Det må jo bli nesten spørsmål. Eg sat på eit Grethe roede-kurs og såg på ei pen dame med grått hår og rufsete krølle-sveis. Gammal, var første tanke. Så såg eg litt meir: ingen rynker, ung hud, ung veremåte. Til slutt konkluderte eg med at dama var nok yngre enn mine førtifem.
Eg vil ikkje at folk skal sjå på meg som gammal. Eg er mor til ei ni år gammal jente liksom. Så, ser folk automatisk gamle ut med grått hår?
Nei. Jeg synes ikke hårfargen er avgjørende for om man ser gammel ut, det er andre ting som har langt mer å si. Jeg synes klesstil lettere legger til /trekker fra 10 år, enn hårfargen.
Tja... Eldre vil jeg si, ikke gammel. Det kommer an på gråfargen også, og om den ledsages av en kjerringfrisyre om man kan si det sånn. Så det er totalbildet selv om gråfargen trekker opp i alder. Og ser jeg ei dame med grått hår bakfra vil jeg jo tro hun er eldre. Grått hår og ungdommelig klesstil vil gjøre at jeg tenker "hun der kler seg jammen ungdommelig for alderen".
Jeg er på stadiet "Nei, eg tenker ikkje sånn automatisk", jeg er selv grå, min mor farger håret ennå, jeg synes hun ser gammel ut, det blir liksom helt feil. Uansett bryr jeg meg ikke så mye, så lenge jeg selv slipper å slite med etterveksten. Såh!
Jeg tipper sjelden kvinner med helgrått til å være under 50, i hvert fall. Generelt vil jeg tro at jeg i større grad anslår for høy alder hos kvinner med mye grått.
Litt på samme måte som at jeg har bommet med en del år på unge menn som mister håret svært tidlig, kanskje?
Tidligere har jeg nok tenkt at grått = eldre. Men i det siste har jeg blitt kjent med en del nye folk som jeg synes er innmari kule, men hvor jeg etter en god stund har konstatert at de faktisk har grått hår. Og det har fått meg til å innse at hårfargen er underordnet så lenge resten av fremtoningen er kul.
Jeg tror nok at det stort sett alltid vil gjøre at man gjetter folk eldre, ja. Det er jo fordi vi så lenge har vært vant til å se bare skikkelig gamle damer med grått hår, alle under 60, minst, har jo farget. Noe av det endres nok litt i og med at naturlig grått blir vanligere, men noe av effekten vedvarer nok.
Nei, det er bare uvant. Var på forfatterstund på bioblioteket, hun hadde grått mykt hår og var ellers veldig glatt og pen. Jeg tenkte at nok var yngre. Grått tørt ustelt hår ser gammelt ut. Og farget hår i kontrast med helgrå ettervekst synes jeg ser gammelt ut.
Jeg sier nei, men det er nok fordi jeg er halvgrå selv, rett over førti og ser nok på de som velger å bli grå tidlig på en annen måte enn mange. Jeg syns det er like mange varianter av litt for langt, litt for farget hår som gir alderstillegg, faktisk. Men som sagt er jeg nok farget av mitt eget (ikke fargete) hår.
Ja, helt enig. Det er mange som later til å bomme litt på (hjemme-)fargingen. Jeg vet ikke, det er vanskelig å si noe kategorisk, men på ett eller annet punkt er det kanskje greit å slutte å farge? Det må jo slite veldig på håret og feks min svigermor er veldig tynn i håret, jeg tror ukentlige runder med ammoniakk ikke kan være kjernesunt, akkurat.
Jeg klarer ikke helt å svare på pollen. Men jeg syns at "folk med grått hår ser som oftest eldre ut enn om de hadde gjort med en pen og tilpasset "kunstig" hårfarge". Eller noe.
Min oppfatning av dette kan være litt preget av at min ett år yngre venninne ble spurt om hun var moren min, da vi begge var midt i tredveåra. :eek: Hun begynte å bli grå tidlig i tjueårene, og da denne episoden fant sted hadde hun akkurat sluttet å farge. Den som spurte kjente ingen av oss. Og jeg hadde veldig babyface på den alderen. Men likevel, det var jo ikke gøy.
