Jeg kan finne på å gi brukt. Hiawata har fått brukt lego en gang (slik programmerbar), og både mannen og jeg liker endel vintage-ting som det er umulig å få tak i nytt.
Det kommer an på hvilken type brukt det er snakk om, tenker jeg - og hvem som får det.
F.eks en ekslusiv og klassisk klokke eller smykker kan jo godt kjøpes brukt - men jeg vet ikke om jeg har satt pris på en brukt Kenwood. (med mindre jeg har visst det i forkant)
Jeg har gitt bort en brukt sykkel til mannen min en gang - den var nesten 20 år gammel, og ga seg ikke akkurat ut for å være ny. :knegg: I det tilfellet var et et poeng å kjøpe brukt, da alt som er noenlunde nytt og fint blir rappa fra stasjonen i løpet av få uker. Hadde det vært et veldig dyrt ønske, kunne jeg nok ha gitt en brukt gave - om et av barna ønska seg et musikkinstrument e.l., men ellers er nok terskelen ganske høy.
Brukte dyre ting hadde vært helt fint til jul til Poden, hvis det var noe han trengte/ønsket seg som funket like bra dyrt. (Som sykkel, ski, skøyter og slikt.) Og til mannen også, om han skulle finne på å ønske seg noe som det gikk an å kjøpe brukt. Men det er så ofte de mest aktuelle gavene er elektronikk (som sjelden er aktuelt å kjøpe brukt) eller bøker/film (som ikke er spesielt dyrt å kjøpe nytt), så i praksis har jeg aldri kjøpt brukte ting i gave til noen av dem.
Det er så sjelden at det nesten kvalifiserer til "aldri". Har gitt bort brukt snowboard i bursdagsgave til nevø (han ønsket seg mitt gamle). Ellers kan jeg ikke komme på noe i farta.
Sønnen min fikk sin tantes gamle akvarium i bursdagsgave ett år, flott gave som han ble kjempeglad for.
Jeg har ikke gjort det til nå, men er ganske sikker på at mannen gjerne hadde fått, og satt stor pris på av miljøhensyn, noe brukt. Og så vurderer jeg som nevnt i julegavetråden å kjøpe en brukt fiolin til eldstemann som så inderlig ønsker seg en cello eller fiolin/annet instrument, men som jeg ikke synes det er vits i å kjøpe noe dyrt til før jeg vet om han faktisk kommer til å lære å spille på det.
Jeg har faktisk gitt brukte ting til en venninne ved et par anledninger, der jeg har vært veldig sikker på at det kom til å bli satt pris på (deler til et servise og en bok jeg visste hun kom til å elske).
Samme her. Har også gjort det. Kjøpte en samling Eliasbåter til sønnen min. Hadde aldri brukt så mye penger på leker som det hadde kostet å kjøpe dem nye.
Ellers kunne jeg ha gjort det til svoger/svigerinne som er veldig opptatt av gjenbruk. Men da måtte det ha vært noe litt fint/sjeldent, spesielt.
Jeg har gitt brukte gaver til egne barn, men ikke så ofte. Vurderer å gi brukt lego til yngste i år (men sortert på sett). Hovedårsaken er at vi har ca 2-3 søppelsekker med lego på loftet og det virker unødvendig å kjøpe nye sett når vi har tilsvarende (for eksempel ulike legocity ting, star wars mm. )
Kjøper gjerne brukt sportsutstyr når de er små, men dette har ikke blitt gitt som gaver til jul og bursdag.
Har tenkt tanken med for eksempel bøker, spill og dyre leker til venners barn. Men har ikke gjort det foreløpig. Ville nok i så fall sondert terrenget først.
Jeg har ikke gjort det så langt og ser heller ikke for meg at det kommer til å bli aktuelt. Jeg arver/kjøper gjerne brukt sportsutstyr til LilleVenn, men hadde ikke gitt det som gave. Hadde det vært et spesielt ønske fra noen, hadde jeg nok diskutert det med dem før jeg eventuelt ga dem en brukt ting.
Akkurat nå lurer jeg faktisk på om jeg skal gi LilleVenn min gamle iphone. Hun trenger en ny og jeg trenger egentlig en med større minne...Problemet er at hun vil ha en sort en, ikke sølv som jeg har og det kjennes da litt feil å gi den som gave. At hun bare overtar den er også en mulighet...
Ja, uten betenkeligheter. Eldste får brukt racersykkel til jul i år (Nypris: 10.000 kr. Bruktpris (som ny, ikke en skramme): 3000 kr. Nobrainer.), og minsten har fått brukt skipakke en eller annen gang. Eldste fikk også min gamle iPhone til bursdagen.
