Appelsin sa for 11år siden:

• da tenker jeg type vanedannende medikamenter (søvnmedikamenter, beroligende medikamenter eller smertestillende), foreskrevet av lege,
  i slik grad at det muligens er et problem, kanskje uten at vedkommende synes det selv?

Cuyahoga sa for 11år siden:

Ja, ganske mange.

Katta sa for 11år siden:

Jepp.

him sa for 11år siden:

Ja, 2 stykker per nå. Har kjent flere opp gjennom årene.

nokon sa for 11år siden:

Kor går eigentleg grensa og når det er for mykje? Viss vedkommande synest medikamentbruken er i grenseland sjølv og er klar over og er opptatt av risikoen for avhengigheit, men likevel bruker den type medikament som du nemner over lengre tid?

Skilpadda sa for 11år siden:

Nei.

Appelsin sa for 11år siden:

Egentlig er det slik at man ikke skal bruke vanedannende medikamenter fast over tid. Den reelle effekten forsvinner, og kroppen blir vant til det daglige tilskuddet (toleranse), noe som fører til symptomer dersom tilførselen opphører (abstinenssymptomer, og i tillegg forsterkning av de plagene man i utgangspunktet forsøkte å lindre).

Sporadisk bruk blir en annen sak - da utvikler man ikke toleranse og får ikke abstinenssymptomer.

scilla sa for 11år siden:

Nei, det gjør jeg ikke.

Ru sa for 11år siden:

Nei.

:gruble:
Fortsatt nei, tror jeg.

Appelsin sa for 11år siden:

Her er kriteriene jeg brukte ved vurdering av mine tidligere pasienter:

www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/rop/2-definisjoner-metode/2.3-rusdiagnoser-icd-og-dsm/2.3.2-avhengighet-i-icd-10

Tjorven sa for 11år siden:

Nei.

Jeg har måttet svare ja i de andre trådene, så det var godt å kunne svare nei her.

Propella sa for 11år siden:

Ja, det gjør jeg.

Hyacinth sa for 11år siden:

Hm, nei? Altså, jeg aner virkelig ikke hva folk jeg kjenner tar og ikke tar. Ikke i det hele tatt. Mulig jeg er for ignorant eller har liten kontakt med folk? :undrer: Selv om jeg finner det merkelig, det også. Jeg kjenner verken folk som misbruker alkohol, medikamenter eller andre former for rusmidler. Altså, statistisk sett antar jeg at jeg nok vet om noen, men jeg vet altså ikke om noen.

frukt sa for 11år siden:

Nei.

Filifjonka sa for 11år siden:

Ja, jeg kjente en som jeg visste gjorde det, men h*n lever ikke lenger.
Vet forresten en til som nok er litt for dypt nede i pilleboksen.

Fluke sa for 11år siden:

Nei. Kjenner dog noen som bruker for lite, og det er ille det også ...

Fløyel sa for 11år siden:

Ja, av type smertestillende. Men hva vet jeg, som menigmann, jeg har ikke behov for de type smertestillende, så jeg syntes det er vanskelig å bedømme om vedkommende spiser for mye eller ikke. Men i mine øyne har jeg en som jeg dytter innpå litt for ukritisk. Vedkommende har også alle type sykdommer, dersom naboen har lungebetennelse, har vedkommende dobbeltsidig lungebetennelse, and so on. Våkner hver morgen sengeliggende og dermed mest trolig syk.

007 sa for 11år siden:

Nei, jeg har ingen kontroll på medisinbruken til venner og bekjente.

En i familien var blandingsmisbruker tidligere, men pr nå kjenner jeg ingen.

GydaG sa for 11år siden:

Har ingen anelse.

løve70 sa for 11år siden:

Nei, ikke som jeg vet.

Pelle sa for 11år siden:

Nei, kjenner ingen (som jeg vet om).

Mex sa for 11år siden:

Nei, ingen som jeg vet om ihvertfall.

Niobe sa for 11år siden:

Nei, ingen.

Simone sa for 11år siden:

Eg kjenner fleire som tar medikament ofte, men kun to der eg anser det som eit problem.

