Storebror hadde om synonymer på skolen sist uke, og kom hjem med Ukesluttprøven som viste at han hadde fått rett på følgende synonymer (ord 1 stod på arket fra før, ord 2 skrev storebror):
fortelling - historie
kjedelig - kjede seg
skjelve - kald
fantasi - magi
Fortelling og historie er ord jeg er enig i at er synonymer.
Kjedelig og kjede seg er da virkelig ikke synonymer? Det er jo avledet av samme ord, og ikke ulike ord som betyr det samme? Og synonymer bør vel ikke være samme ord, og bør vel gjerne være samme ordklasse eller noe?
Skjelve og kald vil jeg heller ikke si at er synonymer på noe som helst vis.
Fantasi og magi er i alle fall ord av samme ordklasse, men at det betyr det samme klarer jeg ikke helt være enig i.
Når det er sagt, var det ikke enkle ord å finne synonymer til, men dette blir for meg nærmest vranglære? Kan noen gi meg en presis synonymdefinisjon som gjør at for eksempel kjede seg og kjedelig på ingen måte blir synonymer? Jeg har aldri tenkt over det formelle i dette, men mener jeg har en grei følelse med hva som er "innenfor".
(Jada, jeg har allerede mailet lærer om dette, men i noe mer diplomatiske ordelag.... :sparke: )
Det å kjede seg er jo én mulig forklaring på at noe er kjedelig, men ikke et synonym til kjedelig. Kjedsommelig kunne derimot vært et synonym. Skjelve og kald henger jo sammen som sådan, men er heller ikke synonymer slik f.eks skjelve - hutre og/eller kald - kjølig kunne vært.
Kanskje lærer trenger en forklaring på hva et synonym er? :humre: Synonymet til synonym er f.eks ensbetydende og ekvivalent.
Så vidt meg bekjent så er synonymer et ord som betyr (omtrent) det samme som et annet ord, det vil si at eksempelet ditt med kjedelig - kjede seg ikke kan være synonymer all den tid kjede seg ikke er ett ord.
Når det er sagt så er ikke jeg noen språkekspert, så her er det bare det jeg tenker/lever etter som fikk utløp.
Nemlig. Jeg tenker også at ord som er synonymer på et vis bør være samme ordklasse eller? Er ikke det logisk? Mulig ikke et formelt krav, men virker nå rimelig i alle fall.
På barneskolen tenker jeg at en grei definisjon er «to ord som betyr (nesten) det samme og som er i samme ordklasse». Jeg synes det er helt hinsides å godta samme stamme (kjed-) i to forskjellige ordklasser som et synonym.
Jeg syns han har svart godt for seg, jeg. Enig med kjedelig - kjede seg, hvis jeg skal pirke, men de andre sluker jeg helt rått. Er snakk om en niåring ikke sant? Hvor mye har de egentlig lært om ordklasser når de er ni år?
Han tenker jo helt logisk da. Man kan skjelve av mange årsaker, en av dem er at man er kald (fryser). Fantasi er også fint koblet opp mot magi. Mange unger på hans alder forbinder sikkert fantasi med overnaturlige historier.
Ja nemlig. Jeg tenkte nemlig at de kunne ha hatt en noe forenklet definisjon som de benyttet (det skrev jeg også til lærer), og at fantasi og magi for eksempel sånn sett kanskje kan være greit nok, men både eksempelet med skjelve og kjede seg må da være helt gale? SÅ forenklet kan det da ikke gjøres?
Det jeg også stusser på, er hva de har SAGT til barna om dette. Storebror pleier nemlig få til det aller meste, så når han har trodd dette er synonymer er det i grunnen grunn til å tro at det ikke har vært så veldig tydelig kommunisert.
Jeg synes også storebrors svar er helt greie ut fra hva de tydeligvis har fortalt dem (han har jo også fått rett på dem), men at man skjelver FORDI man er kald har da ingenting med synonymer å gjøre? Jeg tenker at i så fall bør de nesten kalle det noe annet enn synonymer, fordi jeg mener det er direkte galt.
Ja. Og det kan godt hende lærers svar til meg kommer til å være at de valgte å godta de meste fordi oppgaven viste seg for vanskelig. Men da synes jeg de isteden bør si det til elevene: "Denne oppgaven klarte vi ikke rette fordi den ble for vanskelig".
