Jeg vet ikke hvordan man lager en poll. Men i det siste har jeg stusset litt over at det stadig er flere rundt meg jeg tenker at må ha et alkoholproblem. Det er selvfølgelig et definisjonsproblem hva som ligger i dette. Og jeg hører gjerne hva dere legger i det, og hvor mange dere kjenner som befinner seg innen deres definisjon. Selv tenker jeg på folk som stadig blir overstadig beruset og/eller folk som ikke kan la være å drikke litt hver dag. Ettersom jeg blir eldre (og også kanskje litt fordi jeg i lengre tid har vært avholds av ulike årsaker), synes jeg det er påfallende mange som faller innunder min kategori.... :cool: Det er flere i omgangskretsen som blir fullere i situasjoner der jeg tenker det ikke er naturlig å bli såå full og/eller såå fort full. Jeg lurer derfor litt på hva andre tenker om dette temaet.
Da jeg studerte, kjente jeg flere jeg var bekymret for. Heldigvis har de alle sammen vokst opp til å bli besteborgere uten (synlige) problematisk alkoholinntak. Nå vet jeg ikke om noen, tror jeg.
Min begrensede erfaring tilsier at de som har mest problemer bruker mest energi på å skjule dem, og er sjelden overstadige. Jeg vet om et par mennesker som har/har hatt problemer. Problemene der gikk mer på hyppig/daglig bruk og intens virksomhet for å late som alt er normalt.
Jeg kjenner noen jeg vet har et (innrømt eller uinnrømt) problem, og så har det vel vært et par jeg har lurt litt på i perioder. Men ikke mange, og jeg kan ikke si at jeg har sett noen økende tendens.
Jeg har noen venner som nesten uten unntak drikker seg så fulle at de får black out og gjør ting de angrer på. Men jeg tviler sterkt på at de er avhengige, skjønt det vet jeg jo ikke siden jeg ike ser dem i det daglige.
Også vet jeg om en person som drikker hver dag, på en meget besteborgerlig og kontinental måte. Men mengden er ganske stor, og bilen kan ikke kjøres etter feks kl 16, siden det da er alkohol med i bildet. Hver dag. Det vil jeg si er et problem.
Det er godt mulig å misbruke alkohol uten å være avhengig av alkohol. Det er jo derfor endel kan komme helt fint ut av flere år med veldig mye festing i ungdommen. Min far sier at avhengighet ikke har så med konsum å gjøre, men mer med hvordan hjernen reagerer når man inntar stoffet. Og det tror jeg godt kan stemme.
Er ofte vanskelig å si hvor mange man kjenner. Jeg hadde en venninne i ungdommen som hadde en far som var periodealkoholiker og familien klarte å skjule dette godt for omverdenen. Mye skjer jo innenfor husets vegger og ikke ute på byen. Dette var en mann som hadde suksess i arbeidslivet og en fin fasade sett utenfra. Jeg tror aldri jeg hadde gjettet at han var alkoholiker dersom jeg ikke hadde blitt fortalt det.
Faren min har vært alkoholiker i ca hele mitt liv, han kjenner jeg relativt godt vil jeg si. Har ingen i omgangskretsen som ser ut til å ha problemer med alkohol, heldigvis.
Én i aller nærmeste familie er tørrlagt alkoholiker, men ellers kjenner jeg ingen andre tror jeg. Som Teofelia var jeg bekymret for enkelte under studietiden, men det ser ut til å ha gått bra. Skjønt man kan aldri vite. Det kom som en stor overraskelse på alle at mitt familiemedlem var alkoholiker da han frivillig la seg inn til behandling.
Jeg vet om en. Kjenner han ikke godt, men kjenner familien hans. Jeg kan ikke komme på noen andre. Jeg kjenner jo folk som drikker mye, men ikke så det blir et problem.
Jeg var nok en av de dere andre var bekymret for i studietiden. :humre: Nå er det nok ingen som er bekymret lenger, det er langt mellom fyllekulene for å si det sånn.
Jeg kjenner en person jeg vet sikkert har alkoholproblemer, det er en perifer slektning. Jeg vet om opptil flere jeg lurer på, men ikke i nærmeste omgangskrets.
