Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Nå er en norsk kvinne påvist smittet av Ebola, og skal nå fraktes hjem til Norge for behandling. En av sykepleierne som behandlet den spanske presten i Madrid er sannsynligvis smittet, og flere undersøkes for smitte.
Når jeg nå logget inn på Facebook ser jeg flere diskutere om den norske kvinnen bør fraktes hjem til Norge, og overraskende mange er imot dette av sikkerhetshensyn. De er redd dette vil føre smitten hit til landet. Utsagn som "den som utsetter seg frivillig får bare holde seg i Afrika" o.l får flere tomler opp og frykten virker å ha tatt overhånd.
Er du bekymret for Ebola? Synes du norske helsearbeidere som blir smittet i kampen mot sykdommen burde behandles her i Norge eller få behandling i landet de ble smittet?
Jeg er over hodet ikke bekymret for kontrollert transport til Norge og inn på infeksjonsposten på Ullevål, jeg er veldig mye mer bekymret for folk som har vært i disse områdene og ikke har rukket å bli syke før de kommer hjem.
Enten man henter nordmenn hjem eller behandler dem der de er synes jeg at Norge skal bidra til at hjelpearbeidere får best mulig behandling. Dette er tross alt ikke snakk om dumme turister, det er folk som frivillig jobber under risikable forhold for å redde liv. Så lenge det vurderes som trygt med hjemtransport synes jeg det er helt greit og riktig.
Ja, det siste avsnittet til Katta der, de har frivillig jobbet under risikable forhold for å redde liv, jeg synes de må hjelpes og det må skje her hjemme.
Jeg bekymrer meg heller ikke over kontrollert frakt og behandling i Norge, jeg tenker heller at det er veldig viktig at vi er villige til å ta imot syke helsearbeidere i forhold til rekruttering. Det blir vanskelig å få noen til å reise ned dersom man nekter å gi de behandling i Norge ved smitte.
Ja, jeg er bekymret for Ebola, og ja, selvfølgelig skal vi hente hjem våre smittede helsearbeidere.
Om jeg møter på noen mennesker som mener noe annet kan jeg tenkes å bli veldig sint.
Er det noen som har ressurser til å håndtere noe slikt er det jammen meg Norge med sin økonomi, systemer og logistikk.
Jeg synes forøvrig vi skal hente hjem eventuelle smittede dumme norske turister også. :nemlig:
Jeg er helt enig i at de som reiser og hjelper til slik det er snakk om her skal hjelpes.
Jeg lurte litt på om det ville være hensiktsmessig å samle alle smittede ett sted, i ett lang, og betale regningen? Men det svarer seg antagelig ikke. Ikke minst regner jeg med at ulike land vil ha ulike krav og ressurser til oppfølging av sine.
Så vidt jeg har skjønt skal vel ebola være en av de greiere sykdommene å sette i karantene? Ihvertfall når man har all verdens penger og et folkeslag som har intimkonsert på et par meter...
Hadde det vært ei ny spanskesyke skulle jeg vært med i hylekoret.
Jeg er enig med Katta - helsearbeidere som reiser ut til Ebolasmittede land, fortjener best mulig oppfølging og behandling om de skulle blitt smittet. Det skylder vi dem, faktisk, syns jeg.
Jeg finnes ikke bekymret for egen del, og synes det er en selvfølge at hjelpearbeidere skal kunne evakueres til land med oppegående helsevesen. Ikke fordi de er "mer verdt" enn andre ellerno, men rent kynisk av rekrutteringshensyn. Det er ganske heftig å melde seg frivillig til å jobbe i Sierra Leone for tiden, det blir neppe flere som gjør det om de ser at smittede kolleger blir liggende og råtne på et feltsykehus i nevnte land.
Ja, jeg er bekymret for spredningen av ebola. Ikke spesielt på egne vegne, men generelt. Ja, jeg synes selvsagt at vi skal frakte smittede helsearbeidere hjem, og gi dem best mulig behandling både medisinsk og moralsk!
