På dager som 17. mai f.eks. treffer jeg alltid noen som er i byen med ungene sine. Ungen har lyst på ballong, men får ikke for foreldrene syns det er for dyrt. Samtidig sitter de gjerne på utekafé og drikker en øl selv ...
Jeg syns også at 50 kroner eller mer for en ballong er ganske horribelt, da ballongen ikke varer lenge og egentlig er en "kortvarig glede". Men hva er ølen foreldrene tar seg på utekafé da? Den kostet garantert mer enn ballongen, og er da vitterlig en enda mer kortvarig glede.
Og foreldre som skifter ut sin egen garderobe tre ganger i året, men ikke tar seg råd til å kjøpe skikkeligs sko til barna for "de vokser jo så fort ut av dem allikevel".
Jeg reagerer ikke negativt på folk som tar seg en øl på 17. mai, eller foreldre som har høyt forbruk av klær altså, men når de bruker argumenter som "kortvarig glede" og "de vokser ut av skoene så fort allikevel" når ungene vil ha/trenger noe, da syns jeg det skurrer og lurer på om disse foreldrene ikke har tenkt seg om ...
Så: Hvordan er det med dere? Har dere tenkt over dette?
Grunnen til at jeg kom på det er at T. i sist uke ønsket seg ny cap(s?), med Elias på. Han trengte ny, men vi sa nei for vi syns den var for dyr (150,-). Da vi kom hjem slo det meg at det var tåpelig av oss å ikke gi ham denne. En pakke tobakk koster 160,- og det trenger vi absolutt ikke (det er kortvarig glede det!), men vi kjøper det allikevel ... :flau:
Det er sjeldent vi kjøper slike gassballonger til Christian på 17. mai og slikt for de koster omtrent en hundrelapp og det synes jeg er dyrt. De holder jo bare i et par timer allikvel.
Men han får mye annet istedet. Å ja, vi bruker penger på klær og sko til Christian han skal ha skikkelig "utstyr".
Jeg er stort sett enig med deg i disse tankene. Men forsøker å legge penger, både til de voksne og barna, i ting som varer. Sier forsøker, for cafebudsjettet mitt tåler ikke dagens lys ...
Jeg prioriterer å kjøpe skikkelig sko og yttertøy til ungene, å gi de muligheten til å oppleve ting feks nå som vi betalte en formue for at de skulle få lov til å gå på rideskole en uke. Det betyr ikke at de får alt de peker på. Jeg sier som regel nei til ballonger på 17 mai. Det blir dyrt å kjøpe til 3 og gir en meget kortvarig glede og er som regel en fin grunn å skape krangel mellom ungene.
Nei til ballonger, ja til kino i stedenfor. Jeg prioriterer ting vi kan gjøre sammen som er en opplevelse i steden for slikt som fanger interessen i 5 minutter.
Når det gjelder klær og utstyr til ungene så er det alltid kvalitet, men handler som oftest på salg (gjelder meg og) og kjøper slik at det passer neste gang den typen plagg er aktuelt.
Jeg spanderer gjerne bra utstyr på dattera mi, men sier ofte nei når hun maser i butikken fordi jeg ikke vil at hun skal få absolutt alt hun ber om. Nå er hun ikke engang to år, så problemet er ikke så stort, men det er i hvert fall prinsippet jeg følger.
Jeg skjønner hva du mener. Jeg har havnet i et par opphetede diskusjoner på et annet forum fordi jeg reagerte på at enkelte brukere først kunne sutre over at "alle andre hadde råd til reimadress til ungene sine", for så å skryte av de tre lekre parene med støvletter de "bare måtte ha", eller at "man får ikke en ordentlig hårklipp for under 2000 kr. " :rolleyes:
Jeg mener ikke at unger må ha dyre merkeklær, eller at det er feil å bruke penger på seg selv. Men jeg synes det er rart at noen synes det er altfor dyrt å bruke en tusenlapp på en skikkelig dress, eller 600 kr på virkelig gode vintersko til barnehagebarn som er ute hver eneste dag, mens de samtidig gjerne bruker samme sum på en veske til seg selv.