Én, som jeg mener har et problem, men jeg tror ikke vedkommende ser det selv. Jeg er nok den eneste i verden vedkommende ikke prøver å presse til å drikke hver gang vi møtes. Vedkommende drikker hver dag, vil jeg tro, men reparer ikke om morgen og kan holde seg edru en dag dersom vedkommende må kjøre bil på kvelden.
Vi skal gifte oss neste år, og i kategorien "såpass nær familie at de bør invitereres" har vi 3-4 stk som vi er veldig obs på, og som kanskje bør passes litt på med inntaket en slik kveld. Et par av disse er slik at det slettes ikke er utenkelig med høylydt krangling og ypping/knuffing uavhengig av setting og at det vil være barn til stede i alle fall mye av kvelden. Andre er mer der at de "bare" ramlet av stolen eller sovner på do. :gal: Det er kun en av disse personene som overhodet ikke fungerer i arbeidslivet.
Folk definerer det jo så forskjellig. Noen vil mene at jeg har et alkoholproblem siden det en gang i blant hender at jeg blir bittelitt mer full enn jeg hadde tenkt når jeg er i festlig lag. Jeg kan også finne på å drikke alkohol mens jeg er sammen med barna mine. Definisjonen min er et godt stykke videre.
Jeg kjenner flere personer med alkoholproblemer. Noen innser det selv. Andre igjen synes det er naturlig at alkohol tar en svært stor plass i livet deres, men uten at de selv oppfatter det som problematisk. Jeg er ikke helt enig.
Ingen. Som jeg vet om, ihvertfall. Det kan jo være at noen har det uten at jeg vet det, sånn statistisk sett er det sikkert det, men det er ingen jrg kjenner som jeg noengang har reagert på drikkingen til.
..også jeg. Jeg drikker nok mer enn en del andre, feks på fest (dog normal mengde i vår omgangskrets). På den annen side gjør det meg ingenting å ikke drikke i to måneder.
:rairai:
Jeg kjenner et par tørrlagte alkoholikere, men nå vanker jeg en del i et miljø som samler tidligere rusmisbrukere, så det er gjerne ikke så representativt. Ellers så har jeg hatt en alkoholiker i familien, og kjenner to jeg tenker det kan være grunn til å bekymre seg litt for.
4-5 som jeg ville definert som i faresonen, 4 med et definert problem.
Jeg definerer et alkoholproblem som når lysten på alkohol påvirker dagliglivet. Vi har en i familien som nekter å feire jul med oss fordi vi har alkoholfri feiring. Det vil jeg definere som et betydelig problem.
De det gjaldt har nok forresten sjelden eller aldri fått "samtalen" om dette av de rundt seg. Det er et EKSTREMT touchy tema å ta opp! Kjenner egentlig bare en som fikk konkrete tilbakemeldinger på det, men da var det fordi det var i et firma som alltid ga veldig konkrete tilbakemeldinger på alt (en fikk nesten sparken for å være for mye drittsekk, husker jeg. :knegg: ).
En annen som alltid ble kanakkas og alltid la an på andres menn når hun ble det/ble villt sjalu på alle som snakket med hennes date om hun hadde med noe, ble etter hvert aldri invitert mer.
En tredje utviklet etter hvert så store psykiske problemer at det overdøvet det som handlet om alkohol.
Jeg kjenner mange med avklart og definert alkohol/rusproblem, men de fleste er ikke i min aller nærmeste krets.
I nær krets er det flere jeg tenker at ikke har et helt greit forhold til alkohol, men der det ikke er oppe og uttalt. Slike som ikke kan ta et glass vin til maten uten at det blir en helkveld av det, eller som alltid blir fullere enn planen var, eller som drikker alkohol selv om hn vet at hn gjør veldig dumme ting når det kommer alkohol innabords.
Det kvalifiserer til å ha alkoholproblemer det også, i min verden.
De har ikke vært nære nok til at det har vært aktuelt for meg, nei, men i det ene tilfellet pratet jeg med partneren om det (som står meg mye nærmere). Det ble slutt ikke lenge etterpå, alkohol var bare ett av problemene til vedkommende.
Jeg vet også om en god del gamle travere fra bransjen som har fått problemer etter mange år som reisende med expense account.
Én av personene har jeg spurt direkte, jeg har også snakket litt med partneren til denne personen, utover det er de andre ikke slike jeg føler at jeg skal legge meg oppi valgene til.