Eg syns kanskje ho har eit litt overoptimistisk syn på norsk smittevern.
Korleis kan vi vere så sikre på at ikkje mange blir smitta i Norge?
No har nettopp ein spansk sjukepleiar blitt smitta av ein pasient som låg på isolat. Eg går ut frå at ho brukte verneutstyr kvar gang ho var i kontakt med pasienten, men ein liten glipp har tydeligvis skjedd. Og ho har antageligvis vore i direkte kontakt med mange før ho fekk diagnosen. Kanskje er det allereie fleire som har blitt smitta.
Kvifor trur vi at vi skal klare dette bedre enn Spania?
Eg syns absolutt vi skal hjelpe nordmenn som har blitt smitta i utlandet. Både helsearbeidarar og andre. Dei som reiser uten reiseforsikring bør betale transport heim til Norge sjølv. Men eg syns det virkar litt naivt å tru at vi ikkje kjem til å oppleve at nordmenn blir smitta i Norge når ein sjukepleiar med beskyttelsesutstyr blei smitta. Eg er einig i at det ikkje kjem til å bli ein pandemi på linje med i Vest-Afrika, men eg tvilar på at vi klarar å unngå smitte.
Ser at Høie har stor tru på norske frivillige :
Høie frykter ikke at det skal bli vanskelig å rekruttere mellom 50 og 60 norske helsearbeidere til å reise til Vest-Afrika.
Eg hadde ikkje reist, men det finns vel kanskje 50-60 stk som er meir idealistiske enn meg.
Jeg ble så oppgitt og lei meg av kommentarer på Facebook i kveld at jeg måtte bare stoppe å lese. "Når de selv velger å dra ned dit har de ingen rett til å forvente hjelp her hjemme", "hvorfor skal vi ta alt ansvar for det onde her i verden" osv. osv.
Noen ganger mister jeg all tro på menneskeheten. :(
Jeg synes det selvfølgelig er en selvfølge, at vi behandler norske leger her hjemme som reiser ut i verden og hjelper folk på den måten som Leger Uten Grenser gjør. Hadde det vært opp til meg, hadde Leger Uten Grenser fått fredsprisen hvert eneste år.
Jeg tror det finnes langt flere en 50-60 stk som ønsker å reise og jeg tror ikke legene som jobber for Leger Uten Grenser gjør det primært av idealistiske grunner.
Ja, de gjør det ikke for pengene eller gode arbeidsforhold, gitt. De jeg kjenner som jobber i Leger uten grenser er idealister som ikke setter seg selv først.
Risikoen for smitte i Norge er veldig lav, og dette har de trent på. Det kommer til å gå fint.
Jeg bekymrer meg ikke en flekk, og uansett er sjansen for overlevelse mye høyere her hjemme enn i Afrika.
I den sektoren jeg jobber nå er naivitet og idealisme nesten blitt negativt ladet eller fnyst av, derfor jeg reagerte. Jeg mener tenker på en handling som utelukkende er styrt av ideelle formål, mens jeg tror disse legene reiser primært av ønske om å hjelp i form av sitt yrke som leger. Ja, noen vil kalle det ren idealisme men jeg tror det også er av drivkraften av yrket sitt om å hjelpe som gjør at folk reiser.
Og sånn på sidelinjen angående Folk Føkkings Flest: jeg kan vedde en god del penger på at det er en overlapp mellom de som er livredde Ebola (antall døde <10 000) og ikke vil la syke helsearbeidere komme hjem og de som var helt imot vaksine mot svineinfluensa (antall døde noe sånt som 250 000).
Jeg blir også utrolig provosert og sint av å lese kommentarfeltene. "Sperr grensene". Det er sikkert kjempeaktuelt å sperre hele Afrika. Folk Føkkings Flest var et veldig godt begrep. Aka idioter.
