Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Hva ville du gjort om det var deg? Bærer du på noen drømmer du kunne realisert? Ville du gitt bort mye av pengene? Når summene er 1-10 millioner forstår jeg at svaret ofte er at man ville forstatt livet som før. Med en sum på 127 millioner blir det noe annet, vil jeg tro. Det er en sum man kan gjør mye med.
Pusset opp huset. Eller kanskje heller bygd nytt, når jeg tenker meg om. Kjøpt fancy båt, hest og hund. Satt av penger til bolig til barna. Kjøpt hus eller leilighet til bestevenninen. Og dratt på ferie.
Hadde nok fortsatt i jobben. Men gått ned til halv stilling en stund kanskje.
Jeg ville nok kjøpt meg et ok hus (ikke noe ekstravagant), en litt mer fancy bil (typ Toyota av noe slag) og satt av x-antall kroner til ferier og lignende. Så ville jeg gitt litt til familien min, spesielt søskenene mine. Tror jeg ville betalt ned boliggjeld for dem. Deretter ville jeg investert mye i eiendom og leid ut. På den måten ville jeg kunne få utbetalt en del penger jevnt og trutt, samtidig som formuen min ville vokst.
Jeg ville nok ikke sluttet å jobbe, men jeg ville nok gått ned i stilling.
Jeg hadde flyttet til USA og investert i eiendom her og der (og dermed fått investor-visa) og levd godt der med familien og våre gode venner der. Jeg hadde nok hatt nok å gjøre med å administrere utleie av disse boligene også.
Så hadde jeg gitt penger til søsteren min og spandert på ferier på hennes familie og faren min (som for så vidt har råd selv, men det er greit å kunne spandere litt). Penger hadde selvsagt blitt satt unna til Herremannen også. Jeg hadde også engasjert meg i noe eller flere veldedige ting, gitt dem min tid til å hjelpe og gitt penger til dem. Jeg hadde sikkert reist til Afrika også (ikke ebola-område) for å se hva jeg kunne hjelpe til med der. Samt generelt reist mer.
Jeg ville sluttet i jobben fordi jeg har så lyst til å studere på nytt og lære meg helt nye ting. Det var det første som slo meg da jeg hørte om gevinsten. Den økonomiske friheten hadde vært deilig.
Jeg ville nok også kjøpt en tomt eller hus med den beliggenheten jeg ønsker meg.
Jeg vet jeg ville støttet en eller annen organisasjon. Hvilke vet jeg ikke nå. Det skulle jeg brukt en stund på å finne ut slik at jeg visste at jeg støttet et arbeid på riktig måte.
Jeg ville ansatt en haug med folkt til å pusse opp hovedbygningen her på gården. Den har en grunnflate på 300 kvm, og eldste delen er fra slutten på 1600 tallet. Så det er litt skakt og rart og mye å ta tak i. :humre:
Så ville jeg bygget et stort flott skjul til mannen som han kan ha maskinene sine i.
Reist på lang ferie litt hit og dit.
Og sluttet å jobbe. Definitivt! Jeg ville dog jobbet litt for frivillige organisasjoner. Uten betaling. Men da ville jeg styrt det selv etter hvordan helsa var. Ikke fordi jeg var nødt til å ha inntekt.
Jeg ville kjøpt meg hus i sydligere strøk. Gjerne GC eller noe annet sted som er lett tilgjengelig og med fine tempraturer hele året. Og god plass til gjester.
Og hytte ved et vintersportsted. Gjerne Trysil, for det er fin avstand for en helg. Den trenger ikke vært voldsomt stor og fancy. Men bør ha plass til et vennepar eller to.
Og resten av pengene aner jeg ikke hva jeg skulle gjort med. Måtte sikkert plassert litt penger i eiendom eller noe slikt. Kan jo ikke sitte med de på bok.
Jeg liker huset mitt, jeg vil ikke bytte det. Jeg liker jobben også, men skulle gjerne hatt tid til litt annet også. Jeg hadde fått bygd garasje, pussa opp badet og betalt for noen andre prosjekter som vi burde gjort sjøl snart, fått hjelp av proffe til å planlegge hagen, bytta bil nummer to, dratt på ferie og gått ned i stillingsprosent. Det samme skulle mannen fått gjøre, hvis han ikke heller ville bytta beite helt og tatt en ny master i noe helt annet. Kunne i grunnen ha tenkt meg å være fulltidsstudent ett år eller to sjøl, før jeg gikk tilbake i samme jobb. Vi hadde nok også gitt bort en god del til familie.
Jeg hadde satt meg ned og tenkt, godt og lenge, og regnet og ordnet.
Og håpet at jeg hadde greid å få til et opplegg der jeg kunne sikre storebror all den hjelp han trenger resten av livet, satt av en god slump til lillesøster så hun kunne kommet seg gjennom studier og ung voksen livet uten problemer. Jeg ville betalt ut lån på huset, gitt mamma og pappa, og søskenene mine en god slump.