Jeg kjenner en, veldig godt, vedkommende benekter hardnakket, men jeg tør påstå at du har et problem nå du drikker deg snøvlefull hver dag for "å slappe av" og i alkoholfrie selskaper har med en liten en på innerlomma for å "roe ned".
Familien bagateliserer det for vedkommende jobber jo så mye så det er på sin plass. Jeg får beskjed om å ikke være så direkte, så I rest my case og unngår vedkommende så langt det lar seg gjøre og gir tydlige instrukser på hva som er ok og ikke i nærheten av meg og mine unger.
Jeg kjenner en som jeg tror har vært periodedrikker. Også kjenner jeg en eller to der jeg stusser over alkoholvanene. De sirkulerer i et miljø der den type forbruk de har er normalt, så jeg tror ikke selv at de tror det kan se sånn ut.
Det finns jo fleire måleverktøy i form av spørreskjema for å måle alkoholmisbruk. Det finns eit veldig enkelt eit som er rekna som å fungere ganske greit som eg ikkje hugsar navnet på i farta. Det er fire spørsmål:
Eit spørsmål om du ofte får blackout, eit om drikkinga av og til går ut over jobben, eit spørsmål om andre har kommentert drikkinga og det siste om du reparerer morgonen etterpå. Dersom eg skal ta utgangspunkt i desse kjenner eg i alle fall tre som er i faresona med ja på tre av fire spørsmåla. To barndomsvennar og ein kollega. Ingen av desse innrømmer opent at dei har eit problem. I tillegg var bestefaren min periode-alkoholiker i mange år. Han kunne vere full samanhengande i ein månad dersom han først havna utpå, men han klarte alltid å hente seg inn igjen og vere edru i lange periodar. Eit nært familiemedlem i svigerfamilien min var også alkoholiker i mange år og døde indirekte av alkoholmisbruk.
Min mor drikker minimum en liter vin om dagen, man kan trygt si at hun har et problem. Både på grunn av mengden, men også fordi hun velger alkohol før alt annet.
Jeg kjenner en god del. Jeg tror jeg legger raskere merke til disse siden jeg har et nært familiemedlem som er tørrlagt, men som var periodedranker i mange år, og gjennom hele min oppvekst.
Jeg har også mistet 2 kollegaer til alkoholen,dene ene drakk seg ihjel, han andre var kun i faresonen, men tok selvmord. Særdeles triste greier og disse 2 dødsfallene var i tillegg nært i tid.
Kjenner til ganske mange, vil jeg si. De fleste i slekta. Bare to har sagt at de er alkoholikere og gjort noe med det, altså slutta å drikke - den ene etter behandlingsopphold påtvunget av arbeidsgiver.
Har også registrert at ei jeg pleide å dra mye på byen med for ca femten år siden, har sklidd utpå og etter sigende drukket seg fra førerkort og jobb. Ble ikke forbauset da jeg hørte det, siden vårt drikkemønster var uhyre forskjellig den gang jeg hadde kontakt med henne. Jeg kunne fint forlate en halvdrukket halvliter for å gå videre, det kunne aldri hun, f.eks.
Jeg kjenner vel ingen nært innpå, så vidt jeg vet.
Jeg hadde en nær slektning som etter sigende var alkoholiker. Det skal sies at jeg aldri oppfattet dette, men tviler vel ikke på at det faktisk var slik. Vedkommende døde av kreft for mange år siden. Kreft som vistnok startet i nyrene, pga alkoholen.
Hva betegner vi som et alkoholproblem? Når jeg får det spørsmålet, så tenker jeg alkoholisme og avhengighet, men man kan jo ha et problem uten at det er snakk om alkoholisme og avhengighet...
Jeg sier i starten her at jeg ikke kjenner noen, men da snakker jeg om alkoholisme og avhengighet. Ser jeg bort fra det, så har jeg en nær som faktisk har et problem med alkohol. Han tåler ikke noe som er sterkere enn øl eller vin. Gi han sprit, og du får en rabiat person som er totalt uberegnelig.
Ja, det er et problem, men langt fra alkoholisme og avhengighet. Han har nå tatt grep og holder seg til det han faktisk tåler, de få gangene han drikker.