Har kvinnelig kollega som tar Imovane og sobril daglig og har gjort det lenge. Ho er heilt avhengig av det for å kunne sove. Men ho er i full jobb og ser ut til å fungere greit på jobb. Ho har prøvd å trappe ned på medisinane nokre gangar, men fungerte då ikkje i det heile tatt på grunn av søvnmangel.

Og så har eg ein bekjent som tar store doser smertestillande og Nobligan kvar dag. Foreløbig har ho diagnose fibromyalgi, men eg mistenker at veldig mykje sitt i hodet. Ho er sjukepleier av yrke og jobbar kun nattevakt......Eg har prøvd nokre gangar å foreslå at ho bør prøve å få seg ein dagjobb sidan nattearbeid over lengre tid er assosiert med auka risiko for diverse helseproblem, men det vil ho ikkje sidan ho då må jobbe fleire antall timar for å få like stor stillingsprosent. Eg må innrømme at eg også er litt skeptisk til at ho jobbar nattevakt med tilgang på medikament når eg ser at ho er såpass avhengig av medikament sjølv, men eg har ingen holdepunkt for å mistenke ho for noko. Eg går ut frå at det ville blitt oppdaga om ho hadde tatt medikament på jobb.

emm sa for 11år siden:

Nei, jeg tror ikke det, med vekt på tror.
Jeg kjenner jo et par i kretsen som har kroniske smerteproblemer. En ufør og en i jobb, de tar jo en del smertestillende begge to, og vi hadde faktisk en diskusjon rundt dette for en tid tilbake. Er man avhengig av et medikament, om man tar det slik legen har foreskrevet det? Jeg tror kanskje enkelte fort kan gjemme seg bak dette, og få en vanskelig hverdag.
Men samtidig, om de ikke tar medisinene sine vil hverdagen bli uutholdelig. Jeg tror kroniske smertepasienter er svært vanskelig å hjelpe på riktig måte, det blir fort feil uansett.

kokosbolle sa for 11år siden:

Hmm...... :gruble: Jeg troooor ikke det, men man kan jo aldri være helt sikker.

Mjau sa for 11år siden:

Jeg tror ikke jeg kjenner noen som tar mer medisiner enn hva som er nødvendig for dem nei.
Men nå driver ikke jeg å sjekker hva folk bruker altså. Så jeg aner virkelig ikke sånn egentlig.

Palmen sa for 11år siden:

Jeg kjente en, vedkommende er død nå.

Vianne Rocher sa for 11år siden:

Men målet, om pasienten ikke er terminal, er vel å hjelpe dem til å finne en måte og takle smerter på uten å måtte ta vanedannende medikamenter. Det er iallefall slik jeg har forstått det fra LegerJegKjennerTM. På større sykehus har de jo egne "smerteklinikker" der mennesker med kroniske smerter skal få oppfølging og trening i å mestre en hverdag med smerter. Tanken bak er vel at det neppe tilfører noe positivt i en hverdag med kroniske smerter og også være avhengig av f.eks. morfinpreparater. Men det er klart det er enklere sagt enn gjort i noen tilfeller.

Jeg kjenner ingen, så vidt jeg vet, som misbruker medikamenter.

Sissel sa for 11år siden:

Ikke som jeg vet om nei.

Nextlife sa for 11år siden:

Dette er forhåpentligvis en gedigen misforståelse i en mildt sagt forenklet fremstilling.
Om man tar bort det du omtaler som terminale smerter (altså f. eks smerter knyttet til langtkommen kreft eller andre sykdommer med en nært forestående dødelig utgang) sitter man igjen med en lang rekke ulike smertetilstander der medikamentell behandling i kombinasjon med annen, ikke-medikamentell behandling er det optimale for å hjelpe pasienten til en best mulig livskvalitet og mestring.

Jeg tror at slike misforståelser, holdninger eller hva jeg skal kalle det er en faktor som er med på å stigmatisere smertepasienter som potensielle misbrukere.

