Trives du med å være på fest/i sosialt lag der de fleste drikker alkohol, og være den som av ulike grunner ikke gjør det? Tenker da spesielt på de som vanligvis ikke er avholds. Opplever du fester annerledes da, eller spiller alkohol ingen rolle?
Jeg liker bedre å drikke alkohol i sånne anledninger enn å ikke gjøre det. (Ellers hadde jeg jo ikke drukket alkohol i sånne anledninger. :knegg: ) Det er ikke vondt eller vanskelig å la være, men jeg lar vel i praksis bare være av "helsemessige" grunner (medisin, diett, graviditet, hodepine).
Tja. Det er ihvertfall ikke de gangene jeg holder det gående til langt utpå natta. Julebord og sommerfest og sånt var ikke gøy på samme måte da jeg var gravid, for eksempel. Det var ikke kjipt, men det blir noe annet.
Jeg opplever det helt greit egentlig, men folk som blir veldig berusa og tror de er fryktelig morsomme å være sammen med er sjelden det når man er helt edru selv. Så det blir sjelden veldig sene kvelder. Gitt at vi her snakker om kvelder der folk drikker endel og ikke sånn kosevindrikking utover kvelden. Jeg liker veldig dårlig å miste kontrollen og blir ekstremt måteholden når andre drikker i overkant ofte.
Jeg er en sånn som svært sjelden drikker, og når jeg gjør det så angrer jeg som regel at jeg drakk. Jeg tåler så veldig, veldig lite før jeg blir uvell. Jeg blir småkvalm lenge før jeg blir litt brisen en gang, og så stopper jeg å drikke. Jeg har det som regel gøyere når jeg ikke drikker fordi da holder jeg ut mye lenger. MEN, jeg synes det er kjipt å bestandig måtte forsvare hvorfor jeg ikke drikker (gjelder ikke med de jeg oftest er sammen med, de kjenner meg). Jeg skulle ønske jeg tålte og likte alkohol bedre.
Jeg synes også at folk blir slitsomme, og det handler vel om det positive sløret alkoholen ellers gir. Jeg er mer imøtekommen når jeg drikker - og pratsom. Som relativt innadvent så er sosiale settinger ofte slitsomme. Alkohol hjelper på. Jeg klarer ikke sånt så bra som de naturlig utadvente og sosiale. Så fester der jeg er edru er ofte korte og kjedelige, og jeg synes gjerne synd i de som får meg til bords.
Ellers, enig med Skilpadda. Eg like best drikke alkohol i slike situasjonar. Om eg av en eller anna grunn ikkje drikk så går eg alltid tidlig. Eit døme er lønningspils. Om eg skal vidare i verda på kvelden og må kjøre bil tar eg typisk en kaffi og er borte vekk etter en times tid. Vår lønningspils starte klokka fire nemlig.
Enig i denne. Jeg kan fint sitte edru en hel kveld å ha det veldig gøy, helt til det bikker over til flatfyll, da forlater jeg "åstedet".
Jeg er en del på reise med kunder, type storby eller skisted, vi finner ihvertfall alltid ett sted å ta en fest eller 4. Vi reiser gjerne torsdag-søndag, den ene dagen i løpet av turen blir gjerne en litt fuktigere dag/kveld/natt og jeg orker ikke, under noen omstedighet å drikke dagen derpå. De prøver å servere meg Ünderberger, øl og annen "vidundermedisin", men jeg klarer ikke. Men jeg har det like gøy på resten av turen for det.
Pollen er jo rettet mot dem som vanligvis drikker alkohol, men som tidvis lar være - det kan såklart være interessant å spørre dem som ikke drikker til vanlig om hvordan de opplever "drikkende grupper", men det er jo et annet spørsmål.
Og i "min verden" (dvs. min omgangskrets) er normalen å drikke alkohol - jeg mener ikke at det er noe galt eller tvilsomt eller mindreverdig med dem som ikke gjør det, jeg mener bare at så å si alle jeg kjenner drikker alkohol. De som har andre vaner og andre bekjente må selvsagt for all del bare lage tråder og poller med det som utgangspunkt.