Jeg ville revet huset her, og bygd nytt, som hadde vært mer praktisk for vårt behov. (eller bygd om, men tror det hadde vært enklere å rive. :knegg: )
Hadde kjøpt nytt hus, ikke så mye større men nytt. Og sommerhus. Og da hadde ferien for mange år vært spikret.
Så hadde vi kjøpt leilighet til utleie som vesla etterhvert fikk ta over.
Hadde gitt litt til min familie og litt til svigermor.
Tatt meg råd og tid at jobbe frivillig.
Ellers så vet jeg ikke. Er ikke noe jeg drømmer om til vanlig.
Herregud, 127 millioner er jo helt, helt vilt. Da hadde først skaffet meg en god økonomisk rådgiver, nedbetalt alt lån, jeg kjøpt et fint hus i samme område som jeg bor, samt en leilighet til sønnen min som jeg hadde leid ut inntil han trengte den selv. Jeg hadde gitt et par millioner til Leger uten grenser, Unicef, Redd Barna og SOS Barnebyer, jeg hadde kjøpt et feriehus i Florida, sørget for at vi dro på fine ferier hvert eneste år, i hver eneste ferie. Jeg hadde også kjøpt en hytte i området der vi leier på åremål og gitt svigers full bruksrett. Også hadde jeg investert. Mest sannsynlig hadde jeg kjøpt en bygård og leid ut leiligheter også.
Det hadde ikke jeg heller gjort om vi skulle bo i Norge. Her har man jo ikke noe sosialt liv om man ikke jobber og jeg trivs veldig godt i jobben min. Men i USA, der vi bodde, har man masse sosialt liv og masse meningsfylte ting som man kan bruke tiden sin på, f.eks. veldedighet. Da kan man styre hverdagen sin litt mer og bestemme selv når man vil "jobbe". Det hadde vært veldig deilig føler jeg. Akkurat nå så er jeg veldig låst til arbeidstidene og det liker jeg ikke helt.
Jeg tror jeg hadde investert i endel eiendom, både her og i land jeg er interessert i. Ogå hadde jeg investert i mannen min sitt firma.
Det hadde vært veldig deilig å ha tilgang på en hytte her til lands, en i varmere strøk i Europa, en i en storby i Europa eller New York, og et hus i Florida. Alle kunne leies ut når vi ikke var der.
:latter: Da tror jeg at jeg hadde kjøpt mer på måfå. :knegg: Og ikke minst, jeg kunne utbydd alle andre. Muligens jeg ikke hadde flyttet en gang, bare kjøpt naboleiligheten når de engang flyttet og bygget ut.
Setter man pengene i banken får man 4 mill i året i renter - 4 mill - man har jo litt lommepenger da. Litt eiendommer her og der til utleie - jeg tror jeg hadde gjort som flere her, investert i eiendom rundt om og reist.
Jeg hadde i hvertfall fått bygd drømmehuset, for å si det slik. Og så hadde det nok blitt en kjekk leilighet i Spania et sted. :humre:
Ut over det, hadde det blitt satt av utdanning/etableringsfond til alle barna i nærmeste familie, og så hadde det gått en god slump til diverse organisasjoner.
For tiden er jeg så lei jobben min at jeg ville sluttet umiddelbart. Og så ville jeg begynt å studere sosiologi. Veldig sakte, og til slutt ville jeg finansiert mitt eget forskningsprosjekt på et eller annet i grensesnittet demografi, kulturell kapital og skolegang. :nemlig:
Vi ville også dratt på lange ferier hvert år, og kjøpt oss hytte midt i en skibakke.
Mannen hadde sluttet å jobbe på dagen og begynt på skole. Vi hadde bygd på huset og kjøpt mere tomt rund. Så hadde vi kjøpt huset nedi veien som er til salgs og pusset det opp til ungene Jeg hadde kanskje tenkt på å invistere i en pivat intstitusjon med de beste folk og holdningene, men nå er jeg så pisse lei av nedygging av offentlig barnevern, unger på anbud og privatisering at jeg håper jeg kunne finne en bedre løsning, men å utvikle noe nytt hadde vært utrolig spennende å ha middler og å få være med på. Å betale ned lån og sette inn en mill på kontoene til familie og venner og sånne hemmelige gaver til folk som ikke skjønner hvor det kommer fra og får en ny sjangse er hyggelig dagdrømmer jeg kn kose meg med ved leggetid og som hadde vært utrolig artig å få mulighet til å realisere.