Jeg vurderer å avtale at en tanteunge kan arve en finfin tripp-trapp stol som julegave, eller at vi da legger litt mindre penger i julegaven. Vi kan jo selge stolen for kr. 600,-. Tror ikke jeg ville gitt den som eneste julegave uten å ha sjekket stemninga først.
Du tuller? Fordi det er feil farge så går det ikke an å gi det i gave? En iphone, brukt eller ikke, er en dyr og fin presang, til tross for feil farge, spør du meg.
Lillesøster fikk brukt sykkel til bursdagsgave i år og storebror har fått brukte skøyter i julegave for et par år siden. Klaffer det sånn har jeg ingen betenkeligheter med å gi brukt til barn, mann og min egen familie. Når det gjelder svigerfamilie og andre jeg kjøper gave til, må jeg lodde stemningen først da jeg er usikker på hvordan det vil bli mottatt.
Om det krever veldig mye tid og krefter for å finne en brukt gave i god stand, ender jeg med å kjøpe et billigere, nytt alternativ. Mest fordi jeg alltid er ute i siste liten med gavekjøp. :knegg:
Ja, ungene har fått brukt slalomutstyr, en brukt (som ny) pc og har fått arvede telefoner (iphone) som gave/del av gave.
Om noen jeg gir gave til samlet på noe spesielt, eller ønsket seg vintage/retro ting, så hadde jeg glatt kjøpt det i gave om jeg kom over noe som var aktuelt.
Det synes jeg nesten er litt sprøtt... Poden ville nok foretrukket svart iPhone, men han fikk min hvite til bursdagen. Vi kjøpte nytt deksel til den, og det måtte han uansett hatt på, så fargen ville sånn sett spilt liten rolle. Jeg synes det er over grensen når en sånn gave som iPhone kan ha feil farge... Hadde han insistert på en spesiell farge, så hadde han fått spare til ny selv.
Min sønn hadde fått følgende forklaring "Jeg vet du ønsket deg en annen farge, men denne iphonen fungerer helt fint, og jeg har også kjøpt dette fine dekselet til deg. Iphoner er dyre ting, som det atpåtil er en miljøbelastning å lage og å kaste, så derfor får du ikke en ny bare fordi du ønsket deg en annen farge".
Gjerne brukt. Har fått det selv også. Skjønner ikke hvorfor det skal være noe problem. Så lenge det er i orden og ser pent ut så er det vel ett fett. Skjønner ikke at en gave skal være bedre å få om giver har brukt tre ganger så mye penger på den.
Som sagt, jeg har ingen problemer med å la henne overta min telefon selv om den er feil farge, men er mer skeptisk til å gi den som gave. Jeg trenger jo heller ikke ny telefon, skulle bare gjerne hatt en med mer minne. Da synes jeg det er kjipt av meg å kjøpe ny til meg selv og gi henne en gammel som ikke er slik som hun ønsker seg. Skjønner selvsagt at andre ser anderledes på det.
Vi har, så vidt jeg kan komme på, ikke gitt brukt i gave (type bursdag/jul), men vi er veldig bevisst å kjøpe brukt dersom det passer seg slikt og det ellers er ting som ikke forringes ved bruk. Primært fordi vi anser det som miljømessig forsvarlig - på mange måter er det jo vilt hvor mye penger som brukes på ting som man i utgangspunktet bruker en svært begrenset periode i livet (feks barnevogn, skiutstyr til barn etc).
Men hvorfor skulle man ikke kunne gjøre det samme med feks julegave - de fleste har vel unger som tidvis ønsker seg svært dyre ting, som man vet vil bli mindre interessant over tid (fordi de feks blir eldre). Da vil det jo være en atskillig bedre løsning å få tak i dette brukt! :nikker: Likevel er det på en måte ikke noe jeg har vurdert før, uten at jeg helt kan forklare hvorfor? :vetikke:
Det har jeg gjort flere ganger, både til mann og barn. Frøkna fikk et dyrt, brukt kamera av oss et år. Det hadde vært uaktuelt å kjøpe en så dyr modell ny. Hun fikk også min gamle iPhone til jul, da jeg fikk ny av jobben. (Den hun fikk var min private altså, ikke en gammel jobbtelefon.)
Teomannen har fått brukte bøker av meg flere ganger, men jeg er usikker på om jeg syns førsteutgaver av bøker kvalifiserer til begrepet "brukte gaver", selv om det jo udiskutabelt er akkurat det det er.