Jeg har det veldig gøy, enten jeg drikker eller ei, men om jeg er den eneste som ikke ender på en snurr, så slipper jeg meg ikke løs på samme måte. Er ikke like hemningsløs i dansen. :knegg:
Jeg finner slike sammenkomster kjedelige i utgangspunktet, og det skal virkelig en del til før jeg takker ja til invitasjon. Som en venninne sa; Retz, andre blir glade når de blir invitert ut, men du tar det som en personlig fornærmelse! Det har ikke så mye med gjestenes alkoholforbruk å gjøre, mer selve settingen. Men må jeg omgås personer som tydeligvis har fått i seg nok til å bli synlig påvirket blir jeg ikke akkurat vennligere stemt.
Det koster meg ikke en kalori å være sjåfør, og jeg koser meg stort sett like mye som hvis jeg ikke drikker. Men det skal sies at jeg sjelden drikker store mengder, siden jeg lett blir fyllesyk og syns det rett og slett ikke er verdt det.
Jeg synes det er hyggelig til å begynne med, men går tidlig om jeg ikke drikker alkohol. jeg bor i byen og tar kollektivtransport så kjøring er ikke et argument for meg. De gangene jeg har vært på fest helt edru tror jeg består 99 prosent av pga graviditet og da har ikke formen vært all verden uansett. Det hender jo selvfølgelig jeg må ta det rolig og må tidlig hjem, men tar da gjerne et par øl. Stor forskjell på det og ingenting synes jeg. Jeg liker rett og slett øl og vin og blir litt misunnelig på de andre i sånne settinger jeg ikke kan :humre:
Det hender stort sett bare når vi har med barna og skal hjem et godt stykke, det er liksom ikke verdt å ta taxi for å drikke tre glass vin.
Et unntak er bokgruppen, der det gjerne blir servert litt vin, men det bare er ca halvparten som drikker. Da gjør det meg ingenting, og jeg velger vanligvis å kjøre rett og slett fordi det er så hektisk.
Tja. Jeg kan ha det like bra uten å drikke alkohol. Og bli like tøvete, og det er litt greit å legge merke til av og til, det er mer stemningen enn alkoholen som gjør at jeg tuller. Fordi jeg blir trett av å drikke alkohol så hender det at jeg lar være simpelthen for å "holde ut" litt lenger ut over kvelden.
Men som oftest når jeg ikke drikker alkohol så er det fordi jeg ikke er i form, eller skal noe tidlig dagen etter, og da sitter jeg ikke ut over og slapper av likevel. Så alt i alt har jeg nok flere morsomme kvelder med venner der jeg drikker alkohol. Jeg tror likevel at det har mer å gjøre med når jeg vanligvis drikker alkohol, enn med det at jeg drikker alkohol. Dersom den setningen ga mening.
Det Skilpadda sa. Jeg pleier å drikke når anledningen byr seg, eneste grunn til å la vær er graviditet (og det har jeg sluttet med) og kjøring når det blir langt hjem og pes med taxi og sånt. :bøgda:
Jeg kan fint ha det hyggelig likevel altså, men jeg går hjem tidligere.
Jeg foretrekker å drikke i sånne settinger – det vil være et mye vanligere valg for meg å redusere mengden enn å droppe det helt. Men jeg hadde det jo moro på fest som gravid også, for all del.
Årsaken til at jeg spurte handler litt om de tankene jeg har gjort meg, når jeg har lest de andre 'drikketrådene'. Tråder der man i større grad enn ellers i verden, ser de ulike kategorier av ikke-drikkere, de som drikker litt av og til, og de som ser på alkohol som selvsagt i festlige lag. Alkohol eller ikke burde ikke spille noen rolle, men på en eller annen måte gjør det jo ofte det.
Hadde jeg møtt edru-meg på fest, så hadde jeg ut fra erfaring visst hvor småteit edru-meg synes folk som drikker er, og hvor godt edru-meg husker absolutt alt som blir sagt og gjort. Ergo kan det legge en demper på hvordan jeg forholder meg til personen. Hvis jeg drikker og blir i fjasehumør (for det skjer også), så ønsker jeg på en måte at personene jeg fjaser med ikke skal vurdere situasjonen ut fra en en 100% rasjonalitet. Jeg vil ikke forholde meg til noen, som potensielt sitter og analyserer alt jeg sier, og kanskje bringer det med seg neste gang man møtes. Jeg forholder meg til meg selv - den andre varianten av meg.
