Jeg er ikke en dame som går mye i shorts. Sist gang jeg gikk i shorts var da jeg var 16, en gang på tidlig nittitall. Da gikk vi i avklipte olashorts som gikk et lite stykke ned på låret. Var de skikkelig korte hadde man sykkeshorts under.
Da jeg var i USA for tre år siden tenkte jeg at jeg skulle prøve meg på shorts igjen. Det virker jo tross alt praktisk, når man herjer og leker med barn. Jeg ville ikke legge så mye penger i det, siden det ikke er et plagg jeg er veldig comfy med. Jeg tittet på Target og på Walmart, men det eneste jeg fant, for voksne damer, var kort-korte shorts. Jeg syns det var ganske spes, siden det tross alt er en butikk med ikke spesiell hipp eller ung profil, og sikkert en del godt voksne damer som handler der. Det samme hadde de overalt ellers også, ingen hadde shortser som var litt lengre.
Så det ble ingen shorts på meg. Da vi var i USA i sommer prøvde jeg igjen, med samme resultat. Til slutt fant jeg en på Anthropologie. Den var bittelitt kortere enn jeg kunne tenke meg, men absolutt ikke kort-kort, så jeg kjøpte den og hadde den på en dag. Jeg har aldri fått så mye uønsket oppmerksomhet. Plystring og kommentarer, helt til jeg rett og slett gikk hjem og skiftet.
Jeg kom på dette i dag da jeg leste denne bloggposten på Huffington Post. En dame har kritisert Target for utvalget klær de har for barn, med noen ganske sjokkerende bilder. Jenteshortser helt ned i førskolealder er kort, kort, korte. De er så korte at man ikke kan sitte i skredderstilling uten å gi de som sitter midt i mot fullt innsyn. Samtidig som utvalget jente- og dameklær blir trangere og kortere, får jenter mer og mer pes for hvordan de kler seg og ter seg. Skoleklesreglement (I USA) tar i all hovedsak bare for seg jenteklær. Jeg kjenner jeg er så LEI. Lei i at min verdi knyttes opp mot hvordan jeg ser ut. Lei av at kroppen min er noe andre synes de har rett på å kommentere. Lei av at jenter alltid gjør det feil, enten man er for slutty kledd, for lite attraktivt kledd, for flink eller for syk eller for lat eller for lite flink til å gi faen. At offentligheten mener at det er helt naturlig og fint å trykke en artikkel der kule gutter gir flinke piker råd, når det motsatte aldri, aldri, aldri trykkes.
Jeg er så lei meg for at det ser ut som vi har en backlash på alt feminismen fikk til på søttitallet, og Mad Men-æreaen ikke er så fjern som vi først trodde. Jeg er lei meg for at barn i dag vokser opp med et så skrudd syn på hva som er for jenter og gutter. At klesleverandørene syns det er helt greit å skille slik på kjønnene.
Jeg støtter deg veldig i blæen din og jeg har kjent det komme krypende innover meg mer og mer de siste årene.
Jeg har egentlig mye jeg ville ha sagt om dette, men jeg er litt diskusjonssliten om dagen, så det står litt stille i hodet akkurat nå. Men jeg kan ihvertfall si at jeg er utrolig lei av at jenter og damer gjør seg så små at de kanaliserer en altfor stor del av selvverdet sitt inn i utseende. Glatt hud, stram mage, blankt hår og hvite tenner - hva er det? Gi meg humor, varme, intelligens, kreativitet, energi, initiativ, omtanke, vidd og visdom!
Jeg tenkte litt på det idag da jeg så endel unger som skulle bade i bassenget. Jenter sosialiseres inn i et bilde av at hvordan de tar seg ut og hva de har på seg er kjempeviktig. Bare de valgene de blir stilt overfor fra de er veldig små understøtter dette. Mens gutter blir i ganske stor grad sosialisert inn i at hva de kler seg i spiller svært liten rolle, bare ut fra at de har veldig mye mindre å velge i. I tillegg kommer det at jenteklær fra ganske ung alder er laget for å fremheve og vise kropp, mens gutteklær er utformet som mer eller mindre uformelige sekker. (jadda, jeg vet jeg overdriver voldsomt her nå). Men man skal være ganske døv eller standhaftig for ikke å bli påvirket av den massive sosialiseringa der.
