Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
De mener at når fedrekvoten er kuttet med 4 uker faller grunnlaget for de ekstra ukene bort. De mener det virker mot likestilling, og vil derfor ha dem vekk igjen. De vil heller bruke pengene på å sikre alle ettåringer rett til barnehageplass.
Jeg er sikkert fullstendig på feil kurs sammenlignet med mange her inne, men mener det er bullshit at behovet ikke er der,
og mener foreldre burde være lenger hjemme med barna sine samma om det er mor eller far, og uansett om det går ut over likestillingsstatistikken eller ikke.
:kjepphest:
Jeg er også her. Jeg tror absolutt at de fleste ferske 1-åringer eller yngre har det aller best hjemme en (liten) stund til. Det betyr ikke at jeg ikke tror de kan ha det bra i barnehagen, eller at enkelte foreldre fungerer best om de får komme ut i arbeid igjen før det er gått ett år. Jeg skjønner også at det ikke er en reell valgmulighet for alle å være hjemme ut over foreldrepermisjonen, og nettopp derfor tror jeg at 7 uker kan gjøre de små enda litt mer klare og modne for den nye hverdagen, og gi flere mulighet til å være hjemme lenger. Jeg tror det finnes en god del aspekter ved såpass tidlig barnehagestart som vi enda har tilgode å avdekke, og tror at hver uke teller i den fasen hvor det uansett skjer såpass store sprang i utviklingen med tanke på at det gjerne er rundt denne tiden seperasjonsangsten er såpass stor.
Her hadde det virkelig ikke fungert å sende barna i barnehage ved 1-årsalder, og i alle fall ikke tidligere, da de i denne alderen har vært vanskelige å overlate til andre overhodet. Selv om det kan høres vel bortskjemt ut er det ingen overdrivelse å si at det hadde knekt meg om jeg måtte ha gjort dette på fast basis. Jeg vet at vi er utrolig heldige som har såpass lang permisjon som vi har her til lands, og at både jeg og mannen har mulighet til å fordele den etter ønske og behov, men gudene skal vite at jeg har vært hinsides takknemlig for akkurat denne muligheten et utall ganger, og setter denne ordningen meget høyt på prioriteringslisten over ting jeg hadde ønsket å beholde som et velferdsgode fra staten da jeg som sagt tror at dette gir en uvurderlig gevinst helsemessig hos barna.
Jeg synes jo NHO har et poeng. Likestillingsmessig er det ingen fordel at kvinner får de ukene som var tiltenkt far, det er sannsynligvis resultatet av denne regjeringens politikk. Og det er et praktisk problem at bare ettåringer født før 1. september får plass i barnehage. Det siste synes jeg er et større problem enn at de er noen uker yngre når foreldrene må velge mellom ulønnet permisjon eller barnehagetilværelse. Så om det er mulig å omdisponere disse pengene tror jeg faktisk at jeg er for det. (ikke minst fordi det er uhyre upraktisk at man politisk har styrt det største fødselsboomen midt i ferieavviklinga på sykehusene).
Jeg er enig med deg Katta. Jeg hadde termin 1.sept og brukte mye tid på bekymre meg for barnehageplass. Helt utrolig å tenke på at toåringen min ikke skulle hatt krav på plass før mnd før hun fylte to om hun hadde blitt født til termin.
Jeg er lei av å diskutere permisjonslengde som et likestillingstiltak. Jeg er overbevist om at lengst mulig permisjon kommer barna til gode, og det er argument godt nok for meg.
Jeg er også sikker på at lang permisjon er bra. Men jeg er minst like sikker på at det ikke er bra med en sperredato på 1. september. Hvis man kan komme den til livs hadde det vært veldig fint.
Jeg er enig med Katta. Og så mener jeg at vi må slutte å snakke om at det er et gigantisk eksperiment å sende ettåringer i barnehage. Før hadde vi kortere permisjon og brukte helt uregulerte dagmammaer. Det var ikke slik at alle var hjemme og passet barn selv istedet for å sende dem i barnehagen.
Jeg tenker at det med permisjonstiden og hvor lenge foreldre skal være hjemme med barna sine er to litt ulike diskusjoner. Dette med den offentlig betalte permisjonstiden er et spørsmål om et slags minimumsopplegg som staten finansierer og som skal være tilstrekkelig og greit for alle og som skal få nybakte foreldre gjennom spedbarnstiden på en grei måte med det mål at familiene skal fungere, ungene skal ha det bra og foreldrene skal velge å få barn OG komme tilbake i jobb. I den pakken er heller ikke barnehageplass uviktig, og jeg mener at hele permisjonsordningen har en alvorlig snubletråd når man ikke kan forvente trygg barnepass til ettåringen sin når pengene fra staten opphører. Det at alle får barnehageplass rangerer høyrer for meg enn at endel som kanskje likevel ville ha valgt å være hjemme lenger skal få noen uker ekstra med full lønn.
