Jeg har inntrykk av at den gjennomsnitlige FP-familie er noe mer likestilt enn landsgjennomsnittet, men når det kommer til middagsplanlegging, bursdagsbaking, juleplanlegging osv. virker det som om det er hovedsakelig kvinnen sin oppgave/ansvarsområde.
Det er mulig at vi har hatt en undersøkelse på dette tidligere, men jeg lager en poll likevel.
Grunnen er enkel. Jeg er et a-menneske som står tidlig opp og kommer meg tidlig på jobb. Derfor er jeg også førstemann som kommer hjem, og den som handler inn til og lager middag. Den er ferdig omtrent når mannen går inn døra hjemme kl 17, og sånn har det vært siden vi fikk barnehagebarn.
Mannen er en langt bedre gourmetkokk enn meg, og lager himmelske helgemiddager ofte med flere retter. Jeg derimot jobber mange ganger raskere enn ham. Jeg har virkelig blitt en racer til å kutte grønnsaker.
Det er jeg.
Mannen blander seg svært lite borti middagslagingen eller matlagingen generelt. Han klager heller ikke og spiser det som blir servert.
Når jeg svært sjelden ikke kommer rett hjem fra jobb så blir det Grandis, fiskeboller eller grøt. Han er god på å ha ro til å stå og røre i grøtkjelen hele tiden så det ikke svir seg. :)
Vi gjør det sammen. Egentlig er det vel jeg som burde ha det ansvaret ettersom han er "vaskeromssjef" og jeg er "kjøkkensjef", men i virkeligheten gjør vi det sammen. Den som kommer hjem først begynner med middagen. Vi er ikke så veldig gode på å forhåndsplanlegge mer enn en dag eller to, dessverre. Vi har mye i fryser og skap så vi trenger nødvendigvis ikke handle så ofte for det.
Det vi tar av ansvar, tar vi sammen. Nå har vi Godt levert annenhver uke. Og jeg tror nok jeg har litt mer blikk på variasjon og sunn mat enn mannen min.
Også vil jeg påpeke språket i pollen. Nå står det at man tar ansvar sammen (altså aktivt), men når det er en av partene så står det har (passivt). Flisespikking, I know.
Jeg planlegger. Det er mest fordi det bare er jeg som lager maten, og jeg synes matlaging er det kjipeste i verden. Da gidder jeg i hvert fall ikke lage ting som andre bestemmer og som jeg kanskje ikke har lyst på.
Jeg er husets kokk. Jeg er flinkest til å lage mat, flinkest til å planlegge og 95% av dagene er jeg hjemme før mannen.
Barna får velge middag en dag i uken og mannen får komme med innspill hvis han har. De ukene jeg er gressenke planlegger meg og barna middager sammen. Da snakker vi om sunn og usunn mat, det å sette sammen ett måltid, næring blablabla (snakker om det ellers også, men blir mer konkret ved middagsplanlegging). Mannen har reist mye i høst, så mye matprat.
Vi har 5-ukers middagsplan. Den lager vi uka før skolestart hvert år, der alle i familien kommer med ønsker (planen varer til påske.) Jeg setter opp planen og handler inn hver femte uke, det vi trenger av hovedingredienser.
Hver morgen tar jeg opp dagens middag, den som kommer først hjem lager middag til resten kommer (de to yngste tar ikke det ansvaret ennå, men de to eldste lager mye av maten.)
Det er meg. Mannen har ikke fantasi nok til å variere tilstrekkelig. Han er dødsgod til å gjøre resten av husarbeidet, da. Så jeg klager overhodet ikke over at det er jeg som har handle- og matlagingsansvar. Dessuten er han flink til å følge oppskrifter, hvis jeg bare gir ham beskjed om hva han skal lage og hvordan.
Det er det jeg som gjør. Planlegger og gjennomfører. Handler også. Dette er egentlig min store akilleshæl, fordi jeg synes i utgangpunktet ikke at det å lage mat er særlig gøy. Men jeg kan det, gjør det og er ganske god på det, i motsetning til min mann som er skikkelig, skikkelig dårlig. Han har ingen ryggmargsrefleks overhode på hva som passer sammen av krydder og smaker, og jeg HAR anklaget ham for å være så elendig kokk med vilje...