Vianne Rocher sa for 11år siden:

Jeg mente ikke å stigmatisere smertepasienter, så om det var slik du tolket innlegget mitt, legger jeg meg flat for det. Det handler jo ikke om at pasienter med kroniske smerter skal kunne tenke seg smertefrie, men at de finner en vei der misbruk ikke blir en del av problematikken. Ikke nødvendigvis uten hjelp av smertestillende.

På den annen side er jo dette en ganske omfattende problemstilling. Hva som oppleves som smerter og hva som oppleves som god lindring er jo veldig individuelt. Og, dette sier jeg helt uten noen som helst antydning til at dette er noe gjelder spesielt for mennesker med kroniske smerter, man ser vel en økning blandt de som misbruker for eksempel beroligende medisiner eller sterke smertestillende. Og det er kanskje en lengre "vei" til å se selv at man har ett problem når medisinene har blitt foreskrevet av lege. Da har man, eller har hatt, en valid grunn til at man fikk medisinene i utgangspunktet noe som gjør det vanskelig å se hvor nødvendighet kommer inn og misbruk overtar.

millact sa for 11år siden:

Nei, tror ikke det.

Avatar sa for 11år siden:

Ja. Opptil flere.

Misteri sa for 11år siden:

Ja kjenner noen.

Rabbit sa for 11år siden:

Nei, jeg tror ikke det.

Nextlife sa for 11år siden:

Jeg hengte meg nok opp i at du skrev at man skulle finne en måte å mestre smerter uten vanedannende medikamenter. Det er så langt fra sannhet og virkelighet som det kan være.
Pasienter med kroniske smerter er en så lite allsidig gruppe at man nesten ikke kan skrive om de i en generaliserende vending, men felles for de er at man skal hjelpe de til å mestre et liv med smerter, og å bidra til best mulig livskvalitet.
At folk faktisk tror og mener at dette skal gjøres uten medikamenter (for mange av pasientene) mener jeg blir både ignorant, naivt og stigmatiserende for de pasientene det gjelder, og om dette er en gjengs holdning er det lite kunnskap om smertepasienter, smertetilstander og behandlingen deres.
Du refererer også til at dette er noe du har fra leger du kjenner, og det var da jeg kjente at jeg ble litt månebedotten, for leger har retningslinjer og veiledere å forholde seg til, og der er ikke en medikamentfri behandling det eneste saliggjørende.

Filifjonka sa for 11år siden:

Reagerte igrunnen på samme måte som Nextlife her, ja.

nokon sa for 11år siden:

Eg reagerte og som Nextlife. Det er jo klart at det er ein balanse mellom bruk og misbruk, men det er ikkje gitt at all bruk er misbruk. For mange med kroniske smerter vil bruk av smertestillande løfte funksjonsnivået betydeleg og vere ein veg ut av isolasjon.

Når det gjeld dette med smerteklinikkar og rehabiliteringssenter som jobber med mestring av smerter, stemmer det ikkje at målet er at pasientane skal klare seg utan smertestillande. Målet er å løfte funksjonsnivået, på ein slik måte at dei kan oppleve meir meistring og ha ein meir aktiv kvardag. Ein jobber gjerne med refleksjon rundt medikamentbruk og bevisstgjering, men målet treng ikkje nødvendigvis vere å kutte ut heilt, så sant ein ikkje er terminal.

Nessie sa for 11år siden:

Jeg vil tippe mange kunne tenke det om meg, om de så antall tabletter jeg tar daglig :vetikke:
Det som er greia er jo at folk ikke nødvendigvis vet hva man tar da, og feks om det er vanedannende eller ikke. Noe som jeg synes er litt vesentlig. Jeg tar 3 medikamenter nå, foreskrevet av lege på resept. 2 ikke vanedannende, og 1 som er vanedannende. Men jeg blir fulgt opp hele tiden. Jeg skjønner godt at jeg ikke kan bruke de vanedannende «for alltid», men jeg kjenner at jeg bekymrer meg over hva som skal kunne hjelpe meg å takle smertene i hverdagen når de tas av.