Jeg hadde ikke hatt en normal jobb, i hvert fall. Jeg hadde jobbet med noe jeg brant for, noe frivillig, eller kanskje startet opp en liten koselig vegankafé etterhvert. Vi hadde kjøpt akkurat den boligen vi hadde lyst på og som passet våre behov, uten å tenke pris. Vi hadde byttet ut bil nr. 2 med en litt mer fancy bil, og vi hadde reist, reist og reist. Hadde sikret ungenes fremtid, betalt ned alle lån og investert endel penger.
Og så hadde jeg selvsagt hjulpet familie og venner økonomisk, og gitt en stor sum til blant annet NOAH.
Jeg spiller lotto hver uke for å i hvert fall ha sjansen til å vinne. :knegg:
Flytta og starta på nytt ein større stad med betre klima.
Blitt student og studert det eg egentlig burde blitt.
Gitt bort til familie og til ideelle formål, som for eksempel Leger uten grenser og Unicef.
Sponsa ny veranda på jobben min.
Reist langt og lenge.
Rent bortsett fra å bruke en god porsjon penger på oppgradering av bolig og satt av en pen sum til barna, så tror jeg at jeg ville forsøkt å investere mesteparten i prosjekter som har som formål å få folk som på forskjellige måter faller utenfor "på beina". Jobben min ville jeg beholdt, da. Jeg liker jobben min.
Det er helt uvirkelig mye penger. :eek:
Vi hadde nok bodd der vi bor til gutta er ferdige på Uskolen. Smart å investere så hadde også kjøpt en bygård eller to i Oslogryta eller et stort hus, evt tomt i området her og gjort om til leiligheter og leid ut. Da kunne mannen ha organisert driften av det.
Og så hadde jeg helt sikkert sluttet å jobbe her jeg jobber nå og kanskje etterhvert jobbet sesongansatt på et gartneri/plantesenter. Det har jeg uansett hatt lyst til.
Ville nok også kjøpt hytte sentralt i slalombakken i Hafjell.
Ville satt av penger til oss selv, gutta, stedatter og hennes datter. Pluss noen andre i slekta. Ville spandert reise på de innimellom. Og reist selv.
Ville også gitt bort men til hvem vet jeg ikke nå.
Det hadde vært helt fantastisk å kunne slippe å ha økonomiske bekymringer.
Hadde nok betalt ned lånene til nær familie, kjøpt tomt og bygget drømmehuset med livsløpstandard, ekstra leilighet til evt foreldre eller barn eller en aupair/assistent.
Skaffet meg en elbil som bil nr 2, kanskje til og med kjøpt en elbil til, og en litt mer miljøvennlig bil til bruk når man skal ha med alle og kjøre langt.
Vaskehjelp!
Stor tomt med gode forhold til å ha en kjøkkenhage å pusle med, og drivhus.
Og siden det er så inn i hampen mye penger så hadde jeg investert i eiendom som ungene på sikt kan få nytte av enten ved å bo der eller leie ut/forvalte etter hva de trenger, og sørget for at de er sikret uten for stor flom av penger på en gang.
Og så ved å skaffe litt mer hjelp i huset til tyngre ting som i dag sliter meg ut vil jeg tro at jeg kunne ha klart å finne noe mer meningsfylt å bruke kvalitetstiden min på, innenfor frivillige organisasjoner/veldedighet.
Det eneste jeg drømmer om er å betale ned studielånet og kjøpe meg egen bolig og kaaaaanskje en hytte. Resten aner jeg ikke, har jo vitterlig ikke bruk for så mye penger. Jo, jeg ville tatt med bestefaren min på 82 år på en skikkelig Norge-rundt reise. Jeg ville nok også brukt en del på å hjelpe noen som virkelig trenger ekstra støtte.
Enkeltpenkelt. Kjøpt nytt, stort nok, hus med plass til alt og alle. Ny bil, en dyr en med mulighet for sju seter. Hytte på fjellet, feriehus i varmen, sikkert i USA. Investert en god andel i noe fornuftig. Gitt til veldedighet (MSF og Røde Kors m.fl). Gitt bort en god slump til min bror. Reist på spennende ferier ofte, spandert turer på venner og familie og aldri hatt en økonomisk bekymring til i mitt liv.
Jeg tror at uansett hvor mye penger jeg hadde hatt, så hadde jeg slitt med å ta det innover meg, og jeg ville slitt med å bruke dem. Rett og slett fordi jeg er veldig redd for å bli blakk.... :knegg: Tror faktisk ikke det hadde hjulpet å vinne 1 millard engang, når det kommer til dette.
Haha, akkurat det er veldig typisk meg også. :knegg: Jeg hadde vært sånn "Nei, vi kan ikke kjøpe hytte til 2 millioner! Da har vi jo bare... 125 millioner igjen!" :eek:
Jeg hadde tatt sangtimer for jeg kan ikke synge, men gjørd et til tider uansett. Det hadde vært morsomt å kunne synge bedre. Ikke for at det er så dyrt, men jeg prioriterer ikke den tiden nå.
