Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Det er umulig å ikke bli berørt av det som skjer i Vest-Afrika nå. Flere tusen mennesker er døde. Jeg synes ebola er en så hjerterå og grusom sykdom. Familier må veie redsel for å bli smittet (og sjansene er store) opp mot det å kunne pleie de de er glade i. Smittede blir internert, og sjansen for å komme ut av "leirene" i live er altfor liten.
Jeg er så imponert over den jobben lokale hjelpearbeidere, sykepleiere og leger gjør. Jeg er så glad for at det finnes en organisasjon som Leger uten grenser som tør å bli der andre rømmer fra.
Ja, det er forferdelig det som skjer. Virkelig. Følger saken nøye. Viktig at verdenssamfunnet hjelper da dette er noe som må stanses. Fantastisk at frivillige som bl.a. Leger uten grenser bidrar når risikoen er som den er.
Det er en forferdelig sykdom.
Veldig vanskelig å sette seg inn i hvor grusomt det er å leve midt i at folk dør på denne måten rundt en og å ikke vite om man blir smittet og dør selv. Måten folk dør på er også grusom.
En lege jeg hørte intervju med i helgen snakket om at dette har potensiale til å bli som svartedauen. Og da var det ikke brukt som en metafor, men på alvor. Det er fryktelig skremmende. Så skremmende at jeg ventet lenge med å lese dette innlegget pga overskriften. Ser ut som det er mange som har gjort det samme...
Jeg er fast giver til Leger uten grenser, men ja, ekstra gave nå er på sin plass. Samtidig så kan jeg ikke la være å tenke at dette burde ikke være opp til veldedighet. Her burde verdenssamfunnet virkelig gå inn med stort skyts. Sånn sett bra at USA faktisk har sendt/sender 3000 soldater, det kan både ha en viss effekt og viser vilje til å engasjere seg. Jeg er kjemperedd for IS også, men der tror jeg ikke at soldater og våpen fra vesten har noen positiv effekt, snarere tvert i mot. Her kan man kanskje oppnå noe, og samtidig vil det også være med på å trygge verdenssamfunnet.
Jeg må virkelig jobbe med meg selv for faktisk å lese nyhetene om ebolautbruddet. Jeg synes det er så fælt og skremmende at det fremkaller skikkelig strutsementalitet. Håper de som har makt til å gjøre noe med dette, ikke har strutset for lenge.
Forferdelig sykdom. :( Det var en tankevekkende dokumentar om Ebola på NRK2 i går. Jeg håper de får opp produksjonen av ZMapp, slik at de som blir smittet kan få behandling. Og, ja, en donasjon til Leger uten grenser er virkelig på sin plass. Jeg er imponert over de som reiser nedover.
Takk for påminning om Leger uten grenser. Eg blei sittande med ei kjensle av å vere liten og ikkje kunne bidra, då eg såg Urix i går. Eg har ikkje ord.
Eg synest det er så frykteleg når dei fortel om den store skepsisen helsepersonell blir møtt med. Det er jo ikkje rart at folk som aldri har sett film eller nyheiter reagerer på folk som er kledd i full vernedrakt. Men likevel. Det er forferdeleg.
Eg har inntrykk av det. Dårleg utbygd helsevesen, dårleg tilgang på reint vatn, lite kunnskap om smittevern...
Viss pasient 0 hadde vore eit norsk barn, ville han blitt lagt på isolat og alle som hadde vore i kontakt med han, ville døydd. I Afrika blir heile landsbyen, inkludert sjukepleiarane, smitta og drepne, utan at det reageres. Parallellane til Svartedauden er skremmande.
Har også lest at regjeringen har så lite tiltro i de aktuelle landene, så folk har trodd at Ebola har vært en skrøne de har funnet på for å kontrollere dem. Eller noe. Det har tatt lang tid å få de til å innse at dette er en realitet, noe som har ført til at smitten spredde seg raskt ettersom ingen forhåndsregler ble tatt. Også tok det for lang tid før det ble erklært unntakstilstand.
På BBC snakka dei om at helsepersonell i verneutstyr blei mistenkt for å komme med smitten, så folk i isolerte landsbyer nekta å la seg vaksinere. Det gjer det jo vanskeleg når infrastrukturen er så dårleg, med tanke på informasjon. Og opplysning.
Det er et stort problem i noen afrikanske land at befolkningen har så lite tiltro til myndighetene, at man tror de aldri har hederlige hensikter. Og da får man jo et alvorlig problem når viktig informasjon må nå ut til befolkningen, ikke bare for å beskytte dem selv, men også alle andre.