Jeg har sagt til storebror at jeg synes ordene var altfor vanskelige.
(Senere på samme prøven har for øvrig lærer korrigert storebrors forsøk på å skrive "motsatt" på engelsk. Storebror har skrevet galt ord, men lærer har korrigert det til "opesite" :himle: . Jeg føler det er godt at de har hatt henne i nesten 4 år og at vi er veldig fornøyde med henne, for dette ble litt mye for meg).
Jeg synes det hadde vært interessant å hørt hva det er snakk om her, hvordan dette har blitt lagt frem i klassen. For synonymer er det ikke, og da lurer jeg litt på hva de har jobbet med. En særdeles bred definisjon ihvertfall...
Jeg har rettet på lærer når de har skrevet feil i gloseprøvene. Det har jo liten verdi når glosene skrives feil av lærer.
Ja, det er det jeg også lurer på, og det er sånn jeg har formulert spørsmålet mitt til læreren. Skrevet at jeg ikke kjenner igjen synonymbegrepet, og lurt på hvordan de definerer det fordi det blir vanskelig for meg å hjelpe til med leksene ellers.
Jeg har fortalt storebror hva som er rett og rettet her jeg også, dette ble for mye for meg, men jeg vet ikke om hun ser det når den kommer i retur.
Men jeg har hørt at om man er typen til å få grøsninger og angstreaksjoner av sånt, har man ikke sjelden også barn med stålkontroll på ortografi og grammatikk. (Og som ikke har nevneverdige sperrer mot å meddele læreren at h*n er på ville veier.)
Oj, oj, oj. Jeg gruer meg til min frøken begynner på skolen neste år. Slike ting får meg inn i et spesielt, la oss kalle det humør, og diplomati er tildels fraværende når disse humørendringene finner sted.
Ja, jeg er som sagt glad for at vi ellers har hatt veldig lite å utsette på henne. Akkurat nå kjenner jeg at det kanskje er greit at de får ny lærer neste år, kan virke som om småtrinnet egner seg best faglig for henne. Og hun er virkelig veldig flink med dem altså.
Jeg blir helt satt ut av at en lærer ikke VET de tingene du nevner, og tenker at ungene til svært mange her inne på FP vet ikke hvor heldige de er som har foreldre som kan rette opp og sette spørsmålstegn. Hva med å IKKE kalle det synonymer hvis det er ord med ca samme betydning som er greia... Og opesite er skrevet så feil, at det er liksom ikke tvil om at hun ikke har peiling på hvordan det skal skrives riktig.
Jeg er for øvrig enig i at de første 4 årene er det kjempeviktig med en lærer som SER elevene og som er flink med barna, men på den annen side, så legges et viktig grunnlag for videre læring nå.
Noen her inne, som synes regjeringens krav til faglig nivå på lærerskolen ikke er et godt tiltak?
Jeg tror ikke noen som ikke vet hva synonymer er, vet noe mer om det etter å ha skrevet master, om det er det du mener. Dersom det er et reellt problem at lærere mangler så elementær kunnskap som dette, vil det antagelig være et langt nyttigere tiltak å gi dem mer tid til å lese seg opp på det de mangler enn å forlenge tiden de bruker på selve lærerutdannelsen.
Jeg er helt enig i det, men det er altså den første feilen av graverende art vi har opplevd i disse årene.
Jeg er enig i at det er en tragisk feil, dog tenker jeg at man må ha en noe mer helhetlig opplevelse av situasjonen for å si noe om det faglige nivået som sådan siden vi som sagt ikke har opplevd noe tilsvarende før.
Var mer krav til inngangskarakterer i norsk, engelsk og matematikk, jeg tenkte på. En master vil helt riktig ikke endre på fraværet av grunnleggende norsk kunnskap, men helt sikkert gi mange andre positive bivirkninger. Muligheten for master var vel dessuten også en del av det å heve STATUSEN til læreryrket.
Det er jeg enig med deg i. Jeg fikk engang mange "OMG sjokk!"-kommentarer på en og/å-feil læreren til Hiawata gjorde i et raskt svar på en mail. Det plager meg virkelig ikke, siden vi aldri har opplevd glipper i undervisning og timeplan. Helheten er viktig, og hvordan vedkommende reagerer på vennlig tilbakemelding om feilen (noe jeg ikke ga, siden det var i en privat Mail. Der anså jeg det som upassende å si noe om en slurvefeil).