Jeg hadde gitt bort en god del til veldedig formål, vi hadde fått mulighet til å investere i eiendom både privat og gjennom mannens jobb, og utover det hadde vi nok oppgradert boligen vår betydelig (les: jevnet med jorden og bygget nytt), og reist - langt og lenge.
Kjøpt meg en tomt og bygd et hus sånn at jeg fikk det akkurat sånn som jeg og ungene ville. Så ville jeg kjøpt et hus til eksmannen min i nærheten, sånn at ungene kunne gått som de ville mellom husene våre.
Kjøpt hver sin leilighet til ungene + tantebarna mine, som jeg hadde leid ut fram til de er gamle nok til å flytte for seg selv.
Kjøpt leiligheter til mine to beste venner som er verdt sin vekt i gull.
Kjøpt en ny bil til eksmannen, siden barna klager over at det er så dårlig plass i den han har.
Nedbetalt gjelden til foreldrene og søsknene mine, samt gitt mamma en større sum sånn at hun som sliter med helsa slipper å jobbe fulltid.
Spandert en ferie til fjerne himmelstrøk for hele storfamilien.
Tatt førerkort og kjøpt meg en forholdsvis fornuftig bil.
Gitt bort store summer til de veldedige organisasjonene jeg vanligvis støtter.
Sannsynligvis startet opp med en ny utdanning etter at jeg er ferdig med bacheloren min til sommeren.
Jeg ville sluttet i jobben og tatt botanikk- og hagedesignutdanning i London. Tatt med meg hele familien og bodd godt i England i noen år. Jeg ville investert godt på hjemplassen min og etablert en fantastisk reislelivsdestinasjon der ingen kunne tru at nokon kunne bu. Så ville jeg ha kjøpt det huset i nabolaget som jeg virkelig drømmer om og hatt en fantastisk hage. Vi hadde fått oss en sjøhytte og en fjellhytte og mannen min skulle fått peke på den båten han ønsket seg. Ungene hadde jeg sendt til Oxford, Cambridge eller Harvard. Familien skulle fått, men på vilkår, definitivt. Jeg hadde feks glatt støttet utdanning, kompensert lønn og det hele. Jeg hadde ikke bare gitt dem penger.
Jeg ville forsøkt å investere i noe som ga vekst på flere områder, noe for kvinner og jenteutdanning av noe slag, som kunne gi folk muligheter. Jeg hadde nok også handlet mer kunst og reist mye mer.
Hvis jeg f.eks sitter og tenker at "hadde jeg bare hatt 20k, så skulle jeg kjøpt meg ny sykkel og laptop, og enda hatt litt å rutte med", og så sitter jeg der kanskje med 20k tilbakebetalt på skatten og "Nei! Jeg kan ikke bruke penger på det og det, for da er det jo bare noen få tusen igjen!". Det er jo i en betydelig mindre skala da, men jeg er helt sikker på at all verdens penger ikke hadde endret på måten å tenke på. Jeg blir liksom gjerrig. Mye vil ha mer. :sparke:
Jeg hadde i hvert fall sluttet å jobbe og begynt med deltidsstudier. Jeg skulle bare lært meg morsomme ting som jeg ikke nødvendigvis skulle bruke til noe som helst annet enn å glede meg. Mer tid til å følge opp ungene, mer tid til å stille opp i nærmiljøet. Reiser. En ny bil, Volvoen fra 1998 ville blitt pensjonist. Helt sikkert. Oppussing og nye vinduer i den delen av huset vi ikke gjorde noe med i Den Store Oppussingen måtte vi også fått til.
Det aller første som hadde skjedd var at mannen hadde sluttet i jobben sin og vi endelig var fri fra den mangeårige belastningen hans yrkesliv har vært for oss begge. :lykkelig:
Vi hadde nedbetalt all gjeld og etter en stund bygget et hus som er akkurat slik vi vil ha det. Vi hadde satt av penger til barnas og nieser/nevøers utdanning og etablering og garantert gitt en svært god slump til veldedighet. Noe hadde blitt investert, og jeg hadde sikkert kjøpt meg litt for mange vintagekjoler. :knegg: Og så hadde vi nok vært litt rausere med fereibudsjettet vårt.
Jeg hadde ikke sluttet å jobbe. Men jeg hadde muligens søkt om permisjon slik at hele familien kunne dra på en lang tur sammen. Enten hadde jeg fortsatt i samme jobben som nå, eller så hadde jeg startet en butikk med vintage(inspirererte) klær. Eventuelt kunne nok mannen og jeg funnet på noe artig sammen jobbmessig også.
Bygd om fjøset og bygd flott sauefjøs.
Kjøpt begge nabogårdene.
Betalt gjeld og oppgradert bil og maskinpark.
Gitt bort en del til mine søsken og foreldre.
Og levd livet omtrent som i dag men med mye mer romslige rammer.