Enig med Appelsin og Niobe her!
Mine barn har ikke vært i barnehagen før de har vært godt over ett år, og hadde ikke vært klare før heller. De aller fleste jeg kjenner tar ulønnet permisjon i tilleg til den betalte, for å ihvertfall strekke permisjonen til etter fylte 1 år.
Dette forutsetter jo at man har råd til å ta ulønnet perm i tillegg og det er det ikke alle som har.
Jeg synes det er trist å se babyer i barnehagen, som burde vært hjemme hos mamma og pappa, bare fordi de ikke har råd til ulønnet perm... Da snakker jeg om barn som er godt under ett år! Det har vært ganske mange av de i barnehagen til de to minste, spesielt i år. :(
Å ta ulønnet perm står man da fremdeles fritt til, og det er selvsagt helt greit. Nei, alle har ikke råd til det, men for en normal ettåring er det ikke farlig å bli sendt i barnehage.
Jeg er enig med Katta. Jeg tenker at hvis man mener at en ettåring er for liten til å begynne å barnehage, så får man ta konsekvensen av det og velge ulønnet permisjon. Hvis nedkorting av permisjonstiden med noen uker er det som skal til for å få på plass barnehageplass til alle ettåringen, så bør det prioriteres, fremfor å bruke pengene på noen få ekstra permisjonsuker.
Jeg er veldig enig med Katta kjenner jeg. Barnehageplass for ettåringer burde vært en selvfølge :nemlig:
Når det er sagt, synes jeg at fra et likestillingssted så burde man ikke kutte i fedrekvoten på en del år enda. Vi er langt fra kommet dit at det er en selvfølge at faren tar mer enn de tildelte ukene dessverre:(
Jeg er i mot kontantstøtten, men jeg synes det Støre lanserte nå var fornuftig. Altså høyere kontantstøtte de første månedene, altså i praksis den tiden fram til man faktisk får barnehageplass.
Ellers er jeg enig med Katta. Barnehageplasser må være Pri 1, vi hadde en veldig god permisjonsordning fra før, så bedre å bruke disse pengene på barnehagedekning.
I mitt hode gjelder det ihvertfall høstbarna. Man må da selvsagt påregne å betale fra oppstart av barnehageåret, selvom plassen ikke tas i bruke før senere på høsten.
Jeg synes ikke noe om 1. september-regelen og mener det burde være barnehageplasser til alle 1. åringer. Når det er sagt så mener jeg samtidig at dette ikke skal gå på bekostning av permisjonstid, uavhengig fedrekvote. Og at fedrekvoten kuttes er bullshit.
Veldig enig. Fødselspermisjonen er mer enn lang nok som den er. Det må gå an å bruke pengene våre på en mer fornuftig måte enn på at foreldre skal gå hjemme med barna i årevis. De må gjerne gå hjemme, altså, men ikke på statens regning.
Jeg er enig med deg. Jeg er også tilhenger av å være hjemme litt lenger enn til barnet er ett år om man kan. Storebror startet da han var 12 måneder, lillesøster da hun var 14. Om vi får flere barn, håper jeg vi greier vente til barnet er 16 måneder. Men jeg betaler gjerne for det selv.
Jeg er også enig med Katta mfl. Vi bruker veldig mye penger på at friske mennesker skal gå hjemme med friske barn. Man må gjerne være hjemme så lenge man vil for meg, men det synes jeg at man må betale selv.
Pengene kan brukes mye bedre på barnehageplasser og på andre tiltak som sikrer en bedre oppvekst utover de ukene man evnt blir lenger hjemme.
Jeg ser poenget til NHO men i et enda større fugleperspektiv ser jeg på dette som et kutt i et velferdsgode. Nå tror jeg ikke et sekund på at vi i all evighet kan beholde alle godene vi har her til lands men det er mange ordninger jeg mener bør kuttes før foreldrepermisjon.
Jeg mener man må tilbakeføre permisjon til far og at det er et mye bedre likestillingstiltak. Dette fremstår mer som snikinnføring av kutt i et velferdsgode fordekt i likestillingens navn.
Selvsagt er det kutt i et velferdsgode, og vi må begynne å kutte litt etterhvert, og da tenker jeg på at en fødselspermisjon på godt over året er et fornuftig sted å begynne. Jeg kan ikke se for meg andre goder det ville vært mer fornuftig å kutte i, faktisk. Det burde vel være en smal sak å dele de resterende ukene mellom far og mor.