Enig. Men jeg forstår at når man ikke har et forhold til personen over tid, kan sånt virke enda mer ille. Jeg hadde sikkert tenkt det samme selv, og er selvfølgelig glad for at ikke noe tilsvarende skjedde i 1. klasse for da ville jeg sikkert blitt veldig skeptisk.
Enig i det. For en time siden fikk jeg en hyggelig mail fra en av barnas lærere der hun skriver "sånnt". Jeg kommenterer jo selvsagt ikke den heller - særlig ikke når alt det skriftlige materialet vi har fått til nå, har vært så å si feilfritt. Det har nok gått litt fort 5 minutter før det ringte inn til første time (skjønt akkurat denne typen feil er vel egentlig ikke typisk slurv i mine øyne).
Det er veldig godt mulig å ha veldig gode karakterer i norsk, engelsk og matte fra vgs selv med ganske store huller i kunnskapen fra barneskolen. Og fortsatt er det sånn at alt pensum ikke kan dekkes i de årene lærerutdanninga tar og at vi må basere oss på å lære lærerstudenter hvordan de tilegner seg kunnskap og lærer bort igjen framfor at de skal være utlærte når de kommer ut fra høyskolen.
Jeg mente ikke å si noe konkret om denne læreren, men du brukte jo selv dette som et argument for at denne læreren passet best i småskolen på grunn av det faglige nivået.
Hvis det er den første feilen du har funnet på 4 år, så tenker jeg at det får være greit nok.
Den læreren Snuppa hadde i 2. klasse tok det slett ikke ille opp da jeg i en e-post (som egentlig hadde et helt annet tema) at jeg gledet meg til å høre hva Maria og Josef hadde gjort i Jerusalem rundt juletider. Jeg visste hva de hadde foretatt seg i Betlehem, men så frem til å lære om besøket i den relativt nærliggende byen. Hun gjorde stort sett alt annet riktig, så jeg turte å kommentere det.
Når det gjelder rettingen av ukeprøven, så tenker jeg at det også avhenger av eleven. Jeg hadde ønsket at begge mine barn fikk feil på synonym 2 og 3 der, men hos elever som vanligvis ikke svarer eller svarer fullstendig feil, så ville jeg kanskje ikke ønsket at de rettet på det. Slik jeg forstår det så er Storebror hos dere realtivt faglig sterk, og da synes jeg det blir feil at dette blir godkjent.
Vi har avtale med begge ungenes lærere om hva som skal rettes, og det er læreren som har etterlyst dette. De ønsker at ikke all skrivelyst drepes fullstendig, og mener at det er viktigere at de skriver enn at alt de skriver blir 100 % korrekt.
Jeg ser ikke helt hvordan du kan gå ut av VGS med veldig god karakter i norsk/nynorsk uten å vite hva et synonym er. Det vil vel avsløre seg underveis at grunnleggende forståelse i faget mangler? Tekster skal analyseres, skrives, diskuteres...
Uansett, med et god bakgrunn å bygge på i de viktigste fagene, er det større sannsynlighet for at man kommer ut i andre enden av studiet med et godt grunnlag for å kunne gi god undervisning. At folk, uansett yrke, aldri blir helt utlært vet selvfølgelig jeg også, men i mitt yrke er det allikevel noen ting som det rett og slett bare er forventet at jeg kan og vet.
