Jeg har i det siste lest en del artikler i Aftenposten om at regjeringen går inn for at det i større grad skal åpnes for flere privatskoler. Mer i denne artikkelen.
Jeg har aldri vært noen motstander av privatskoler selv om jeg ser betenkelighetene. Og siden vi ligger i skolekretsen til en ungdomsskole med relativt frynsete rykte, så er jeg på utkikk etter alternativer. Jeg tenker at når ungene er 12-13 år, så ser man litt mer av i hvilken retning de utvikler seg og så kan man tilpasse skolegangen deretter. Eller er jeg fryktelig naiv når jeg tror dette?
Sånn for egne ungers del så hadde jeg gjerne sendt snuppa på en idrettsskole og knerten på realfag. Dette er ting de virkelig brenner for, så hvis skoledagen han fylles med mer av dette, så tenker jeg at det er supert. De vil jo uansett være gjennom hele pensum.
Dersom det fantes slike skoler i nærheten av oss, ville vi fortsatt neppe hatt noe reelt valg pga. skolepengene. Jeg kan ikke se for meg at det finnes privatskoler for "fattigfolk" (ja, i gåseøyne, for vi er jo egentlig ikke det, bare i privatskolesammenheng) som oss.
Nei, vi bor 3 mil utenfor Oslo og er godt fornøyd med barneskolen. Men jeg vet ikke hvordan ungdomskolen er, eldste begynner neste år. Vi skulle nok ha vært rimelig misfornøyde for å vurdere privatskole, særlig hvis det hadde vært reisevei involvert og utenfor lokalmiljøet.
Jeg leste i Aftenposten at skoleplass ved NTG-U (idrettslinja) i Bærum kostet kr 18 000 i året. Det er det samme som vi betaler for snuppas halvtidsplass på AKS nå, så det skulle være en overkommelig utgift.
Jeg gikk på privatskole på VGS.
Måtte slå opp hva det kostet, for jeg husker at det var langt mindre enn jeg hadde trodd, og det er 12 200 kr/skoleår inkl. pc-leie (for inneværende skoleår). Det er jo ikke avskrekkende når det betales hver måned.
Jeg vil vurdere privatskoler ut fra barnas behov. Enn så lenge passer ungen fint inn på skolen der han går, og om vi skulle bytte ville Montesorri stått høyt på listen. (Og der går det barnet som mitt barn har vært i tottene på all mass, så det er ikke et alternativ.)
Jeg gikk selv på en kristen privatskole (vgs, altså)som holder veldig høyt nivå. Jeg er ikke verre enn at jeg hadde sendt ungene mine dit om de 1)ville selv og 2)lå så godt an at de henger med.
Skolen var i hvert fall den gang kanongod for de som hang med, og dårlig om du hadde den minste lille utfordring. Det var det ingen av lærerne som taklet ...
Tja, vi har to reelle valg for ungdomsskolen i umiddelbar nærhet. Dvs. vi har 3 valg, men Steinerskolen er uaktuell for min yngste da han ikke er selvgående nok til det.
Pr. i dag går han på en 1-10 skole som allerede er stufull pga. utbygginger. Kommunen snakker om å bygge egen u-skole, men i årene før dette blir satt i gang er det snakk om å busse barna til andre bydeler for å gå på skole. Vi har en privat u-skole rett ved siden av kommunal skole, så det er mulig vi velger det dersom de roter til med bussing hit og dit. En annen årsak kan være at det er små klasser ved begge nevnte skole, i motsetning til de skolene de evt. må busses til.
Alternativet er også en mulig satsing på u-skole ved det eksisterende idrettsgymnaset, her kan jeg evt. finne på å sende yngstemann dersom det blir noe av.
På barneskolenivå - nei. Jeg er veldig glad i enhetsskolen og vil strekke meg langt for at mine barn skal gå sammen med de som bor rundt dem på skolen.
På ungdomsskolenivå - absolutt. Jeg tenker som Tjorven at da har de vennene i lokalmiljøet og tåler å ikke gå på skole med dem. Vi vurderte i mange år at storesøster skulle få valget mellom den lokale ungdomsskolen og en privat skole. Men da det nærmet seg var ryktet til den lokale ungdomsskolen så godt og ryktet til den private skolen tilsvarende dårlig at vi ble enige med henne om den lokale uten å gjøre veldig mange undersøkelser om alternativet.
Nei, jeg aner ikke om det finnes noen prisoversikt.
Jeg føler nok at dette treffer oss enda litt mer enn flertallet. Pr i dag er nærmeste ungdomsskole uansett ikke et alternativ (hvis ikke det skjer mye der de neste 3 årene). Dermed er jeg litt ekstra åpen for alternativer.
Rent prinsipielt er jeg motstander av privatskoler der de går på bekostning av "nærskolen". Jeg er stor tilhenger av at barn med ulik bakgrunn skal og bør gå på samme skole. De har hatt en utvikling i Sverige med privatskoler som definitivt må sies å være svært uheldig. Og jeg ser ikke helt for meg at noe annet vil skje her til lans om det åpnes opp i den grad som det nå legges opp til.