Det er jo ikke alle som har mulighet til å ta ulønnet permisjon - ikke bare ut fra økonomisk perspektiv, men også med tanke på at man blir stående uten en del av rettighetene man som ansatt i lønnet permisjon har. Og man vet jo ikke nødvendigvis hvordan det blir å sende et barn som er 1 år i barnehagen før man står der. Videre syns jeg det blir feil å definere de 7 ekstra ukene som "noen få" da de tross alt utgjør over 10% av den totale permisjonslengden, og på et tidspunkt hvor barna gjerne enda er skeptiske mot andre enn foreldrene. Da tenker jeg at nesten 2 måneder kan utgjøre en stor forskjell (fra 12 til 14 måneder).
Det er selvsagt både viktig og samfunnsøkonomisk effektivt dersom det er mulig å få til løpende opptak og garantert barnehageplass, men jeg kan ikke se at det er reellt at dette skal kunne dekkes av å spare inn de 7 ukene alene. Selv om man fjerner konantstøtten i tillegg vil det koste langt mer å drifte denne ordningen. Jeg ser at det kan være et steg på veien, men mener at garantert barnehageplass for 1-åringene er en såpass viktig sak at finansieringen bør på plass uavhengig av om man fjerner de 7 ukene.
Og så tror jeg at de 7 ekstra ukene gjerne i større grad tas ut av fedrene selv fedrekvoten per se er forkortet.
Jeg er er helt enig i at det optimale hadde vært å tilbakeføre disse ukene til far, og å fjerne de øremerkede ukene til far syns jeg er superidiotisk. Men nå er det engang sånn da. Det er jo ikke snakk om å tilbakeføre dem til mor, hun har jo i utgangspunktet aldri hatt dem.
Nei, det er jo sant. Men forskjellen er vel om man mener at staten skal betale for dette, eller om dette er noe hver familie må ordne sjæl. Vi hadde ikke råd til forlenget permisjon, og når jeg ser tilbake så tror jeg det beste for Hiawata ville vært å være hjemme med faren sin eller meg til han var 18 måneder. Men jeg mener fremdeles ikke at det er statens ansvar å betale for. De aller fleste ettåringer greier seg utmerket i barnehage.
Jeg syns heller vi skal bruke de pengene på å få på plass barnehagedekning, og gjøre tilbudet godt. Ikke for mange barn på hver avdeling, utdannet personale med god kunnskap om de aller minste, og masse, masse omsorg og tid.
Det tror ikke jeg, og det tror ikke engang regjeringen som fjernet dem.
Det virkelig økonomiske problemet er det de som ikke har noe valg som har. De som har ettåring, men mangler plass. Jeg sympatiserer mer med dem enn med de som gjerne vil være lenge hjemme, men ikke tar seg råd til å være uten rettigheter.
Det er vel et fåtall som er uenige her.
Spørsmålet er vel bare hvem som skal betale for at man er hjemme med barna. Eller hvor lenge staten skal betale for det.
Det er et problem dette at mange står uten barnehageplass, fordi barnet er født seint på året.
Og jeg tar heller ulønnet permisjon litt lenger fordi jeg kan og vil, enn at de som virkelig ikke har mulighet står uten barnehageplass fordi barnet er født 3. september.
(Æsj, jeg hadde greid å forfatte et noenlunde leselig innlegg til tross for 3 skravlekopper rundt føttene her, men så forsvant det da jeg greide å bla bakover i sidevisningene her uten vilje. Blæh!)
Det jeg mener er at hele saken med 1-åringer som står uten barnehageplass (og for så vidt også dem som står uten i 1/2 år og mindre) er en såpass viktig sak i seg selv at dette er feil ende å begynne i. Når man da tar med det faktum som Katta nevner om full ferieavvikling når det er som travlest på fødeenhetene blir jeg mildt sagt oppgitt over dette forslaget som for meg virker helt urealistisk. Politikerne er langt på overtid med å komme på banen og få til en praktisk løsning på dette, og jeg synes det er feil å fjerne et gode som har et helt annet hovedformål (likestilling - selv om sittende regjering har revidert ordningen slik at man kan velge hvem som skal ta ut disse ukene) for å bygge opp rundt denne saken før man vet om ordningen i seg selv har gjennomslagskraft eller ei. Jeg er nemlig redd man bestemmer seg for å fjerne disse 7 ukene uten at man kommer noen vei med denne andre saken, og så blir det med snakket mens man sitter igjen med 7 uker yngre barn som må se seg om etter barnepass enten det blir sånn eller slik. Og jeg kan heller ikke se at man kan ha råd til å gi barnehagegaranti ene og alene ved å omdirigere denne posten. All den tid jeg ikke er overbevist om at alle ulempene ved tidlig barnehagestart er avdekket i sin helhet vet jeg faktisk ikke om jeg er så veldig begeistret for at den forlengede tiden med mor/far/foresatte byttes inn mot disse lovnadene. Jeg er selvsagt ikke i mot at det kommer på plass en ordning som sikrer de som står uten barnepass ved endt permisjon, men som sagt er jeg ikke så sikker på at de samfunnsøkonomiske argumentene skal ha den tyngden de har i denne saken i dag kontra hensynet til barna.