For at familien skal spise noenlunde sunt og variert, er det bare å brette opp ermene og holde ut. Men jeg blir litt sur av det, og synes ikke min innsats over grytene HVER DAG, lar seg utlikne av plenklipping, snømåking og hjulskift.
Når barna er hjemme er det stort sett meg. Mannen jobber skift og er stort sett på jobb når gutta og jeg spiser middag, dessuten er det mine barn - det er jeg som legger føringer for kostholdet.
Når han er hjemme i middagstid og når barna ikke er hjemme er det fifty/fifty.
Det er jeg.
Ellers hadde vi hatt fiskekaker med potet og rårevet gullrot til middag hver eneste da.
Og av og til går jeg veldig lei. Da hadde vi spagetti med kjøttsaus i seks dager på rad.
Til og med barna fikk nok og satte opp en middagsplan :knegg:
Det har dog sklidd ut.... Og jeg er like lei og tom for ideer....
Den som tar vekeshandlinga bestemmer i prinsippet menyen for kommande veke. Den jobben er temmelig 50/50 fordelt.
Men sidan eg hatar morgonstresset er det gjerne eg som velger å gå tidlig på jobb om morningen før alle andre har stått opp og komme heim tidlig. Så då er det eg som lagar middagen. Då hender det at eg må ta ein telefon til mannen og spørre kva han hadde tenkt at kyllingfileten skulle brukast til dersom det er han som har kjøpt inn maten. Det er ikkje alltid heilt innlysande for meg kva han har tenkt på når eg ser inn i kjøleskapet :knegg:
Det lure hadde sjølvsagt vore om han hadde notert ned menyen på ein lapp, men så organiserte er vi ikkje.
Vi er ikke så gode på å planlegge. Men den som slutter tidlig (altså den som skal være hjemme til Ville kommer fra SFO) tar også handling og middagslaging den dagen.
Det er unektelig godt med litt større barn. Snuppa har ansvar for å bestemme og lage middag en dag i uka (de ukene vi ikke har Godt Levert ... som vi har litt sjeldnere enn annenhver uke). Det blir ikke så avansert da, men jeg slipper å bestemme.
Jeg liker å lage mat, så det plager det meg overhodet ikke å gjøre. Det er å bestemme hva som skal være middag og å finne det i butikken som er utfordringen min.
Vi er enig i noen grunnprinsipper, som at vi bør variere litt og at vi bør ha minst to fiskemiddager i uka. Så bestemmer vi sammen (og ukehandlelista strander om vi ikke får tid til å sette oss ned sammen). Ungene får bestemme et par middager, og så kommer vi med ønsker og ser hva som passer ut fra timeplan. Nå har ungene aktivitet en dag i uka, så da har vi noe lettvint, fiskekaker på brød eller noe. Mannen lager middag 5-6 dager i uka, og han bestemmer nok flesteparten av middagene også, i alle fall når vi begge er slitne og leie og egentlig ikke har lyst på noe...
Er det urelevant som single når barnet er nevnt som ansvarlig i poll? ;)
Men 4-åringen har ikke så mye han skulle sagt på middagen i den hele planleggingen uansett så havnet på irrelevant selvom jeg pleier å ha middagsansvaret i forhold eller single uansett!
Det er meg. Jeg planlegger ukesmenyen og setter opp handleliste, og så handler en av oss på lørdag. (Iallefall normalt sett, men det hender at ting sklir veldig ut og det blir dag-til-dag-handling, noe jeg synes er pyton.) Jeg lager omtrent all mat, og lager gjerne opp ekstra mat til å ha i fryseren til dager jeg ikke er til stede og kan lage middag (sjelden). Jeg liker å lage mat, selv om ikke alltid hverdagsmiddag er det morsomste. Ruslemannen liker slettes ikke å lage mat og er utrolig takknemlig for at jeg gjør det.