Nessie sa for 11år siden:

Jeg prøver å ikke ha så veldig såre tær, men kjenner at det er litt vanskelig når jeg ser det du skriver her. :(

Jeg har fibromyalgi, og det sitter definitivt ikke i hodet mitt. Nobligan er forøvrig noe legen tester ut på meg nå. Noe jeg er glad for, siden forrige lege aldri hadde hart om noe annet enn Sarotex for FM-pasienter.

Appelsin sa for 11år siden:

Nå skal jeg prøve å ikke tråkke på tærne dine da, men Nobligan er ikke et fantastisk medikament som er nødvendig å teste ut. Det er et sterkt smertestillende/vanedannende medikament som garantert kommer til å funke.
Den nye legen din gjør deg ingen tjeneste ved å "teste det ut" på deg. Med mindre du har planer om å ta det helt sporadisk og i små doser ville jeg ha takket høflig nei og bedt om andre (og helst ikke medikamentelle) behandlingsalternativer.

Matilda sa for 11år siden:

Nei. Ikke som jeg veit om, i alle fall.

(Når jeg leser disse trådene slår det meg at jeg strengt tatt ikke kjenner så veldig mange lenger, jeg omgås visst bare storfamilien. De andre jeg regner som venner og som kan tenkes å stikke innom her er visst temmelig måteholdne med lovlige rusmidler, og jeg kan aldri tenke meg at de tar noe de ikke har lov til. Sånn for å oppsummere.)

Nessie sa for 11år siden:

Jeg har hatt flere leger, alle med ulike synspunkter på dette. Nå tar jeg Nobligan + paracet, og det er vel ikke sånn at alke smertestillende funker på kroniske smerter heller? Iallefall ikke meg og mine plager. Paralgin forte funker jo feks ikke på FM. For meg er det viktig å finne en balanse mellom medikamenter og annen behandling. For akkurat nå hadde jeg hatt problemer med å klare stå i full jobb uten. Dog skjønner jeg at dette er noe jeg neppe kan gjøre til jeg blir pensjonist, men for alt jeg vet kan det dukke opp nye og bedre muligheter.

Appelsin sa for 11år siden:

Og likevel har jeg møtt en haug med pasienter som bruker store mengder Paralgin forte nettopp for fibromyalgi.

Felleskatalogen om Nobligan (virkestoff tramadol): "Egenskaper: Klassifisering: Tramadol er et sentralt virkende opioidanalgetikum. Virkningsmekanisme: Tramadol er en ikke-selektiv ren agonist på my-, delta- og kappa-opioidreseptorer med en høyere affinitet til my-reseptorer. "

Felleskatalogen om Paralgin forte (som er sammensatt av kodein og paracetamol):
"Egenskaper: Klassifisering: Kodein: Opioidanalgetikum. Paracetamol: Analgetikum og antipyretikum. Virkningsmekanisme: Kodein: Sentral analgetisk effekt på µ-opioidreseptorer. Paracetamol: Sentral og perifer analgetisk effekt..."

Nobligan og Paralgin forte virker på de samme reseptorene. Hvis Paralgin forte ikke funker og Nobligan funker, så er det bare fordi Paralgin forte er et mindre potent (svakere) medikament, eller det er et spørsmål om dosering.

Jeg ville heller jobbet mindre og droppet Nobligan.

Drømmedama sa for 11år siden:

Ja.

polarjenta sa for 11år siden:

Tja, tjo, det spørs hvordan man definerer det, men siden jeg er enig med nextlife så tror jeg svaret mitt er nei.

Faren min er veldig hardt stråleskadet og har slitt med smerter,mye smerter, og jeg vet at de var bekymret for at han skulle bli avhengig av smertestillende, men hans svar var at han i en alder av snart 70 skulle kunne takle en evt avhengighet. Nå ble han ikke avhengig, han tok kun smertestillende når han måtte.

Nextlife sa for 11år siden:

Jeg synes forøvrig det er et vanskelig spørsmål å svare på.
Privat kjenner jeg ingen jeg mistenker bruker for mye medikamenter, men jeg er pårørende til til et par stykker med smertetilstander som er kronisk, ikke-malign og som vil være der for alltid, og som krever kompleks behandling, herunder også sterke smertestillende medikamenter.
Spesielt den ene av disse to er fullstendig avhengig av medikamentene vedkommende får for å greie en noenlunde meningsfull hverdag, og alternativet til at vedkommende ikke skulle bruke disse medikamentene orker jeg knapt tenke på.

Simone sa for 11år siden:

No var det jo ikkje deg eg snakka om, så eg syns ikkje du har grunn til å føle deg truffen her. Eg snakka heller ikkje om fibromyalgi-pasientar generelt. Eg snakka om ein bekjent som eg veit har slitt psykisk tidligare og eg ser heilt klart eit mønster med at behovet for tablettar blir verre når det oppstår ting som gir ekstra psykisk belastning. Derfor tenker eg at det kanskje også kan ligge psykiske årsaker bak smertene. Nobligan kan vel også virke litt "bedøvande" på hjernen og dempe vonde tankar/angst.

nokon sa for 11år siden:

Men går det an å sette opp eit absolutt skilje mellom fysisk og psykisk, når det kjem til muskelsmerter då? Og er det eigentleg så relevant kva som eigentleg er kva? Viss ein person har store problemer med spenningshodepine på grunn av feil holdning, spenningar i nakke og skuldre på grunn av psykisk stress, er hodepinen like smertefull og ei like stor påkjenning, som om det ville vore ein nevrologisk årsak til hodepinen. Eg har lese ein god del om forholdet mellom smerter og psyke i det siste, og eg har intrykk av at det på ingen måte er eit absolutt skilje.

nokon sa for 11år siden:

Mi erfaring med nobligan er at det verkar veldig godt, men eg blir gåande å vere så fyllesjuk heile tida, at eg ikkje orker å bruke det. Det blir ikkje eit stoff som auker livskvaliteten eller funksjonsnivået, sidan det er såpass sterkt og sløvande.

star sa for 11år siden:

Nei, ikke som jeg vet om.

Primrose sa for 11år siden:

Min bestemor bruker et eller annet heftig sovemiddel som man visstnok egentlig ikke gir ut på resept en gang lengre. Hun er dog 94 og dette er den eneste medisinen hun bruker så legen er grei (?) med henne.

nokon sa for 11år siden:

Kan eg bare spørje litt rundt dette (fordi eg er nysgjerrig). Er fibromyalgi ei så eintydig diagnose at ein kan seie at dette funker og dette funker ikkje? Eg trudde det var meir ei diagnose ein fekk etter at ein rekke andre årsaker var utelukka?

Nessie sa for 11år siden:

Jeg har og testet Paralgin forte, og jeg blir iallefall mye mindre sløv av Nobligan enn jeg ble av den. Med Nobligan merker jeg ikke samme sløvhet i hodet, men det roer ned de kroppslige plagene.

Ang den siste setningen.. Så får du det til å høres veldig enkelt ut. For meg er jobben/å jobbe en av de viktigste drivkreftene i hverdagen min, og jeg har mange år igjen i arbeidslivet. Så jeg kommer til å prøve finne løsninger for helsa mi som gjør at jeg kan stå i jobben lengst mulig.

Simone sa for 11år siden:

Nei, eg trur ikkje det er eit absolutt skilje. Det er vel det eg prøver å forklare, kanskje på ein dårlig måte. Eg trur absolutt at ho føler fysisk smerte, men mykje av årsaka til smertene trur eg er psykisk, f.eks spenningar på grunn av psykisk stress. Så det er mulig at psykomotorisk fysioterapi kunne ha hjelpt. Medikamenta fjerner ikkje årsaka til smertene. I tillegg er eg redd for at avhengigheita skapar falske behov hos ho ved at ho på dagar der ting er ekstra tungt psykisk kanskje innbillar seg/overbeviser seg sjølv om at ho har litt ekstra vondt og at ho derfor har lov til å ta ekstra mykje smertestillande. Er ikkje det ganske vanlig hos personar som har blitt avhengige av smertestillande medikament?