Når det er sagt, så forsøker jeg på ingen måte å få folk om ikke drikker til å drikke, men erfaring viser at jeg ikke forholder meg noe særlig til dem på fest rett og slett. Som i utgangspunktet introvert og privat, så er det min måte å beskytte meg på. Men jeg kan på en måte forstå at andre kan finne på å forsøke å 'pådytte' alkohol på noen, fordi det på en eller annen måte oppleves som hemmende for dem, og det blir et slags tullete forsøk på å utgjevne dette. Uten at jeg overhode forsvarer det. Men jeg synes generelt det er interessant å forstå hvor folk kommer fra. Hva er det som gjør at vi mener det vi gjør, og handler som vi gjør?
I settingen fest, der noen drikker jevnt, og noen ikke gjør det, så eskalerer gjerne forskjellen utover kvelden, og som flere sier så blir det sjelden veldig gøy å være edru, og man velger å trekke seg tilbake. Mens for de andre kan det gjerne bli mer og mer gøy, så fremt ikke noen bikker over. Det må være en viss 'jevnhet'. Det samme gjelder de som liker kosedrikking over lengre tid, eller å omgås folks om ikke drikker. Det er en jevnhet i gruppen. Like forventninger. Og i møte med hverandre - konfrontert med hverandre - så kan det være vanskelig å forstå hvorfor man tenker som man gjør, ikke minst fordi personlighet, erfaringer og hva man er komfortabel med er så veldig ulikt.
Jeg er nok altfor glad i vin til å velge å ikke drikke alkohol i slike settinger. Jeg har så langt ikke smakt en god alkoholfri vin.
Og så gjør jeg heller som Toffskij, reduserer mengden i stedet for å droppe det helt.
Er det slik at jeg må kjøre, reduserer ikke det gleden ved å være til stede, men jeg observerer nok mer enn jeg deltar etter hvert som rusen stiger i lokalet. :knegg:
Det blir gjerne ikke like festlig, men det kan være ganske underholdende og se på andre i farta, inntil et visst punkt. Så det går helt fint om enn det er litt forskjell. Og blir folk veldig beruset er det ikke morsomt, da trekker jeg meg tilbake ganske kjapt.
Det kommer an på selskapet. Jeg har litt forskjellige omgangskretser og i den ene er det helt utelukket å delta mer enn en time eller to som eneste edru på fest. I de andre er det mindre avhengig av å hive seg med i beruselsen for å ha det gøy.
Hvis jeg er på fest eller i et selskap der det drikkes litt mer alkohol enn bare noen glass til maten, trives jeg veldig dårlig om jeg ikke drikker selv. Berusede folk er alltid teite om jeg ikke er litt ruset selv. :knegg: (Og tilsvarende herlige når jeg er med på moroa. )
Nå drikker jeg veldig sjeldent alkohol for tiden, noe som resulterer i at jeg stort sett ikke drar på arrangementer der jeg vet andre kommer til å drikke mye heller. I så fall drar jeg hjem tidlig.
En av grunnene til at jeg endte med å slutte å drikke alkohol var at jeg fant ut at jeg hadde det kjekkere og greiere edru, uavhengig av hva de andre gjorde, og at de kjekkeste festene var de der flertallet var edru og fåtallet veldig alkoholpåvirket. Men jeg er fjasete og fjollete nok til å holde følge med alkoholpåvirkede til de uansett ikke er gøyale lenger. :knegg:
Det kommer veldig an på settingen, synes jeg. Edru på fredagspils eller lignende har gått helt greit, edru på fest der folk blir veldig fulle blir fort ganske kjedelig, men jeg har jo gjort begge deler og ikke lidd noen nød. :humre: Jeg er nesten aldri på fest lenger, og i jobbsammenheng velger jeg som regel å drikke litt vin, når jeg først har litt "fri" og kanskje til og med et hotellrom i stedet for et barn eller to i sengen halve natten.