Klart vi skal hjelpe disse. Uavhengig av motivasjonen for at de dro er de store helter, og klart vi skal hjelpe disse på best mulig måte, både av hensyn til den rammede og av hensynet til at flere skal tørre å dra ned for å hjelpe.
Men er ikke yrkesmessig drivkraft også en form for idealisme? :vetikke: Jeg tenker at idealisme er et fint ord, og tenker at de som velger å reise ned på ingen måte er naive men at de er idealistiske i den forstand at det er holdninger og prinsipper som er drivkraften fremfor økonomiske eller karrieremessige interesser.
Forøvrig så tenker jeg at det er en selvfølge at Norge skal ta seg av sine egne borgere som er smittet av Ebola. Hvorfor i all verden skulle vi i verdens rikeste land osv forvente at noen andre land, f.eks noen av verdens fattigste, skulle ta ansvaret for våre borgere - for å snu FB-trollas logikk på hodet.
OK, da tolker vi idealisme forskjellig. Jeg ser på det som en positiv ting, spesielt knyttet opp mot Leger uten grenser. Jeg tenker som Heilo, at det er en form for idealisme i den yrkesmessige drivkraften. Jeg ser ikke på naivitet og idealisme som noe som henger sammen, de jeg kjenner som jobber eller har jobbet for leger uten grenser er langt fra naive. Langt fra.
Jeg er egentlig ikke spesielt bekymret for spredning av Ebola i Norge, så vidt jeg skjønner er det en sykdom som er ganske lett å beskytte seg mot i våre deler av verden. Det smitter vel ikke før man er symptomatisk? Jeg er litt bekymret over hva som har skjedd i Spania, hvis en sykepleierassistent som har vært i kontakt med én pasient 2 ganger har fått smitten, OG vært forskriftsmessig beskyttet - jeg håper vel at det siste ikke har vært tilfelle.
Jeg kan lite om virologi, men hvis et virus som Ebola muterer og blir luftbårent, eller på en eller annen måte gir en lengre, smittefarlig inkubasjonstid, er problemet et helt annet. Nå er det en akutt nødsituasjon i land med et totalt kollapset helsevesen, fordi vi ikke fikk bukt med det i tide. Det er klart vi må hjelpe, og det er klart de som hjelper må få all den hjelp det er mulig å gi dem.
Anda, jeg også. Nå er jeg fast giver. Før var jeg sporadisk giver.
Candy Darling sa:
Jeg er litt bekymret over hva som har skjedd i Spania, hvis en sykepleierassistent som har vært i kontakt med én pasient 2 ganger har fått smitten, OG vært forskriftsmessig beskyttet - jeg håper vel at det siste ikke har vært tilfelle.
Jeg er ganske sikker på at det er det siste altså.
Også er jeg helt enig med Esme om Folk Føkking Flest. Jeg tviler på at noen av de rammede er i harnisk over manglende fase III-forsøk på de nødlegemidlene som forsøkes nå. Og dette er likevel en epidemi med svært lav spredning på verdensbasis - det er vel under 4000 døde så langt (men kommer til å minst doble seg).
Katta sa det. Vi skal hjelpe og jeg er ikke bekymret med alle de tiltak som gjøres for å hindre videre smitte. Det er noe helt annet med de som reiser og ikke blir syke før de evt. kommer hjem igjen, det bekymrer meg mer. Men jevnt over er jeg ikke veldig bekymret for videre Ebola-smitte i Norge.
Det er veldig leit å lese folks holdninger. Hadde vi derimot snakket om folk som reiser/flytter utenlands uten å tegne forsikring, så er det noe helt annet - da er det nok ikke et eneste bein i kroppen min som føler med dem dersom de blir utsatt for en ulykke eller alvorlig sykdom. Da er man rett og slett bare veldig, veldig dum, ala idioter som Folk Føkking Flest. Og får smake sin egen medisin.