Må nok si meg enig i dette. Når det er sagt - det er to mødre på barnas klassetrinn som jeg har tenkt ser veldig "voksne" ut. Ingen av dem har et eneste grått hår, men frisyrer og klesstiler som gjør at de utseendemessig bikker 50 for underbevisstheten min. (Når jeg tenker meg om, tror jeg at jeg bare har lagt merke til én førsteklassemamma med grått hår - det sier nok mye om hvor vanlig det er med farging av håret.)
Og så må jeg innrømme at ettersom det er så veldig vanlig at yngre kvinner farger håret, er jeg ikke bedre enn at jeg skvetter bittelitt når jeg ser en gråhåret dame med baby i vogn, f.eks. Synet er så uvant for oss.
Jeg kjenner veldig flotte, gråhårede damer i 50-årene, som ser yngre ut enn mange i 40-årene. Vi har forresten en oldemor på over 80 som fremdeles ikke er særlig gråhåret, uten at det redder henne fra å se gammel ut nå... :knegg:
Frisøren min har bytta farge til uten amoniakk. Eg klarer ikkje heilt enno å mentalisere meg til å tenkje at grått er ok. Eg er "berre" 45. Tenkte eg skulle fortsette å farge til jenta er konfirmert, om fem år. :knegg: men spørs om eg orker så lenge.
I dag må jeg svare nei, siden bussjåføren lurte på om jeg skulle ha barne- eller voksenbillett. :) (For tre-fire uker siden fikk jeg honnørrabatt på bussbilletten, men om det var gråhåra som gav utslaget da, vet jeg jo ikke.)
Man ser litt eldre ut med grått hår, men det tror jeg er mye fordi det er blitt så mange som farger, så da blir det liksom mer vanlig å ikke ha det?
Det sies uansett at hårfarge har gjort mer for et yngre utseende i vår tid, enn alle andre "inngrep", både større og mindre omfattende.
Tenk før, da var blått og lilla eneste alternative til grått. :nemlig: Folk så rett og slett tidligere eldre ut før, men det hadde så klart med klær å gjøre også.
Jeg tenker og at det kommer an på hele pakken - men klart så er jo sannsynligheten for at man ser eldre ut ltt til stede - men er det så ille da? Heller se ut som 45 år og knallstilig enn 40 og med grå ettervekst og litt sliten ut - tenker jeg. Det er jo ikke slik at grått hår gir 20 år alderstillegg.
Selv har jeg lyst hår og enn så lenge finner jeg sjelden grå hår, så jeg utaler meg uten å ha følelsen selv - kan godt være jeg mener noe helt annet da...
Jeg så en skikkelig flott dame med helt søvgrått hår og hestehale/knute i dag. Hun hadde også ulike lysegrå nyanser på klær, støvletter og veske, og så veldig stilig og elegant ut. Usikker på alder, så henne bare på avstand, men jeg tipper slutten av femtiåra.
Tror jeg vil farge håret i den fargen når mitt begynner å bli skikkelig blasst og leverposteifarget.
Det var ikke meg som introduserte den fargen, men jeg har jo sett at mange med blondt og såkalt kommunefarget hår ikke blir helt grå, men får en blassere utgave av den gamle fargen når de blir eldre. Det var den jeg mente her.
Dette er askeblond, en veldig vanlig norsk farge. Den kan være flott, hvis den er glansfull og har liv. Hvis den er død og frizzy blir den veldig fort daff og og litt gammel-leverpostei-aktig. Med mye grått i blir den ofte livløs. Mot min vakre skummetmelkansiktsfarge, blir det temmelig ... beige. Ikke sitt mot en kaffe latte-vegg hvis du vil bli sett, liksom. :knegg:
Som trettifireåring ville jeg nok ikke sett så veldig mye eldre ut med grått hår. Da hadde jeg ikke grått hår. Nå, ti år eldre, legger det mange års alder til utseendet mitt. Og ja, jeg er grunn nok til å føle at det for meg spiller en ganske stor rolle. Jeg synes ikke alle ser gamle ut med grått hår. Kommer an på helheten.