Jeg er en sånn som ikke drikker stort. Men klarer meg fint med en eller to øl, eller et par drinker. Av og til kan jeg ta den lengre, men jeg misliker sterkt å bli for brisen. Og hater å være bakfull.
Å ikke drikke ved en sammenkomst er ikke noe problem for meg. Mest for de andre tror jeg. Får fryktelig ofte kommentarer på hvor lite jeg drikker, eller at jeg ikke drikker. Da vi var prøvere over flere år uten å lykkes var det helt pyton å føle at folk fulgte med om jeg drakk eller ikke. For drakk jeg ikke, så kom spørsmålene med en gang. Og folk var liksom helt vulgært åpne på at de fulgte med. Trasig tid det der, og man bør tenke over at det er et personlig valg om man ønsker å drikke mye, øite eller ingenting.
Hvorfor er det så mye mer i teressant om man liker alkohol eller ikke, i forhold til om man liker fisk eller ikke feks?
:jupp: Og så kjører jeg aldri bil på fest - jeg går ut av min vei for å reise kollektivt, eller så kjører mannen. Jeg er ikke så vant til å være på fester hvor folk blir snydens, i grunnen, så slik sett spiller ikke min egen promille så stor rolle, men jeg trives veldig godt med vinen min og klorer meg fast i den. Jeg kan nok være like stor i kjeften edru, men det er noe med følelsen av to glass vin i blodet som for meg er ubetalelig.
Spesielt beklemt føler man seg på mandag på jobb etter årets julebord, når sjefen har lagt an på minst 5 av sine unge ansatte, avdelingslederen sovnet innelåst på et toalett, mens din nærmeste kollega satt i en krok og gråt sine modige tårer fordi "ingen var glad i henne". Hvordan folk blir når de drikker påvirker hvordan jeg oppfatter dem som mennesker. Nevnte (forhenværende) sjef klarte jeg for eksempel aldri ta seriøst igjen etter det julebordet.
Folk reagerer forskjellig når de drikker. Jeg er utpreget introvert, og hvis jeg drikker blir jeg bare mer stille og tilbaketrukket, så den "sosiale gevinsten" uteblir, men jeg dømmer ikke de som mister litt hemninger like hardt når jeg selv har drukket som det jeg gjør når jeg er edru på fest.
Det er nok noe med at folk flest ikke har noe pasjonert forhold til fisken sin, mens alkohol for veldig mange (enten man liker det eller ikke) har en ganske stor betydning i livet, i alle fall i visse sammenhenger. Fisken gjør så vidt jeg veit ikke noe med hvordan folk oppfører seg eller føler seg, mens alkohol har en helt annen rolle som stemningsskaper - for mange. Jeg synes ikke det er rart at folk kan "undre seg" (som jo har blitt litt av et belastet uttrykk) over hvorfor andre gir avkall på denne gleden som f.eks. vin innebærer for en del av oss.
(Og nå skal jeg gi meg før jeg havner i enda en opphetet alkoholdiskusjon på nett. :knegg: )
Jeg undrer meg like mye over folk som ikke spiser sjokolade og sushi som over at de ikke drikker champis. :hedonist:
Også undrer jeg meg over folk som ikke leser, eller ikke liker musikk eller film eller å reise til nye steder. Det er jo ikke verre enn at jeg synes det er litt rart at noen ikke liker det jeg elsker. Det ER jo pussig at vi er sånn som gruppe, er det ikke? Men sikkert veldig bra, evolusjonsmessig.
Mens jeg er litt sånn Jekyll and Hyde, og blir ekstrovert, positiv og imøtekommende (det sier litt om hvem jeg er til vanlig :knegg: ), og av og til er det en god følelse å få lov til å være det - litt befriende.
Har du ikke hørt begrepet spis torsk så blir du dorsk? :nemlig:
Neida. Jeg refererte nok mest til smaksløkene når jeg skrev akkurat det med fisk. For selv liker jeg ikke smaken av vin særlig godt, og drikker det ekstremt sjeldent og da i sparsommelige mengder.
Sigaretter fungerer også visstnok som stemningsskaper da. Uten at man syns det er snodig å ikke røyke i festlig lag lengre...