Ja, hvor gikk det galt? Vi skryter av å være et likestilt land når det kommer til kvinners rettigheter, men når det er snakk om klesdrakt og utseende, er vi helt på bærtur for tiden. Kvinner skal være dyktige, smarte og effektive, men også pokker så glattpolerte og presset inn i en alt for trang ramme for hva som er fint og pent og lekkert. Og så må jeg innrømme at jeg selv er langt fra flink nok til å distansere meg fra kravene. :skuffet:
Jeg kjenner at jeg snart trenger en lang og alvorlig prat med min veldig godt voksne venninne som hele livet har vært en av forkjemperne for norsk kvinnesak.
Ja, jeg er så enig. Og det gjelder jo ikke bare klær heller... Jeg tenkte på det nå i helgen. Alle disse seriene som går på Disney, Nickelodeon, Boomerang og jeg vet ikke hvor - hvor så og si alle jenter har veldig slanke, for ikke å si for tynne kropper, med de smaleste midjene, tilsynelatende store pupper og nær sagt alt viser mage og/eller rumpe og lår. Til og med de animerte seriene har jenter med en såkalt "idealkropp" som ikke har rot i virkeligheten, og jeg tenker at det sender fryktelig feil signaler, det også. Det var et lite apropos.
Det er veldig mange butikker jeg ikke handler i til min jente. Hun er bare 6 år, men det er søren meg mye tøsaktig i hennes størrelse også, ting jeg aldri ville funnet på å kle henne i. Og jeg har ikke ord for hvor mange ganger jeg har blitt ganske satt ut av hvordan min niese på nå 14 år går kledd. Det er om og gjøre å vise mest mulig hud, hele året. Jeg er ikke interessert i å få rumpa hennes servert på middag hos svigermor osv. Mens min svigerinne sier at "hun får ikke gå sånn offentlig, men sammen med familien er det jo greit!". Eh, nei! Blæ.
Å hjelpes!
Jeg var klar over at det er mye glitter, og rosa, og tyll og prinsesse stæsj å finne for jenter. Men at klærne er mindre i størrelsen, og sexsualiserende fra tidlig, tidlig alder, det var jeg faktisk ikke klar over.
Er det rart jenter i dag vokser opp med komplekser??
Jeg er helt enig i at det er noe feil med forholdet mellom og den store forskjellen mellom jente- og gutteklær til småbarn. Barneklær hadde heller ikke trengt å være voksenklær i miniatyr.
Akkurat når det gjelder shorts så har ikke jeg problemer med at de er korte, akkurat det har jeg alltid følt det helt ok å gå i når det er varmt. Skyldes kanskje oppveksten på syttitallet da korte shorts var normalen både for gutter og jenter og damer og menn. Jeg liker å få både sol og luft på beina, og har ikke opplevd noe uønsket oppmerksomhet på grunn av det i noe land. (Har ikke vært i USA med shortsene mine da).
Noen ganger har det vært vanskelig å finne gutteshorts som IKKE går til knærne og egentlig ikke er shorts i mine øyne.
Interessant problemstilling. Jeg ser jo at de aller fleste jentene jeg kjenner ikke bruker denne typen shortser alene, men med en tights eller strømpebukse under. Kanskje nettopp fordi shortsene er alt for korte til å brukes alene. Og mange jenteklær er utvilsomt mye mer "kroppsnære" enn det gutteklær er, selv om det er mulig å finne posete klær til jenter også.
Problemet er vel så mye jenter som objekt. Og den grunnleggende ideen om hvordan jenter burde oppføre seg. Og min lille kjepphest er at jeg tror noe av det som holder jenter tilbake er at vi selv ikke er like flinke til å fronte og fremme våre medsøstre (på samme måte som jeg opplever at menn gjerne gjør). Og da er det vanskelig å få til ekte likestilling i det lange løp. En likestilling som innebærer at vi vurderer indivitet som individ, ikke basert på kjønn, og at vi verdsetter innsatsen til den enkelte basert på innsatsen, ikke på kjønn.
Jeg synes sånne tråder er så vanskelige. For i prinsippet er jeg så enig, men så blir det ikke helt sånn i praksis.