Når det er sagt, de privatskolene vi har så langt i Norge er jo av en slik karakter som gjør at de er tilgjengelige for alle. Dette gjelder både i forhold til pris og hvem som kommer inn. Derfor synes jeg ikke det er et problem at vi har de alternativene vi har per dags dato, men jeg er ikke for en utvikling med flere privatskoler bare for å øke tilbudet.
Lisa: Jeg er veldig prinsippielt enig med deg, men jeg kjenner at prinsippene sitter veldig løst når det kommer til egne ungers skolegang. Nærungdomsskolen er på rett vei, men om det går fort nok er jeg usikker på.
Forslag til åpning av privatskoleloven går på at skolene må ha en tydelig og annen profil enn vanlige skoler. De må enten ha et unikt tilbud (realfag, idrett, internasjonal el.), annen livsyn/religion eller ha en annen pedagogisk profil. Sånn sett er ikke tanken at man skal lage egne eliteskoler, men det kan jo fort skje allikevel. :vetikke:
Det man her skal huske er at privatskolene mottar offentlig støtte. Det man betaler i skolepenger er omtrent et mellomlegg for hva de får i støtte og hva en offentlig skole får i støtte per elev.
Det Høyre og FrP tidligere har antydet, er også at man her vil sidestille - altså at det nødvendigvis ikke skal koste noe å gå på en skole som er privat. Sett slik er den politikken Ap har kjørt mer "diskriminerende" for de med lavere inntekt.
Problemet jeg ser med privatskoler ut i fra dagens praksis, som ikke H/FrP står bak, er at det blir vanskelig å starte opp noe uten at det er alternativ pedagogisk retning, livssyns-relatert e.l.
Altså svært vanskelig å få startet opp en vanlig skole - noe man f.eks. har sett når Akademiet har ønsket å utvide. Men å starte opp Steinerskole eller en kristen skole, da skal man få 85 % statsstøtte. Montessori blir vel kanskje mer opp i mot tradisjonell skole, samtidig som man kan få statsstøtte. En del steder ser man at offentlige skoler blir nedlagt og det blir startet opp Montessoriskole for å ha et grunnskoletilbud på stedet.
Private ungdomsskoler tror jeg ikke vil påvirke våre valg på noen måte. Vi bor på bygda, så det vil jo innebære en god del lenger reisevei om vi skulle valgt en annen skole.
Det blir veldig hypotetisk å skulle tenke over dette nå egentlig. Er en del år til vi har noen ungdomsskolebarn.
Jeg har regnskap for to privatskoler, ca. 2500 i måneden. Og ja, det er ikke mer enn barnehagen, men barn i skolealder koster jo gjerne litt mer på andre måter også. Yngste min sikter på privat videregående, det blir tøft.
Å få godkjenning til å starte privatskole er ikke vanskelig. De kravene du nevner kommer hvis privatskolen skal ha statsstøtte - dvs. at de får 85 % dekning i forhold til hva offentlig skole får per elev.
Livssyn og religion blir jo noe av det vanlige å basere det på. Men Humanistskolen fikk avslag. Litt usikker på status der, men det skulle vel tas videre som et brudd på menneskerettighetene - og strengt tatt kanskje også grunnlovsstridig. Med det sagt, her vil man da også fult legge opp til at muslimske skoler skal få støtte ettersom noe annet ville vært diskriminering - men slike skoler kan være svært uheldig for integreringen.
Nei, og jeg synes ikke det er greit. De mottar jo veldig mye offentlig støtte og spiser allikevel av potten. Ser eksempler i små kommuner der skolenedleggelsedebatten raser og privatskoler blir opprettet for å redde den lille nærskolen. Det koster kommunen mye og barnekull splittes unødvendig. Tror heller ikke det pedagogiske tilbudet i disse tilfellene blir bedre. Jeg har heller ikke tro på at man bør ha skoler med ensidig religiøs profil og støtter enhetsskolen. Da er det bedre å styrke den pedagogiske ressursen i den offentlige skolen sånn at de som trenger det får mer tilrettelagt undervisning.
Ja, jeg skjønner veldig godt hva du mener i forhold til valg vi må ta for egne unger. Men jeg tenker på f.eks Tøyen skole, som nå endelig er på rett vei og har blitt et naturlig valg for mange familier i nærmiljøet (vi merker godt på vår skole at ikke like mange elever søkes vekk fra Tøyen lenger). Hvis det hadde blitt etablert en Montessoriskole på Tøyen for noen år siden tror jeg neppe det som skjer i dag ville ha skjedd. Veldig mange av de skolene med dårlig rykte i Oslo har det blitt jobbet veldig systematisk med i forhold til å bedre rykte og resultater. Jeg synes det er utrolig flott å se hvordan dette arbeidet gir gevinst, men det tar veldig lang tid og er svært krevende.
Jeg er veldig redd etablering av flere privatskoler vil være ødeleggende for dette. Men igjen, jeg sitter selv og lurer veldig på ungdomsskole og hva vi gjør men for meg ville alternativet vært å søke en annet "bedre" offentlig skole. Vi har jo fritt skolevalg i Oslo, så mulighetene er der utenom det private.