Flere rundt meg har sluttet å fargebehandle håret sitt. Jeg ser jo at de ser veldig bra ut med grått hår. De kler det, det gjør ansiktet deres mykt og rolig, pent rett og slett. Jeg synes likevel de ser eldre ut enn de ville gjort med en flatterende kunstig farge på håret.
Sånn som disse to øverste med langt hår synes jeg ikke er mye stilig altså og ville aldeles ikke følt meg særlig konfortabel med selv. Sikkert pga sveisen.
Jeg lurer litt på om jeg faktisk er i nærheten av å ha såpass mye grått som disse to. Vrææl.
Nei, grått og langt fungerer ikkje for meg heller. Det må vere kortare då. Men ho på det nederste bildet med skulderlangt, var fin. Og ho med krøllene var jo vakker.
Jeg oppfatter nok alle disse damene som vesentlig eldre enn jeg ville gjort om de hadde en annen hårfarge. Til tross for glatt fjes på noen av dem. Men om det gjør noe å bli oppfattet som eldre enn man er, må jo hver enkelt vurdere.
Jeg hadde vært ganske så grå dersom jeg ikke hadde farget håret. Blir ikke aktuelt å slutte med det på lenge, selv om jeg synes grått hår kan være kledelig på andre (men da vel stort sett kvinner over 60...)
Jeg bestemte meg for å slutte å farge håret mitt i sommer, så bortsett fra noen blonde tupper i luggen er jeg helt grå. Hvitgrå. Uvant å ikke ha den gylne lyse fargen jeg har hatt hele livet, men jeg har blitt veldig glad i min nye hårfarge også.
Om jeg ser eldre ut? Mulig, men ikke noe jeg ofrer en tanke.
Jeg synes grått hår er pent, men klart, man ser vel noe eldre ut.
Jeg har masse grått hår og farger det. Jeg vil ikke farge det mer, men vil heller ikke ha tidenes ettervekst mens jeg venter på at min egen farge vokser ut.
Så hvordan gjør man det da? Farger håret gradvis lyserer? Striper? :hjelp:
Jeg har fått noen gråe hår og jeg har litt forskjellige lyse striper i det. Så håret mitt er ganske mye lysere enn da jeg farget det og jeg etterveksten vises ikke så veldig godt. Striper med utgangspunkt i mine naturlige farge.
Ser at det er skrevet om askeblondt lengre oppover her.
Det ble en tragedie for min del og håret så ihvertfall skikkelig grått ut. Alt for tidlig for meg så farget raskt tilbake med nr 6. Husker ikke hva den heter i farten.
Tidligere farget jeg i tinningen og innerst mot røttene annenhver søndag så fikk jeg tips av en frisør om å veie opp like mye fra fargetuben og den flasken og nå dekker det mye lengre. Slipper unna med hver 6.uke og det går fint Farger selv, jeg da.
Er fortsatt ikke klar for å synliggjøre gråfarge altså.
Jeg striper håret men farger ikke ettervekst.
Så det er synlig grått i front, men det blendes naturlig inn i blonde striper og mørkere hår. Er på langt nær helgrå enda.
Er veldig spent på hvor grå jeg blir og i hvilken nyanse. Håpet er at det blir en fin gråfarge, gjerne hvitt.
Å jada, grått i front her. Tror ikke jeg gidder å farge det noe mer. Tar bare ei lita uke, så er etterveksten der.
Bryr meg ikke så veldig om hvordan jeg ser ut egentlig.
Jeg har ikke noe grått i håret enda, men tror ikke jeg kommer til å farge det den dagen det kommer. Jeg orker ikke ha noen ting jeg bare må gjøre utseendemessig. Jeg klipper sjeldent håret, sminker meg aldri, og ser vel ut som min alder tror jeg (selv om jeg har fått spørsmål om jeg er datteren til datteren min, det falt ikke helt i god jord hos henne :knegg: )
Jeg synes ofte det er andre ting enn hårfargen som gjør at man ser eldre/yngre ut enn man egentlig er. Jeg er uansett helt håpløs til å bedømme alder på andre.