Men her er det snakk om folk som utsetter seg selv for fare i forsøk på å hjelpe andre - det er noe ganske annet. Det er selvsagt at vi hjelper dem om det skjer noe, akkurat slik de prøver å hjelpe andre!
Men den første uka man er syk så arter det seg vel som forkjølelse/influensa, tror jeg? Og det er man jo hele føkkings tiden (:mumle: ), så det er jommen ikke lett å vite hva man har? :vetikke:
(Dette lå nemlig jeg og tenkte på sånn i ulvetimene i natt, mens jeg lå og hostet meg omtrent fordervet. Sånn "og så må jeg si farvel til barna gjennom en glassvegg! :leppe: " :gal: )
Men altså: La oss si at vi fikk et par karer av typen "det er tøft å gjøre alt som er farlig" som reiste rundt på safari i Vest-Afrika og ble syke fordi de hadde vært dumme og uansvarlige. Skulle vi ikke akseptere ansvar for dem som norske statsborgere? Skulle de være igjen og belaste helsevesenet der de var? Eller ligge og dø i en grøft fordi de hadde vært dumme?
Ja, så hvis man har vært i ordentlig nærkontakt med folk som har vært i Afrika, så bør man selvsagt være bekymret. Men så vidt jeg har forstått, blir du temmelig fort veldig syk, gjør du ikke? Den største smittekilden har vært usikret håndtering av døde.
Det er fort gjort å få sånne tanker om man er litt skral, det er natt og man ikke har noen å prate med. Jeg trodde jeg skulle dø i sommer på ferie. (jeg trodde ikke det, men på natta så trodde jeg det, etter å ha lullet meg rundt i slike tullete "fantasier" en stund.
Hvis det kommer "tilfeller" av dette til Norge så antar jeg at det blir veldig strengt, og at man må isoleres hvis man blir syk. Noe ala det vi så under svineinfluensaen, bare strengere. Heldigvis er ikke dette like smittsomt.
Disclaimer: er ikke virolog, så dette er hva jeg tenker.
Ebola og det beslektede Marburgviruset har lav mutasjonsrate, ligger på mellom 4-8 x10exp(-4), og man har etter det jeg har lest ikke funnet klare bevis på at viruset har mutert i løpet av de tidligere utbruddene.
Dessuten så er man smittsom etter at symptomene kommer, i motsetning til svineinfluensa hvor man er smittsom før symptomene kommer. Så når man er klar over hva det er for noe så synker R0 (ratioen for hvor mange hver enkelt syk greier å smitte) til under 1, og den må være høyere.
Så de oppfyller ikke kriteriene for at det skal utvikle seg til en pandemi så lenge man har mulighet for å begrense smitte.
Hun spanske sykepleieren har garantert vært utsatt for feil på verneutstyr eller ikke fulgt retningslinjene.
Kva er forskjellen på desse og ein som reiser til Thailand og blir alvorlig skada i ei motorsykkelulykke uten reiseforsikring?
Eg kan ikkje sjå at dei som blir smitt av Ebola skal vere i særstilling i forhold til andre.
Dersom du har reiseforsiking får du hjelp, uten har du eit problem.
Det blir helt absurd å diskutere hvorvidt helsepersonell skal få hjelp eller ikke. Det er så selvfølgelig at jeg skjønner ikke at slikt i det hele tatt kan skape en debatt.
Jeg sitter å følger direktesendingen nå og ser innredningene ebolasmittede blir liggende i og i den forbindelse lurer jeg på hvor smertefullt dette er og om disse pasientene er bevisste hele tiden. Jeg skjønner symptomene, men i hvilken tilstand er pasienten? (jeg forstår jo at redselen for å dø er veldig tilstede).
OK, jeg er totalt uvitende her. Hva skjer med en norsk statsborger som reiser til Thailand og blir alvorlig skada i ei motorsykkelulykke uten reiseforsikring? Må han/hun spjelke beinet sitt selv med plaster? Mitt inntrykk har vært at man stort sett alltid får nødvendig livreddende nødhjelp av nærmeste ambassade eller konsulat, men at man kan pådra seg store økonomiske forpliktelser knyttet til sykehusopphold uten forsikring.