Jeg trenger ikke rus av noen slag av sosiale årsaker. De gangene jeg drikker blir det sjeldent mer enn et par glass og det utgjør ingen forskjell med tanke på hvordan jeg opplever selskapet. Det som utgjør en forskjell for meg er hvor stor betydning rusen har i selskapet ellers.
Høy stemning, fine folk, bra musikk og hvor fokus ikke er på selve drikkingen er gøy uansett om det er alkohol involvert eller ikke.
I sammenhenger hvor alkoholen tar mye plass, det drikkes mye og folk blir vrøvlete og evt veldig sentimentale (type bedriftsjulebord med store mengder alkohol) har det ikke noe å si om jeg har drukket mine to glass eller ei. Det er ikke så fryktelig morsomt uansett.
De siste festlighetene jeg har vært på har jeg vel drukket et par glass, men jeg husker ikke hvem andre som drakk alkohol og hvem som ikke drakk. Stemningen var veldig god og jeg hadde det supert, men alkoholen hadde lite plass og folkene jeg var sammen med var folk som ikke endrer atferd så veldig med tanke på det begrensede alkoholinntaket.
Å være på fest med folk som i edru tilstand er veldig introverte, men som løsner fullstendig bare de begynner å drikke noe med alkohol i synes jeg kan være utfordrende.
I sammenhenger hvor rusen er viktig trives jeg ikke uansett egen promille, men slike sammenhenger unngår jeg hvis jeg ikke føler det sosiale presset for sterkt.
Jeg var en gang litt alien på en fest hvor en person sa at det var så godt at vertskapet hadde planlagt "lettspydd mat" på menyen.
:rabla:
Jeg kan ikke si jeg kjenner noen som jeg synes endrer seg når de drikker, jeg. :skeptisk: De blir vel heller mer av seg selv, på godt og vondt. (Og så er det selvsagt mulig at jeg ikke ser dette fordi jeg selv drikker. :sparke: )
Enig med Katta og Guava. Jeg har veldig få venner som jeg opplever at endrer seg veldig når de drikker. Men jeg har hatt noen kollegaer som jeg oppfatter drikker for mye og endrer oppførsel. Og det påvirker veldig det forholdet jeg har til dem når de er edru også.
Jeg oppfatter vel, ut fra det lille datagrunnlaget jeg har, at det er spesielt litt voksne menn som kan endre oppførsel veldig. Og det er sjelden til det bedre.
De fleste blir vel bare litt forsterkede utgaver av seg selv, ja. Jeg vet kun om noen få som blir ubehagelige når de drikker, men de er forsåvidt ikke de mest behagelige når de er edru heller. Jeg kjenner ingen som snur helt om, liksom.
Var det litt indirekte myntet på min beskrivelse av meg, eller tenker dere på spesielle personer dere vet om? Siden jeg beskrev meg som en som endrer meg før dette, så kunne det tolkes som om det generelt var noe negativt.
Jeg vil si det kommer an på hva man endrer seg fra, og hva det gjør med personen. For noen kan det bidra til at man våger å stå i sosiale settinger uten å føle det som et voldsomt press.
Det kan føre til at folk sier: "Så hyggelig å få snakket med deg. Jeg har jo sett deg (jeg har jobbet her i 13 år, og i mange år spiste jeg lunch på kontoret mitt), men aldri visst noe om deg".
Jeg tenkte ikke på deg Dronningen.
Jeg liker generelt ikke at folk endrer seg veldig når de drikker og det gjelder faktisk både om endringen egentlig er "positiv". Jeg hadde en gang en nabo som knapt våget å snakke med noen og var ekstremt sjenert og introvert. Jeg traff ham på byen og da var han veldig sosial og hyggelig. Det var jo i og for seg hyggelig å høre ham snakke, men med tanke på at han var like innesluttet i edru tilstand etterpå og igjen like pratsom i beruset tilstand syntes jeg ikke det var så positivt i sum.
Jeg har også for mange år siden vært på et bedriftsjulebord hvor enkelte eldre folk ble veldig sentimentale, såpass sentimentale at jeg tenkte at dette var noe de egentlig ville angre på. Sånt er ubehagelig.