Eg er heilt grå, nesten kvit, i front og har no slutta farge håret mitt. Eg ser kanskje litt eldre ut men det bryr eg meg lite om. Det er frigjerande, ekstremt økonomisk og veldig deilig å sleppe styre med hårfarging.
Det kan ha noe å si for hvordan man blir møtt av andre, og tenker det kan være store individuelle forskjeller på om det «gjør» noe eller ikke. Noen vil være i en posisjon på jobb eller ellers hvor det å oppfattes som «gammel» er det samme som utdatert. Tror nok det i større grad rammer kvinner enn menn. En grå dame er avlegs og kan/ bør erstattes, en grå mann er erfaren og må få lønnsopprykk for å beholdes. (Ta det gjerne som et forskningsprosjekt, anyone. Bilde av grå dame og grå mann og spørsmål: denne personen bør bedriften tilby a) seniortiltak b) lønnsopprykk c) pensjon . Nesten så jeg hopper på et nytt studium :knegg: ).
Har alltid fargebehandlet håret, slutter jeg nå, tror jeg jeg blir grå/hvit. Foreløpig har jeg tatt kortere intervaller med ettervekst. Men farger i den fargen jeg har hatt en gang hos en dyktig colorist, så folk blir gjerne veldig overrasket når jeg sier det er farget.
Hvis det er kunstig farget grått så er det mer glansfullt enn det som kommer normalt. Mye grått hår ser grovt ut. Jeg har til gode å se en person som ser ut som sin alder med naturlig grått hår. De kan derimot være både stilige og fine, men altså ikke egen alder dersom man er veldig opptatt av det. Da mener jeg yngre under 50..
Jeg er grå som bare det i tinningen og mer spredt ellers. Jeg striper farger i november og tar lyse striper på våren, men begge deler er organisk og har kort holdbarhet. Jeg pynter på med kamuflasje spray i tinningen hvis jeg skal presentere eller føle meg litt fin. Jeg har god hårkur og glansemiddel som fremhever det som fortsatt er gyllent. Jeg er snart 50 år, det får bare være sånn. Jeg trener styrke overkropp da, for å unngå sig og se yngre ut.
Det tror jeg nok vi har. Det er veldig få som reagerer på at en førtiåring ikke har grått hår, selv om de fleste førtiåringer nok har minst 50 % grått i håret om de ikke gjør noe med håret sitt. Men- vi reagerer på botox og fillers og alt sånt, fordi det fremdeles er mer normalt å ikke ha fixet på trynet som 40-50-åring enn å ha gjort det. Dvs. Det kan godt hende det er flere som gjør det enn jeg får med meg, men jeg får med meg de som har hatt mindre heldige operasjoner/inngrep. Med mindre heldige mener jeg at man ser annerledes ut enn du gjorde før.
Et barn ropte: Der kommer det en jente!,
da jeg løp i skogen i dag, det er ung nok tilbakemelding for meg, spiller ingen rolle om hun hadde kalt meg bestemor, om jeg tok lua av :knegg:
Jeg har bestemt meg for å slutte å farge håret (har stripet det for å kamuflere det grå uten å få tydelig ettervekst). Selv om jeg "bare" er i starten av 40-åra. En stille protest mot samfunnets "ungdomstyranni". Jeg syns det er latterlig at en gråhåret mann blir karakterisert som distingvert og stilig, mens vi damer skal skjule og kamuflere for å ikke oppfattes som gamle. Standpunktet mitt handler ikke om at jeg ikke bryr meg om hvordan jeg ser ut, for det gjør jeg i aller høyeste grad, men jeg kan ikke tro at jeg skal se så ille ut med min naturlige hårfarge? På treningssenteret mitt ser jeg stadig ei dame som er omtrent på min alder som er helgrå, og hun ser så bra ut - absolutt en inspirasjon.
(Det skal sies at jeg bestemte meg for det samme for et par år siden, men plutselig stripet jeg det igjen i mars 2018, så det er ingen garanti for at jeg er standhaftig denne gangen, altså ... )
Det enkleste er jo å ta en sjekk bland menn, f.eks. På jobben. De færreste farger vel håret og gjør de det så vet vi det.
