er enig i noe skille mellom statskirker og andre kirker heller, jeg tror det er mer lokale forhold som rår. Og litt at folk trekker dit stilen stemmer om man kan si det sånn.
Jeg tror det generelt er forskjeller i klesstil, men at det lokalt selvsagt kan variere.
Det at folk trekker dit stilen stemmer har nok noe å si, men også hvor menigheten henter sine impulser.
Det er definitivt høyere turklær,goretex,øko, lillaskjerf-frekvens i Den norske kirke enn det er i mange frimenigheter selv om man også finner sånt i noen frimenigheter også.
Jeg forbinder det å gå i kirken med å pynte meg, men så har jeg ikke vært i annet enn dåp, begravelse, bryllup de siste 20 årene. Så jeg stemte at jeg ikke gikk i kirken jeg.
Jeg tror du har litt større erfaringsgrunnlag i så måte. :knegg: Jeg forbinder nok den norske kirke med mer pynt, men det har noe med alderssammensetningen å gjøre, så det er ikke helt valid tror jeg. :)
Det spørs litt også hvem man ser. Kikker man på dåpsgjester som det ofte er mange av så er det høy pyntefaktor, men ser man på dem under 70 som går til gudstjeneste jevnt så er det ikke veldig høy pyntefaktor.
Der er jeg vant til at det er "penere" i frikirkelige kretser, selv om det er store forskjeller.
Det er litt sosiologisk interessant å se slike forskjeller. Det var ikke for ingen ting at man på sørlandet kunne se på bilene hvilken menighet folk tilhørte.
Der er det også påfallende mange offentlig ansatte som er aktive i kirken, mens privat næringsliv er sterkt representert hos frikirkelige.
:knegg: Hva er penere frikirkelige kretser?
En på jobben til mannen byttet menighet i byen her fordi "de var litt mer utdannet og intelligente på det andre stedet". Nei, jeg sier ikke fra hvor til hvor. :knegg:
Jeg tenker at det er litt som med fakulteter på universitetene. Ser man bare innad på sitt eget fakultet ser man mange ulike mennesker. Men tar man et skritt tilbake ser man at det er visse kjennetegn i klær, væremåte og annet. Men jeg vet ikke om man kan ha en entydig norskekirke-frikirkeakse der, men jeg ser både du og Niobe sier det så der trekker jeg meg umiddelbart. Jeg kjenner ikke igjen det med turustyr vs pynting, men det kan ha noe med erfaringsgrunnlaget å gjøre, jeg har på ingen måte full oversikt. (Og så var det det med kirkegjengere under 70 som ikke er dåpsfolk... sånt har ikke jeg vært vant med).
Jeg hadde en søndagsgenser da jeg var liten. Den brukte jeg bare på søndager når jeg skulle i søndagsskolen i Betel. Jeg hadde ikke så mye klær, men det var helt klart en selvfølge at jeg skulle kle meg pent på søndagsskolen. Men det er totalt irrelevant all den tid det er nesten 40 år siden. :eek: Mormor og gammeltanta mi skapte forresten furore i Betel for de nektet å bruke hatt.
:kneg: Jeg og søstra mi hadde rosa joggedresser på søndagsskolen. Lurer på hvordan det kom i stand. Det var det eneste stedet vi gikk i joggedress tror jeg. :knegg:
Guava og jeg har vel faktisk motsatte inntrykk, sånn egentlig. Som sagt, jeg baserer mine utsagn på erfaringer fra menigheter i et nokså geografisk avgrenset område på Jæren, men jeg mener meg erfaren nok til at det stemmer ganske godt. Her.
I statskirkemenighetene (jeg vet det er feil å si statskirke lenger, men dere forstår hvilke kirker jeg mener) er tonen, og også bekledningen, mye mer formell enn i frikirkemenighetene. Gudstjenestene gir mye mer preg av høytid, og innbyr jo dermed også til oppkledning. Det er jo en viss forskjell for de fleste tror jeg, og trø inn i et kirkerom i en vanlig kirke, enn det som kunne vært et hvilket som helst lokale. Som er tilfelle for noen av frikirkene. Statskirkemenighetene har også en høyere andel kristne som har vært kristne hele livet og er vokst opp i kristne hjem, mens det i frimenighetene er større andel som har blitt kristen i voksen alder og med vidt forskjellige bakgrunner. Jeg går på møter i baptistkirken med folk jeg nesten skal love dere hadde skremt vannet av flere på søndagsgudstjeneste i statskirken. :knegg: På søndag sang jeg først på formiddagsmøte i baptistkirken, og så på kveldsgudstjeneste i statskirken, og det er to forskjellige verdener.
Det jeg kan være enig i, er at en eventuell økonomisk tyngde kan bli mer synlig i en frikirkemenighet enn i den norske kirke, rett og slett fordi en større andel av inntektene kommer fra selve menigheten.
Jeg tror kanskje det er mindre forskjeller klesmessig på Nord-Jæren enn en del andre steder i landet, selv om jeg husker høy lilla-skjerf-uno-goretex-faktor i domkirken, v-genser og penklærstil i sambandet, litt glættere stil hos Karisma og Zion. Også stor forskjell fra Storhaug til Stokka (noen år siden).
Jeg kunne fint troppe opp i Varden kirke i jeans og hettegenser, men hadde nok sett ut som en alien i Zion.
Litt morsomt med sånt synes jeg.
Adventister er nok blant dem som kler seg mest opp tror jeg. De gangene jeg har vært i på sabbatsgudstjeneste i adventkirke har det vært høy penkjole og dressfaktor.
Selv liker jeg å hverdagspynte meg når det er en anledning til det - kirkebesøk (o det hadde vært aktuelt), teater, restaurant, kunstutstilling. Jeg synes det er litt hyggelig, rett og slett - men tenker ikke at det er nødvendlig.
Jeg har vokst opp med at man pyntet seg i kirken. Ikke selskapskjoler akkurat, mer sånn foldeskjørt, bluse og fletter pyntet. Men så har jeg også vokst opp i en ganske konservativ familie.
Jeg går aldri i kirka, men jeg synes ikke man trenge pynte seg i teatret. Likevel husker jeg ennå høytidsfølelsen da jeg var i teatret som barn. Vi pyntet oss alltid litt, og det var spesielt å stå i foajéen i skjørt og kåpe som jentunge. Jeg er imidlertid enig med IzziCreo om at jeg liker tanken på at kultur er for alle, og bekledningen kan gjerne gjenspeile det.
I tenårene var jeg klokker og leste teksten i kirka, og jeg fikk nok noen sjokkerte blikk da jeg dukket opp i min sjokkrosa bukse med svart zmønster på.:knegg:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.