Frøydis sa for 11år siden:

Ja, flere.

star sa for 11år siden:

Mens jeg har hørt at det er ibux som ikke fungerer for FM pasienter.
Jeg har hvert fall paralgin forte i skapet og syns da det funker de gangene jeg tar en. Har også vanedannede medikamenter i skapet ut fra hva jeg leser her. De taes derimot sjelden, kan nesten si aldri.
Men etter diskusjon med en sykepleier samme dagen som jeg ble operert, så skjønner jeg at min rangering av smerte ikke samsvarer med de fleste andre. Jeg fikk minst dobbel dose av hva han ville gi meg for å bli kvitt smertene og da rangerte jeg de til 4-5 på en skala til 10. Justert til 8 når jeg sa at jeg heller ville føde uten smertestillende enn smerten jeg da hadde.
Så det som for noen er alt for mye medikamenter er for andre bare akkurat nok for å klare hverdagen.

star sa for 11år siden:

Hadde gladelig heller prøvd psykomotorisk fysioterapi enn å stappe i meg medisiner når jeg først gjør det. Bare så synd at det er stor mangelvare på det. Passerer straks 1 år på venteliste, for andre gang.

Daisy sa for 11år siden:

Jeg vet om en.

nokon sa for 11år siden:

Mens eg tenker at desse samanhengane er så komplekse at ein skal vere varsomme med å stå utanfor og seie at dette er reell smerte og dette er bare psykiske ting som gir seg utslag i smerte. For viss vi tar som utgangspunkt at mennesket er eit heilt menneske og ikkje ein kropp og ei psyke, er det ikkje så veldig relevant for venner og naboar kva som eigentleg er kva.

Smertestillande og beroligande medikament eller sovepiller fjernar vel ytterst sjeldan årsaken til nokon som helst form for plager. Men det kan auke funksjonsnivå og livskvalitet.

Nessie sa for 11år siden:

Det står litt om medikamenter og FM her iallefall.

Nessie sa for 11år siden:

:nikker:
Og for meg er det viktig nå. Jeg vet godt at mye tyder på at jeg går mot en forverring, med alderen. Og jeg vet godt at det er en god sjanse for at jeg ikke klarer å stå i full jobb til jeg blir pensjonist. Men jeg vil det akkurat nå. Og om litt preparater kan hjelpe meg til det akkurat nå, så lever jeg fint med det. Men jeg har iallefall tett oppfølging med legen min rundt det.

Det knyter seg bare for meg når folk kommer med hint om at det «like gjerne kan sitte mest i hodet», selv om jeg vet det ikke var ment for meg. Det er ganske krevende å prøve og koble ut at mange mener mye om sykdommen du har, at flere mener at den i grunn ikke eksisterer, og at Mindfullness og fysioterapi vil fikse biffen. Jeg har iallefall møtt fagmenn og leger som har mer og mer kunnskap om dette nå, og jeg prøver å koble ut alt annet.

Men jeg har tro på god forskning, og håper det dukker opp noen gode svar og behandlinger etter hvert. Denne synes jeg også var god å lese.

nokon sa for 11år siden:

.....

Billa sa for 11år siden:

Når man er 94 år gammel, synes jeg det må være greit å kjøre en Rema 1000-løsning på søvnproblemer (tipper det her er Flunipam/Rohypnol det er snakk om). Om hun så skulle blitt avhengig i en så voksen alder, kan det umulig spille noen stor rolle ;)

Billa sa for 11år siden:

Jeg kjenner ikke så mange, men ser problemstillingen daglig i jobben jeg gjør som farmasøyt.

Det er fryktelig mange som bruker (for) mye vanedannende og avhengighetsskapende legemidler, og alt for mange leger som ikke bruker retningslinjene for hvordan legemidlene skal brukes som korttidsbehandling og en del av annen terapi.

Min jobb er blant annet å kontakte forskriver (fylkeslege) når det ser ut til å gå over stokk og stein, og egentlig bør jeg nok senke terskelen ytterligere for å melde avvik/bekymring. Det er svært, svært mange som får slike legemidler forskrevet som en fast vedlikeholdsbehandling over ÅR, og jeg tenker vel at de egentlig burde vært tatt nok på alvor til å kunne fått annen og bedre hjelp for sine problemer.