Anbefaler innslaget fra Verdibørsen på lørdag om ebola, intervjuet ca 5 minutter ut i sendingen (og forøvrig påfølgende debatt om eliten og det flerkulturelle Norge, selv om det er en helt annen sak): radio.nrk.no/serie/verdiboersen
Og ja, det er helt grusomt det som skjer nå. Helt forferdelig .... :(
Manglende tillit, fattigdom, dårlige levekår, manglende kunnskap - grunnene er mange, og resultatene forferdelige. Hadde tilsvarende skjedd i et vestlig land hadde man sannsynligvis klart å isolere smitten rimelig raskt, og nødvendige smitteverntiltak hadde blitt implementert. Det skal tross alt en del til for å bli smittet, mer enn for å bli smittet av f.eks. influensa.
Jeg tenkte forresten også at det som skjer nå ligner på svartedauden og andre pester. Når man ikke vet hva årsaken er, så tar man heller ikke nødvendige forholdsregler og unødvendig mange mennesker dør.
Samtidig så er det en tankevekker at den sykdommen som tar aller flest barneliv, nemlig malaria, ikke får samme pressedekning. Sannsynligvis fordi den ikke har samme epidemiske karakter. Og fordi det finnes profylakser som de som har penger nok kan ta for å beskytte seg.
Finner man en tilstrekkelig kur/vaksine, som faktisk virker, tipper jeg at ebolahistoriene blir en saga blott i vestlige aviser, samtidig som senere epedemier får omtrent samme dekning som en middels hungersnød (dvs. alt for liten i forhold til hvor mange som rammes av katastrofen).
En annen ting jeg har reagert på i forhold til pressedekningen av ebola, er hvordan det slås opp at mennesker fra "vesten" som blir smittet flys ut, får medisiner, omtales med navn og bilde osv, mens alle de tusen afrikanerne som dør blir bare en stor masse. Det er selvfølgelig viktig for å rekruttere kvalifiserte hjelpearbeidere utenfra at det finnes en beredskap for å gi de hjelp om de blir syke, men samtidig er det hjerteskjærende urettferdig at disse får en ekstra hjelp som ikke tilbys den store massen.
For meg er det riktig å lese brevene fra Leger uten grensers medarbeidere. Disse minner meg på at dette ikke er en stor masse, men en gravid kvinne, en gutt på 4 år, en mann på 60 osv. osv. De gir de som dør og de få som overlever et navn og en historie.
Jeg leser og leser, til øyet blir tørt, om alle skjebnene. Og innimellom så leser jeg historier som denne, om Patrick og faren hans som overlevde, mot alle odds. Og så tenker jeg at jeg skulle ønske den lille gutten med det store smilet ikke måtte leve videre uten moren sin. Samtidig som jeg er uendelig glad for at han i det minste har fått beholde faren.
Hvordan klarer de å leve videre etter å ha mistet så mye? Og hvordan klarer de som reiser ned for å hjelpe å komme tilbake til Norge og leve videre etter alt det forferdelige de har opplevd?
Jeg kan ikke tenke meg at hjelpearbeidere noen sinne blir "den samme" etter denne typen opplevelser. Og så tenker jeg at man kanskje får en annen tilnærming til liv og død hvis man lever med det nært nok. Men det gjør selvfølgelig noe helt fundamentalt med deg, som person, å miste en livspartner, et barn eller en forelder. Det må det jo.
Spennende. Og så fint hvis det virker - men tankevekkende at reaksjonen min på en dødsrate på 13% er "så bra". Selvfølgelig er det bra ift en dødsrate på 70%, men i den store sammenhengen er det jo fortsatt forferdelig.
Jeg tenker også at "desperate times, need desperate measures", og nå er ikke tiden for kontrollerte forsøk over lang tid. Nå må man bare kjøre på med zMapp og HIV-medisin, for å prøve å redde flest mulig.
Jeg leste på CNN.com nå at man frykter at 500.000-1.200.000 mennesker skal bli smittet innen januar. Bedre pasientbehandling og smittebegrensning er veldig nødvendig nå. Jeg er så imponert over de lokale og internasjonale helsearbeiderne som risikerer så mye selv for å hjelpe andre.
Det er helt forferdelig. Ikke minst fordi man mangler effektiv behandling. Sykdommen har jo vært kjent i flere tiår, men det er først når vesten står i fare for et epedemisk utbrudd at forskningspengene virkelig dukker opp. Spørsmålet er om det hjelper, og om det er tidsnok.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