Jepp!
Jeg er helt enig med deg, så fremt det er andre ting ved vedkommendes alkoholvaner som er påfallende. For å sette det litt på spissen, så ville jeg også savne øl og akevitt til julemiddagen, uten at det betyr at jeg har et alkoholproblem. (ville nok heller ikke sagt nei til å komme pga mangelen på alkohol)
Jeg opererer i en bransje der alkoholmisbruket er ganske stort og vanlig, så jeg kjenner en del. Ingen som jeg har nære, personlige relasjoner til, men noen som jeg har et slags ansvar for, og der jeg har gjort ting for å hjelpe den det gjelder og/eller for å sette inn tiltak i forhold til jobb.
Jeg mener det er et alkoholproblem når man ikke klarer å la være å drikke seg overstadig beruset (annet enn ved ett og annet uhell), og jeg har både bekjente og kolleger dette gjelder. Jeg kjenner jeg blir overrasket av voksne folk som drikker seg sanseløse hver eneste helg.
Jeg mener at det er fullt mulig å ha et alkoholproblem uten å drikke seg full ofte. Det å trenge alkohol hver dag, er et alkoholproblem i min verden. Når man blir grinete om man ikke får en cognac eller tre etter middag hver dag, eller hvis man bare må ha en pils eller et glass vin eller tre til lunsjen hver dag for å ikke bli rastløs.
Det er jo en mer "dannet" form for alkoholisme, og det er ikke et alkoholproblem på linje med å drikke seg fra hus og hjem, men det kan like fullt være alvorlig, og det kan gå ut over både familie og jobb på sikt.
Jeg tipper at den største gruppen er de som bruker alkohol for å regulere stress, angst, smerter eller ubehag i en eller annen form. Det er jo veldig avslappende med 2-3 glass vin om kvelden, og en gang i blant er det vel helt uproblamtisk. Men hvis man gjør det regelmessig for å ta bort noe annet, slippe å tenke/føle på noe spesielt, kan man i alle fall problematisere denne formen for alkoholbruk.
Jeg har vel ingen rundt meg som jeg tror har alkoholproblemer.
Jeg har en tidligere kollega som alltid drakk seg ubehagelig full. Og jeg mener at det bør man ha vokst fra når man er over 25. Med ham var det så ille at jeg ikke ville sitte i nærheten av ham på jobbarrangementer og jeg tok det opp med ham. Han var verdens hyggeligste i edru tilstand og egentlig hyggelig som full også, bare innpåsliten. Men i edru tilstand nektet han for at han noensinne drakk for mye. Da mener jeg at han hadde et problem.
Jeg kjenner (heldigvis) ingen som har alkoholproblemer.
Min første samboer hadde tendenser til alkoholproblemer. Det var ikke noe trivelig og en av grunnene til at det ble slutt. Broren hans var den gangen alkoholiker og er det vel enda, mens min tidligere samboer virker til å ha skjerpet seg.
Dette er jo et definisjons spørsmål. Kjenner ingen som drikker hvor dette hindrer hverdagslige sysler eller som drikker hver eneste helg.
Men jeg vet om en som jeg syns har et problem. På fest drikker personen alltid for mye, klarer ikke helt å stoppe og hele dagen etter blir ødelagt. Selvsagt også med pinlige episoder. Til daglig så er en øl ikke uvanlig. Og det er er vanskelighetene med å ikke ta den ølen som jeg syns er problematisk. Selv om det bare er en.
Jeg har nevnt det for personen og personen er forsåvidt enig. Personen har vel innsett at et annet familiemedlem nok hadde problemer med alkoholen, men som nok var fortrengt. Da jeg påpekte likhetene så har personen gått noen runder med seg selv og innsett at h*n bør være litt forsiktig.
Kjenner ganske mange, både familie, nære og perifere venner. Har sagt ifra til de vi er bekymret for, men de velger å fortsette. Dette er folk i alle grader av alkoholisme.
Jeg kjenner faktisk ingen nå, men har gjort.
Ang definisjonsspørsmålet fritt etter min egen bacheloroppgave, så er det forskjell på misbruk og det å være avhengig av alkohol. Det er heller ikke alltid mengden alkohol som er avgjørende om man har et misbruk eller avhengighetsproblem. Alkoholisme er definert som når det går utover daglige gjøremål, sosialt liv, arbeidsliv, man bruker mye tid på å skaffe seg alkohol, man skjuler for andre osv osv.
Pr nå kjenner jeg ingen som jeg vet er avhengig av alkohol. Jeg kjenner flere som jeg synes drikker i meste laget, men jeg vet ikke om de har et problem eller ikke.
Jeg er fristet til å si at de her som skriver at de ikke kjenner noen med et alkoholproblemer lever i fornektelse. Eller er blinde. Jeg kan liksom ikke tenke meg - rent statistisk - at det er mulig å ikke kjenne noen med et alkoholproblem. Veldig avhengig av hvordan man definerer problem da - Er det kun de som har vært behandlet for alkoholisme man regner, de som ikke kan drikke med måte, de som drikker for ofte (definisjonen der er som regel oftere enn man drikker selv) osv osv.
Jeg kommer ikke fra noe spesielt belastet miljø, men kjenner flere med alkoholproblemer, av ymse slag. Alt fra en nær slektning som har drukket seg helselaus og bor som grønnsak på hjem, til kolleger som ikke kan holde måten på fest, via damer i 40-åra som har oppdaget rødvinens gleder i voksen alder og går over stokk og stein. Mange av disse tar seg inn igjen da, det er ikke sånn heldigvis, at en gang alkoholproblem, alltid alkoholproblem.
Det spørs jo hva du mener med "kjenner", da. Det jeg har sagt, er at jeg ikke har noen i omgangskretsen min i dag. Jeg vet om folk som tilsynelatende har et usunt forhold til alkohol basert på det jeg har sett, men det er så lite omgang at jeg synes det er vanskelig å ha en bestemt mening om det.
Det må du selvfølgelig gjerne mene, og det er klart man kan ikke vite slikt sikkert om alle man kjenner. Det er fullt mulig jeg kjenner folk som har et alkoholproblem uten at jeg er klar over det. (Og, som Candy er inne på, er jo "kjenner" et ikke klart definert begrep.)
Men jeg drikker tidvis alkohol sammen med de fleste jeg kjenner, inkludert familie, og jeg opplever ikke selv at noen av dem jeg kjenner/omgås ser ut til å ha et problematisk forhold til alkohol. Ikke i familieselskaper, ikke på jobbrelaterte fester og arrangementer, og ikke i vennekretsen. Jeg kjenner et par stykker som selv mente de hadde et for høyt alkoholforbruk tidligere og nå har justert det ned, men jeg vet ikke om noen som (såvidt jeg vet) drikker så mye/ofte at jeg synes det virker problematisk i seg selv, og heller ikke noen som virker som de har problemer med å begrense seg eller å la være å drikke. (At flere jeg kjenner kan drikke seg grundig brisen/beruset i "passende sammenhenger" synes jeg ikke i seg selv trenger være bekymringsverdig, så lenge de ikke alltid gjør det og så lenge de ser ut til å kunne stoppe når de merker at de har bikket over.)
(Det er selvsagt mulig at noen av mine kolleger eller bekjente lar være å delta på fester/arrangementer med alkohol fordi de ikke greier å passe måten. Men jeg vet ikke om noen slike.)
Definer "kjenner". Jeg er helt sikker på at det finnes folk som jeg omgås sporadisk eller overfladisk: naboer, kollegaer, bekjente, som har et alkoholproblem som jeg ikke er kjent med. Statistisk sett er det sansynlig. Men blant nær familie og venner som jeg kjenner godt, har jeg ikke grunnlag for å mistenke noe slikt, så enten har de ikke et slikt problem, eller så skjuler de det godt.
Jeg har ingen i nær krets, men kjenner jo til noen. I forrige jobb møtte jeg de i alle valører. Det var mange middelaldrende damer som var litt for glad i sobril og rødvin til kvelds. Msnge av dem mente at dette med rus vitterlig ikke var noe problem for dem. Litt rødvin til kvelds var jo bare koz. Det som jeg synes er veldig rart er at på det lille stedet jeg vokste opp så fikk folk fortsette i jobbene sine, selv om alle visste at de drakk alt for mye. Og da snakker jeg om han som kjørte brøytebilen, melkebilen og to lærere på ungdomsskolen.
Nemlig. Mange alkoholikere er ekstremt god til å skjule hva de driver med, og de man ikke omgås på annen måte enn på jobb, treffer på ved henting/levering i barnehage og snakker med over hekken er det ikke så lett å avsløre. Jeg tror at mange kun drikker på kveldstid, og da innenfor husets fire vegger. De klarer å holde det på et slikt nivå at de ikke blir i merkbart dårlig form dagen etterpå. Mitt nære familiemedlem var sånn - ingen merket noe. Han ble av og til litt full på fester, men jeg tror han var innenfor "normalen". Problemet var at det ble mye drikking under jobbreiser (han reiste mye), både alene og med andre. Og det var mye skjult drikking, men på et slikt nivå at det ikke ble merket. Han tok imidlertid tak i problemet i en realtivt tidlig fase, og "ekspertisen" mente han sikkert kunne klart å holde det gående i 10-15 år til før han hadde drukket seg bort fra familie og jobb. Den eneste gangen jeg fattet mistanke og skjønte at noe ikke var som det skulle være var to dager før han fortalte at han skulle inn til avvenning, en avvenning han selv tok initiativ til.
Jeg kjenner ingen (tror jeg) som alltid blir snydens full på fester. I studietiden var det mange som ble det ofte, noen av dem bekymringsverdig ofte. Det er ikke umulig at noen av dem drikker seg svært fulle litt for ofte fortsatt, men flere av dem som drakk mye da ser ut til å ikke gjøre det lenger. Jeg har dog ikke oversikten over alle.
Selvfølgelig kan det være veldig mye en ikke vet om folk. Men jeg vet at i min omgangskrets, blant folk jeg av og til drikker alkohol sammen med, er det ingen som utpeker seg ved å ha noe bekymringsfullt drikkemønster/bli veldig fulle/ikke kunne stoppe osv. Jeg er ikke hjemme hos vennene mine så mye at jeg kan vite om noen av dem MÅ ha fire drinker hver kveld, men jeg tviler på at det er tilfelle. Etter lang erfaring med alkisfar så har jeg ganske gode antenner på sånt, så jeg tror jeg ville oppdaget det ok det var folk jeg hadde mye med å gjøre.
Jeg er en av de i såfall. Jeg klarer ikke nå å huske noen som jeg kjenner som har et alkoholproblem :gruble: Jeg har muligens hørt noen historier om noen i slekta før jeg ble født, men jeg kjenner ingen i min omgangskrets. :niks:
Men klart, jeg jobber i en organisasjon med over 300 ansatte, men jeg omgås jo ikke så veldig mange av de, så det er klart noen kan ha et problem jeg ikke vet om. Men jeg vet at det var mer vanlig med alkoholproblem der før, enn nå.
Jeg kjenner ingen som jeg vet drikker hver dag. Og jeg kjenner ingen i min omgangskrets, som jeg drar på fest eller lingdene sammens med, som jeg har oppfattet har et alkholproblem. Men nå er jeg rimelig sjelden på fest også da.
Jeg kjenner ingen andre enn pasienter jeg har hatt.
Slekta mi er så lita at jeg har rimelig god oversikt over den, og av mine nærmeste venner er det ingen som har alkoholproblemer. Det er jeg så godt som 100 % sikker på.
Om noen bekjente har alkoholproblemer kan jeg ikke utelukke på stående fot, men jeg vet i alle fall ikke om noen.
Ingen jeg vet definitivt om, men jeg har jobbet med mange mennesker med rusproblemer. Er derfor veldig klar over at det statistisk sett sannsynligvis er noen.
Jeg kjenner to, vet om en tredje person (som i at jeg ikke kjenner vedkommende så godt, bare vet at han har alkoholproblemer) og så kjenner jeg en fjerde person som etter min mening har et problematisk forhold til alkohol, men som ikke har innsett det selv ennå.
Dessverre litt for mange. Har en litt kjip familiehistorie på farssiden, med opptil flere periodedrankere. Heldigvis har det ikke nådd inn til mine nærmeste, noe jeg er utrolig glad for.
Jeg kjenner flere med alkoholproblemer i større (preger hverdagen) og mindre (preger perioder/helger) grad. Jeg kjenner også flere som jeg definerer som "på vippen".