Så jeg foretrekker å være sammen med mennesker som ikke trenger rus for å løsne. Nå finnes det grader av dette selvsagt og er det snakk om små nyanser har det ikke mye å si, men jeg synes sjeldent rusen gjør folk morsommere å være sammen med.
På fester der de fleste drikker og blir fra litt til ganske beruset så syns jeg det er gørr å nippet til cola hele kvelden.
I et middagsselskap eller lignende der det kanskje også drikkes jevnt utover og noen sikkert blir brisen også, så gjør det meg mye mindre, for settingen å sitte rundt et hyggelig matbord er uansett så fin at brisenhetsfølelsen er underordnet. Men jeg savner jo vinen, da, gjerne, som jeg ville savnet dessert. Eller litt mer. For det er godt.
Men sånne fester der konseptet er at man skal Valle på ubehagelige sko og snakke høyere og høyere (for å overdøve musikken) med mengder av mennesker, der trengs det promille. :knegg:
Mine venner og bekjentskaper reagerer forskjellig på alkohol. Jeg sorterer ikke ut de som reagerer på en måte jeg ikke foretrekker. Og jeg synest det er kjempebra at folk blir mer avslappet og pratsomme når de drikker litt.
Men at du ikke synest det er greit for meg, selvsagt. :)
Det var da veldig til tolkning. :knegg:
Jeg sorterer heller ikke venner altså. ;)
Jeg synes bare ikke det er så sjarmerende med store endringer grunnet rus. Nå har jeg også skrevet at det er grader av dette.
Jeg synes stort sett folk er fine uten alkohol og at folk sjeldent blir noe finere å være sammen med om de har drukket, men det betyr ikke at de settes i bås.
Dvs. overstadige folk orker jeg ikke.
Det gjør meg ingenting å ikke drikke alkohol, hverken på fest eller en rolig middag.
Jeg kan godt være sistemann som går fra fest, edru. For meg er det stemningen som avgjør, ikke promillen.
For meg er det ingen forskjell. Jeg koser meg, og er like pratsom, med eller uten alkohol i hånden. Eneste gangene er dersom jeg gjerne skulle ønske at jeg kunne ha drukket - da blir jeg litt små"misunnelig" på de som kan kose seg med et glass god vin, men det hender like gjerne at jeg har droppet å ta det glasset fordi jeg ønsket å kjøre i stedet, eller det ikke passet seg.
Sånn har det vært opp gjennom ungdomsårene også etter at jeg debuterte med alkohol. Jeg tror ikke folk merket forskjell om jeg drakk eller ei (med unntak av de få rotbløytene jeg har i bagasjen), og er generelt nokså utadvendt og livlig uavhengig av alkoholkonsumet.
Dronningen, det var ingenting som var skrevet med deg i tankene her, jeg vet ikke hvordan du reagerer på alkohol i praksis. De jeg snakker om er jo ikke de som blir litt mer fnisete eller tør litt mer opp enn vanlig, dvs de aller fleste, men mer de som endrer væremåte fullstendig. Det kan være å gå fra fullstendig introvert til å danse på bordet eller fra dønn saklig til å fly rundt og snakke høyt om alle. Eller ikke minst mannfolk som går fra å være relativt tørre til å bli slibrige og innpåslitne. Jeg sorterer på ingen måte venner, jeg har vel ingen venner som befinner seg i den kategorien heller tror jeg. Men om jeg hadde hatt det ville jeg på ingen måte dømt dem, men jeg synes sånt er vanskelig å forholde seg til.
Jeg liker jo godt å drikke, så det er ikke ofte jeg havner i slike situasjoner (nå høres jeg verre ut enn jeg er).
Dersom jeg er edru i en drikkende gruppe, så er det hyggelig inntil noen blir overstadig beruset. Da drar jeg hjem.
Om jeg har det gøy eller ikke kommer ikke an på om jeg drikker eller ei. Det kommer an på formen. Jeg har vært på mange fester der folk rundt meg har gjort store øyne når jeg tar fram bilnøkkelen for å kjøre hjem, de har vært helt sikker på at jeg hadde drukket.