Jeg må min side er veldig fornøyd med å putte en ettåring i bhg. Bare for å få frem en annen side. Mine unger er sosiale, trygge vesener som har blomstret i bhg. Man kan kanskje si at dette sier noe om meg som mor, men jeg mener jeg har gitt de dette grunnlaget sammen med faren de første 12 mnd. Vi har hatt en liten barnehage med trygge stabile voksne og få barn på avdelingen. Helt supert!
Kutt i fedrekvoten var hull i hodet og de burde heller prioritere flere barnehageplasser enn skattekutt. Snakket med en ordfører i dag som var veldig bekymret for årets budsjett da det vanker nedgang i inntekter som følge av skattelette. Barnehageplass for alle ettåringer uansett tid på året er noe som bør prioriteres.
Jeg tenker at foreldre må finne seg i å betale en barnehageplass de ikke bruker hvis de ønsker sikkerheten. Men det burde være mulig å melde seg på fra september eller januar og disponere en plass fra da.
Vi gjorde det da Minsta startet i barnehage: vi betalte for plassen fra august og til hun startet i januar. Vel anvendte penger for å sikre oss plassen. (Det var siste året det var mulig.)
For øvrig har jeg ikke klart å omstille hjernen min fra TULLINGENE FJERNET HALVE PAPPAPERMISJONEN!!! til å ta fornuftig stilling til NHO-forslaget, men jeg er tilbøyelig til å lande på at det å ha krav på barnehageplass fra ett år trumfer det meste.
Jeg tenker at om det blir slik så skaper vi større skiller. På de som kan og de som ikke kan. Sansynligheten for at de som ikke kan er de samme som ikke kan ta ulønnet permisjon er stor.
Og jeg tenker at NHO sitt innspill nettopp er en reaksjon på det idiotiske tiltaket til den blå-blå regjeringen. Og et konstruktivt innspill på å løse det utrolig idiotiske systemet med barnehageinntak kun en gang i året.
Samme med Støres forslag om å beholde kontantstøtte til ettåringer. Det er ingen ønskesituasjon, men en løsning for å demme opp om problemene foreldre får når de ikke får barnehageplass når permisjonen er over. Men på sikt bør vi styrke barnehagene slik at alle som ønsker får plass. Og menn bør få tilbake pappapermisjonen!
Har man ikke råd til å betale en barnehageplass har man vel et problem uansett, dette er jo folk som har inntekt når de er hjemme i permisjon? Det er ganske stor forskjell på å betale en barnehageplass og å stå uten inntekt.
Det ideelle hadde selvfølgelig vært hvis man kunne budsjettere med at det sto noen plasser tomme og at man kunne si fra innen en gitt frist fra når man trengte plass. Men hva som helst er bedre enn det opplegget som er nå.
Og jeg er også i utgangspunktet tilhenger av en lang fødselspermisjon, men jeg synes vi har alt for stor kontrast mellom den enorme satsningen på familiene det første leveåret til ungen og den virkeligheten man så kastes ut i etterpå hvor man faktisk ikke er garantert noe som helst. Så hvis det å fjerne disse ukene hadde kunnet gi reell barnehagedekning for ettåringer synes jeg det er en god ide.
Om NHO får det som de vil blir jo permisjonen kortere. Mange vil kanskje, selv med presset økonomi, klare å leve med 80% lønn en periode for å få mer tid før bhgstart. En barnehageregning er kanskje det som velter det. Og det er nå en gang slik at ikke alle har en jobb som venter etter permisjon. Veldig mange som får barn er i etableringsfasen. Da teller hver krone.
Det er klart. Det beste er jo hvis man kan "bestill" barnehageplass til når man trenger den. Men det er bedre å få fra starten av et halvår enn å ikke få.
Men da er det jo bare å ikke ta en barnehageplass fra august, og heller gamble på at man får noe fra januar eller mars. Med andre ord akkurat slik det fungerer i dag. Jeg ser ikke problemet.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.