Jeg har ei snuppa som snart blir 10 år. Hun har alltid, og her snakker vi om før hun ble 2 år, hatt et ekstremt bevisst forhold til hva hun har hatt på seg av klær. Hun har det definitivt ikke etter meg. Det er mange år siden jeg sluttet å kjøpe klær til henne uten at hun var med.
Og når det kommer til nettopp shortser, så er det bare de superkorte hun går i. Jeg klarte å overtale henne til å kjøpe inn et par shortser med litt lengre benlengde. De ligger helt ubrukte i skapet hennes. :sukk: Jeg kan tvinge henne til å ha tights under, og hvis det er kaldt så skjønner hun argumentasjonen og tar på det. Saken er at med dette barnet så står konfliktområdene i kø, og det har vært den ene krangelen jeg har valgt å ikke ta. Jeg har valgt å ta det jeg synes er viktigst; kosthold, tannpuss og lekser. Og så får hun heller kle seg som om hun skulle rett på et moteshow.
Hun er helt sikkert sosialisert inn i det aller meste av dette. Jeg kan bare ikke helt forstå når det skjedde. Hun var 18 måneder første gang hun la seg ned og hylte i klesbutikken. Da var jeg i ferd med å kjøpe en jakke til henne i brunt, mens hun ville ha den rosa.
Jeg tror ofte jenter lærer veldig tidlig at det å være fin på håret, ha fin kjole osv = positiv oppmerksomhet. Det blir helt sikkert bråk av at jeg skriver dette, men det er jo ikke utenkelig at det er en sammenheng mellom dette og det at de da de blir større selv føler at utseendet og det man har på seg er en stor og viktig faktor for å bli likt og sett. Ofte tror jeg gutta opplever langt mindre fokus på dette.
Jeg lurer også på hvor det gikk galt. Og så vil jeg gi en klem til Tjorven. :klemme: Det høres fryktelig utfordrende ut. Jeg synes jeg har en bestemt frøken selv, men når det gjelder klær er hun faktisk fornøyd med alt jeg drar i hus. Og hun er så å si aldri med og handler. :gruble: Det er rett og slett ikke så viktig for henne.
Takk for link. Jeg syns også det er vanskelig. Og jeg har shorts-krangelen med eldste hver eneste vår. Jeg syns egentlig at korte shortser (til en viss grense) er helt greit på barn, det er når de er trange og korte samtidig det bikker litt over.
Nå er jo eldste 12, men jeg syns det bare blir verre og verre jo eldre de blir. På en måte er det jo flott at hun har selvtillit nok til at hun helst skulle gått i bikini overalt, men samtidig er det en kamp for å holde igjen. I sommer skulle vi kjøpe ola-shorts, og jeg fant ingen som gikk over rompa noe sted, vi endte med å klippe av noen gamle jeans som var for korte. Eldste var selvfølgelig kjempesur fordi mora er så kjip. Samme med topper, hun får bruke crop-tops med singlet under, ikke uten, og det var ikke sjelden den singletten ble "klissvåt pga vannkrig" så hun måtte ta den av, mens toppen merkelig nok var helt tørr.
Dette handler jo egentlig ikke om personlige preferanser, verken for voksne eller barn. Men det er en problemstilling at det knapt finnes valg, verken for jenter eller gutter. Utvalget lærer dem jo opp til hva som er viktig, både i fasong og utvalg. Sønnen min var i utgangspunktet glad i å ha på seg fine, fargerike klær. Han ble glad når han fikk en knall rød t-skjorte med barba-god på til jul som toåring. Han likte rosa fordi favorittspillkarakteren var rosa. Han hadde en oransj strikkejakke han bodde i. Bestemor strikket en ny i samme fasong da den ble for liten i restegarn i alle mulige farger, og den syns han var så fin siden han ikke trengte å velge hvilken farge han likte med den. Den hadde alle! Men etterhvert som han så at utvalget klær som han hadde å velge i skrumpet interessen inn. Nå vil han at det skal være behagelig, helst i ganske duse blå eller grønne toner.