Den ungdomskolen poden skal på har et litt dårlig rykte, hadde det vært alternativer hadde jeg vurdert de.
Poden hadde nok blitt sendt på idrettskole om det hadde vært det rundt her.
Nja. Vi (eller mannen, da) vurderte privatskole, men den som var aktuell var for dyr og for langt unna (Oslo international school). Jeg tenker de kan gå IB på vgs (offentlig) i stedet hvis de ønsker det.
Jeg kunne vurdert privatskole med vekt på realfag til eldste på ungdomsskolen hvis det var en i rimelig nærhet, men det er det ikke. Idrettslinje har vi på en kommunal ungdomsskole i nærheten, men det er nok ikke aktuellt for mine. :humre:
Jeg er forkjemper for nærskolen, men syns private alternativer også har en viktig plass.
Det er ikke noe tema for barne- og ungdomsskole her. Men det er jo fordi jeg vet at det er bra kvalitet på skolene som sogner til her.
Det kan være et tema for videregående. Vet at det er noen storebrødre av eldstemann sine kompiser som går på Oslo Handelsgym uten at jeg vet verken hvorfor, prisen eller om det er noe mer spesielt/linjevalg med den skolen.
Nå gikk jeg akkurat inn for å søke opp skolen og den ligger visst under Oslo kommune sin nettside så da er den vel ikke privat da?
Nei, du må inn på de ulike skolene å se. St. Sunniva koster f.eks. 1900,- i måneden på ungdomskolenivå, KG koster 16.000 i året på VGS, Steinerskolen koster mellom 20-25.000 i året.
Så det er ikke fryktelig dyrt å gå på en statstøttet privatskole.
Neida, det er en helt vanlig VGS. Jeg har gått der selv. I tre måneder. Men det er nok en populær skole å søke seg til i visse miljøer, og de har blant annet språkfag som ikke finnes på mange andre skoler,
18.000,- er nok kun litt skolepenger. Selve idretten med reiser kommer i tillegg. Ikke uvanlig med 60' til 100' i året for alpinbarn som skal på flere utenlandsopphold og ha en skipark som proffene.
Jeg ser skolepengene på Vang videregående er ca 22.000,-. Men det kommer mye i tillegg. Og slikt kan private skoler gjøre når foreldre har råd til det.
Vi bor nær flere private skoler, men vurderer de ikke. Fordi de offentlige skolene er rangert som de beste.
Vi ønsker absolutt ikke privat grunnskole for våre barn, for oss personlig vil det derfor ikke bety noe om det blir flere private alternativer. Vi har valgt å bosette oss i skolekretsen til en god barne- og ungdomsskole, det hensynet var avgjørende da vi valgte område i denne byen for 11 år siden. Vi bor i en liten by og barna våre vokser opp i et relativt beskyttet og privilegert miljø, jeg ønsker å gi barna mine det beste, men jeg ønsker ikke å skjerme dem ytterligere ved å velge bort enhetsskolen. Jeg kjenner familier her som har valgt private skoler, vi vurderer at den sosiale læringen og nærmiljøopplevelsen som denne offentlige skolen tilbyr trumfer et eventuelt mer stimulerende og tilrettelagt læringsmiljø ved en privat skole. Vi foreldre er dessuten engasjert i skolen og følger opp barna faglig, vi er trygge på at vi kan hjelpe barna våre hvis vi opplever at barna har faglige utfordringer skolen ikke håndterer tilfredsstillende.
Privat vgs kunne vi vurdert hvis det hadde vært et behov, men vi er heldige som har en veldig god videregående skole i gang-/sykkelavstand fra der vi bor, og hittil(for 2 av våre 4 barn) har tilbudet de har matchet ønsket deres. Men privat vgs er vi veldig åpne for, det må barna bestemme selv.
Ja, de 18 000 er kun skolepenger. Jeg vet dog ikke hvor mye reiser som foretas i skoletiden og hva som skjer i regi av idrettslaget. De fortsetter jo å trene i klubbene sine også, vil jeg tro?
Det er slett ikke gratis å ha barn som driver med idrett, og det tror jeg er ganske uavhengig av idrettsgren når man bare kommer opp på et visst nivå. Alpin er nok dog av verstingene.
Til spørsmålet; for egen del er det forskjell på teori og praksis. I utgangspunktet liker jeg ikke privatskoler, verken religiøse eller pedagogiske. Grunnen til det er at de aller, aller fleste ligger i bemidlete strøk (nå snakker jeg om Oslo) og de gir derfor ikke et reelt valg for alle, til tross for lave kostnader.
Men jeg ser også at den offentlige skolen ikke er bra nok alle steder, og jeg ser at pedagogikken ikke er tilpasset hvert enkelt barn. Derfor syns jeg de er flott at det finnes pedagogiske alternativ.
Jeg har selv undersøkt private alternativer, og har dem fremdeles liggende i bakhodet.
Nå er problemstillingen uaktuell for oss all den tid privatskole som kunne være aktuell ligger for langt unna. I tillegg er jeg nok en forkjemper for nærskolen, selv om jeg ser at private skoler også kan være gunstig. Men jeg er skeptisk til kostnadene og evt. grunnladet. Så vi har aldri vurdert det, særlig da fordi de privatskolene som det stort sett kan velges blant her vi bor er livssynsbasert, noe vi ikke er interessert i.