Jeg vet ikke - i og med at jeg aldri spiller, så er det enda mer utopisk enn for andre. :humre:
Men med en slik sum mellom hendene, tror jeg at jeg ville forsøkt å gjøre en forskjell med livet mitt. Jeg trenger ikke særlig mye mer, selv om vi sikkert hadde kjøpt et større hus og sånt. Jeg vil ikke ha flere eller større hytter. :knegg:
Jeg kan tenke meg at jeg hadde startet en stiftelse innen vaksiner eller noe annet, og jobbet sammen med et eller flere legemiddelfirma. Jobben min hadde vært å drive den, og det hadde nok gått på et helt spesielt prosjekt om gangen, noe som lager et avtrykk. Det er kanskje det jeg savner mest - jeg synes jobben min er meningsfull i det store bildet, men jeg hadde likt å make a difference, å ha noe jeg brenner for.
Det er jo selvsagt også en litt egoistisk drøm, det kan godt hende LUG eller Røde Kors hadde kunnet brukt pengene mer effektivt, men samtidig kunne jeg kanskje tenkt litt annerledes? 127 millioner er jo ikke mye i en slik sammenheng, så det måtte vært akkurat smått nok til at man kunne brukt avkastningen, men stort nok til å gjøre en forskjell.
Oi, det er jeg litt usikker på. Først hadde vi betalt ned gjeld, og så kjøpt oss to nye biler: 1 sikker, ny syvseter og 1 elbil. Og hytte har vi lyst på, men for 120-et-eller-annet som måtte være igjen hadde vi hatt råd til å bygge den selv mot at noen fagkyndige hadde hatt overoppsikten. Det hadde drysset såpass mye på nærmeste familie at de skulle slippe å bekymre seg økonomisk i overskuelig framtid. Jeg hadde også startet et legat hvor ufrivillig barnløse kunne ha søkt om støtte dersom de hadde hatt problemer med å dekke egenandelen på 16 500 ++ selv (det er i alle fall alltid noe jeg har tenkt å gi til om jeg skulle ha vunnet), og det skulle ha gått en god brorpart til veldedige formål, men vi hadde nok investert først for så å gi av avkastningene. Og så hadde vi nok reist litt mer, men ikke uhorvelig mye (skal jo reise når vi blir pensjonister :humre: ). Hadde absolutt ikke sluttet å jobbe, men hadde kanskje bestilt massasje hver dag for å bote på bekkenplagene :geip:
Jeg hadde sluttet i jobben min og startet på legestudie. Bare fordi liksom, fordi jeg har lyst. Og så ville jeg kjøpt ei fjellhytte, et sommeehus i varmere strøk og reist masse, masse, masse.
Ville også gitt masse penger til familie og venner. Og gitt en god slump til Leger uten grenser og Redd Barna kanskje.
Jeg hadde flyttet tilbake til hippieland for et år eller to, reist masse, gitt bort noen millioner til gode prosjekter, og leid inn hjelp til alt jeg nå fortviler over at koster meg for mye krefter/smerter eller ikke får gjort i hus og hage.
Og nesten gang jeg kjøpte bil ville jeg ha spandert litt mer enn 11 000.
Jeg ville kjøpt hus i Spania og totalrenovert min mors hytte på fjellet. Kjøpt en kul nr to bil, sannsynligvis en Tesla.
Hatt mer hjelp (vask) i huset. Ville også skiftet ut kjøkkenet og kjøpt en del nye møbler.
Det er også mulig at LilleVenn hadde fått hest.
Ser for meg at mannen muligens ville sluttet i jobben sin for å administrere de boligene vi hadde kjøpt for uteleie. Litt usikker på hva jeg selv hadde gjort. Jeg kunne ikke tenkt meg å slutte å jobbe, men ville gjerne hatt mer fri for å kunne reise/være i huset i Spania. Hadde jeg fått det til i min nåværende jobb, hadde det vært perfekt.
Hadde selvsagt også delt med familie, samt bidratt til utvalgte veldedige formål.
Aller først hadde jeg reist på ferie. Har ikke hatt skikkelig ferie på flere år. Så hadde jeg kjøpt/bygget det perfekte huset. Deretter hadde jeg startet en bedrift der overskuddet skulle gått til et godt formål, og jeg ville ha ansatt folk som ellers sliter med å få seg jobb av forskjellige grunner. Akkurat hva slags bedrift og hvilket formål aner jeg ikke, men det hadde jeg nok funnet ut av. :jupp:
Hadde også gitt en del penger til familie slik at de ikke hadde behøvd å bekymre seg for økonomien mer.
Jeg mener bestemt at man ikke må skatte for lottopenger, men rentene må du selvsagt skatte for. Og så får man formueskatt og den nedgangen som regjeringen har gitt den går i null om du kjøper næringseiendom eller bolig til utleie ettersom ligningsverdien på den typen eiendom har økt tilsvarende det eiendomsskatten har gått ned.