Synonymer har aldri vært et tema i norsk-faget mens jeg gikk på vgs. Utover det har jeg lite personlig erfaring med å mangle kunnskaper i akkurat norsk (bortsett fra at jeg har veldig gode karakterer på eksamen og først lærte ordklassene da jeg ble høyskolestudent), men jeg vet veldig godt at det er helt problemfritt å få gode karakterer i matematikk selv om man mangler det jeg anser for å være elementær kunnskap, f.eks. kunne gangetabellen, vite hvordan man setter opp et regnestykke for å trekke 24 fra 367 osv. (Årsaken til dette er selvsagt at kalkulator alltid er i bruk slik at man ikke trenger slik kunnskap) og jeg vil derfor hevde at en student som har 6 i matematikk til tross for store huller i elementærkunnskapen på ingen måte er bedre egnet til å være matematikklærer enn en student med 3 i matematikk som har elementærkunnskapen på plass. Og siden karakterern fra vgs på ingen måte gjenspeiler nivået av elementærkunnskap, blir det poengløst å ha det som opptakskriterie. Forøvrig må høyskoler og universiteter legge nivået høyere, jeg blir skremt når jeg oppdager at min medstudent etter 60 studiepoeng i matematikk (rettet mot 5. - 10. trinn) ikke klarer å regne ut hvor mange prosent 534 er av 2689 (reellt eksempel fra forrige uke).
Nei, det tror virkelig ikke jeg heller. En kalkulator er ikke et magisk verktøy. Det fordrer at du kan bruke den, og det er ikke lett uten elementærkunnskap på plass. Jeg tror vel også at en elev med 6 i matte fra VGS tilegner seg slike grunnkunnskaper temmelig lett og tar det i hodet.
Ok, jeg husker ikke når i undervisningsløpet jeg lærte om synonymer, mulig det var på ungdomsskolen? Jeg har alltid vært god i norsk og sikkert tatt mye som selvfølgeligheter, selv om akkurat norsk teori ikke nødvendigvis var noen høydare ;)
Matteeksempelet ditt er helt, helt hårreisende! Å ikke vite hvordan man regner ut % av noe, uten kalkulator er skikkelig drøyt i min bok. Jeg er tydeligvis gammel, for no way at noen kunne gå ut med 6 i matematikk fra VGS (2 og 3 MA eller hva det het) uten å kunne regne da jeg var ung (!). Grunnleggende, med penn og papir.
Og så er jeg ikke helt sikker på at jeg er enig i at det er sannsynlig at en med karakteren 3 har større grunnleggende kunnskap enn en med 6.
Det viste seg jo at jeg hadde helt feil på noe greier med parantesregning i en laaaaaang tråd her på FP for et par år siden. Jeg har alltid hatt 6 i matte.
Tror du at du hadde hatt tilsvarende feil, hvis du ble presentert for det samme regnestykket da du gikk på skolen og hadde undervisning i faget? Kan noe ha gått i glemmeboka?
Neivel. Du er velkommen på besøk hjem til meg for å se på vitnemålet mitt og teste meg i elementærkunnskap. Nå er jeg riktignok bare ett eksempel, men det viser jo i det minste at det er mulig.
Jeg er enig i at det er hårreisende, og jeg har hatt mange liknende erfaringer de siste ukene. Selv valgte jeg bort matematikk som fag da jeg skulle søke på lærerutdanningen fordi jeg trodde nivået ble for høyt for meg. Da er det veldig rart å oppdaget at nivået på de som har fullført er under mitt eget nivå (og det dreier seg ikke bare om én student, dessverre).
Jeg har 6 i det som het 2MX, og jeg kan ikke gangetabellen og det var først i forrige uke jeg lærte meg hvordan jeg setter opp et regnestykke for å trekke 24 fra 356. Jada, jeg tar det i hodet, men det hjelper lite om man gjør det om til 10468 - 1643, som jeg ikke tar i hodet. Poenget mitt var å vite hvordan man gjør det. Fordi jeg planlegger å ta 60 studiepoeng i matematikk på lærerutdanning fra 5-10 har jeg satt meg ned med pensumbøker fra 1. - 10. trinn og oppdaget at det er ganske skremmende (og trist) hvor mye elementærkunnskap jeg faktisk mangler.
Uansett hva du kan eller ikke kan fra før av, jeg imponeres voldsomt over at du vil gi deg i kast med matematikk! Jeg synes faget er kjempegøy, til litt sånn gladnerd-nivå, og er så glad for at lærere i grunnskolen virkelig ønsker å bli gode! Lykke, lykke til :)
For det første mangler du da en metode, ikke en elementærforståelse - du skjønner jo konseptet hvis du tar det i hodet. For det andre, så mener jeg helt alvorlig at det er en stor prestasjon å komme seg gjennom barneskolen uten å lære seg den metoden.
Å ikke kunne gangetabellen i tyveårene er noe helt annet, det er pugging - som alle kan glemme.