Vi valgte derimot heller en skole som ligger noen meter lenger unna enn den nærmeste skolen vår, da det er en 1-10 skole med meget godt rykte, mot bl.a ungdomsskolen som ville vært alternativet hvis vi valgte annen barneskole.
Jeg er veldig ambivalent. Jeg tror et visst antall privatskoler er bra også for den offentlige skolen, fordi de utfordrer, tenker annerledes, og det gir en mulighet for å velge ulike løsninger for ulike barn. Jeg er dog usikker på hvor grensen går for at det blir uheldig mange. Eksemplet Lisa nevner om Tøyen er godt, men jeg er ikke sikker på om EN liten Montessoriskole ville vært nok til å velte den utviklingen. Kanskje omvendt, kanskje ville flere valgt å bli boende i bydelen og dermed bidratt til en mer mangfoldig bydel på den måten, noe som i sin tur kunne styrket skolen. Men med en Montessori, en humanistisk skole og en Steiner... Et eller annet sted når man en kritisk masse.
Men det er også hjerteskjærende å se hvor mange som ønsker en alternativ pedagogikk for sine barn, og som ikke får det, fordi skolene som tilbyr det er sprengt. Og det er skrekkelig urettferdig at det ikke finnes et bedre utvalg av det i andre bydeler enn vestpå. Det er lett å se hvorfor, etter å ha fulgt forsøkene på å starte en Montessoriskole: Å starte en skole krever både ildsjeler og en mulig kundemasse, men det krever også noe risikovillig kapital. Det ser ut til å ofte strande på at man har lokaler, men ikke med riktig timing, slik at man risikerer husleiekostnader uten innteker en stund.
De fleste privatskolene i Oslo på barnetrinnet er også godt etablerte, og jeg tror de ble etablert mens det fortsatt var lov å ta betalt utover de 15% som nå er grensen. Da hadde man en slags garanti for at man kunne ta inn igjen slike kostnader. Det har man ikke nå.
Det er nok ikke så lett å starte en ny privatskole, nei.
Slik jeg leste helgens artikler i Aftenposten så er det i første omgang NTG (Norsk Toppidrettsgymnas) som vurderer å starte ungdomsskoler i sine eksisterende lokaler, og det samme gjaldt visst Wang Toppidrett. Det finnes allerede en slik ungdomsskole i Bærum, som har langt flere søkere enn de har plasser. Jeg tenker at det vil være lettere å starte opp når man allerede har et konsept som man vet fungerer og lokaler allerede er på plass.
Vi har kun Montesorriskole som alternativ for barneskole, og den ligger for langt unna synes vi. Hadde vi hatt den i skolekretsen ville vi vurdert den seriøst. Det eneste jeg har lagt merke til ift den skolen er at det går nesten utelukkende ikke etnisk norske barn ved skolen, det synes jeg var litt pussig (så de da de gikk i 17. mai-toget). Ikke at det må ha noe å si, jeg bare synes det var rart at det var tilnærmet ingen etnisk norske barn der.
For vgs har vi flere alternativer og de skolene som har studiespesialisering ligger faktisk nærmere oss en den offentlige. Jeg tror de er gode og at de er positive mtp den offentlige skolens kvalitet også. Hva som blir aktuelt for våre barn må vi se når den tid kommer. De er ikke voldsomt dyre, blir som en barnehageplass omtrent.
Om flere privatskoler påvirker våre valg, er jeg usikker på, men det allerede eksisterende privatskoletilbudet er med i vår planlegging. Vi har ikke gjort noen valg ennå, men sannsynligheten for at mellomste starter på en privat skole er ikke liten. Vi har heldigvis mange å velge i, og de fleste er greie i pris (+/- 2000,- som flere her nevner).
Eldste går på barne- og ungdomsskole som har egne klasser for musikktalenter, og Oslo kommune har også dette for ballettalenter. De ønsker visst også å få til det samme for realfagtalenter. Jeg liker tankegangen - vanlig norsk skole, men med fordypning og tilrettelegging innenfor et fagfelt. Nå er ikke dette et breddetilbud, de tilbudene som allerede er på plass, og det er det heller ikke ment som, men fint at også den offentlige skole kan tilby slikt.
Montessoripedagogikken er jo en internasjonalt anerkjent og gjenkjennelig pedagogikk, så det er ikke så rart om man velger den om man kommer flyttende utenfra. Særlig om man vet at man senere skal flytte igjen. Vi er også mer "fargerike" på Montesorri enn nærskolene hos oss. Det er nytt, da vi begynte var det helt blendahvitt.
Jeg er glad i likhetstankegangen som alltid har vært sterkt etablert i Norge. Med det i bunn har jeg lite til overs for privatskoler. Iallefall på grunnskolenivå. Det er en ting med andre pedagogiske retninger, men om de beste lærerne hører til private skoler, synes jeg utviklingen blir negativ.
Jeg tenker at det er viktig at den offentlige skolen blir best mulig, men jeg forstår behovet for alternativer og tenker at det er verdifullt med litt valgfrihet også, selv om valgfriheten er noe som er begrenset til få steder her i landet.
Noen nevner nærskolen vs privatskole. Stadig flere steder på bygda er privatskolen nærskole, mens offentlig skole ligger langt unna. Da er det ikke lenger et spørsmål om pedagogikk for mange, men om hvor barnas venner går og hvor langt man synes det er greit at unger må reise for å komme på skole.
Jeg tror jeg hadde svelget en del pedagogiske kameler om vi bodde et sted hvor alle ungene gikk på privatskole.
Monterssoriskoler der nærskolen blir nedlagt er jeg ambivalent til. Det finnes sikkert like mange utfall som det finnes skoler, og det eksemplet jeg kjenner best er veldig vellykket. Men der var det ikke snakk om to små skoler de en skulle legges ned og elevene flyttes til den andre (der det sikkert ville falt veldig uheldig ut om det kom en privatskole i stedet). Nærskolen ble lagt ned, og barna skulle busses til en stor skole i en by. Det engasjementet de har fått rundt den nye Montessoriskolen sin der er fantastisk, og jeg tror ikke det går på bekostning av den store byskolen.
Og så må man tro om igjen om man tror det er bare-bare å etablere en ny skole, selv om man flytter rett inn i ganle lokaler og alt. Det er et enormt arbeid som kreves, mer enn hva mange ser for seg når de tar fatt, tror jeg.
Ja, Guava. Jeg synes det blir en helt annen diskusjon når det er snakk om mindre bygder hvor privatskolene kommer som erstatning for de offentlige som legges ned. Det hadde sittet svært langt inne å sende ungene lange avstander med buss hvis resten av ungene i nabolaget gikk på den private grendeskolen.
Kommunøkonomisk må disse skolene være helt katastrofe. Hvis kommunen må betale 85 % av kostnaden ved å opprettholde en skole de selv egentlig har valgt å legge ned.
De måtte jo uansett betalt for dem et annet sted, da, og da 100%. Men de mister besparelsene de har sett for seg ved å få flere elever per lærer og per kvadratmeter. Nå er min erfaring også at politikerne ofte forregner seg skrekkelig når de beregner hva de skal spare på slike flyttinger også, som å regne med busskostnader. :dåne:
Jeg er tilhenger av friskoler der det ikke går utover det offentlige tilbudet, det må være et krav. Og så må vi for all del sørge for at vi ikke havner der Sverige er, det MÅ være en solid offentlig skole som er hovedretningen.
Når det er sagt synes jeg at det forslaget som ligger der, om at det skal gå an å opprette ungdomsskoler ut fra andre kriterier enn religion/pedagogikk er godt all den tid den offentlige skolen ikke i tilstrekkelig grad greier å ivareta unger med sterk drive innenfor enkelte fagfelt. Og da er det en forutsetning at skolepengene er på et nivå hvor det er et reelt valg for de fleste.
Jeg har mine to eldste på privat skole idag. Vi har dem på en kristen skole. Hadde vi hatt muligheten til å sette eldstemann på en skole med realfagsretning istedenfor hadde vi nok gjort det. Men den skolen de går på idag er i mye større grad enn den offentlige skolen både interessert i og istand til å ivareta slike spesielle behov hos enkeltelever. Jeg synes imidlertid egentlig det er dumt at man ikke kan ha litt mer valgfrihet innenfor det offentlige skolesystemet istedenfor å måtte velge privat i sånne sammenhenger. Det beste er om den offentlige skolen kan ivareta behovet til flest mulig elever, spesielt fordi det ikke er alle steder som er store nok til at det er fornuftig med et utvalg skoler å velge i.
Ja jeg ser for meg at det kan være svært dårlig kommuneøkonomi, men politikere som vedtar nedleggelse er jo fullstendig klar over at det kan bli en konsekvens av nedleggelsene.
Jeg kjenner til eksempler på at nærskole som blir privat kan bli veldig bra og eksempel på at det ikke kan bli bra.
Men hvordan fungerer finansiering av buss? Det er fylkeskommunen som skal ha skoleskysstilbud og slik jeg skjønner det så har kommunen svært lite å si med tanke på skysstilbudet. Hvis kommunen legger ned skoler. Vil kommunen få noe av regningen med tanke på buss og taxitransport eller er det en regning de aldri ser?
Men det er nå midler fra samme kasse opprinnelig uansett, da, så det blir en veldig suboptimal måte å tenke på. "La oss legge ned skolen, spare noen kroner her, og så får noen andre ta merkostnadene". :dåne:
Jeg synes dagens muligheter for å starte privatskoler er godt nok og ønsker ingen endring av dette. Jeg er sterk tilhenger av enhetsskolen og utvikling av denne slik at den blir bedre tilpasset hele spennet i elevmassen. Mange skoler får til dette i dag, mens mange har fortsatt mye å gå på.
Jeg tror særlig eldste min kunne hatt godt utbytte av å gå på en skole med større læringstrykk, vekt på realfag osv., men at mine barn får det optimale tilbudet trumfer ikke enhetsskolen for min del.