Du skatter ikke av selve gevinsten når du får den, men det blir formueskatt om du får formue av den, og hvis du får renteinntekter så regnes det som vanlig inntekt = skatt.
Donert til kreftsaken i håp om at de kjøpte nytt utstyr som gir raske og sikre svar. Kjøpt to leiligheter for utleie i Oslo sentrum vest. Kjøpt feriehus i Abruzzo eller Marche i Italia. Tatt minst ti uker ferie hvert år. Kjøpt enebolig med fjordutsikt rett over her vi bor. Delt med familie, særlig bror. Og sponset fritidsaktiviteter til barn i Oslo.
Jeg ville tatt videreutdanning og betalt gjeld. Kanskje flyttet til et større hus, eventuelt bygd på det vi har. Gitt penger til gode formål, sikret barnas utdannelse og reist på ferie.
Da hadde jeg jobbet deltid mens jeg fullførte studiene, mannen også sikkert.
Fikset i huset.
Kjøpt ny bil til mannen.
Sikret ungene og gitt en god slump til foreldre og søsken.
Reist.
Kjøpt hytte.
Pusset opp huset, kjøpt hytte, reist mye. Satt av penger til utdannelsesfond for tantungene og egne unger (ikke gitt dem pengene nå, for da må de stakkars foreldrene skatte for dem), men med beskjed om at de først kom dem til gode etter at de hadde fullført utdannelse på studielån og deltidsjobb - jeg har tro på at det å leve møysommelig er oppdragende, gitt noen millioner til hjertesaker.
Og ut over det hadde jeg fortsatt i jobben. Muligens tatt noe tillegssutdannelse. Hatt vaskehjelp og ikke minst noen som tok hagen.
Men egentlig tror jeg ikke jeg har lyst til å vinne så mange millioner. Det hadde holdt med en 3-4.
Jeg vet jammen ikke. Kanskje kjøpt et hus med bedre beliggenhet. Revet det gamle skrotet av en hytte vi har og bygd en ny, ikke så stor men miljøvennlig en. Gitt bort en hel del til frivillige organisasjoner. Prøvd å fortsette å leve mest mulig miljøvennlig, så masse lange reiser og høyt forbruk hadde utgått. Investert i et eller annet fornuftig. :gruble:
127 mill er så mye penger at jeg ikke klarer å tenke så langt. Det er som lysår og solsystemet, jeg kobler ut og blir svimmel.
Men altså; hadde jeg hatt veldig, veldig mye penger hadde jeg sluttet i jobben og blitt fulltidsstudent. Jeg skulle studert historie, mer litteratur, sosiologi og andre gøye ting. Jeg tipper mannen hadde fortsatt i jobben sin, men kjøpt seg en kul bil.
Ellers hadde det blitt leilighet i sentrum, hytte på fjellet, hytte ved sjøen og folk til å ta seg av alt vedlikehold. Reiser rundt i hele verden, penger på bok til unger og mine tanteunger (ja, jeg hadde gjort forskjell), jeg hadde overtatt og pusset opp barndomshjemmet og aller helst ville jeg ha kjøpt meg evig liv slik at jeg kunne nyte alt i en evighet.
Jeg ville brukt brorparten av pengene til å sette opp en langsiktig forskningsgruppe ved et passende universitet, som jeg skulle lede. Så skulle vi kose oss med verdens gøyeste problemstillinger og aldri sende søknader til Forskningsrådet.
For øvrig ville jeg gått mye mer på restaurant og betalt ned gjeld for søsknene mine.
Jeg ville opprettet et investeringsselskap med fokus på bærekraftige og rettferdige virksomheter. Antakelig hadde jeg ansatt meg selv der i en deltidsstilling, og redusert dagens stilling tilsvarende, for å sikre at det ble drevet i henhold til intensjonene (og fordi jeg tror det hadde vært givende). Avhengig av hva slags kompetanse jeg kunne knytte til selskapet ville jeg kjørt en satsning ift tekstilindustrien i Asia eller andre områder der det virkelig trengs arbeid under bedre forhold.
Jeg hadde lokket med med en eller to fra avdelingen min på jobben, siden de har mye erfaring med investeringsselskap, styresrbeid m.m. og er flotte og "ordentlige" personer jeg kunne stolt på.
I tillegg hadde jeg opprettet et fond unge i mitt hjemfylke kunne søke stipend fra i forbindelse med utdanning. Måtte hatt noe i vedtektene der om å motvirke arvet fattigdom, aleneforeldrefamilier og første generasjon i høyere utdanning. Der ville jeg sittet i styre selv også.
I tillegg ville jeg gjort noen grep for at familien min (søster, niese, pappa, mamma) skulle ha høyere livskvalitet, men de måtte fått være med å bestemme detaljene selv. De hadde ikke tatt av på noen som helst måte, så det hadde gått fint.