Helt enig. Apropos de ballongene, Camilla fikk en stor Ole Brumm-ballong på 17. mai, og da lufta gikk ut av den, la jeg den i press i noen dager og klistret den opp på veggen på rommet hennes. :glis:
Mange av gledene vi kjøper oss selv og ungene er kortvarige. Men vi er nøye med hvilke kortvarige gleder vi unner oss, bortsett fra røyk (trenger litt hypnose e.l. der). En annen ting som virker bra er å gi ungene penger de kan disponere selv. I begynnelsen trenger barna veiledning for å forstå priser, sammenligne varer, tenke gjennom eget behov og ønske, men barn er meget smarte dyr og lærer raskt. Nå er barna våre store (10, 13, 15) så det sier nesten seg selv at de ikke trenger særlig hjelp lenger. Vi er ganske strenge på at har de fått en slump penger og blitt blakk, nytter det ikke å komme her og komme her. For all del, barna får selvsagt det de trenger og litt til av klær og utstyr, men skal de ha mer enn det, må de kjøpe selv. Og vi stiller både oss selv og dem alltid spørsmålet: "Er du helt sikker på at du faktisk kommer til å bruke det plagget der?" Det har hindret oss fra mange dårlige impulskjøp.
Dette ble et ganske langt førstegangsinnlegg, men det får stå sin prøve :)
Jeg syns også det er merkelig hvordan enkelte prioriterer, men jeg gjør sikkert noen prioriteringer som andre reagerer på.
Jeg kjøper sjelden slike ballonger, men i år gjorde jeg det. 120 kr for to stk. Helt greit, men ungene får beskjed om at da er det andre ting de ikke får den dagen.
Jeg har alltid prioritert ungene fremfor meg når det gjelder kleskjøp. De har fått vintersko til 600 kr mange ganger (utenom de to minste de to siste åra som jeg har prøvd billigere merker), men det sitter langt inne å kjøpe så dyre sko til meg selv. Å være varm på beina er så viktig at det prioriterer jeg, men jeg prioriterer ikke reimadress som går like fort istykker som andre dresser så lenge jenta mi ødelegger x antall iløpet av en vinter.
Tobakk kjøper jeg ikke og det er sjeldent jeg kjøper alkohol også. Klær kjøper jeg når jeg trenger noe og sko sjeldnere enn det.
Er 17. mai dagen å spare på?
Det finnes vel nok av hverdager en kan være fornuftige, og lære barn måtehold.
Mine barn får selvfølgelig gassballong på 17. mai. Det gir STOR glede, og eldstemann gleder seg til akkurat denne ballongen hele året. Langvarig glede gir den og - han bærer den rundt i huset i ukesvis. Sover med den over senga, leker med den i stua, o kaster den beundrende blikk dagen lang.
Men jeg skjønner at dette med gassballongen kun var et eksempel.
Jeg lar barna ha samme livsstil som oss for det meste. Jeg kjøper ukeblader til meg selv, og da får eldstemann også velge seg ett. Når vi koser oss med noe godt, får barna også litt. Jeg kjøper stadig noe nytt for å glede meg selv, så derfor får også barna noe de ønsker seg innimellom.
Synes det er ganske lett å se når de virkelig ønsker seg noe, og når de bare henger seg opp i "vil ha, vil ha!"-spor.
Vi har et moderat forbruk, og unger som "får alt de peker på" har vi ikke her i huset.
Men jeg har tro på å gjøre en kjedelig hverdag til noe ekstra med en etterlengtet caps eller soft-is.
(Og, nei, det trenger ikke å være noe materialistisk som gjør dagen til noe ekstra - men av og til kan det være det.)
Noen dager i året er "anderledesdager" her i huset. 17.mai er en slik dag. Når det er sagt får ikke ungene her i huset gassballong, og det handler rett og slett om antallet ballonger vi da måtte ha kjøpt for å gjøre alle til lags. Den totale pengesummen velger vi heller å bruke på annet. Les; kinobesøk, spise ute en ettermiddag eller annet. I tillegg har vi som familie enkelte spareprosjekter. Noe større som vi ønsker oss alle sammen. Dette involveres alle 7 i og noen ganger lar vi ungene bli enige og velge hva pengene skal brukes til - eller spares. Jeg opplever at det gir en god oversikt over at penger ikke kommer rekenes på en fjøl og også en viss lærdom om sparing.
Når alt dette er sagt, spares det ikke på utstyret til ungene. Jeg velger dog bevisst å ikke gjøre noe stort ut av alt av nytt som kommer inn i huset. Det er temmelig ofte nye sko, klesplagg eller annet kommer innenfor dørene når man har fem barn. Jeg ønsker at ungene skal, så godt som mulig er, få et sunt forhold til penger og økonomi og hauser ikke handleturer opp i det blå.
Her brukes det mye penger på ungene. Det er en sannhet, men vi forsøker å velge hva pengene skal brukes på. Fornøyelser på den ene siden, det nødvendige og god kvalitet på den andre.
