... du kl. 06.40 har lånebabyen sovende i ene armkroken og fireåringen i andre armkroken, og bråvåkner til lyden av niåringen som er på vei ut dørene en time for tidlig. Det kan tenkes at ingen stilte vekkerklokken på hans rom. :o :sparke: :flau:
(Og ja, han er av typen som står opp og ordner seg selv... :stolt: Og ja, på ninja-aktig vis fikk jeg frigjort begge armene uten å vekke lånebabyen, og hoppet bort til vinduet og ropt ham inn i hus igjen... :dåne: :o )
Takk! Han er veldig flink og selvstendig, ja. Det er lenge siden jeg har vært nødt til å stå opp for å se ham avgårde, han foretrekker i grunn å få ha morgenen sin i fred. :knegg: Jeg er jo tilgjengelig hvis han trenger meg, f eks. om han blir usikker på påkledning. Men jeg vet det sitter langt inne for ham å vekke meg når han vet jeg har de to små inne hos meg. :hjerter: Og med fare for å skryte for mye, når han hørte at de to små var våkne, så kom han inn og lekte med dem til han måtte gå igjen, så fikk jeg også en rolig morgen. :elsker:
Lånebaby er noe av det aller beste som fins. :elsker: Hun har vært mye hos oss hele livet, og nå er hun faktisk 13 måneder. :o Men hos oss vil hun nok alltid være "babyen". :hjerter:
Lånebabyens mamma er student og alenemor til to. Jeg tror det er en del av dem, så sånn sett er det sikkert god anledning for lånebabyer rundtomkring. :jupp: Det kan virkelig anbefales. Begge guttene mine er så glad i henne og gleder seg vilt til hun skal komme. Og jeg savner henne når det går en uke siden vi har sett henne. :hjerter: Det er jo helst min helse som setter begrensninger, jeg skulle gjerne hatt henne her mye mer.