Jenter på den andre siden har kjempefå fargevalg og kjempefå stilvalg. Men innen disse fargene og stilene finnes det et lass med valg. Forbildene deres er opptatt av klær og utseende. De får ros når de ser fine ut i større grad enn gutter. Og etterhvert er klesutvalget deres noe som begrenser dem. For sitter man med bena i skredderstilling i en slik shorts får man beskjed om at det ikke er passende. Samtidig som det ikke finnes andre shortser for jenter. Da slutter man med skredderstilling. Eller man har så trange busker at man får rørleggersprekk når man sitter på huk i sandkassa eller når man studerer en maur på bakken, også får man beskjed om passe på at t-skjorta er dratt ned (men de finne bare i trange, korte modeller), buksa opp (men det er den for trang til) slik at ikke rumpa henger ut. Da slutter man med sandkassa og maurtitting.
Etterhvert får man beskjed om at man ser slutty ut i det utvalget klær som finnes for en. Man kan på et vis ikke ta et egeste valg uten at det blir kritisert.
Ikke sant? Samtidig så er jeg veldig i mot denne ideen om at alle kvinner skal heies frem, fordi de er kvinner (debatten som kom etter "pena, søta, flinke du hjertehjerte"-greia blant karrierekvinner), samtidig som ideen om at "kvinne er kvinne verst". Jeg tror som deg at vi er nødt til å løsrive egenskaper fra kjønn i mye større grad enn vi gjør. Vi må være bevisste på det i mye, mye større grad.
Sånn er det her også. Hun er en meget bestemt ungen, men er bare lykkelig for alt hun får og synes det er kjempefine ting. Hun kan gjerne foretrekke en rosa jakke fremfor en brun, hvis hun først er med meg, men hadde hun ikke vært med og jeg hadde kjøpt den brune, hadde hun takket og takket og hoppet lykkelig rundt. Til og med poden på straks 9 år godtar alt jeg kjøper til han. Han kan gjerne komme med noen ønsker, men de er ofte ganske samsvarende med hva jeg synes er fint, så den biffen er jo grei - enn så lenge. :humre: Akkurat den problemstillingen er så ukjent for meg, men jeg vet jo at den kommer. Mest sannsynlig i alle fall.
Når det er sagt - alt av shortser til jenter er jo pinkort og man har sjelden mulighet til å velge noe annet, hvis man vil ha en short.
Hvorfor skulle det bli bråk av at du sier det? Det finnes jo som Filifjonka sier, både undersøkelser som støtter oppunder det, og det er jo noe man ser hver eneste dag.
Det som er litt...rart? skremmende? Er at jeg synes det har blitt mye større fokus på at "jamen det er jo stooor forskjell på en jente og en gutt" blant de småbarnsforeldrene jeg kjenner kontra bare siden vår eldste (12) var liten. Da mener jeg ikke at det er fokus på at alle er forskjellige, og det er greit, men at det blir veldig fokus på dette med kjønn, og at barna tidlig møter ulike krav og forventninger basert på dette.
Dette med de kortene shortsene. De blir jo solgt. Det minner meg om den gangen jeg var rundt og lette etter badebukse til snuppa (den gang 3 år). Siden hun allerede da var så opptatt av klær og utseende, så ønsket jeg å kjøpe bare buksa uten bikinitopp. Jeg synes ikke bikinitopp har noe på 3-åringer å gjøre. Det var jo nesten umulig å finne, og argumentet jeg møtte i butikkene var: "Men alle vil jo ha det. Vi selger det i massevis." :dåne: Selvfølgelig solgte de i massevis. Ungene trengte jo badetøy, og når det ikke var uten bikinitopp å oppdrive, så kjøpte de med. Snuppa fikk badeshorts fra gutteavdelingen det året.
Ja, det syns jeg også. I tillegg så har man en foreldregenerasjon som velger tradisjonelt for familien i større grad enn tidligere, det er status for kvinner (i noen miljøer) å være hjemmeværende, man har "I am not a feminist because ..."-memes flyvende rundt på nettet, samtidig som studentforeninger i USA syns det er strålende å henge opp bannere som sier "No means yes, yes means anal", eller rett og slett stå utenfor krisesentre å brøle det samme. :snill:
Dette ble litt sammensurium, men jeg kjenner bare feministen i meg er skikkelig rasende om dagen. Det begynte med Radioresepsjonens knulledokke-kommentar.