Neket sa for 11år siden:

Jeg kjenner en. Har vært på avrusning, men ser ikke problemet selv. Tror det er kombinasjon av sovemedisiner og smertestillende.

him sa for 11år siden:

(Kan jo nevne at hos meg har sydommen brent ut, så jeg gjør det ikke lengre nå)

nokon sa for 11år siden:

Korleis kan du som farmasøyt sjå at legemidla blir brukt feil? Finst det oversikter over slike ting?

Og dette med korttidsbehandling og anna terapi, som Star er inne på over, er det jo ein del plassar det er lange ventelister. Eg har sjølv opplevd å komme til spesialist etter tre månadar på venteliste, kor spesialisten sukker litt oppgitt og seier "Jeg skjønner ikke hvorfor fastlegene driver og skriver ut dette medikamentet til folk". Og det er jo klart at ein misbrukproblematikk ikkje gjer nokonting betre, i tillegg til andre plager. Men når det er såpass stram kapasitet og lange ventelister i helsevesenet generelt og kanskje særleg i psykiatrien, blir det vel brukt ein del mindre optimale løysingar rundt omkring.

Eg kan ingenting om dette, altså, så eg veit eigentleg lite om kva eg diskuterer. Men eg er litt nysgjerrig på korleis dette med for eksempel ventelister til spesialisthelsetenesten slår ut, viss ein farmasøyt rapporterer til fylkeslegen. For eg har inntrykk av at det er for å gjere ventetida tåleleg for pasienten at slike medisiner ofte blir skrive ut. Men det er jo på ingen måte ei god løysing, viss pasienten ender opp som misbrukar av eit eller fleire sterke medikament.

him sa for 11år siden:

Billa sa for 11år siden:

Det er bruk og feilbruk.

Selv om en pasient bruker et legemiddel i samråd med lege, betyr ikke det at ikke vedkommende kan bli avhengig og at terapien kanskje ikke er optimal.

En lege er en lege, ikke allmektig, og vurderinger kan feile, være mangelfulle, og uoppdaterte. Alt for sjelden ser jeg at spesialister innen f.eks smerteproblematikk er involvert i smertebehandling, og alt for ofte startes behandlingsløp uten at pasienter har blitt undersøkt av andre enn egen fastlege. Dette til tross for at produsenter og myndigheter spesifikt har påført et "BØR STARTES AV..." i svært mange FK-tekster. Ikke et krav, men en svært sterk faglig oppfordring.

I de tilfellene hvor det hentes ut legemidler oftere enn det legens dosering skulle tilsi, må jo legemidlet kunne sies å bli brukt feil (hvis man da ikke deler ut til andre, som jo også skjer), og i mange tilfeller må legen til slutt sette restriksjon på hvor ofte noe kan hentes ut. I tillegg sier jo produsentene noe om dosering og varighet av behandling, og store avvik fra disse må vel også kunne sies å være "feilbruk" som bør begrunnes faglig og journalføres?

Min oppgave er ikke å straffe, men avdekke uforsvarlighet og feil. Det er derfor legemidler ekspederes på apotek, av farmasøyter, og ikke deles ut direkte på legenes kontor. Hvis det ligger faglige gode begrunnelser i bunn for behandling med f.eks vanedannende legemidler over lang tid (stor mengde), vil jeg anta at dette også kan forsvares og forklares i en eventuell avvikssak hos fylkeslegen. Pasienten er i fokus, også her.

Bomull sa for 11år siden:

Nei. Ingen foruten pasientene mine, som jeg har reagert på. Om det er noen som evt. bare er flinke til å skjule det vet jeg jo ikke.

nokon sa for 11år siden:

Takk for grundig svar! Eg er ikkje ute etter å kverulere, men eg er interessert i desse problemstilingane. Og det er klart at det ikkje gagner pasienten å få eit misbrukproblem på toppen av andre helseproblem.

Aeterna sa for 11år siden:

Jeg jobbet tidligere med en kar som kom for sent nesten hver dag. Alltid groggy og i ulage. Vi trodde lenge at han slet med alkoholproblemer, men da det først ble tatt opp med han viste det seg å være misbruk av diverse piller.