Tingen er jo at man må tenke omvendt. Jeg husker et intervju med Jean-Pierre Barda fra Army of Lovers. Der sa han at han ikke skjønte seg på kvinner som sa at de var yngre enn hva de var. Det var mye smartere at man sa at man var eldre. Da tenkte alle i stedet at "hun så utrolig fresh og ung ut for sin alder" i stedet for at de tenkte at hun så sliten og gammel ut. Dete r kanskje samme sak med grått hår når man har kommet forbi den grå fargen og ser personen? Da tenker man kanskje at hun så veldig ung og fresh ut til tross for at hun nok er litt eldre (om de blir lurt av det grå).
Jeg synes det er veldig hyggelig at flere lar gråhåret skinne litt. Barna mine tror det bare er bestemødre over 70 år som er grå. ”Mamma, nå blir du bestemor“ sa mine for fem år siden.
Men selv om man i dag kanskje ikke sier at man er yngre, så er det mange som kvier seg or å si hvor gamle man er, og bare denne tråden er jo et bevis for at man ønsker å se yngre ut enn man er.
Jeg synes vel jevnt over de som ser minst ungdommelige ut er de som prøver å skjule sin alder. Det er ingenting som får mer fokus på aldringstegn enn botox, oppstrammet panne og liksomektehårfargefarget hår.
Ja, tja. Men er han hetero? For det hadde betydd mye mer om han var, og var sammen med en dame på sin egen alder. Med grått hår. Det er de jo sjelden, stjernene.
Tenker også det er forskjell på en på 27 som farger håret grått, og en som er 50 og har grått hår ifht hvordan man oppfattes. Den peachy, glatte huden tar vekk forfallet som det grå signaliserer.
At han ikke skjønner hvorfor kvinner ikke heller sier de er eldre enn yngre?
Se på annonsene til heterofile menn og hvilke kvinner de ser for seg som partner. Det er de færreste som har jevnaldrende kvinner som potensiell partner. For en del av dem er «øvre grense» for potensiell partner kvinner som er 10 år yngre enn dem selv. Ja, ikke bare en del, men sjokkerende mange menn som leter etter partner synes ikke jevnaldrende kvinner er aktuelle. Da er det tipptopp hvis en homofil mann mener kvinner burde si de er eldre enn de er, men det reflekterer ganske dårlig den virkelige verden for heterofile kvinner. Dermed hadde det betydd mer om en heterofil mann sa det samme, og hadde en jevnaldrende partner med grått går. Hvis det ble klarere.
Du kan enten stripe det i en periode, eller bruke glansvask, og så etter en stund når det har vokst ganske mye, slutte å bruke glansvask og så klippe vekk det ytterste hvor det fortsatt er farge.
Jeg har gått en lang periode uten å gjøre noe med håret, men fordi jeg ønsket å freshe meg litt opp igjen like før jul fikk jeg litt striper igjen. Det er fortsatt tydelig at jeg har grå hår, men jeg synes ikke det gjør noe.
Har noen i perifer omgangskrets som har gått over fra å farge til å la være, og jeg synes det er kjempeflott. Jeg synes det er kjempebra at det er mange fler nå som tør å få frem at det er ok å ha grå hår selv om man er under 70. :jupp:
Det var de tallene jeg lurte på, jeg har ingen anelse om hvor mange som har grått hår og var oppriktig nysgjerrig på det. Jeg trodde ikke jeg var så unik nemlig, men kanskje jeg er det. :hyper:
Jeg fikk grått hår da jeg var 27-28 år, så jeg tenker ikke på det som et aldringstegn direkte og synes grått hår kan være utrolig fint. Jeg er dog nå helt hvit i krona, men ganske mørk ellers og ser ikke riktig god ut hvis jeg ikke striper håret med jevne mellomrom, så det fortsetter jeg med. Aller helst skulle jeg latt være og bare gått all grey her og nå, men siden jeg er så ujevnt grå er det rett og slett ikke veldig fint.