Forhåpentligvis ligger det en grov undervurdering av barnet ditt til grunn for en slik holdning. Og hvis det ikke er tilfelle, så trenger hun en kraftig oppstrammer.
Vi gir noe brukt til gutta våre. Eldste fikk min gamle iPhone til 10 års dagen sin, og minsten fikk min gamle iPad mini til jul i fjor. Pakket inn boksen og det hele. Vi har forresten gitt bort en brukt 1. gen iPad til en nevø. Og ingen har klaget på at fargen ikke var riktig for å si det sånn.
Prinsippielt har jeg ikke noe imot det, men teori og praksis er helt forskjellige ting. Jeg ender ofte opp her:
rajraj sa:
Om det krever veldig mye tid og krefter for å finne en brukt gave i god stand, ender jeg med å kjøpe et billigere, nytt alternativ.
Jeg har temmelig dårlig tid nå (om jeg har mer eller mindre tid enn andre er jeg usikker på, men jeg opplever i alle fall at det "koster" mindre totalt sett å betale enn å sette av tid)
Når det kommer til strykeinstrumenter er jo brukt bedre enn nytt. De skal jo være spilt inn, må vite. Og dess eldre og mer innspilt de er, jo dyrere er de. Splitter nye fioliner koster ikke all verden. For eksempel er jo Arve Tellefsens Stradivarius kjempegammel (fra 1700-tallet). Og kjempedyr.
Jeg kan gjerne gi brukt om det er ala det Tally skisserer. Vintagegjenstander til noen som jeg vet setter pris på det. Og jeg hadde glatt pakket inn en gammel iPhone og gitt den i julegave til min eldste om det hadde vært aktuelt.
Men jeg ser ikke for meg å gi bort ting jeg selv har brukt og blitt lei av. Litt sånn: Nå er jeg ferdig med det, men du kan jo ta det. Med mindre det var noe mottakeren hadde uttrykt at hun/han kunne tenkt seg/synes var veldig fin.
Jeg har mottatt brukte ting i gave flere ganger. Da i kategorien sjeldent porselen, krystall og kunst. Dette har vært råflotte ting man ikke tenker "æsj, så kjipt å gi bort brukte ting", men "hurra!! enn at jeg var så heldig å få dette!"
Å gi bort ting man syns er kjipe, er jo ikke spesielt hyggelig, om det er nytt eller brukt. Jeg syns ikke det er noe bedre å gi bort en stygg vase man har kjøpt på salg enn en stygg vase man har har plukket ned fra loftet. I alle fall ikke hvis den nye vasen heller ikke kan byttes.
Jeg har gitt bort en brukt mikrobølgeovn til min tante en gang, som en ekstragave. Hun ønsket seg en og vi hadde en til overs etter at vi hadde flyttet. Den ble satt stor pris på og er i daglig bruk enda, nå 9 år senere.
Til egne barn og mann og meg selv, hadde ikke brukt vært noe vanskelig å gi om det falt seg slik. Andre ville jeg nok sondert terrenget med først.
Ikke sant? Jeg prøver i stor grad å gi noe jeg tror/vet at mottakeren ønsker seg/ blir glad for. Om det er nytt eller brukt kommer an på hva det er og mottaker.
Siden det ikke går an å bytte så er jo dette litt viktig. Fikk en fin veske fra en venninne en gang og som hadde vært alt for dyr ny. Utstyr til ungene er typisk ting vi kjøper brukt. Ski, sykler osv. Jeg har også fått tlf som gave som var brukt, men da nesten ikke brukt. Vi har ikke økonomi til gaver for mange tusen, så om man kjøpet brukt får man finere gaver for pengene. Klær kjøper jeg ikke brukt i gave.
Jeg har gitt bort brukte iphoner og en 1.generasjon ipad i gaver.
Helt kurant.
Jeg har også fått brukt, type sukkerskål stappfull av nostalgi. Veldig takknemlig for den.
I år får barnebarna mine brukte Uggs til jul, type brukt 1-2 ganger og ser helt nye ut. Alternativet ville vært ingen Uggs da nye til så små koster rundt 1400,-. Døtrene mine er helt superfornøyd. Kjøpte også brukt juniorseng til baarnebarnet i 2-årsgave. Da fikk hun dundyne og sengetrekk i tillegg.
Og selvsagt ski/skøyter opp gjennom årene, har fire barn, så det blir fort dyrt.
Gjenbruk er superfint!
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.