Polyanna sa for 11år siden:

Min bestefr gikk ut av livet som avhengig av sterke sovepiller, og jeg syns ikke man skal si at "ah, de er gamle, det er ikke så nøye om de blir rusavhengige".

Det tok veldig mye livskvalitet ut av de siste årene hans, og jeg er temmelig forbannet på legene som skrev ut helt uten hemninger eller oversikt over hvor mye han brukte.

Ellisiv sa for 11år siden:

Min salige mormor fikk et helt annet liv etter at hun kom på sykehjem og noen andre overtok kontrollen på hvor mye piller hun fikk i seg. Vi trodde hun var begynnende senil, ustø, svimmel og ikke "helt der" i det hele tatt. Helt feil, hun hadde bare knasket tabletter dagen lang. (Også kalt "kristelig rus" her på sørvestlandet. Må ikke drikke kan du skjønne, men tabletter står det ikke noe om i bibelen...)

Billa sa for 11år siden:

Da misforsto du meg, jeg tenker overhode at gamle ikke skal ha det bra, og er sterk motstander av å gi medikamenter som gir en LAVERE livskvalitet. Det jeg mener er at hvis en dame på nesten 100, sover godt på vanedannende legemidler, slik at hun får det BRA PÅ DAGTID, synes jeg det må være OK fremfor å drive med søvnhygieneprosjekter.

Å tilpasse individuelt er selvsagt viktig, og fikk ikke med meg at livskvaliteten til denne nevnte damen ble forringet. I tilfellet til din bestefar høres det absolutt som om han kunne prøvde noe annet.

Polyanna sa for 11år siden:

Jeg har lest at det ikke er uvanlig at dersom en lege med både kunnskap om og interesse for geriatri (heter det det?) setter i gang en systematisk gjennomgang av medisinbruken på et sykehjem, så kan den reduseres med 80%. Men dessverre er det ikke akkurat dit legene strømmer til...

Polyanna sa for 11år siden:

Jeg tror ikke avhengighet er bra for noen, ei heller eldre. Det virker sløvende og gjør også at effekten reduseres over tid.

Nå kan det selvsagt godt hende at nevnte 94 år gamle mormor ikke er der, det bare trigget en kjepphest her.

Billa sa for 11år siden:

Svært mange eldre kommer på sykehjem med voldsomme mengder legemidler. Vi leverer såkalt multidose hos oss, og farmasøytene "vasker" i samråd med legene behandlingen, slik at de ofte reduserer antallet legemidler betydelig. Det er også et stadig økende fokus på bruken av beroligende legemidler (Valium/Vival), fordi denne GIR f.eks demente mer uro (hvorpå de da medisineres i ENDA større grad osv) og er kjent for å gi utstøhet med påfølgende fare for fall og fallskader. Begrepet "nervemedisin" er et litt forfinet uttrykk som fortsatt henger igjen særlig hos eldre damer.

Billa sa for 11år siden:

Det finnes innsovningsmidler som ikke har hangovereffekt dagen etter også, men de gir jo heller ikke den tunge søvnen som gjør at man sover natten igjennom. Skjønner godt at du er sint når du "mister" bestefaren din til rus uten at legen vil gjøre noe med det.

Polyanna sa for 11år siden:

Beklager at jeg trakk ut kjepphesten i full rustning på en veldig liten kommentar. :sorry:

(Men temaet er viktig, syns jeg, så fint at du skrev litt mer om det også)

Primrose sa for 11år siden:

Min bestemor er særdeles fornuftig og kunne aldri funnet på å ta mer enn denne ene tabletten hun har tatt i førti år. Men, klart, øker man ukritisk er jo dette veldig uheldig, gammel eller ikke.

Isprinsessen sa for 11år siden:

Jeg har sel hatt et overforbruk av smertestillende. Tok 4 gram paracet, 2-400 mg tramadol daglig i flere år for å takle hverdagen. Skulle så gjerne ønske at noen tok grep å fikk meg bort fra jobb tidligere. Bruker nesten ikke noe i hverdagen lenger. Regulerer heller aktiviteten.