Du vil jo få hjelp av det Thailandske helsevesenet, men dersom du ønsker transport heim til Norge må du rekne med å betale ei rekning på fleire hundre tusen. Og dersom du har fått behandling på eit privat sjukehus i Thailand kjem det gjerne ei rekning derifrå også. Ein kan risikere at sjukehuset nektar å la deg reise før rekninga er betalt, så då må ein gjerne ta opp eit forbrukslån for å få betalt. Mykje billigare å kjøpe seg ei reiseforsikring!
Og så vil eg tippe at frakt av Ebola-smitta kostar langt meir enn frakt av ein som er skada i trafikkulykke på grunn av alle smittehensyn ein må ta. Så det blir ekstra dyrt å få Ebola uten reiseforsikring.
Man kan gjerne være uansvarlig og/eller dum, det er ikke forbudt. Men det har en konsekvens. Du har ingen garantier for at uhell uteblir, nettopp derfor forsikrer man seg. Det er da bare rett og rimelig. Jeg forstår ikke at det er noe å diskutere.
Jeg argumenterer ikke mot reiseforsikring altså. Det skulle tatt seg ut! :knegg:
Jeg bare lurer på om ikke staten til syvende og sist tar ansvar for borgere som har vært dumme og ufornuftige. Hvis en sånn motorsykkelturist ikke kan betale for seg og dermed ikke kommer seg ut av Thailand - stiller ikke ambassaden da opp på noen måte? Jeg trodde det var sånn, men jeg er åpen for at jeg tar feil, jeg har aldri researchet det på noen måte.
Ren idioti dekkes jo forøvrig ikke av reiseforsikringer heller, hvis man f.eks. deltar i risikosport gjør man vel det gjerne på egen risiko.
Eg har ein kollega og ei veninne som reiser uten reiseforsikring. Alle formaningar og råd preller av. Dei tenker berre at sannsynligheita for at noko skal skje er så liten at det ikkje er så nøye.
Når det gjeld veninna mi, som eg reiser på jentetur med ein gang i året, syns eg rett og slett at det er frekt og respektlaust ovanfor oss ho reiser med. Dersom ho skulle bli alvorlig sjuk blir det jo vi som må ta ansvar og eventuelt hjelpe til med å legge ut for medisinsk behandling dersom ho ikkje har pengar sjølv. Det har gått bra hittil, men det er jo berre flaks.
Kollegaen har eg reist med i jobbsamanheng, men på jobbreiser er ein kanskje forsikra gjennom arbeidsgiver? I alle fall i staten?
Nei, de stiller i liten grad opp. Du aner ikke hvor mange slike det finnes der ute - det er enormt mange. demått ehatt egen post på statsbudjsettet hvis staten/ambassaden skulle stilt opp. Ambassader finnes primært for diplomatiske forbindelser, ikke som utstrakt hånd til dumme folk. (Jeg har til dels jobbet med tematikken og hørt mang en sur turist)
Staten stiller i liten grad opp, altså, artikkeln nevner jo flere som har hatt kronerulling for å frakte folk hjem. (Og jeg mener det bør være nettopp slik)
Poenget mitt var i grunnen bare at jeg skulle forstått en del av reaksjonene hvis det var slike tilfeller det var snakk om, da kan jeg forstå at flere evt. slenger fra seg at folk får bli der de er "når de er så dumme" ... osv. Her stiller det seg veldig annerledes og jeg synes det er utrolig trist at Folk Føkking Flest ikke heller applauderer at noen få velger å dra ned, med all den risiko det innebærer, for å hjelpe de som trenger det aller mest.