Min sønn har for øvrig nasjonal prøve i dag, og hadde strøket med glans uten å kunne sånt.
Takk for det! :blomst: Og jeg er langt over gladnerd-nivå. Jeg elsker matematikk og realfag, spesielt fysikk, som var det jeg sleit absolutt mest med på ungdomsskole og videregående. Fysikk gjør meg lykkelig. :knegg:
Det jeg sa var at jeg manglet elementærkunnskap. Metoden for å regne ut dette er kunnskap. Før jeg ble voksen manglet jeg nok elementærforståelse også, det hjelper mye å modnes litt. I løpet av vgs ble jeg også "diagnostisert" med dyskalkuli og jeg har nok brukt veldig mye tid og krefter på å kamuflere dette bak "jeg gidder ikke, jeg er ikke interssert i realfag" og siden jeg var veldig god i alle andre fag, fikk det bare fare. Med forståelse for hva jeg sleit med og verktøy for å løse det, kom gleden tilbake. Akkurat dette er det jo mange elever som driver med, og jeg er derfor veldig glad for at dette er noe som får stort fokus på lærerutdanninga der jeg går. Men nå ble dette veldig personlig og fullstendig avsporing, så beklager det.
Jeg kjenner jeg ikke vet hva jeg skal svare. Jeg er enig i at slik de gjør det kan være greit nok for svake elever, som Tjorven påpeker, men jeg ønsker virkelig ikke at sønnen min skal lære det på denne måten for jeg synes det er direkte galt.
Jeg har aldri vært i dialog med henne rundt noe faglig før, og vil ikke være sær (jeg trår litt ekstra forsiktig siden jeg selv er lærer og i tillegg nå jobber i ledelsen på en annen skole), men dette har jeg problemer med å akseptere.
Hm. Handler det mer om språkforståelse enn om ordklasseforståelse? I såfall kan jeg godta en slik forklaring. Selv om jeg mener at språkforståelse (hvertfall for sterke elever) kan oppnås med å forstå ordklassen riktig også.
Du kan jo si noe om at du mener sønnen din er såpass sterk at for ham blir det forvirrende om de ikke opererer med begrepene korrekt. :vetikke:
Tja, synonymer har vel ikke noe med ordklasse å gjøre på den måten? :vetikke: Jeg tenker at poenget med synonymer kunne være å jobbe med å variere språket, og da blir jo poenget litt borte når ordene overhode ikke betyr det samme?
Vel, jeg synes du skal si til sønnen din at synonymer er ord som betyr "det samme", mens det de tydeligvis lærer på skolen nå er ulike ord som kan brukes for å beskrive samme ting. Det viktigste er jo at han skjønner at det er en forskjell. Dernest ville jeg sagt fra til lærer at det er sånn dere velger å gjøre det, og at det er fint hvis hun kan korrigere ham i hht til dette, siden HAN skjønner forskjellen.
Jeg valgte å sende et svar der jeg skrev at jeg forstod hva hun mente med omtrent samme mening (slik at fantasi og magi kan være greit nok for en 4. klassing), men at ord som på ingen måte betyr det samme eller egentlig bare er samme ord (som skjelve og kald, kjedelig og kjede seg) er det vanskelig for meg å forstå at på noen måte kan være synonymer. Jeg sa at jeg synes skjelve og fryse kunne vært greie nok synonymer ut fra det hun beskriver, men ikke skjelve og kald.
Videre skrev jeg at dette ikke var en kjempestor sak for meg, men lurte på om det var lurt å lære barna noe som mange andre faktisk vil mene er direkte galt, da det vil gi mye negativ respons til barna (eksemplifisert med meg selv, som stusset veldig da jeg så storebrors prøve i går og det gir selvsagt dårlig stemning at jeg sier noe er galt som lærer har rettet til rett).
Jeg avsluttet med å si at jeg kom til å forklare storebror hva som var rett, men at jeg også skulle forklare ham hva læreren hadde tenkt, slik at han er klar over det (og ikke tror de har rettet feil).
Jeg fikk svar om at de skulle ta det opp i teamet og hun takket for tilbakemeldingen.
Selv kjenner jeg egentlig at jeg stusser på at ikke flere har tatt opp dette.