Til gjengjeld tar han all rydding av kjøkkenet etter middag og smører neste dags matpakker, og det tar jo like lang tid som selve middagslagingen. :)
Åh ja, matpakkesmøring er så gørr at jeg gladelig både lager og planlegger hver eneste middag for å slippe akkurat det!
Men det er ikke bare for å slippe matpakkene jeg tar middagsplanleggingen, altså. ;) Jeg er så gal at jeg synes det er kjempekoselig å sette meg ned med en bunke kokebøker/matblader/internettet og legge planer for ukens middager, dessuten elsker jeg å lage mat. Og siden mannen i tillegg til å ta matpakkene gjør både alt utearbeidet samt omtrent alt av vask/støvsuging og sengetøyskift (som jeg hater like mye som matpakker) føler jeg ikke akkurat at det er noe nederlag for likestillingen. Det må jo være den totale innsatsen som teller, ikke hvem som tar hvilke oppgaver.
Jeg er glad i å planlegge og dette kommer vel inn under det at kvinnen ofte er ansvarlig for Planlegging og Organisering.
Hos oss er det slik at jeg planlegger og handler inn (handler etter trening to ganger i uken) han utfører. Det er jeg som kommer sist hjem, han henter ungene og lager middagen, og da er det greit at den ligger klar og ferdig planlagt i kjøpeskapet! Ingen regel uten unntak da, dagens middag har han handlet selv.
Bursdagsbaking; begge, eller kun han.
Juleplanlegging; i all hovedsak meg.
Matpakker: han.
Nå er jeg singel, så det er selvsagt meg. Når barnet er hos meg, så er hun med og bestemmer.
Da jeg var samboer så var det også meg, med en mann som ikke tok mer enn medbestemmelsesrett. Men han laget det jeg hadde bestemt. :humre:
Men for lenge siden, da bodde jeg sammen med en som både kom først hjem fra jobb og kunne lage mat, så da var det han som planla det meste. Jeg trengte ikke lage middag på den tiden, men har lært mer siden. :p
Så svaret mitt er egentlig "den som er flinkest til å lage mat"/"den som er først hjemme".
Jeg svarte at jeg har ansvar, men jeg HAR jo ikke det. Det er ikke en fordelt oppgave, der den er min. Det er bare det at mannen er så treeeeeeig når vi skal planlegge middager for uka, at før han har hosta opp et forslag, har jeg skrevet plan. Det blir altfor ofte bare jeg som lager mat også, fordi mannen ikke synes det gjør noe om middagen blir fryktelig sen.
Akkurat nå har vi matkasse annenhver uke, men før den tid og den uken vi ikke har levering, er det nær utelukkende jeg som står for planlegging og innkjøp.
Jeg planlegger og kjøper inn alt som må planlegges og kjøpes inn i heimen inkludert mat. Jeg står imidlertid for godt under halvparten av middagslagingen.
Vi planlegger sammen på lørdagen før vi handler, sånn i teorien i hvert fall. I praksis blir det ofte til at jeg planlegger mest og leiter etter nye oppskrifter når jeg er hylende lei av det samme gamle, men han slår til han også, han har bare mer begrenset repertoar. Han lager mye av maten, da. Men jeg kjenner meg igjen i HI, det er absolutt mest meg som planlegger det meste som skjer i familien. Så er jeg glad i planlegging og lister og sånt også, da.
: organisasjonsmenneske:
Det er bare meg som er forelder i husholdningen, men har delegert ut brorparten til Ole Martin Alfsen. Eller godtlevert.no, som noen foretrekker å kalle det.. :jupp:
Stort sett mannen. Han har bedre fantasi enn meg, og er flinkere til å handle mat, og lage mat. Jeg kan glimte til, men da må jeg vite hva vi skal ha, og helst ha ting i hus. Han er stort sett ferdig før meg på jobb også. Jeg lager oftere mat i helgene da, tror jeg i alle fall...
Jeg har ansvaret for planlegging og laging av middag. Jeg elsker å lage mat og synes den delen av arbeidet er bare fin. Han har oppryddingsansvar på kjøkken generelt. De to eldste lager matpakke selv, jeg lager til minsten en dag i uka når det er turdag.
