Eg må lage denne. Scenarioet er innvielsesfest der det blir servert alkohol. Du ser en person som hverken er gravid, religiøs, skal kjøre bil eller opp tidlig på jobb. La oss for moro skyld slå fast at du VEIT dette. Undre du deg over korfor denne personen ikkje drikk alkohol?
I min vennekrets ville personen mest sannsynlig selv forklart grunnen, feks hodepine. Jeg drikker som regel, men "har ikke lyst på" er godkjent uten problem. Blant fremmede lurer jeg ikke.
Jeg vet i grunn ikke om jeg tenker så veldig mye over det. :gruble: De gangene jeg er på sosialt lag, type innflyttingsfest eller noe (som da som regel består av folk jeg kjenner), har de som ikke har drukket bodd et stykke unna, og valgt å kjøre eller lignende. Jeg har veldig sjelden opplevd at de bare ikke ønsker å ta seg et glass vin, en øl eller en drink. :vetikke:
Noen ganger har folk vært småsyk da, og droppet drikke fordi de ser for seg tidlig retur hjem eller noe sånt.
Dog slår det meg nå at jeg fryktelig sjelden er på denne type sammenkomster nå :knegg:
Nei, i grunnen ikke. Det forundrer meg mer at vi her i landet er veldig mye mer opptatt av hvorvidt folk drikker eller ikke enn i land der alkoholholdig drikke er mer hverdagskost.
Jeg svarte nei, men det kommer an på om personen ellers drikker alkohol eller ikke. Er det noen som vanligvis gjør det, så ville jeg nok lurt litt. Jeg kjenner veldig få som i utgangspunktet ville sagt 'fordi jeg bare ikke vil i dag' tror jeg. De er mer sånn 'endelig en mulighet'. Men utover det tenker jeg generelt ikke over hva folk gjør nei. Jo mindre jeg kjenner dem jo mindre lurer jeg.
Vi er forresten populære på julebord og sånn, siden vi gir bort drikkebongene våre uten å blunke. Folk blir helt rabiate av muligheten for gratis alkohol.
"Undrer"? Nei, det vil jeg ikke si. Jeg blir kanskje litt overrasket hvis noen som alltid (ikke alltid, da :knegg: ) drikker vin ikke gjør det på en fest, men jeg tenker ikke så veldig over det hvis de ikke selv sier noe om det. Hvis det er noen jeg ikke kjenner så godt som ikke drikker, tenker jeg enda mindre over det.
Jeg kjenner og omgås veldig få som ikke drikker i det hele tatt, men av de få avholdsfolkene jeg kjenner til, vet jeg ikke egentlig hva som er grunnen - det spør jeg ikke om. Jeg vet forsåvidt ikke om de er totalavholds eller bare drikker sjelden heller.
Ja, jeg tror nok det har litt å si? Om man har avholdsvenner, så vil jeg tro at man sjelden tenker over at de ikke drikker når man møtes. :vetikke: Men om man har venner som «alltid» har tatt et glass vin i sosiale sammenkomster, og plutselig ikke gjør det, så vil jeg tro at noen kan undre seg. Det betyr jo ikke at man må slenge med leppa eller kommentere det. Men at man kanskje tenker hvorfor?
Nei, ikke i det hele tatt. Jeg er en sånn person som av og til drikker og av og til ikke, og det er ikke noen spesiell grunn til det annet enn at jeg til tider ikke ønsker eller har lyst til å drikke. Det ligger ikke helsemessige eller religiøse grunner bak, og folk rundt meg begynner å venne seg til det nå.
Jeg undrer meg ikke i det hele tatt. Jeg drikker vanligvis ikke selv. Men jeg kan rapportere om at veldig mange andre legger merke til det, lurer på hvorfor og er teit nok til faktisk å spørre. Nå er det ikke sånn at jeg har noen spesiell grunn til at jeg ikke drikker, men får veldig lyst å svare at jeg er alkoholiker. Ikke fordi det er noe man tuller med, men for å få frem hvor utrolig upassende et slik spørsmål er. Jeg har aldri fått meg til å svare slik, nøyer meg bare med å kvittere med "hvorfor drikker du" :knegg:
Jeg er en sånn som av og til drikker og av og til ikke, avhengig av vær og føreforhold. Og jeg kjenner mange sånne. Det burde jo egentlig være greit også, å velge fritt fra gang til gang?
Jeg legger sjelden merke til om noen drikker eller ikke(bortsett fra de som drikker myye, og ofte blir sjenerende sjarmerende).
Det har sikkert sammenheng med at jeg sjelden drikker selv, og sånn har det alltid vært.
Ja, klart det må være lov. Jeg tenker bare på meg og min omgangskrets. Det er i grunn ganske sjelden vi møtes og det er fest, så de få gangene det er så er det litt sånn at «alle» prøver å få ordnet seg sånn at de sover over osv.
Jeg har jo to slike «venninneklubber» jeg er med i, og det er alltid sosialt samvær uten alkohol. Ikke for at alle kjører eller noe, det har bare aldri blitt sånn. Så det er mest det vanlige sosiale samværet i min hverdag. Så blir det en fest sånn av og til.
Det hadde jeg ikke tenkt over i det hele tatt.
Hvorfor i all verden skulle jeg tenkt over det? Folk må jo få ta egne valg uten at man skal bli uglesett fordi man gjøre noe annet enn de andre.
Både og, savnet jeg som alternativ. Siden premissene er at jeg visste personen ikke var gravid, skulle kjøre etc etc, og om dette var en person som vanligvis ville drukket alkohol i en slik setting, kan det være at jeg (om jeg i det heletatt hadde registrert det) hadde undrer meg litt - type "er hun/han ikke helt i form, stakkar, siden hun/han holder seg til alkoholdfritt?" Men ut over det, hadde jeg ikke undret meg mer.
Ja, det er litt sånn jeg tenker også. Om jeg hadde dukket opp på fest uten å drikke noe, så vil jeg tro noen kanskje hadde undret seg (og sikkert spurt), med tanke på deres erfaring med meg og fest :nikker:
Men har jeg ei venninne som jeg vet ikke liker alkohol noe særlig, så undrer jeg jo meg ikke.
Nei, jeg tror ikke jeg ville undret meg noe særlig, jeg vet stort sett hvem som ikke drikker noe særlig av de vi omgåes. Og om noen av de som vanligvis drikker er edru på fest, så pleier de selv å si hvorfor.
Jeg har fremdeles til gode å ikke få det bemerket når jeg er på en eller annen tilstelning og ikke drikker alkohol, og det er alltid folk som ikke kjenner meg som spør. Jeg synes det er litt spesielt å spørre folk man ikke kjenner hvorfor de ikke drikker alkohol (og i seg selv spesielt at man automatisk antar at alle voksne mennesker drikker alkohol der det er tilgjengelig). Jeg har personlig ingen problemer med å si at jeg bare ikke har lyst akkurat den kvelden eller ikke drikker vin, men om det nå var fordi jeg var gravid eller lignende er det usannsynlig at jeg ville ønsket å informere fremmede om dette.
Jeg tenker aldri over om folk har brus eller vin i glasset, annet enn at det hender jeg undrer meg litt over hvorfor en del mennesker velger å drikke alkohol når de oppfører seg som idioter når de får promille.
Der jeg ferdes er det som regel veldig forutsigbart hvem som drikker og ikke drikker -og ingen grunn til å undres. Ellers må jeg jo innrømme at jeg har vært ufrivillig barnløs med alle antenner ute i såpass mange år at jeg nok fortsatt legger ekstra godt merke til det når damer avstår fra alkohol. :sparke: De må nok nærme seg 50 før jeg slutter å tenke i de baner. :knegg:
Hvis jeg visste alle disse tingene, går jeg ut fra at jeg hadde kjent personen, og da ville jeg nok undret meg litt om han ellers drakk.
Jeg ville nok ikke gått ut fra at han ikke var særlig glad i alkohol, evt. at han var for glad i alkohol og prøvde å trappe ned litt.
Jeg undrer meg ikke over at folk ikke drikker alkohol, og jeg er en del i settinger der der det flyter av sorten, men jeg velger å avstå uten at jeg er veldig plaget med at noen kommenterer eller undrer seg over det. En og annen kom igjen, Nextlife, ta deg ei øl med oss, men ingen spør hvorfor jeg ikke drikker da, og ingen er plagsomt oppfordrende.
Men det trenger da virkelig ikke bety noe av dette. Jeg hadde aldri i livet tenkt at det betydde at noen var FOR glad i alkohol om det var en fest de drakk noe annet? Eller at det sier noe om at personen ikke er glad i alkohol sånn generelt.
Hva med: Har ikke lyst på alkohol akkurat i dag? Litt snev av migrene? Kan fint gå på en fest i blant uten å drikke alkohol? Kan tenke meg en hel haug gode grunner, uten at det på noen som helst måte setter i gang fantasien min om en venn drikker Farris på fest.
Det kommer ann på. Jeg har funnet ut at hvis jeg sier at jeg ofte får migrene av å drikke så blir det godtatt. Men jeg har merket meg at jeg får spørsmålet mer sjeldent nå som jeg er blitt eldre.
Jeg er i den kategorien selv, jeg drikker rett og slett ikke og har ingen store grunner; begynte bare aldri. Det vil si, jeg prøver vel en slurk vin i året når jeg får det servert til mat, sånn i håp om å like det men jeg liker det bare ikke. Cider og søte drinker kan også gå ned men da kan jeg jo egentlig like gjerne drikke brus. Øl liker jeg heller ikke. Mannen drikker heller ikke(alkoholisert far har gjort sitt der) så ja, nei, jeg saver ingenting og har ingen problemer med det selv. Men jeg opplever stadig at andre synes det er rart eller at andre utelater å invitere oss/meg av den grunn - som om vi skulle være "festbremser" av den grunn.
Så nei, jeg tenker ikke noe over at andre ikke drikker uten grunner - jeg reagerer heller ikke på at andre tar ett glass vin eller to osv men jeg må si jeg reagerer på de som veldig hyppig drikker og eller ikke vet å stanse i tide.
Nei, men det hender at folk synes det er veldig rart at jeg tar meg et glass vin.
Jeg har også blitt utsatt for drikkepress og mas om jeg ikke har drukket i sammenhenger hvor det inntas mye. Det er ikke hyggelig når folk ikke godtar et enkelt svar. Heldigvis veldig lenge siden sist.
Hehe, ja. Det hender vi inviterer folk nesten kun for å åpne en spesiell flaske vin, og vi snakker nok mye om ulike typer vin med folk vi er sammen med. Det er jo litt dumt (mest for dem) hvis de ikke vil smake, men det er jo oftest fordi de skal kjøre hjem, og det er jo helt greit uansett, altså. Jeg reagerer veldig negativt på vinpushing selv, det har jeg i voksen alder kun opplevd én gang.
Og det der med å diskutere vin er jo kun en interesse. Vi snakker like gjerne om kaffe. Eller ikke like gjerne, men for å illustrere poenget. På den andre siden hadde jeg hatt lite på en whiskeykveld å gjøre.
Men veldig, veldig mange gjør det, og i en del settinger tar enkelte det som en provokasjon. som kritikk av dem. Helt uten at den som ikke drikker har sagt noe som helst annet enn at "nei, jeg drikker ikke", som svar på direkte spørsmål.
Ja, jeg er altså den som ikke er gravid, ammende, kjørende eller med hodepine (dvs, jeg har vært alt dette også, til tider, og da er de tre første godtatt i alle fall) som ikke drikker.
Nei, er vant med lite alkohol i familie og vennekrets, og synes det er helt i orden og normalt at man ikke nødvendigvis har lyst på alkohol, selv om de andre i selskapet drikker. Man får vel gjøre som man vil.
Jeg synes veldig sjelden det skjer, at jeg får spørsmål. Jeg velger ofte å ikke drikke, av beleilighetsgrunner. (Skal kjøre hjem, skal tidlig opp, slanker meg, har treningsplaner, har bare ikke lyst på osv.) Jeg kan knapt huske at noen har spurt hvorfor. :gruble: Eneste er at venner av og til prøver å overtale meg til å ta et glass allikevel.
Jeg har ei tysk venninne og for henne er dette også veldig rart. Hun kan for eksempel gå til disken for å kjøpe seg en øl, men så får hun plutselig lyst på en brus istedenfor og ombestemmer seg. Det er to typer drikke i hennes verden. Hun drikker aldri alkohol slik nordmenn gjør, hun velger en type drikke eller en annen. Og forholder seg til andre på samme måte. Dette med alkoholen som fokus synes hun er rart, og det er i grunnen det - hvorfor legger alle merke til hva folk velger å drikke?.
Tja, det kommer an på hvor godt jeg kjenner vedkommede. Noen ganger vil jeg undre meg, uten at jeg nødvendigvis gjør det til et samtaletema. Som oftest vil jeg nok ikke legge merke til det, eller anta at vedkommede har en grunn som bil/medisin/hemmelig gravid/skal tidlig opp/liker ikke/er avholds.