Dette er jo ikke noe nytt heller, dessverre. Jeg husker med gru både skjørt, shortser og magebare topper (i pastell) som jeg selv gikk rundt med i 13-årsalderen, dvs. for nærmere 30 år siden. :skremt: Utvalget var sikkert bredere, da - omtrent parallelt var det jo topp mote med neonfarga bermudashorts. :knegg:
Feministen i meg er også sint for tida. Jeg tenker ikke bare på påkledning, men på hele pakken. Sangbok for jenter, oppgavebok for jenter osv. Boksen for hva som er passende for jenter og gutter blir bare mindre og mindre, og det er jo ikke positivt for verken jenter eller gutter. Barnehagen til mellomste hadde et veldig bevisst forhold til likestilling, og da både på at de ikke skulle legge opp til "åååå, så søt" eller at jentene skulle brukes som "buffere" osv. De var ordentlig flinke.
Mellomsøster har allerede to ganger fått høre av andre barn på skolen (hun er førsteklassing) at hun ler som en gutt (hvordan er det?) og at hun er guttete når hun leker.
Det tror jeg det er noe i.
Jeg har jo to jenter på 2 år, og A er allerede veldig opptatt av hva hun har på seg mens P ikke bryr seg annet enn at hun ofte ikke vil ha på seg kjole. Litt av det for A sin del er at hun vil gjerne bestemme alt selv, for hun er sånn på andre ting og, men hun vil veldig ofte ha på seg typiske jenteklær altså..
Jeg prøver å variere litt, og de få gangene jeg kjøper klær(vi får veldig mye) kjøper jeg ofte nøytrale eller guttete ting. Svigers gir oss bare søte jenteklær. De fokuserer også mye på hvor pene og søte jentene er når de har på søte klær så det går jo den veien.
Får fortsette med å være en motvekt jeg. :ja:
Da den "Sangbok for gutter/jenter"-greia kom nå forrige uke, så var det noen som kommenterte at "er vi på 50-tallet, eller??", og da tenkte jeg at det tror jeg faktisk ikke de ville kommet på på 60-tallet en gang. Ja, det fantest Gyldendals Gode Gutte/Pikebøker, men jeg er temmelig sikker på at SANGER var kjønnsnøytralt, altså. Det samme var vel barne-tv da det kom, og det meste av bøker. Nå skilles jo ALT.
Brios gamle klassiske og kjønnsnøytrale leker, for eksempel.
Nå er den svarte Brioen en av de originale fargene, så vidt jeg vet. Men ikke Hello Kitty.
Uansett, poenget ditt med at det faktisk ikke var slik på femtitallet en gang er godt. Jeg tror ikke den visuelle kjønnsdelingen har vært på et slikt stadie noen gang tidligere.
En ting er at man kjøper disse tingene fordi det er det som er tilgjengelig, eller at ungene rett og slett har falt pladask for en bestemt farge. Men en del voksne virker jo temmelig begeistret, og fordomsfullt tror jeg at det spesielt da gjelder en del mødre som handler til prinsessene sine.
Dette er jo helt sykt. Men, en venninne av meg var på foredrag med en psykolog som jobbet med barn og unge (som jeg ikke vet navnet på) før helgen, og hun hadde sagt at man så en økning i anmeldelser av unge gutter (15-18 år) i overgrepssaker fordi guttene oppriktig tror at et nei ikke er et nei, men en del av "spillet" jenter spiller rundt egen seksualitet. Jeg aner ikke om hun har noen dekning for å komme med denne påstanden, men om det stemmer er det jo helt forferdelig. Det sier litt om hvilken kultur og påvirkning både gutter og jenter vokser opp under. Det er en objektivisering av jenter ut av en annen verden og både de og guttene blir altså presentert med dette gjennom media og generelle holdninger i samfunnet at det er en vedtatt sannhet at jenter egentlig aldri sier det de egentlig mener og at det bare er å ta seg til rette, fordi det er jo det de egentlig vil. Æsj. Jeg blir kvalm.
Det er veldig skummelt. Vi må lære døtrene våre å si hva de vil og hva de ikke vil. Og vi må lære sønnene våre til å forsikre seg om hva jentene vil og ikke vil. Men det hjelper jo ikke når bøker som dette blir brukt i seksualundervisningen.
Nei, ikke sant? Det der er jo bare med på å bekrefte det inntrykket iallefall guttene allerede sitter med :mad:.