Jeg endret svaret mitt til "i liten grad". De kan bistå med noe praktisk, men ikke betale. Folk har råtnet på sykehus i Thailand fordi ingen gidder å betale. Så har man ikke ressurssterke folk bak seg, ligger man der. Og det mener jeg er helt greit - for det er derfor vi andre har reiseforsikring.
Tusenvis av hjernedøde folk er feks i Thailand årlig, og oppfører seg idiotisk. Staten kan selvsagt ikke redde alle disse.
At man må betale flere hundretusen i etterkant, er ikke godt nok for veldig mange. De ser ikke på det som hjelp. Believe me. De fleste fraktes IKKE hjem på kreditt fra UD.
Mange har nok en meget urealistisk forvetning om at staten stiller opp uansett så sant du er norsk statsborger. Jeg synes det er helt vanvittig at folk kan ta seg den friheten og tro det. Hadde staten hjulpet og betalt for alle de som alternativt råtner på sykehus i Thailand osv., ville det være det samme som å state at "du trenger ikke forsikring, vi hjelper deg og betaler uansett". Hva hadde skjedd da?
Helsehjelp koster mye, enormt mye - vi er bare så heldige her i Norge at vi ikke merker det på den private lommeboka på samme måte som i veldig mange andre land. Og da tror nok mange at det ikke koster stort da, det er ikke noe problem. Ikke før det faktisk skjer dem noe. Vel, your bad, not mine!
Hvis man skal ha noen sjans til å få bukt med epidemien, så må man få tak i helsepersonell som er villig til å reise ned. Og da må man være villig til å behandle de som blir syke her hjemme. Jeg tenker det er større fare for å bli smittet av en som reiser privat fra området, enn av en som transporteres hit på sikkert vis. At den spanske sykepleieren bør smittet må jo handle om en svikt i rutiner. Skulle ebola spre seg i Norge er det bare å finne frem antibac, plasthandsker og munnbind. Og satse på at den norske intimsonen hjelper litt.
Jeg må innrømme at jeg nok ville bekymret meg mer for barna enn meg selv mtp evne til å forhindre å bli smittet.
Økonomisk sett er du ansvarlig selv. Det skjer jo rett som det er at venner og familie av en syk/skadet person uten reiseforsikring må samle inn penger til vedkommendes behandling/hjemreise. Å ikke ha reiseforsikring er langt forbi idiotisk, og jeg tenker at staten slett ikke skal være ansvarlig for de som velger det. Å frakte hjem denne helsearbeideren blir selvsagt i en helt annen kategori.
Veldig enig med Katta. Selvfølgelig skal man frakte hjem helsearbeidere som har hjulpet til for at de skal få best mulig behandling. De som drar ut og jobber jobber jo for oss alle, det skulle virkelig bare mangle at vi tar i mot dem om de skulle være så uheldige og bli smittet.
Leste en kronikk skrevet av en helsearbeider som jobber "der nede" nå, og jeg ble helt dårlig med tanke på den jobben de gjør og den risikoen de utsetter seg for å for å hjelpe andre. Diskusjonen om hvor vidt vi skal hjelpe dem om de skulle trenge det er bare trist.
Jeg tror generelt Folk Føkkings Flest (:hjerter: ) har en helt utopisk forestilling av hvor mye det skal hjelpe å si "men jeg er jo norsk" ute i verden. Ja, så hadde jeg bare litt ulovlige rusmidler i lommen - UD får meg vel hjem fra et malaysisk fengsel? De kan jo ikke la meg sitte her og råtne på Bangkok Hilton bare fordi den prostituerte jeg kjøpte, eh, viste seg å være mindreårig? De må jo sette i gang en leteaksjon hvis jeg blir savnet i krigsområder jeg har tatt meg ulovlig inn i og deltatt i kamper i?
Ok, det er kanskje ikke folk flest. But still. Det ser ut til å være en omvendt korrelasjon mellom hva man mener Staten skal gjøre for andre, og hva man selv kan kreve i de mest bisarre situasjoner.
Jeg har heller ikke fått med meg det. Jeg unner ingen å sitte i kongolesisk fengsel, men jeg er ikke sikker på at noen skal få slippe unna kun fordi de er norske. :kald og uempatisk:
Spanish nurse Ebola infection blamed on substandard gear and protocol lapse
Staff at Madrid’s Carlos III hospital say protective suits do not meet WHO standards as second nurse undergoes tests for virus
Jeg har forøvrig nettopp lest Morten A. Strøksnes bok "Et mord i Kongo" og er lettere sjokkert over omfanget av norsk bistand de har fått. Hjelpes hvis media hadde tatt opp dette igjen og regnet et ca. tall på hvor mye de, og nå han som er igjen, har kostet norske skattebetalere.
Det er en helt annen debatt men jeg lurer veldig på hvordan og hvorfor det skjer at noen, slik som disse gutta, får så mye hjelp mens andre, som f.eks narkotiltalte kvinner i Sør-Amerika ikke behandles i nærheten på samme måte.
Jeg støtter ikke gutta. Men det kan være fordi de i stor grad er dømt på indisier i et helt usannsynlig korrupt land, som også blandet inn staten Norge i rettssaken. Narkotikafolk er ofte tatt med dopet på seg, case closed. (Min synsing). Det sitter for øvrig også plenty av narkotikatatte menn i utanlandske fengsler, uten at vi hører så mye om dem.
De er jo egentlig greie, hvite gutter som bare har vært litt rampete, vet du. :nemlig: Fanget hos helt gærne svarte mennesker som bare roter og har kaos i rettssalen sin. :nemlig:
Det er noe helt annet med sånne løsaktige tøser som reiser til Sør-Amerika og har seg med svartmuskede menn og bare kan skylde seg selv når de blir lurt opp i stry til å smugle. De skulle beholdt buksene på, skulle de. :nemlig:
Joda, ser den. Men de har fått veldig mye bistand altså, helt utenfor det "vanlige". Jeg er lettere "rystet" etter å ha lest boka (som vår Finansminister så ofte liker å si) som jeg virkelig anbefaler. Morten A Strøksnes skriver ikke bare glimrende og tar ingen side i saken. Svært fascinerende bok.
Hvis jeg ikke husker helt feil så tror jeg Kongo saksøkte den norske stat i slengen, med krav om erstatning i millionklassen. Og da må norske myndigheter engasjere seg. Hadde ikke det skjedd er det godt mulig de ikke hadde fått like mye hjelp.
Eg tenker det har litt å seie kor stor sannsynligheiten er for at ein er uskyldig og om det ein er tiltalt for er ulovlig etter norsk lov.
Dersom ein sitt fengsla i Dubai for å ha hatt sex utanfor ekteskapet syns eg norsk UD må hjelpe, sjølv om ein er aldri så skyldig. Dersom ein sitt fengsla i Bolivia for å ha smugla kokain og faktisk til og med har tilstått syns eg han/ho godt kan sitte der.
Akkurat når det gjeld Joshua French veit eg ikkje heilt kva eg syns. Det var utrulig tåpelig å reise ned der og leike cowboy. Men slik eg har lest saka gjennom media er det lite eller ingen direkte bevis og også mulig at Moland gjorde det uten at French var innforstått med det. Og då veit eg ikkje om det er riktig å la han sitte der.
Jeg synes ikke det skal være forskjell på helter og andre med tanke på hvem staten skal hjelpe. Vi kan ikke ha et system som baseres på synseri og vurdering av folks snillhet.
Med tanke på arbeidere innenfor organisasjoner som LUG og andre som opererer under stor risiko så har organisasjonene forsikringer, opplegg rundt og beredskap internt.
Jeg har ikke lest noe om finansieringen av hjemsendelsen her, men regner med at det kommer inn under arbeidsgivers forpliktelser? Det er i alle fall ikke uvanlig at norske hjelpearbeidere blir sendt ut av landet de er i for behandling om de blir syke.