Jeg svarte nei, men jeg har garantert spurt nære venner som alltid tar seg et glass eller to hvis anledningen er der, om hvorfor ikke, hvis de plutselig ikke ville ha. Ikke fordi det plaget meg at de ikke drakk, men bare fordi det var atypisk.
Jeg spør ikke fremmede eller folk jeg ikke kjenner så godt om hvorfor de ikke drikker alkohol. Jeg tenker ikke så mye over det heller.
Jeg har en del venner som ikke drikker alkohol av forskjellige årsaker og har venner som absolutt bør holde seg unna alkohol, så nei, jeg lurer ikke om noen ikke drikker alkohol på fest.
Jeg må innrømme at jeg er litt overrasket over resultatet så langt. Jeg tror at så nær som 90% av gangene jeg ikke drikker så får jeg spørsmål om hvorfor.
Dette gjelder i omtrent alle settinger.
Hvorfor skulle man undre seg over det? Jeg undrer meg over dette at "å drikke alkohol" er noe helt annet enn å velge et glass vin fremfor noe annet, det er noe mye mer overordnet. Av en eller annen grunn.
Eg er også overraska. Samtidig har vi hatt mange trådar her inne der ting som slepp innom mi hjerne er himmellangt frå det majoriteten her tenker på. :knegg:
Det finnes forresten én situasjon hvor jeg undrer meg. Det er når yngre kvinnelig kollega ankommer lønningspils og bestiller farris eller pepsi max. Med eller uten bil, bilen kan være skalkeskjul.
De som har svart her til nå, er neppe representative for den norske befolkning, altså. Det er jo knapt en sjel som selv later til å drikke jevnlig ved sosiale tilstelninger. (Enten er det atypisk, eller så er det jeg og mine omgivelser som er uvanlig alkoholiserte.)
Nei.
Jeg har en kollega som ikke drikker, og jeg har aldri spurt hvorfor.
Han er med oss ut på fester og er en av de siste i seng på turer.
Vet at det ikke er religiøs grunn, og jeg vet at han aldri har smakt en dråpe.
Folk får gjøre som de vil, det er ikke min sak.
Selv drikker jeg svært lite, men nyter et glass vin i ny og ne.
Nei. Ikke om jeg hadde visst alt det du sier. Da hadde jeg bare regnet med at personen ikke hadde lyst til å drikke. Jeg hadde kanskje undret om jeg ikke visste at personen ikke var gravid. :knegg:
Jeg undres veldig lite over at folk ikke drikker alkohol. Jeg undres tidvis over at de drikker alkohol.
Også føyer jeg meg pent inn i rekken av folk som ikke drikker og har opplevd stadig vekk å bli spurt om hvorfor. Hvis jeg er litt fandenivoldsk og det er folk jeg ikke behøver å forholde meg til sier jeg at jeg er alkoholiker, bare for å stoppe kjeften på dem. De blir skrekkelig flaue da, altså.
Men det må sies at jeg blir spurt sjeldnere og sjeldnere. Det er mindre fyll på festene, det er alltid noen gravide eller ammende, det er flere som må kjøre hjem pga. barnevakt osv.
Jeg drikker som bare det i sosiale settinger, det er bare det at jeg alfor sjelden får mulighet til å delta/invitasjon til å delta, derfor drikker jeg sjelden. Jeg er ingen alene-drikker. :niks:
Eg trur eg aldri har vore så sosial som eg er no. Folk rundt meg er 40 (pluss). Barnevakt, amming og opp tidlig er ikkje ei problemstilling lengre. Syns det støtt og stadig er førtiårslag, middagar, lønningspils, jobbmiddagar og berre taco med 12 rundt bordet.
Ja, det er en litt spesiell setting. Da ville jeg faktisk forventet en grunn. Ellers bryr jeg meg ikke nevneverdig om hva andre drikker/ikke drikker såfremt de ikke drikker seg ekle.
Det ville vært kjipt ja. Men snakker ikke folk sammen om sånt først altså? Hvis jeg var invitert bort på noe som var sånn måtte jeg for eksempel forsikre meg at jeg ikke hadde vakttelefonen og for det andre organisert barnevakt som var trygg nok til at jeg ikke plutselig måtte hjem med bil?