Vi planlegger sammen, og begge lager middag, men jeg er mest interessert og oppfinnsom og gladest i å lage mat, så jeg krysset av for at jeg hadde hovedansvaret. (Dette er den eneste typen husarbeid jeg gjør mest av, så det bekymrer meg ikke.)
Her er det hipp som happ hvem som planlegger, og lager, middagen. Vi blir som regel enige om hva vi skal ha, og så er det den første til å starte som lager den - eller så lager vi sammen. Før hadde jeg den klar da mannen kom hjem fra jobb av praktiske årsaker, men nå blir den like ofte laget etter at han er kommet hjem/mens han henter i barnehagen.
Når det gjelder kakebaking til bursdager bidrar vi nokså likt. Enten lager vi sammen eller så lager vi hver vår gang/kake av slike figurkaker. Av vanlige kaker står jeg for de aller fleste, og når det gjelder juleplanlegging er av kalendergaver og gaver er det jeg som gjør mesteparten av dette også (av interesse), men han kikker etter, og bestiller/kjøper ting som kan passe når han finner noe.
Jeg planlegger og lager alle middager, rett og slett fordi jeg elsker å lage mat og han ikke gjør det. Til gjengjeld trenger jeg ikke tenke på oppvasken.
Jeg er singel så det er jo strengt tatt meg. Men jeg syns det er dørgende kjedelig, men snart må jeg begynne å planlegge bedre.
Da jeg var gift så var det litt sånn: Meg: "Hva skal vi ha til middag?" Mannen: "Potet". Jadda, han var til mye hjelp, men han var veldig flink til å lage mat, så det beste var egentlig å bare si at han kunne fikse det.;)
Vi blir enige sammen, men fordeler på gjennomføringen. Stort sett handler jeg, og han lager maten. Men nå er vi inne i en periode hvor alle er matleie og ingen egentlig gidder å spise engang, så det er en utakknemlig jobb.
Jeg er heller ikke pålagt noe ansvar, det har bare blitt slik at vi stort sett gjør det som følger:
Jeg planlegger. Mannen handler inn.
Har jeg IKKE planlagt, står mannen fritt til å kjøpe hva han vil, siden det er han som handler.
Vi lager ofte maten sammen når vi begge er hjemme. Eller så lager jeg maten mens mannen hjelper sjuendeklassingen med lekser.
Er mannen hjemme alene, blir det ofte mer halvfabrikata, men gir jeg han en oppskrift og sier "lag dette, for vi må bruke opp ingrediensene", så gjør han det.
Jeg planlegger, handler og lager mat. Det er også jeg som organiserer jul, bursdager osv. Ikke fordi jeg liker det, for det gjør jeg faktisk ikke, men fordi likestilling tydeligvis ikke "står i ordboka" til mannen.
Stort sett mannen når han er hjemme fra nordsjøen, deilig.
Han handler og planlegger. Ofte lager vi mat sammen, men stort sett er det nok mannen som står for middag ja.
Vi bor ikke sammen (annet enn i helgene), men hver fredag setter vi oss ned sammen og planlegger mat for kommende helg og uke, og han er egentlig mye flinkere enn meg til å finne på ting, så jeg er veldig glad han er engasjert i middagsplanene mine. :knegg: De helgene ungene er her, er de med på planleggingen.
Mannen, som oftest. Han har ansvar for mathandling, siden han har førerkort, fri på dagtid og evner å følge en handleliste uten å plukke oppi masse ekstra.
Jeg planlegger menyen i ny og ne eller lager middag innimellom.
Jeg planlegger, han handler, begge lager mat. Det handler rett og slett om at jeg leser kokebøker og matblogger og liker å planlegge og finne på nye ting. Han gjør ikke det.
Mannen kan lage middag, og han kan handle middag, og vi har aldri avtalt at jeg skal fikse den middagen, det har bare blitt sånn, noe jeg tror at han er svært godt fornøyd med. Når han lager middag, så lager han også utrolig kjipe middager, så ungene klager og vil heller at jeg (eller de) skal lage middagen. Hvis det er en taktikk fra hans side, så er den vellykket... Han lager verdens beste pizza hver fredag, det skal han ha, og ellers lager han jo (kjip) middag når det er nødvendig/han blir spurt om det.