At det finnes alternativer for de eleven som virkelig faller utenfor det offentlige tilbudet, synes jeg er bra, men jeg ønsker ikke at det private tilbudet blir særlig mye større enn det er i dag.
Jeg synes det er helt tragisk om det slippes mer opp for privatskoler. Som det allerede er sagt- størstedelen av pengene tas fra kommunen skolen ligger i. Det er foreldrene som har barn i den offentlige skolen som betaler mesteparten. Det blir dessuten rimelig vanskelig for de som skal styre skolesektoren når de ikke har noen forutsigbarhet for å planlegge skolesektoren. Fordi det er så vanskelig å forutsi om elevene vil velge det ene eller det andre.
Det er ikke gitt at en privat skole gir noe bedre tilbud til elever som sliter. Hvis eleven f.eks. har vedtak på assistent i en liten gruppe, er eleven avhengig av at det er andre elever som OGSÅ har vedtak på assistent i liten gruppe. Ellers vil en privat skole slite med å gå eleven et tilbud som matcher vedtaket den har fått. Velger skolen å gi enetimer, blir det dyrere for skolen - og ergo må de ta det fra tilbudet til de andre eleven i skolen. Sånne spørsmål kommer mye mer på spissen i en privatskole.
Det samme gjelder hvor skoler legges ned for å lage en bedre skole med større fagmiljøer, bedre valgmuligheter for elevene osv. Hvis skolen som legges ned for å få det til gjenoppstår som en privat skole, hindrer det jo nettopp det man prøver å få til for ungene i kommunen.
Så er det også sånn at private skoler har et litt frynsete rykte i forhold til å ta vare på elever som trenger litt ekstra. Det er mange måter å "sile" elevene på. Dels betyr det at du ikke kan føle deg trygg for barnet ditt om du velger den skolen (f.eks. hvis barnet skades eller blir langtidssyk og trenger oppfølging av skolen), dels betyr det at de kommunale skolene får en prosentvis mye høyere andel elever som krever ekstra oppfølging, og dermed sliter enda mer med ressurser.
så har du risikoen ved at en privat skole blir lagt ned av ulike grunner, går konkurs osv. midt i skoleåret. I grunnskolen har du muligens en backup i den offentlige skolen (skjønt den er kanskje ikke lenger det den var), i videregående er du rett og slett i trøbbel hvis det skjer midt i skoleåret, da må du vente til neste år.
I Sverige er det visstnok kommet så langt i enkelte kommuner at det ikke lenger ER en offentlig skole. Så mye for valgfrihet, da.
Jeg synes det er vanskelig.
Vi har mange muligheter til å velge private skoler, med D.E.L.K(det evangelisk lutherske kirkesamfunn) som nærmeste nabo, Montesorriskolen ikke langt unna, Steinerskolen er heller ikke i avskrekkende avstand, Elihu(kirkesamfunn) har skole rett ved der jeg har jobbet og Wang Toppidrett ønsker nå å starte ungdomsskole(ligger i nabogaten).
Ungdomsskolen som vi hører til er en skole med gode resultater og 97% av ungene går der. Men det er utrolig dårlige gymfasiliteter der(selv om skolen er nesten ny) med en gymsal som ikke er egnet til annet enn sirkeltrening eller dans.
Wang skal ha informasjonsmøte på torsdag denne uken om sin ung-satsning, og for vårt fotballtalent ville det være et alternativ, men jeg ser at de som er lærere og trenere er de som er trenere og lagledere i fotballen hos noen av de lagene vi møter i serien, og jeg er helt sikker på at den pedagogikken de bedriver ikke er av det positive slaget( de opptrer vel sikkert ikke så annerledes som trener og lærer på dagtid enn på kveldstid). Jeg er ikke sikker på at ungen min ville trives i et miljø hvor alt fokuseres på å være best på banen(han er best på banen i sin posisjon, men er også best faglig). Vil fotballen og kampen om å være best ødelegge for de andre fagene?
Prisen er ikke avskrekkende, tror Wang gikk ut med ca 1500.- pr måned, men det er mye som kommer i tillegg, bla annet treningsleir i Tyrkia(i tillegg til det som allerede er planlagt i klubben).
Jeg skal gå på informasjonsmøtet, så kan jeg fortelle mer på fredag.
Enhetsskolen er jeg vel ganske sterk motstander av tror jeg. Jeg er tilhenger av en sterk offentlig skole som i utgangspunktet bør ha et godt tilbud til de aller fleste, helst til alle. Men jeg tror at dette er en tapt sak så lenge enhetsskolen er målet. Fordi elever er så ulike. Alle kan ikke ha et 100% optimalt opplegg, det vil de ikke få noe sted noen gang. Men det bør være mulig med såpass mye valgfrihet at det finnes noe som fungerer for de fleste.
Ei jente jeg kjenner godt og som har ganske sterk sosial angst greide på ingen måte å fungere i det tilbudet hun fikk innenfor den offentlige skolen. Hun er heldig og har ressurssterke foreldre på alle måter som flyttet med henne og betalte for privat skole for henne, skolen ble valgt ut fra det at den tilbød undervisning i mindre grupper. For henne ble det redningen. Men, for å sitere hennes mor som på ingen måte er stor tilhenger av privatskoleliberalisering - "det er egentlig veldig synd at det ikke finnes mulighet for et sånt tilbud innenfor den offentlige skolen for de som trenger det".