Jeg svarte at jeg har det like gøy som ellers. Men sannheten er vel egentlig at jeg velger å ikke gå noe særlig ut fordi jeg ikke synes det er så stas med fulle folk. Jeg er for eksempel så og si aldri sammen med de jeg jobber sammen med, for jeg orker ikke all drikkingen som jeg vet de bedriver. Men på en annen side så har jeg det veldig hyggelig med de når jeg først kommer meg ut.
Om jeg trives med å være den som ikke drikker kommer veldig annpå hvem jeg er med og hvilke type sammenkomst det er.
Når jeg var yngre og var på mer litt større fester der 95% drakk og mange drakk veldig mye synes jeg ikke det var så kjekt alltid. Enda stort sett med å trekke meg mer vekk.
Men nå er det stort sett rundt 5-10 gjester når vennegjengen samles, det drikkes mindre mengder og det er mye kjekk prat rundt bordet. Det er også hips om haps om det drikkes, og de som drikker blir sjeldent veldig påvirket. Nå synes jeg det ikke gjør noe som helst.
Jeg har med et bittelite unntak på en kveld vært avholds siden 2000. Før det drakk jeg lite og sjelden, så selv om jeg drakk alkohol på noen fester fra 1995-2000 har jeg sjelden opplevd å være full. Ettersom jeg ikke liker den følelsen har jeg det mye morsommere på fest edru enn når jeg har drukket. :humre:
Men, det betyr at jeg har opplevd uendelig mange ganger å være edru på en fest hvor de fleste drikker. Og før vi kom i den alderen hvor folk var gravide, ammet, kjørte bil osv. ofte den eneste.
Hvis vi nå ser bort fra alle de teite spørsmålene og reaksjonene, som jeg føler er godt nok behandlet og himlet over i andre tråder, så synes jeg det er helt uproblematisk når folk er brisne, beruset. Men den tidlig-i-tjueåra-fylla, den synes jeg iblant var vanskelig. Det er ikke gøy å se folk forandre seg så til de grader, og føle at de er uforutsigbare og "fremmede", og jeg regner med at man merker det bedre når man er edru sjøl.
Som Blå påpeker så er stemning smittsomt, også uten felles inntak av rusmidler. Jeg har gjort smådumme ting på fest, uten å kunne skylde på alkohol. Jeg har fått kommentarer neste dag om "du var skikkelig full i går!" bare fordi jeg har vært glad og fnisete og småsprø. Jeg har deltatt i sånne ikke helt lure spontane ting man kan finne på med litt alkohol innabords, som halvnaken bading i mørket på ei bystrand uten håndkle og med kaldt i lufta og et godt stykke på bussen hjem. (Deltatt = den første uti). Når jeg er i humør og stemning til å gå inn i et festfellesskap, så er er mangel på rusmidler noe problem eller noe sosialt handicap.
Jeg liker ikke særlig godt å være på fest uten alkohol, bortsett fra når jeg er gravid. Når jeg er gravid, er det helt ok, for da har jeg en kjempegod grunn. Da koser jeg meg en stund og drar hjem når alle blir fulle.
Når jeg ikke er gravid, blir jeg bare trøtt og lei når jeg er på fest uten å drikke noe som helst, derfor gjør jeg det helst ikke.
Jeg synes ikke det er like gøy å gå på fest uten å drikke alkohol,som det er når jeg drikker alkohol. I settinger der det ikke er fest, men type ut og spise med jobb/kunder osv, er det helt greit å ikke drikke alkohol. Det er jo selvsagt kjipt å måtte stå over en god vin for eksempel, men da er det mer for smakens enn alkoholens skyld.
Fisk er jo så GODT!!! At man ikke drikker kan sikkert ha en grunn eller tre (eller, jeg arbeider sammen med folk hvor det sånnsett mer eller mindre er normalen å ikke drikke, så det er ikke problematisert i det hele tatt, ingen vet om jeg drikker eller ei, vi drikker ikke på felles samlinger uansett) Men, det å ikke like fisk/sjømat... DET er ikke uproblematisk det, altså.