Og så hadde jeg nok unnet meg ukentlig vaskehjelp og en liten hytte på fjellet.
Skaffet meg en god økonomisk rådgiver.
Invitert med venner og familie på weekend et eller annet sted.
Kjøpt nytt hus
Ny bil (det skal vi forøvrig bestille i dag, selv om millionene er langt unna.)
Kjøpt instrumenter til mitt gamle skolekorps, samt sørget for at de fikk en skikkelig opplevelsespakke med noen store musikknavn
Samme pakka til voksenkorpset i hjemkommunen.
Gitt penger til kreftsaken og flere andre vil jeg tro.
Jeg hadde nok sagt opp jobben og levd ut drømmen min om å starte kafe.
Da hadde jeg betalt ned det vi hadde av lån, flyttet til en større og litt mer attraktivt beliggende hus, kjøpt ny bil, satt av nok penger på fond for fremtiden. Og så hadde jeg selvfølgelig tatt med familien på tur.
Utover det hadde jeg sponset min egen arbeidsplass med noe medisinsk utstyr (jeg trenger sårt nye ultralydmaskiner og nytt spirometriutstyr) og så hadde leger uten grenser fått en ganske stor slump penger.
Da kunne jeg lett endt opp som evig student. :knegg: Vi hadde kanskje kjøpt en fritidseiendom eller to, men vi har jo knapt nok frihelger, så jeg vet ikke hvor mye vi hadde fått brukt de egentlig. Egentlig ser jeg for meg at vi uansett hadde handlet på H&M og levd et ganske så normalt liv. Familie og venner hadde fått mye, og ungene hadde blitt sikret økonomisk.
Gått shoppebananas på litt interiør og kjøkkenstæsj og sånn. Og klær.
Betalt gjeld.
Planlagt reiser.
Hjulpet familien økonomisk.
Investert i noe lurt.
Gitt bort til veldedighet.
Kjøpt en stor enebolig inntil marka - 15 mill
Kjøpt en større bil - 500.000
Kjøpt en ok båt, ikke så særlig stor, type 18-20- fot 200.000
Kjøpt hytte på fjellet- 5 mill
Kjøpt en leilighet i et varmt land, f.eks Jordan 4 mill
Hatt en skikkelig bra vaskehjelp hver uke
Kjøpt hund med en walk-the-dog avtale
Kjøpt 2 utleieleiligheter som barna etterhvert kunne overta 15 mill
Satt av penger til barnas utdannelse
Kjøpt hest til datteren
Personlig trener til barna, som kunne lært dem ski, sykling, orientering og svømming så de ble så gode at de kunne være med på turer med godt humør og jeg med min dårlige rygg slapp denne slitsomme opplæringen
Fått sånn mat-avtale - rett hjem eller hva det heter
Kjøpt sjøhytte til foreldrene mine som de alltid har ønsket seg 8 mill
Gitt hver av søstrene mine litt penger
Jobbet frivillig og sluppet bekymre meg for om jeg kommer til å bli ufør fordi jeg har så variabel helse
Gitt til veldedige organisasjoner 40 mill
Satt resten i banken
Jeg hadde kjøpt min egen arbeidsplass og gjennomført alle de geniale ideene jeg har som mine sjefer (dvs styre og eier - jeg er daglig leder) ikke tør sette ut i livet. :vetbest:
Ellers hadde jeg fortsatt å jobbe, men jeg hadde definitivt bygd meg et passe stort og lite arbeidskrevende hus på et sted med sol og utsikt. Jeg hadde ellers brukt penger på kjøpe meg fri fra husarbeid og andre kjedelige oppgaver og heller brukt tida mi på familie, jobb, hobbyer osv. Ellers hadde jeg selvsagt sikret egen og familiens framtid, og sikkert også brukt litt på veldedighet.
For en ubegripelig stor sum med penger. Jeg hadde vel kjøpt et hus, ny bil, reist og investert i firmaet til broren min, gitt en haug til svigerinna mi sin familie og slekt i Filippinene og støttet veldedighet der. Søsteren til eksen har også et veldedig prosjekt gående i Sør-Afrika, og jeg hadde nok gitt en god del til det også. Hadde nok gitt en god del til diverse andre veldedige formål også. Også ville jeg sørget for et par leiligheter til ungene på samme måte som Tallulah.
Jeg aner virkelig ikke, jeg klarer ikke fullt ut å innse hvor mye det faktisk er.
Satt bort resten av oppussingen av huset til håndverkere mens vi dro på ferie, kanskje? :knegg: Kjøpt den el-Golfen jeg lurer på og satt av penger til boliger til barna. Jeg ville nok også spandert en god del på mer studier både for meg og mannen.