Jeg har - eller nei, rettelse; jeg tok en gang i tiden hovedansvaret fordi det passer meg, jeg liker det og slik har vi det fremdeles; høyst frivillig fra min side.
Han kan fint handle om han får beskjed om hva vi trenger, og han sier ifra om det går tomt for noe/nærmer seg tomt(eller skriver det inn på handlelista selv siden vi deler handleliste på mobilene våre). Ellers lager han vel stort sett middag bare når han er alene med ungene men det er da altså helt greit for meg.
Mnja ... Det er litt ymse. Kanskje mest meg? Jeg er flinkest. I dag ble det laks til barnet, havregrøt til mannen og julemarsipan til meg. Variert og spesialtilpasset til hvert enkelt familiemedlem. :kry:
Jeg lager ikke mat i det hele tatt. Mannen planlegger, kjøper og lager all mat i dette huset. Han pleier å spørre meg om hva vi skal spise. Han får det samme svaret nesten hver gang: Vet ikke.
Jeg ordner alle dager. Han handler om han får beskjed, men jeg gjør det. Mest fordi jeg liner det og han hater det, men også litt fordi han handler matvaner og alene ut fra pris. Snitzel fra first price er ikke noe å trakte etter.
Før vi fikk barn og mens de var helt små så laget vi fast annenhver dag og hadde fullt ansvar for planlegging, matlaging og kjøkkenrydding den dagen. Men så fikk vi barn og måtte begynne å spise middag tidligere. Og siden mannen jobbet om ettermiddagen så betød det at jeg måtte lage all maten. Nå har han en normal jobb igjen, men det er vanligvis jeg som kommer hjem først og dessuten kom vi inn i vanen med at jeg laget. Jeg har ingenting i mot å handle (det er bare meg som kjører bil) og lage mat, men jeg er veldig lei av å planlegge. Jeg har prøvd månedsplaner, laget dem klare, lagt dem på bordet og oppfordret familien til å fylle inn. Det kommer en ting hver fra jentene og det er det. :gaah:
Mannen lager mat når jeg er bortreist og rapporten jeg fikk fra jentene om hvor variert det var var litt av grunnen til at jeg gikk inn for Adams matkasse.
Har ikke stemt. Vi har vært sammen i 20 år, jeg har planlagt og laget mat alene i 17 av dem, sammen 1 år og nå er 90% av arbeidet på mannen (men jeg nekter å stemme at det er han som har hovedansvaret! :humre: Noe cred for de 17 årene skal jeg ha!)
Ikke relevant, jeg er singel. Men da jeg var samboer/gift, var det jeg som planla og lagde 99% av middagene (ja, ok, 93% da). Min neste mann kommer til å lage deilige middager til meg. :nemlig:
Eg tar meg av handleliste og middagsplanlegginga, han handler og vi deler på matlaginga. Eg synest ikkje det er eit spørsmål om likestilling, det er eit spørsmål om kven som er mest opptatt av kva slags mat vi skal spise. Mannen er flink til å lage mat, når han har god tid, men prioriterer det ikkje i kvardagen. Og eg nekter å spise pølser og spagetti eller fiskepinner med pommes frittes kvar veke. Så derfor tar eg meg av middagsplanlegginga.
Det er forresten mannen som baker de lekreste kaker også. Så hvis vi skal ha med kake bort så gjør jeg grunnarbeid, og setter ham i sving med resten.
Passer meg utmerket.
Jeg er kjøkkensjef. Jeg liker å lage mat stort sett, mannen syns jeg er flink, og han syns det er helt greit å rydde og ta oppvasken. Når han har ansvaret en sjelden gang blir det pølser, pannekaker, grandis, taco, fiskepinner eller spaghetti med kjøttsaus. Jeg foretrekker litt mer variasjon. :knegg:
Ukesmeny lager vi sammen, og vi ukeshandler sammen. Han supplerer i løpet av uka med brød, melk, pålegg og denslags.