(og alkohol er jo ikke sunt. fisk er sunt. Så det er rett og slett relativt tilgivelig å ikke like det, godt som det er på smak og for helsa)
Vi var ute med en stor gjeng i går, og det var merkbart annerledes å være i en gruppe der nesten halvparten ikke drakk alkohol kontra å være den eneste som sitter der med farris. Mange drakk vin eller øl, mange gjorde det ikke, og det var utrolig deilig at det ikke var fokus på det overhodet.
Jeg har i utgangspunktet ikke noe problem med at folk spør om hvorfor jeg ikke drikker, men da det blir flere som maser om joda, så kjeeeedelig, ta nå litt vin, bilen kan stå her til i morgen, det kan man bli lei av, spesielt fordi det skjer ofte.
Jeg er avholds har vært det nå i over 2 år og har ingen problemer med og være sammens med andre som drikker uten og føle meg utenfor av den grunn. Men jeg er ikke gla i og være på byen altså utesteder dette likte jeg ikke så godt den gangen jeg selv kunne feste. Jeg liker best hjemm hos andre.
For min egen del synes jeg som utgangspunkt at det er akkurat like gøy på fest med og uten alkohol. Det som gjør det ugøy noen ganger, er i tilfelle de usikre folka som hele tiden må ta opp at jeg ikke drikker og/ eller oppfordre meg til å drikke alkohol. Det er like ugøy som folk som kommenterer utseendet ditt eller hva som helst annet.
Det kjedeligste med å være den som ikke drikker på fest, er egentlig leskedrikkalternativene. Er jeg på finere restaurant, kan du vedde på at ingen spør meg om jeg vil ha noe annet når jeg takker nei til vinen. Dersom jeg spør etter noe som helst ikke er Cola, får jeg utrolig nok ofte en snurpemunn og et surt "eplemost" til svar, og tro det eller ei, men jeg kan sitte der og vente i en halvtime på eplemosten mens de andre til stadighet får påfyll av vin.
Det finnes så utrolig mye god, alkoholfri drikke, men få serveringssteder har tatt seg bryet med å ta inn noe. Charles og de er et fantastisk unntak, der fikk jeg umiddelbart ulike moster som var tilpasset maten.
Jeg er ikke så lei av at andre spør hvorfor jeg ikke drikker, det skjer faktisk ikke så ofte, og jeg kan faktisk forstå at jeg er en liten demper på stemningen. Jeg er av natur ikke veldig sprudlende og høylytt, så feststemte mennesker bør sette seg ved andre bord. :humre:
Jeg har ingen problemer med å være edru på fest, men jeg ser ikke noen grunn til å være det hvis jeg ikke er a)gravid b) går på medisiner/er syk c) må veldig tidlig opp neste morgen/kjøre bil/har en eller annen viktig dag dagen derpå. Det betyr ikke at jeg bøtter nedpå, veldig ofte holder det med alt fra 1-3 glass vin eller to øl. Jeg tror ikke at jeg endrer meg etter en slik mengde med alkohol, men endrer meg nok om jeg drikker en del mer enn det jeg skisserte tidligere. Ikke nødvendigvis til det verre. :knegg:
Oj, det er heldigvis ikke min erfaring. I mitt område kommer det stadig flere alternativer og man behandles som de andre i følget. Ihvertfall når jeg har vært edru på restaurant.
Jeg synes det er ganske vanlig at noen ikke drikker på fest, jobbmiddag etc, men det er som regel en grunn som kjøre bil, medisin, skal noe tidlig dagen derpå eller noe. Jeg kjenner ikke noen som ikke drikker som at de er avholds, men mange er påholdne og forsiktige. Jeg selv drikker mer enn gjerne og ser ingen grunn til å ikke ta meg en sen og fuktig fest innimellom, vi har en omgangskrets der en middag eller fest gjerne blir det.
Det er som regel ok frem til litt utpå kvelden. I godt selskap med gode venner er det som regel ikke noe problem. Nå drar jeg sjelden på byen lenger, men jeg husker at moroa ofte ikke strakk seg lenger enn vorspeilet når man var edru. Etter dette skulle jo alle videre på byen og beruset som de var så tok det ikke lang tid før man var spredt for alle vinder.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.