Våre barn ble flyttet ut av offentlig skole fordi en av dem ikke håndterte det kaoset som eksisterte i åpen skoleløsning og trinn-organisering og mange bokstavdiagnoser i klassen. Det andre barnet ble med i dragsuget, men jeg ser at også han har veldig godt av vegger rundt klasserommet, mindre grupper og litt strengere disiplin. Men jeg også skulle ønske det var mulig å få tilsvarende tilbud innenfor den offentlige skolen. Det er det ikke. Derfor er jeg glad for at det finnes andre aktører som lager tilbud som står der som en valgmulighet når man har prøvd å få det til å fungere mer enn lenge nok på den offentlige skolen. Og på mange måter synes jeg det er litt dumt at det ikke går an å starte skoler ut fra andre ideer enn religion eller pedagogisk retning. En annen organisering eller et annet fokus burde holde, gitt at det var rom for en skole til i den kommunen man ønsket å etablere den i. Jeg tenker at man med skoler som med helsevesenet må tenke på friskoler som en del av det offentlige skoletilbudet, og i det bør det ligge at det er et definiert behov for antall plasser og mangfold som avgjør om man får tillatelse til å drive skole. En rett til å drive skole synes jeg på ingen måte noen skal ha, ikke når det er såpass sterkt finansiert fra det offentlige.
Vi har opplevd at barnet ikke hadde det godt, og ikke ble ivaretatt sosialt og faglig på nærskolen. Vi flyttet til en annen skolekrets, men hadde ikke det fungert, kunne vi absolutt vurdert privatskole. Den gangen var det få alternativer, men nå har Den internasjonale skolen flyttet nærmere, og det er også minst to Montessorier i overkommelig nærhet. Den gangen ble vi faktisk anbefalt av PPT å flytte barnet over til den Internasjonale skolen, siden de på PPT hadde erfaring med at den offentlige skolen oftest ikke hadde noe godt tilbud til barn som guttungen min.
Som lærer i offentlig skole, burde jeg kanskje være mer lunken til privatskoler, men ungenes ve og vel får komme foran for min del.
Vi har sykkelavstand til Oslo International school, men det er særdeles uaktuelt å innrullere barna der, da det koster nærmere 200.000 i året per barn uten søskenmoderasjon, og med tre barn ...
Vi har jo valgt privat grunnskole for våre barn. Skulle ønske det var montessoriskole som var i området men det er det ikke.
Eldstemann går på kristen grunnskole med barne og ungdomsskole. Begge ungene kommer til å gå der hele grunnskolen. Vi er ikke personlig kristen. Vi bor midt mellom den private skolen og den offentlige skolen. Barneskolen her takler dårlig barn med spesielle behov. Det er ikke et barn med spesielle behov hvor jeg har hørt at foreldrene er fornøyde. Ink mamma, med min bror som nå er 18. Jeg jobber som spesialpedagog i kommunen og kjenner mange innenfor systemet.
Vår barneskole har små klasser, rimelig streng disiplin og tett voksentetthet. De står virkelig på for barna og er helt fantastiske. Vi har veldig god kommunikasjon både med lærere, og administrasjon. BUP er veldig klare på at skolen og klassen gir et supert tilbud til gutten vår. Som han nok ikke ville fått på nærskolen.
Vegger rundt klasserom er det på ingen måte alle steder nei.
Det som også er veldig bra på den skolen vi har våre barn er hvordan de satser på psykososialt miljø. Det er mulig enkelte vil si det nesten er litt i overkant, men det fungerer. Vi betaler 1050 kr mnd for to barn. Dvs 700 for barn nr 1, halv pris for andremann.
Jeg føler at jeg "burde" være i mot spesialskoler, men jeg er rimelig sikker på at hadde vi bodd et annet sted, der det hadde vært spesialskoler, feks slike som er spesielt for barn med autisme, så hadde jeg hatt Storebror der.
Nå fungerer det veldig bra der han er i dag, men feks på Nordvoll har de mer kompetanse, uansett hvordan man vrir og vender på det.
Den andre nærskolen her har ikke vegger i klasserommene. Derfor ble ikke den et alternativ når vi ønsker å unngå den vi egentlig hører til. Vår sønn ville ikke taklet det spesielt godt.
De jeg har vært borti (som har barn med autisme) som har fått ungene sine inn i en spesialklasse har vært utrolig fornøyde og samtidig litt oppgitt over at det ikke ble gjort på et tidligere tidspunkt.
Ja, jeg tror det er veldig mye krutt som finnes opp på nytt, gang etter gang i klasserom rundtomkring. Og PPT og stat.ped jobber ikke akkurat kjapt, heller ikke hab.team, så alt tar veldig lang TID, og både lærere, spes.peder og foreldre blir ekstremt frusterte før man kommer så langt at man faktisk får noen råd. Så da prøver man seg frem - med varierende hell.
Å ha et personal som er trent og gjerne har ekstra utdannelse og kursing i enkelte vansker gjør jo det mye lettere å ta i mot barn med spesielle behov.