Nå venter sommerferien og da er det "anderledesdager" igjen. De to yngste ønsker seg Sunnivakjoler av hele hjertet. Spørs om vi ikke skal la de få en hver ja.... :nemlig:
De får ikke alt de peker på, men det ville ikke falt meg inn å tenke på prisen til en ballong på 17. mai. Selv om jenta mi bare vil ha en ballong for å slippe den i lufta med en gang, og se hvor lenge hun kan se Ole Brumm fly. Noen dager tenker jeg ikke på hvor mye de får og hvor mye ting koster. Men de fleste dager er hverdager, det blir noe annet igjen. Både voksne og barn i huset kjøper det flest av klær brukt, og det er ingenting som er ubrukt, og masse som vi voksne har hatt i 10+ år.
Gassballong har vore ein så genial investering her i heimen at me er på utkikk etter ein ny.
Knirkaren fekk gassballong 17.mai, men mista sjølvsagt interessen så fort me hadde betalt den. Gryntaren derimot har hatt storveges underholdning med denne rosa hesten. Den har hatt fast plass over stellebordet, og han får tak i snøret og river og rykker og ler og kosar seg.
Jeg bruker mye penger på ungene. Veldig mye faktisk. Jeg prøver allikevel å være konsekvent på at de ikke skal få alt de vil ha.
Når det gjelder klær, så kjøper jeg mye oftere til ungene enn til meg selv. Naturlig nok; de sliter jo mye mer på klærne enn jeg gjør. Men begge to har nok mye mer enn de trenger av både klær og leker.
Jeg elsker å gi noe til ungene mine, men det spørs om de har så godt av det i lengden. Mannen min og jeg snakker ofte om hva slags verdier vi vil gi videre til ungene, og en av de er at de ikke skal sitte igjen som voksne og tro at penger vokser på trær. Så i lys av akkurat den diskusjonen har vi funnet ut at vi, i stedet for materielle ting utenom det de behøver og innenfor rimelighetens grenser, skal bruke mer tid på å gjøre noe sammen med barna. Med det mener jeg at vi oftere tegner sammen, spiller spill sammen, baker sammen, og i det hele tatt gjør noe sammen med barna og gir de mer av vår tid. Sistnevnte har det egentlig ikke vært så lite av i utgangspunktet, men det kan sikkert alltids bli bedre.
Jeg ønsker å lære storebror at det er viktig å ØNSKE SEG - ikke bare få hver gang vi er i butikk/senter hvor vi går innom en lekebutikk. Jeg sier ifra før vi går inn i lekebutikken at vi ikek skal kjøpe noe og det er greit. Han vet det men klart han sier at han kunne ønske vi kunne kjøpe noe.
Nå før ferien sa jeg at han skulle få en leke han selv kunne velge innen en viss pris som han skal spare til fredagen vi skal begynne ferien. Sist helg var vi på et senter og da valgte han en Star Wars mann som han har i emballasjen og som da ikke skal åpnes før neste fredag (vi har ikke tid til å dra i lekebutikken før vi drar på ferie). HAn har med seg denne boksen i sengen, tar den med når han kommer inn til oss på natten og har den med overalt når vi er hjemme...:D Så han setter iallefall pris på denne leken enda før den er åpnet. HAn later som at Luke ligger nedfrosset nå!! :p
Vi kjøper nok mye leker. Alfor mye. Men han leker med alt og vi er nøye med at han har system i lekene. Vi er ofte med og rydder sammen så det er ikke noe som er i kaos egentlig.
Vi kjøper gassballong hver 17.mai. Når den begynner å bli liten så lager pappan hull og puster inn gassen og får Donald stemme. Veldig morsomt.
Vi kjøper kvalitet på uteklær/vinterklær til barna for jeg ønsker at de skal ha en positiv opplevelse av å være ute på vinteren og kjøper barneklær på salg på Benetton, Fru Lyng osv. i den neste størrelsen men i det daglige er det H&M og Cubus klær. Det er alltid tilbud på Cubus.
Vi er aldri på byen og spiser svært sjelden ute uten barna. Vi har med barna på alt vi gjør så jeg bruker iallefall mest penger på de eller på oss sammen. Jeg synes det er greit at de heller får en is når vi er ute men kjøper ikke så ofte blader. Jeg kjøper heller ikke noe blader selv.
Signerer amor, kunne ikke sagt det bedre selv.
(måtte bare ta vekk litt om 5 barn :knegg: )
Snuppa prioriteres alltid forran meg selv, god kvalitet på yttertøy ol. er viktig for meg at hun har, og det får hun.
Jeg kommer alltid i siste rekke, både på 17. mai og andre dager.
Jeg røyker ikke, og drikker ikke, så der sparer vi jo endel.
Hun har aldri fått alt hun har pekt på.
Apropos akkurat det, vi kjopte en i Stockholm forste helga i mai fjor, og etterlot den hos tante da vi reiste. Den var like fin da vi kom tilbake 17. mai i aar, og poden var superhappy. Ikke akkurat kortvarig glede ;).