De ekstra tiltakene her til lands er noe som må tilbys alle, om vi ønsker dem hjem eller om vi ønsker at de ble hvor de var.
Diplomatisk bistand tenker jeg også man skal gi til alle innenfor gitte kriterier. Å bli dømt til døden i utlandet er et slikt kriterie. Man kan ikke gi hjelp til en stakkars søt person som blir dømt til døden, men å ikke gi hjelp til en usympatisk.
Dødsstraff er et kriterie jeg mener at vi bør ha. En annen ting er dommer som er fullstendig på tvers av det som er rimelig ut i fra menneskerettighetstenkning.
Å bistå en kvinne dømt for å ha blitt voldtatt i Dubai tenker jeg er innenfor selv om folk som reiser til Dubai kanskje ikke er kjempelure og i alle fall ikke om man inntak alkohol i et land med et slikt lovverk.
Litt på siden, kanskje, men jeg leste på hjemmesiden til Leger Uten Grenser at hjelpearbeidere som har kommet hjem får tett oppfølging. Jeg lurer på hva dette innebærer, og jeg har stor tiltro til organisasjonen, men hadde det ikke vært en billig forsikring med noen dager i isolat (for eksempel hjemme)?
Tusen takk, Guava. Der sa du akkurat det jeg kjente på men ikke klarte å formulere. Folk må selvsagt ha reiseforsikring, bare for å legge den ballen død, men når det oppstår situasjoner så må staten ha en helt nøytral og rettsikkerhetsbasert tilnærming til hvem og hvordan man skal bistå. Selvsagt. Og slett ikke dessverre. :nemlig:
Guava: Du sier på den ene siden at årsaken til at noen befinner seg i et område der man kan bli smittet av skummelt virus ikke bør bety noe for behandlingen i ettertid, mens hvorfor man sitter i fengsel skal spille noe rolle for staten sitt engasjement? Det er ikke helt konsistent synes jeg.
Jeg tar det i grunnen for gitt at store hjelpeorganisasjoner sørger for hjemtransport av sitt mannskap, men jeg hadde ikke syntes at det hadde vært utenfor hvis de hadde en avtale med staten om bistand i slike tilfeller heller, da som bidrag til nødhjelp i utlandet og ikke som en vurdering av hvem som er helter og ikke helter. Det siste blir selvfølgelig feil. Men jeg synes jo at det å stille opp med sikkerhet for norske arbeidere i hjelpeorganisasjoner som jobber i vanskelige områder er innenfor det Norge bør gjøre.
Etter det som kommer fram i pressen, er ebola en veldig enkel sykdom å ha med å gjøre hvis du lever i et land med et velfungerende helsevesen. Den smitter ikke gjennom luft, og den smitter ikke før du har symptomer. Den smitter ved kontakt med kroppsvæske.
Problemet er at Liberia har noen titalls leger på en befolkning på flere millioner, etter det jeg leser i dag. Det er jo helt hårreisende, ut fra hva vi forventer av helseoppfølging. Det betyr antakelig også at de ca 300 "helsearbeiderne" som er døde av ebola i Liberia antakelig har svært liten faglig ballast å utføre jobben sin med.
Samtidig leser jeg i avisen at 4 skolebarn som satt i en bil som kolliderte utenfor skolen ble sendt på legesjekk. Vel og bra. Men mens vi bruker legeressurser "i tilfelle det er noe feil med deg som ingen kan se og som du ikke kjenner, etter at bilen til mora di dulta borti en annen mens du satt i barnesete" kan man jo konstatere at den "risikoen" vi opplever når en smittet skulle ligge på et norsk sykehus kanskje også er et resultat av en fordeling av helse i verden som vi har et ansvar for. Og at vi - om ikke annet i selvoppholdelsens navn - har en interesse av at mennesker i andre land har tilgang til god og relevant legehjelp og et fungerende helsevesen.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