Jeg er kjøkkensjef. Jeg liker å lage mat stort sett, mannen syns jeg er flink, og han syns det er helt greit å rydde og ta oppvasken. Når han har ansvaret en sjelden gang blir det pølser, pannekaker, grandis, taco, fiskepinner eller spaghetti med kjøttsaus. Jeg foretrekker litt mer variasjon. :knegg:
Ukesmeny lager vi sammen, og vi ukeshandler sammen. Han supplerer i løpet av uka med brød, melk, pålegg og denslags.
Jeg planlegger og lager middag i hverdagen. Og handler. Han lager på (fredag og) lørdag, og handler da også. Jeg hater det - han elsker det! Grunnen til at han ikke lager i hverdagen også er at han er så sent hjemme.
Høres ut som foreldrene mine! De pleier å si at mamma lagde mat de første 30 årene av ekteskapet, så nå skal pappa ta de siste 30. (De har vært gift i 45 år.)
Her er det jeg som står for alt som har med matstell å gjøre, fra planlegging til handling til gjennomføring til rydding og oppvask. Jeg liker det og mannen tar hovedansvar for mye av det øvrige husarbeidet, så det er en ordning som fungerer selv om ettermiddagene mine er veldig stressende (jobb til kl 18 i beste fall, ofte senere, og en times slitsom reisevei før det er rett i gang med middagen).
Mannen både planlegger, handler og lager. Jeg bare spiser. :luksus:
Men jeg handler og kokkelerer i helgene da. Og på de to usle dagene i løpet av helgen, presterer jeg å nesten overskride det ukentlige budsjettet. :uøkonomisk: :flau:
Tja, jeg kommer først hjem fra jobb de fleste dagene, derved lager jeg middag.
Dersom vi har mat i hus, så lage jeg noe av det, har vi ikke det handler jeg på vei hjem. Det varierer om vi har eller ei, i så fall er det somregel mannen som har sørget for oss (han handler gjerne også på vei hjem, men kommer altså til dekket bord, så da har han ordnet mat til senere i uka)
JEG velger altså, i samåd med ungene. Utfra hva vi har i hus, som mannen eller jeg har kjøpt inn, litt tilfeldig
Vi driver ikke med PLANLEGGING her i huset nemlig, middagen blir veldig ad hoc. Middagsplanlegging er noe jeg tenker vi skal komme igang med, og da blir det vel et slags felles familieansvar, for ingen av oss LIKER eller KAN det egentlig. Det er bare så mye mer praktisk og økonomisk om man ikke handler på vei hjem begge to til stadighet og aldri helt vet hva vi har, og datoen på det...
Vi prøver å sitte oss ned å planlegge middag sammen, sånn at ungene får være med litt å velge hva vi skal ha. Men det hender at vi ikke får tid til det og da er det jeg som planlegger det. Så setter vi opp middag for 7 dager. Eller egentlig 5 siden vi har fast taco på fredag og pizza lørdag.
Hver gang jeg leser slike tråder som dette, tenker jeg at vi skulle ha planlagt, ukeshandlet og fordelt. :sukk:
Men vi gjør altså ikke det. Det er stort sett jeg som lager all middag. Det hender han klarer å steke en grandis, varme pølser eller lage Toro tomatsuppe om tiden virkelig kniper for min del. Det er ikke sjelden jeg skal ut av døren igjen omtrent før jeg kom inn. Det er nemlig jeg som følger ungene på diverse fritidsaktiviteter også.
Så middag hos oss er etter innfallsmetoden. Han ringer som oftest meg på når jeg er på vei hjem fra jobb. Litt for å avklare hvem som har kommet lengst og svinger innom og henter pompen. Spm kommer alltid! -Har du noen planer for middag eller?
Nei. Hva har du lyst på?
Jeg vet ikke. Jeg er veldig glad i kjøtt da.
Jey! Så bærer det på butikken for å finne på noe supersmart og godt som alle kan spise, som ikke tar for lang tid, som helst inneholder kjøtt, og som er forholdsvis sunt. :himle:
Og jeg er så matlei at jeg kunne spydd!
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.