Jeg har nork tenkt på det av og til, spesielt etter at vi et år var på ferie med et vennepar hvor moren hadde litt merkelige ting for seg.
Når vi spiste fikk aldri minstegutten egen posjon med mat, men fikk litt av de andre (de var to voksne og hade totalt 2 barn) De skulle spare på matpengene spesielt, men øl var det greit å kjøpe både 2-3 av til seg selv.
(et eksempel på sparing var at de kjøpte 2 pølser i brød med hull i til deling på 4 personer...)
Samme personen reiste på Elkjøp med ungene for at de skulle få en gamboy på deling, men det ble ikke kjøp v det fordi hun kjøpte seg ny mobiltelefon og da synes hun ikke de hadde råd til begge deler. :dåne:
Jeg bruker nok endel penger på ungene, men de får ikke alt de peker på av den grunn.
Jeg kjøper det de trenger, men går ikke inn for at det skal være det dyreste og prøver å få kjøpt mest mulig på salg.
Vi prøver å fordele sånn at alle får det de trenger av både nødvendige og unødvendige ting. Gassballong på 17. mai pleier de små å få, men ingen får alt de peker på, hverken barn eller voksne.
Men jeg har også spist på restaurant mange ganger og latt minstebarnet få litt av de voksne, hvis man har et barn som kanskje pleier å spise tre munnfuller så er det liksom litt bortkastet med en stor egen porsjon. Det har ingen ting med at jeg vil kjøpe øl for pengene å gjøre. ;)
Får ta med at guttungen da var 4,5 år og spiste mer en et par munnfuller.
Han spiste fint opp en barneposjon alene.
Det gjaldt uansett hvor vi spiste omtrent, selv om det var et gatekjøkken.
Å droppe ballong på 17 mai har ikke fallt meg inn. I år ble det to. Den første lettet. Ikke fordi barnet mistet den men fordi knuten gikk opp. Fortvilet barn fikk ny ballong.
På ferie hadde barnet egene penger. Fått av besteforeldre osv, disse blandet jeg meg ikke opp i hvordan ble brukt.
Ballongen fra 17 mai er på veggen på soverommet her også.
Ballong til kroner 100 på 17.mai, lenge siden ja. De har blitt for dyre syns jeg. Men nå er guttene mine ganske store så de finner andre ting å bruke penger på. Tivoli er et yndet 17.mai syssel.
Barndom skal være fylt med gode opplevelser og ikke bare ting, så her bruker vi en del på opplevelser, så vel som leker og flotte klær. De får det de trenger, det gjør mor også, og så forsøker vi å sette av penger til å gjøre ting sammen. Opplevelser som gir minner de kan hygge seg med i sene vinterkvelder. Artig det og.
Skulle gjerne hatt bedre økonomi, og gitt dem ting oftere. De må oftest leve på ønskene. Men de har etterhvert lært seg å sette pris på det de har og det syns jeg er flott. Lenge siden de har fått særlig mye utenfor bursdag og jul. Men de har det de trenger.Tror jeg. Og maser aldri. De forstår at vi har en heller skral økonomi. De er store nok til det. For et lite barn skal det ikke alltid være slik at alle andre har men ikke det.
Å sammenligne ballongen med ølen syns jeg var genialt. Vi voksne er så flinke til å dekke egne behov, og en 70 kroner for en øl, det må vi da vel kunne unne oss..eller....
Her får de en ballong om de vil ha.. Flere is og gjerne noen glorete effekt også. 17. mai sparer vi ikke så mye på. De får en sum hver som de kan disponere fritt.
Ellers så sparer vi ikke generelt på ting når det kommer til ungene. Det er mest mor og fars forbruk som tipper hele budsjettet. Feks, linser, blader, mobiltelefoner o.l.
Sko og klær kjøper vi på salg eller brukt, men jeg gjør like gjerne det til meg og mannen så det er ikke noe bare barna får.
Vi arver endel og de har virkelig lært seg å sette pris på ting de får.
Jeg synes det blir litt snålt å skulle bare spare inn når det gjelder ungene. Svigemor fortalte at de hadde det så snålt at de brukte avispapir som do papir, men røyk, det kjøpte de.. Når et lem lider så skal tydeligvis alle andre også det. :himle:
Slik jeg oppfatter innlegget ditt dreier det seg om rettferdighet. Foreldrene skal ikke sløse bort penger på seg selv, hvis de ikke gjør det på ungene også. Og det er jeg enig i. Jeg synes ikke barna skal behandles anderledes enn de voksne. Er man knegen mot seg selv, kan barna også få merke det. Og er man en småsløser kan ungene også få sløse synes jeg.
.jpg)