Jeg jobber nå i 2 forskjellige barnehager med 2 forskjelige diagnoser. Ene barnehagen har erfaring, utdannelse og system rundt den diagnosen som jeg jobber med der. Det fungerer supert og barn som blir født med diagnosen blir anbefalt å sende barnet til den barnehagen.
Den andre har ikke mye erfaring og det krever utrolig mye mer for oss rundt og vi får overhode ikke gjort så mye vi skulle ønsket.
Her i kommunen har vi en spesialavdeling på en offentlig skole. Den er helt fantastisk. Personalet der er så rutinert og dyktig. Skulle gjerne sett flere sånne avdelinger. Gjerne for barn som ikke har like store vansker som en del av disse barna også.
Det er "base" på skolen her også, men det skal mye til for at ungene blir plassert der. Men endel av ansatte på basen er på SFO også, og jeg ser hvor ekstremt mye flinkere de er med feks Storebror, enn noen av de "vanlige" ansatte er.
Nå er jo vi "heldige", Storebror har 1-1 mye av skoledagen, og skolen jobber på min side hele tiden. Det er resten av systemet som har druknet i sirup for tiden. :knegg:
Jeg har aldri ofret privatskole en tanke. Ungene trives på nærskolen som jeg ikke har et eneste vondt ord å si om etter 9 år i FAU. Skulle en av dem derimot slite med å finne seg til rette, hatt utfordringer skolen ikke taklet godt osv. kunne jeg vurdert den private internasjonale skolen her i byen.
Overhodet ikke. Vi er i den heldige situasjon at vi kan kompensere for det som eventuelt mangler på nærskolen (og det har vært store mangler for eldstemann) og det er derfor viktig for meg nettopp at de går der slik at skolen ikke blir utarmet for oppegående elever med ressurssterke foreldre.
Neida, åpne skoler var en kjempehit for noen år siden - jeg har jobbet på en slik skole i seks år, og det var et mareritt for barn som trengte ro, rammer og grenser. Håper de har tatt til vettet når de bygger nytt nå.
Å, dere driver med sånt.... :knegg:
jeg har jo jobbet ved opplæringstilbud for autister - det er utrolig hva de får til med så tilpassede læreplaner altså. (og hvor mange unger som virkelig overrasker positivt om man har funnet den beste innfallsvinkelen for læring il den enkelte)
Apropos åpne landskap i skoler:
vi har skole bygd på tidlig 80-tall. Den har åpent landskap og ca 50 elever på hvert trinn sitter i felles rom. For barn som er grei på konsentrasjon går det jo helt fint.
for to år siden ble det bygd en ny del på skolen - dette er 1. og 2. trinn sitt område - etter ett år fikk FAU gjennomslag for å sette opp skillevegger i disse områdene, så med ett ble det ordinære klasserom store deler av dagen, gitt!
Jeg må si jeg er veldig fornøyd med vår offentlige skole og jeg hører også at den har godt rykte i lokalmiljøet rundt omkring.
Begge lærerne er flinke til å skape entusiasme og motivere, samt gi utfordringer dersom man trenger det. Eldste har på et halvt år gått fra å slite med selvstendighet, enkelte faglige ting og motivasjon i matte og etter jobbing både på skolen (uten at vi har visst konkret hva) og hjemme (faren er matematiker) så løsnet det så veldig og nå jobber vår 7-klassing i 8-klassebøker. Jeg opplever også at det blir spurt hver gang på elevsamtaleskjemaet vi fyller ut i forkant om eleven ønsker flere utfordringer og evnt i hvilke fag. De er også veldig opptatt av miljøet og om noen faller utenom. De jobber etter PALS.
Det er riktig at det blir gitt 85% tilskudd, men dette blir gitt fra Staten, ikke fra kommunen. Imidlertid mister kommunen et tilsvarende beløp i statsstøtte. Hvor stor besparelsen ved å legge ned kommunale skoler er, er jeg derfor temmelig usikker på.
Elevene har rett på gratis skoleskyss innenfor samme kommune, og dette dekkes av fylket. Ingen besparelser eller kostnadsøkning for kommunen her heller, altså.
Han min har nektet å gjøre mattestykker en stund, for det er kjedelig. I går hadde læreren printet ut bilde av en traumeterror fra Dragetreneren på arket, og da raste han gjennom. Han kan også lese på lesearket nå, fordi at det er bilder av drager der. Tidligere var det Angry Birds.
Men når de sluttet å skrive bokstavene alfabetisk for en stund siden, pga de avslørte at han kunne det utenatt og ikke leste de, så nektet han å lese i tre uker. De hadde øddelagt hele verden, fakisk.
Hadde vi ikke hatt lærere som faktisk tar de tre ekstra minuttene og gjør slike ting som å sette på bilder etc, tror jeg ungen har sittet på pulten og hylt seg gjennom alle timene.
For nå jeg har valgt ikke, men det må sies at det er som interesserer meg. Bortsett fra erfaringene som disse skolene, infrastrukturen er også et svært viktig kriterium for meg, faktisk mine barn er fortsatt små og de nød mellomrom å blomstre.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