Jeg tror aldri jeg har opplevd at alle har drukket vinen min ihvertfall, det er alltid noen som kjører eller ikke vil ha av en eller annen grunn. Jeg blir ikke sur av den grunn, men det er jo kjekkere jo flere som smaker på den, slik at vi har en felles referanse å snakke om? :vetikke:
Her tenke eg omvendt. Blir eg invitert bort er alt sånt sjekka av før eg drar for eg ser det som overveiende sannsynlig at det blir servert alkohol og eg i tillegg har med ei flaske eller to. I min omgangskrets hadde eg blitt veldig overraska over å ha blitt invitert til middag fredag/lørdag der det ikkje blei servert alkohol til maten.
Jeg tror aldri jeg har følt behovet for å drikke fordi jeg har sluppet opp for samtaleemner og må ty til "denne vinen var litt kort" eller "interessant ettersmak av navlelo".
Eg kan derimot delta i timesvis i en diskusjon om mat og vin. Eg inviterte ei venninne på Eik i Oslo en gong for mange år sida og må innrømme at eg blei ganske flat då ho berre ville ha vatn til menyen :o
Jeg drikker lite pga migrene. Kunne fint servert middag en lørdag uten alkohol og jeg reagerer ikke på at andre ikke drikker heller. Mange blir rett og slett ganske dårlige av alkohol, selv i små mengder. Syntes det er helt uproblematisk. Det er på linje med å ikke like fisk liksom. Smaken er som baken.
Hehe, det samme har jeg opplevd. Ikke på Eik, men annen svært dyr restaurant. Jeg satt med full vinmeny, venninnen med vann. Jeg er ærlig nok til å innrømme at jeg syntes det var litt flaut. :sparke: Men jeg jobbet hardt med den følelsen der jeg satt, altså. Folk må absolutt få velge selv.
Jeg tenker lite over det. Kansje om det er noen jeg vet prøver å bli gravid eller har snakket om å prøve. Ellers tenker jeg stort sett bare "yes, ikke alene i dag".
Jeg drikker ikke. Jeg har drukket veldig lite i mitt liv men var litt mer fra 17-19 enn nå. Grunnen til det var at jeg var ikke sterk nok til å ikke gi etter for presset den gang. Nå bryr jeg meg ikke lenger. Men spørsmål får jeg ofte. Spesielt når vi er ute og reiser sånn at vi ikke har bil i nærheten. Jeg svarer helt ærlig at jeg ikke liker smaken. Det er ikke helt sant lenger siden jeg liker mer nå enn når jeg var yngre selv om jeg forsatt liker veldig få ting. Men jeg liker ikke hvordan alkoholen kjennes i kroppen eller hva den gjør med mennesker så sitter langt inne å drikke.
Vennene mine kjenner meg men må stort sett alltid svare for hvorfor når jeg er rundt nye folk.
Jeg var bare litt nysgjerrig, for med mine litt dårlig utviklede antenner kunne det vært forskjellen på hvor store anstrengelser jeg gjorde for å ha mulighet til å drikke vin.
Smålig og kjipt å ikke ville ha vin til maten? Når man allerede er på et dyrt sted?
Hvis jeg følte på noen flauhet i den settinga ville det være at jeg satt og fråtset i vin alene mens den andre greide seg med vann.
Jeg drikker ikke kaffe og spiser ikke reker, og man får plenty av spørsmål da også, altså. Må si jeg aldri har tenkt på folk som teite av den grunn. (Men jeg ser jo at kan alkohol touche borti en del potensielt sensitive temaer).
Selv var jeg på en mammakveld med klassen (ikke fest, med ost og kjeks), der man selv skulle ta med det man skulle drikke til maten, uten at det var spesifisert nærmere. Ca 50 % drakk vin, resten ikke. Aner ikke hvorfor flere ikke drakk - noen vet jeg ikke er avholds. Ble ingen spørsmål. Dog var den muslimske damen (oppvokst i Norge) veldig opptatt av å forsvare hvorfor hun ikke drakk - selv om det ikke var tema og hun var i godt selskap. Det virket som hun så på seg selv som særere enn hun faktisk var.
Du och jag! Jeg drikker jevnlig og i mengder når det passer seg slik. Og slik er i grunnen store deler av de vi omgås også. Bortsett fra naboen vår, så vet jeg vel om sånn ca en avholdsperson som vi omgås i ny og ne. Ellers drikker alle.
Her var det snakk om kollegaer ute på byen mener jeg :krysskopler også: Da bryr jeg megvirkelig ikke.
Hvis folk som er invitert hjem til meg i middagsselskap (en forsinket feiring) der meny og viner er diskutert på forhånd og alleinviterte er vindrikkere, DA blir jeg grinete over at folk med god råd skal spare drosjeturen hjem.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.