Og kjøpt fjellhytte i en annen prisklasse enn dem vi ser på nå. :knegg:
Jeg har kjøpt leiligheter til gutta, bygd hus (problemet er at ungene naturligvis ikke vil flytte og her vil jeg ikke bygge hus. ) mannen har måttet fått garasje til å mekke, vi hadde reist, jeg har studert mer-kanskje satset på noe kreativt, kjøpt leilighet til min mor som er mer praktisk enn den hun har nå. (Garasje og leilighet i 1.etg)
Jeg tror ikke jeg har blitt mer lykkelig av det da.
Jeg ville fiksa økonomien til både meg selv og kjæresten ift lån og skit.
Kjøpt nytt hus (evt tomt og bygd). Betalt ned gjeld og gitt en god slump til familie. :nikker:
Samt sikret barnas fremtidig økonomi.
Hatt et giga reisebudsjett, og tatt med familie og venner på tur. :D
Gitt bort litt til de formål jeg brenner litt ekstra for.
Jeg har ikke lyst på så mye penger, så det håper jeg aldri skjer. Aner ikke hva jeg skulle gjort med dem, ønsker meg ikke noe ekstravagant liv på noen måte.
Antakelig tatt permisjon for å studere mer, kjøpt hus i mur, gitt penger til barn og søsken, opprettet et firma og bygd en skole i et fattig land. Mer? Sikkert reist endel.
Om man blir lykkeligere eller ikke avhenger vel av om man har økonomiske bekymringer, vil jeg tro. Jeg ville nok følt at jeg fikk flere bekymringer, alle valgene man må ta ifht plassering og slikt. :knegg: Jeg spiller ikke lotto heller, det er ikke penger jeg savner mest i livet.
Jeg hadde blitt gjeldfri, gjort familie gjeldfri, opprettet pensjonkonto for meg selv og for barna, jeg hadde låst penger til barnas utdannelse, hjem og andre viktige ting samt at jeg hadde satt av penger som de arvet da de nådde en viss alder (si 30). Jeg hadde bygget hus, hytte, kjøpt båt og båthus og kjøpt meg en ny crv og en mustang. Antakeligvis tatt mc lappen og kjøpt meg en harley. Jeg hadde gitt penger til velferd her i kommunen (midler til eldreomsorg, barnehage og skole), jeg hadde reist mye, tatt med meg barna verden rundt og jeg hadde tatt dem jevnlig til USA der de kunne blitt kjent med "den andre siden av slekta".
Å vinne så mye penger er helt ubegripelig, Gud hvor mye godt det hadde gjort for min familie og dem jeg holder kjære..
Jeg har relativt store økonomiske bekymringer, men jeg tror ikke jeg hadde blitt lykkelig av så mye penger.Jeg hadde vært livredd for å rote dem bort, og hadde ikke turd å bruke noe som helst utover det nødvendige. Og ikke ønsker jeg meg for barnet mitt et liv i sus og dus heller.
Tror jeg skulle taklet det veldig bra, og hatt et veldig bra liv uten at det nødvendigvis innebar sus og dus til enhver tid.
Jeg ville tegnet og bygd det helt perfekte drømmehuset med utsikt over havet sammen med mannen min, og det hadde vært fantastisk å kunne velge både materialkvalitet, møbler og utstyr helt uten å tenke på pris.
Og så ville jeg nok hatt en hytte, og et par fine hus i utlandet. Jeg ville reist og sett verden, og tatt med ungene også når det passet. Og jeg ville selvfølgelig delt rikelig med dem, så de slapp studielån og fikk seg et bra sted å bo og så videre.
Jeg ville nok fortsatt å studere også, ut over de tre årene jeg er i gang med.
Og endel av pengene ville jeg gitt til noen som virkelig virkelig trengte dem.
Jeg hadde nok bekymret meg for om det ville skapt splid mellom oss og andre.
Det krever enormt med romslighet når noen en kjenner eller er i familie med plutselig havner i en helt annen økonomisk divisjon.
Det hadde jeg fikset.
Tenk så mange jeg kunne ha delt med, det både familie og venner. Og ikke minst millioner til gode formål.
Og så skulle jeg ha bygd litt om på huset. Kjøp to leiligheter i sentrum til barna.
Og så skulle jeg ha gått ned litt i stilling og studert masse ved siden av. Og så skulle vi ha reist mye. For ikke og glemme at noen mått ha fått jobben med og investere noen av disse pengene.
Jeg har ikke økonomiske problemer, men har en jobb jeg ikke trives godt i og har ikke så god økonomi at jeg kan studere på heltid. Og jeg hadde reist masse, kjøpt et hus i utlandet, kanskje et liten bedrift. Jeg skulle rett og slett gjort det jeg ønsket meg her i livet, samtidig trygget ungenes framtid, gitt til familie og mannen skulle nok ha drevet med hobbyen sin på heltid.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