Men det er som du sier superviktig at man snakker med barna sine om det. Vi som har gutter har jo også et kjempeansvar med å formidle dette til dem, all den tid det slett ikke er det som blir fremstilt i alle andre kanaler. Argh. Jeg blir bare sur av at det skal være sånn.
Det har alltid vært viktig å være klar på slikt i barneoppdragelsen, men det blir jo bare enda viktigere når samfunnet utvikler seg som det gjør. Å være klare på at både jenter og gutter mener det de sier: at det er fullt lov til å si ja, men at nei faktisk betyr nei.
Jeg har hatt en rosa prinsesse. Hun så i hvert fall sånn ut der hun sprang rundt med rosa tyllskjørt på utsiden av den svarte vinterdressen. Så fikk folk bare tenke hva de ville. Jeg visste med meg selv at påkledningen hadde hun valgt og oppdragelsen valgte jeg. Meningers mot har den jenta alltid hatt. Og når hun nå sier og viser at hun liker matte og naturfag aller best, så forsøker vi etter beste evne å glatte over besteforeldres kommentarer om at hun liker "guttefagene". Vi oppmuntrer henne bare til å fortsette å jobbe.
Jeg vil anbefale alle å lese hele innlegget i denne linken, det var utrolig godt skrevet og jeg er dypt imponert over den 17 år gamle jenta som skrev det.
Ukjent problemstilling for meg også ang valg av klær selv om min eldste er like gammel som Tjorven sin. Det meste faller i smak så lenge det er behagelig å ha på.
Helt off topic, men har FP retningslinjer for hva slags reklame de ønsker? Akkurat nå får jeg opp "Vil du ha flat mage? Kvinner verden over ...." Ref. denne tråden og presset på jenter og kvinner for å se bra ut.
Ikke sant? Jeg syns FP burde ha retningslinjer for hva de godtar av reklame. Og at den ikke er kjønnsdiskriminerende burde være med, samt at den ikke legger ekstra press på å passe inn i kjønnstereotypiske roller. Syns jeg.
Jeg antar at det ikke er superenkelt å sette opp regler for hvilke reklamer man ønsker at skal kunne vises. Jeg ser f.eks. ikke noen av de reklamene som dere sikter til. Hos meg reklameres det for restplasser og barneforsikring.
Men jeg synes i grunn at det sporer av en interessant diskusjon. Som jeg selv føler at jeg står midt oppi hver eneste dag og derfor gjerne får innspill på.
Tja, helt avsporing er det ikke. Vi blir bombadert med stereeotype reklamer overalt. Jeg har for eksempel aldri klikket på en slankepillereklame eller vært på sider om slike reklamer i hele midt liv. Likevel er FB full av de reklamene. Fordi jeg er kvinne, og da per def er interessert. :mumle:
Jeg blokkerer "dating", gambling, svindel, slankeoperasjoner og -piller når jeg ser de. Blokkering er filtreringsmuligheten jeg har (Google filtrer de mest useriøse bort selv). Når annonsene fra Google finansierer forumet så må jeg ta det jeg får. Skal vi ha mer kontroll så må jeg selge direkte til annonsører, om noen av dere har innflytese på annonsebudsjett som kan passe på FP så må dere gjerne gi en lyd. :blafre:
..mens jeg nå har en reklame for noe som heter Ariel-Offisielle, "få fantastiske resultater med Ariel!" Jaha, hva slags resultater, for hva da? :hehehe:
Ellers kan jeg bare si jeg føler veldig mye av det du beskriver, Tjorven. Og på en måte har jeg kanskje gitt litt opp. Innsett at jeg har valgt å ta litt for mange kamper jeg kanskje heller bare burde la ligge. Man gjør jo sitt for å påvirke barna sine til å ha gode verdier, være opptatt av de "riktige" tingene osv. men når det gjelder mote og utseende så bare "godtar" jeg at jeg og min datter bor på to helt forskjellige planeter. Hun er ekstremt opptatt av dette, ser ut som en liten diva i en alder av 11 år og det er bare så pent lite jeg egentlig får gjort med det. (Bortsett fra at jeg kan nekte henne å gå i høye heler osv). Vi ser jo mer og mer komiske ut når vi er sammen, særlig nå som hun er like høy som meg. Jeg bryr meg pent lite om disse tingene. Men hun har heldigvis sluttet å gneldre på meg om at jeg også bør bry meg mere, det er da noe .... :knegg:
