I forbindelse med dette innslaget www.vgtv.no/#!/video/102824/skjult-kamera-avsloerer-seksuell-trakassering
Jeg vil på ingen måte bagatellisere problemstillingen men hva er seksuell trakassering.
Jeg ville nok ikke følt meg trakkasert fordi noen satt på en benk og sa "How you doin, miss?" idet jeg går forbi. Men det er kanskje mye innlegget ikke viser, selv om jeg vil tro at innlegget viser det mest graverende for Wow-effekten. Hadde noen fulgt meg i fem minutter hadde jeg blitt nervøs.
Hva tenker dere?
Tone, blikk osv. er jo viktig ifht. om man opplever noe som ubehagelig. Og relasjonen til den som kommenterer. Om noen er eldre/har mer makt/er en leder så kan det ofte oppleves annerledes.
"Hva gjorde du for å bli valgt til elevrådet?" er et helt vanlig og uskyldig spørsmål mellom to nyvalgte representanter.
"Hva gjorde du for å bli valgt til elevrådet?" som kommentar fra en gutt i klassen over mens øynene glir over puppene til den nyvalgte jenta, er veldig annerledes.
Hilsen mor som akkurat har måttet ha en lang samtale med trettenåringen om seksualiserte hersketeknikker. :sukk: Var vi virkelig der allerede?
Jo, vettu, det er slitsomt og irriterende å ikke kunne gå forbi noen i det offentlige rom, gå i sine egne tanker eller sitte et sted uten å bli snakket til og dermed måtte forholde seg til noen, vurdere hva de har tenkt videre og dermed bli ufri i sine neste bevegelser. Nå begynner min personlige wow-effekt å falme og jeg får være mer i fred, men det har vært noen år der jeg ofte fikk tilrop. Mulig det var godt ment, men det er bare ekkelt. Ikke skremmende som å bli fulgt etter, men ubehagelig. Å tro at slike tilrop er hyggelige og at man blir glad for det, er lillebroren til å tro at servitører blir glad av å bli klapset på baken.
Neida en gang, men så mye? Jeg opplever det regelmessig avhengig av hvor jeg befinner meg. Noen steder i Oslo og særlig i utlandet er det gjerne en god del av dette, jeg opplever det som ubehagelig og slitsomt. Og ekkelt. Jeg synes de er råekle rett og slett.
Nå kjenner jeg ikke kulturforskjellene helt her, og noen steder er det jo vanligere å hilse mer enn i Norge, men etter å ha lest hovedinnlegget så jeg på videoen, og for meg er det jo ganske klart at "How you doin, miss?" ikke er en ren høflighetsfrase, men at de ut fra hvordan hun ser ut - prøver å få kontakt med henne/fange oppmerksomheten. Det jo så unektelig slitsomt ut.
Jeg er overrasket over at det er så mye av det, for jeg har aldri, og da mener jeg ALDRI, opplevd å bli ropt etter eller snakket til på en slik måte. De eneste kommentarene jeg har fått slengt etter meg, har vært spydigheter om vekta mi. Men noe som helst slibrig / med seksuell undertone? Nope, har ikke skjedd. Ikke har jeg blitt tatt på rumpa eller noe sånt heller. Så for meg er det en fjern verden. Og jeg ser ikke bort i fra at jeg (i alle fall da jeg var yngre, nå er det vel heller tvilsomt) sikkert ville ha verdsatt både tilsnakking og rumpeklask og sett det som en kompliment
Det mest ekstreme opplevde jeg og en venninne i USA. De ukene vi var der var akkurat dette så ubehagelig at det begrenset aktivitetene våre. Skulle vi på stranda (påkledd) hoiet og ropte 5-6 stillasarbeidere mens vi parkerte bilen, menn hang ut av vinduet og antastet oss på motorveien, tlf ringte på hotellrommet, døra ble hamret på av menn som gikk forbi, vi ble forfulgt av en bil menn som ville ha oss med på fest på gata osv osv. Det er noe av det mest slitsomme jeg har opplevd, har ikke vært i nærheten andre steder.
Og ingenting av dette skjedde nattestid. I Norge kan jeg få tilrop på byen om natta, men sjelden/ aldri på dagtid. USA, derimot...det skjedde dog kun når vi var alene, aldri da min onkel var med oss.
Men er det et skille mellom seksuell trakassering og annen trakassering som vi ikke ser, eller blir all trakassering seksuell? Altså, klaps på rumba, glaning på brystet og kommentarer på kroppen,event.hva de skal gjøre med den,insinueringer om at man bruker kroppen sin til å oppnå noe osv. Det er jo tydelig seksuell trakassering. Men er det seksuell trakassering det å bli tvunget til å forholde seg til andre dersom det bare er utrop som ikke er fornærmende, bare plagsomt. Som " how you doin? " " hey girl" osv..
Jeg vil absolutt kunne oppfatte det som slitsomt, for det er ikke noe som blir sagt bare for å være hyggelig, det har en helt klar seksuell undertone.
Sist jeg var i USA kjøpte jeg en shorts som jeg gikk i en dag. Ikke en kort-kort variant, men litt ned på låret. Etter å ha gått en halv dag rundt i New York alene i denne gikk jeg hjem og skiftet, fordi oppmerksomheten ble ubehagelig. Her hjemme tror jeg ikke noen hadde leet et øyelokk om de hadde sett meg i den.
Jeg har også en britisk venninne som bor i New York, og hun forteller at det er helt annen virkelighet når det kommer til oppmerksomhet der enn i Skandinavia og England.
Det er noe med den oppfattelsen av at kvinner skal være glad for all oppmerksomhet, og at menn har rett på å vurdere oss som jeg finner ubehagelig. En gang møtte jeg en jobbkontakt som jeg hadde snakket mye med på telefon, og etter litt høflighetsfraser slenger han på ..."også var du j så søt!". Jeg likte det ikke i det hele tatt, men den er vanskelig å "ta". Burde jeg ikke bli glad for et kompliment, liksom? Greia var at det var utenfor kontekst, og det var ikke relevant for vår relasjon om jeg var søt eller ikke. Det er det samme med disse mennene, de tar seg retten til å rope ut sin vurdering av denne dama, uten at det egentlig er relevant for deres relasjon.Og ja, "Hey girl" og "How ya doin'" er definitivt vurderinger.
I den videoen som vises så ble hun snakket til 108 ganger på 10 timer. Dvs at hun hvert sjette minutt hun var ute og gikk fikk ubedt og høyst sannsynsynlig veldig uønskede tilrop og tilnærminger fra helt ukjente menn. Hver sjette minutt. Hvis ikke det er trakassering så vet ikke jeg. Man har ikke rett til å snakke til en dame på den måten bare fordi man er mann og hun er dame. Det er unødvendig, uelegant og definitivt ikke ment som et kompliment.
Det er ikke sånn at det er respektable snasne menn som gjør mest av dette. (Ikke at det hadde gjort det greit) Det er gjerne skitne, røykende, illeluktende menn som henger på hjørnet med gjengen. Ihvertfall i Norge. Det er virkelig ikke en kompliment, kun ubehagelig og til tider skremmende. Da jeg bodde i gamlebyen i 20-årene var det virkelig helt ekstremt. Jeg (eller andre jenter) kunne ikke gå en tur på joker en fyllesyk søndag i joggis og håret til alle kanter uten å få kommentarer, plystring, gestikulering og tafsende hender(!) slengende etter seg. Nå i en alder av 33 opplever jeg det i mye mindre grad men absolutt ikke sjeldent. Og det har ingenting med utseendet mitt å gjøre altså, kun det faktum at jeg er en kvinne.
Ja, Talullah, jeg tror det er selve kjernen. At de ytrer sin vurdering og tror at det er greit fordi det er en slags anerkjennelse. Mens kvinner ikke ønsker den type anerkjennelse fra fremmede menn. Jeg skjønner at det er ubehagelig og slitsomt men jeg tror også at endel av mennene hadde blitt overrasket dersom han ble konfrontert med at han hadde vært med på seksuell trakassering av en kvinne fordi han satt på en benk å sa "hei girl" eller " how you doin?" fordi de ikke ser at de bare en av mange... Eller?
Jeg kan godt forstå at dette kan være plagsomt for en del jenter. Jeg er en snart 40 år og kraftig overvektig. Det ser ikke ut til å hindre folk i å ta uønsket kontakt med meg. Sist gang for noen dager siden mens jeg var på vei hjem fra jobb. Jeg stod igjen på fortauet og lurte på hvilke pokkers signaler jeg sendte ut som klarer å få dette til å skje. Men det er virkelig ikke min feil. Jeg var i tillegg kledd i jobbtøy (som riktignok inkluderer skjørt til over kneet, men hallo? ) og det var en vanlig ettermiddag.
Jeg kan bare forestille meg hvordan ålreit utseende jenter i 20-årene må ha det fredag og lørdag kveld når de virkelig har kledd seg for å se ålreite ut.
Og akkurat nå kjenner jeg på hvor skummelt det er å ha en datter.
En presisering: Jeg tror mennene ser på det som en anerkjennelse av kvinnen som objekt, og ikke fatter at det er slitsom å skulle bli vurdert hele tiden og få dommen slengt i trynet av fremmede personer.
Tror dere at alle disse mennene er klar over hva de gjør, eller har det bare blitt en tankeløs greie? Tror dere disse mennene er klar over at de driver seksuell trakassering?
Hvis du blir behandlet annerledes, respektløst og ikke tatt hensyn til pga. ditt kjønn, så går det vel inn under seksuell trakassering. De behandler kvinner på en annen måte enn de behandler menn, og antar de har større frihet der i forhold til hva de kan tillate seg å si og/eller gjøre. Det skiller adferden fra flørten, der begge parter i større eller mindre grad er enige om premissene for adferden.
Og jeg kjenner på hvilket ansvar vi som gutteforeldre har til å innprente våre unge menn at det slett ikke er greit eller hyggelig eller ønsket på noe vis å komme med slike kommentarer.
Det er lenge siden jeg har opplevd noe tilsvarende nå, men jeg husker med gru fra den tiden jeg var ute på pub i helgene - hvor vanlig det var å oppleve at et eller annet fremmed mannfolk syntes det var helt greit å begynne klå meg på rumpa.
Til slutt begynte jeg å legge min hånd over vedkommendes sin hånd, la ham føle en ørliten stund til, før jeg fant det myke området mellom tommelfinger og pekefinger på ham og sette neglene godt nedi, før jeg gikk, uten et ord. :sparke:
Det høres jo tilsynelatende uskyldig ut, ja - hyggelig å få et komliment etter seg. Problemet er, som fler har nevnt, at dette komplimentet ikke er gitt deg som person, det er gitt deg som et seksuelt objekt som er der for å vurderes og karaktersettes.
Både ja og tja. Jeg tror ikke det er slik at de fleste hadde revurdert om de hadde fått vite hvordan det oppfattes. Jeg tror mange av denne typen menn oppfatter det som sin rett å rope ut sin vurdering av kvinner. Jeg tror mange oppfatter det som kult å skremme kvinner (ved å gå ved siden av slik han ene gjør, i lang tid).
Jeg så denne videoen i forbindelse med at jeg leste en artikkel om trakkasering av kvinner på datingtjenester. Om mennene ikke får den responsen de ønsker skjeller de ut dama. Det har vel de fleste opplevd på byen også; om man ikke er mottakelig for en eller annen idiots tafsing eller kommentarer så er man "hore". :gal:
En av de mer irriterende er "hey, smil, da!!", som om det er en forpliktelse vi har, det å gå rundt som små solstråler i verden, og, ikke minst, respondere positivt og takknemlig på all oppmerksomhet. :gal:
Nok en gang føler jeg at jeg lever i en helt annen verden enn alle dere andre. Jeg har sittet og grublet og tenkt, men kan altså ikke komme på én eneste episode av noe som helst slikt. Jeg prøver hardt å prøve å se på det som noe positivt, men sitter nok en gang igjen med følelsen (dessverre) at jeg er så uattraktiv at jeg ikke engang er verdt slibrine tilrop. :gal:
Jeg tror ikke de mener å oppnå noe med den replikken, jeg tror faktisk de oppriktig mener at de har en rett til å påpeke den åpenbare håpløse adferden vi viser, ved å ikke være tilstrekkelig blide. :gal:
Og Divine: Det er stort sett den replikken jeg også har fått. Jeg aner ikke hva som gjør at noen får sånn oppmerksomhet og andre ikke, jeg har veldig, veldig sjelden fått slik oppmerksomhet som i denne filmen, uten at jeg tolker det som om jeg ikke er attraktiv. Kanskje fordi jeg ser sur ut. :knegg:
Det viktigste med dette tenker jeg at det faktisk ser ut som om mange oppriktig mener at de kan forvente en viss type adferd av vilt fremmede kvinner. Og at man faktisk i fullt alvor kan mene at vilt fremmede kvinner plikter å kle seg og gre seg på en spesiell måte når de ferdes blant folk. Jeg synes faktisk det er skikkelig ekkelt at det er slike forventninger der ute, selv om jeg nok tror at det er verre for eksempel i USA (for ikke å snakke om en fæøl film jeg så om samme tema fra Egypt!:redd:) enn her hjemme.
Denne diskusjonen fikk meg til å tenke på dette blogginnlegget, skrevet av en fransk kvinne bosatt i Norge. For jeg tror ikke vi her hjemme klarer helt å sette oss inn i hvor ille det kan være i andre land, for det er tross alt ikke fullt så ille her hjemme, selv om dette også oppleves her. Hvis man går opp over f.eks. Karl Johan er risikoen for å bli overfalt av en strømselger mye større enn å få uønskede kommentarer fra fremmede menn.
Jeg har ikke opplevd fremmede som snakker til meg (på dagtid) i Norge, men i USA.
Kunne jo vært interessant å vite om forskjellene er fordi norske menn blir oppdratt annerledes eller om det er fordi det i den norske kulteren ikke er vanlig å snakke til fremmede, slik at menn bare tenker replikkene inni seg, men ikke sier det høyt.
Hm. Jeg har så godt som aldri opplevd noe slikt i Norge, om det skyldes at jeg er hardhudet eller har dårlig hørsel, evt kun omgås dannede mannfolk vites ikke. I Latin-Amerika har det hendt, ja, og også offshore, men i sistnevnte tilfelle tok mine (mannlige) kollegaer affære og sa klart fra til den som tråkket over streken.
Ref. til sitatet fra Afroginthefjord, så tror jeg vi er heldig stilt her hjemme, selv om trakassering helt klart forekommer her også. Helt horribelt det hun beskriver fra det franske parlamentet, mildt sagt.
Nei, det tror jeg ALDRI du ville. Jeg har ikke en eneste gang satt pris på tilrop fra fremmede. Eller å bli klådd på, enten når jeg var på jobb eller privat.
Det handlet ikke om at de syntes jeg var fin, det handlet om at de oppfattet meg som tilgjengelig, siden jeg gikk i servitørklær rundt dem. Eller var en vanlig ung kvinne i en park eller på gaten eller ute på byen eller hvor-som-helst når-som-helst. :gal: Jeg var ikke spektakulært modellvakker heller, helt vanlig utseende.
Oppmerksomheten er respektløs og ufin. Men jeg synes ikke den er sammenlignbar med norske forhold, bortsett fra at det er noen få, i hovedsak utlendinger i Norge som har tilsvarende oppførsel.
Mitt problem er at jeg blir forbannet og har vanskelig for å beherske meg. Jeg ville aldri gått i de gatene i USA. Jeg reiser til Egypt og Tyrkia nettopp fordi nei fra en kvinne ikke teller. Jeg føler meg ikke trygg, ikke engang blant politi og statsansatte representanter kan man føle seg trygg. Det har vært ymse i Italia også, noe harmløst noe alvorlig.
Jeg har blitt forfulgt, dog en stund siden. Og jeg har fått følge av Kongens menn gjennom Slottsparken midnatt.
De gikk på flere steder i New York, og det viste seg å være helt irrelevant hvor de gikk, oppførselen var lik overalt.
Fra nyhetssaken på NRK:
Bliss og Roberts filmet i kjente bydeler som Harlem, Greenwich Village, Soho og på Times Square. Ifølge Bliss var det ikke store variasjoner i mennenes oppførsel i de ulike bydelene.
Denne filmen fra et amerikansk nyhetsprogram er også ganske fascinerende. Det er ganske utrolig å høre hva de mannlige programlederne klarer å lire ut av seg:
Nei, det tror jeg virkelig ikke du ville. Jeg kan forstå tankegangen din, for når man ikke får oppmerksomhet tror man gjerne at all oppmerksomhet ville vært kjærkomment. Men det er det ikke, for du merker jo med en gang at det ikke er deg de ser, og det er like sårt som å bli oversett...
Jeg gikk nylig gjennom Times Square sammen med en kollega. Og vi reagerte begge på hvor mye tilsnakk det var. (Den eneste som var gøy var en som kalte meg en white Beyonce. :knegg: ) En fryktelig ukultur, og det er ganske crowded, så man slipper ikke unna folk heller. Kvinner er fritt vilt. Jeg kan ikke forstå at det ikke er synlig også for Fox, at det er forferdelig respektløst.
Jeg får ikke sett videoklippene på jobb og kan ikke kommentere dem, men lurer på en ting.
Kommentarer på utseende er jo relativt vanlig i USA, også fra vilt fremmede mennesker. "What a fabolus dress, darling!" og "I love that smile of yours" er type kommentarer jeg får fra fremmede og setter pris på. Kan det være at det rett og slett er kultur for å kommentere hverandre mer, og at vi er litt i overkant flinke til å tolke det som blir sagt som negativt. :vetikke:
Det er vanskelig å definere hvorfor cat calls er kjipt og oppfattes som trakasserende, samtidig som man gjerne setter pris på hyggelige kommentarer fra kjente og ukjente.
En helt-ut-av-det-blå-kommentar fra noen som ser meg rett i øynene og sier, med et oppriktig smil, "så vakkert smil du har!" er noe helt annet enn en som roper "wow, vakker!" etter meg når jeg bare går forbi på gaten, lissom. Begge deler kommentarer fra ukjente som går direkte på utseendet, men konteksten er annerledes.
Det er jo forskjell på å få et kompliment og å få en vurdering som ikke er bedt om. Og intensjonen med det første er å si noe hyggelig, og intensjonen til det siste er å bekrefte at kvinner er en dings som du har lyst å knulle/være jævlig til i en eller annen blanding og noen ganger samtidig og som du har rett til å oppføre seg som en vil til.
De fleste menn som catcaller liker jo ikke kvinner som mennesker og hadde sannsynlig stemt for et lovforslag som hadde fratatt kvinner myndighet over seg selv.
Ok, hvis man bryter dette ned til at disse (åpenbart uhyrlig mange) mennene er dumme og onde. Hvordan få en stopp på det?
Jeg tenker at dersom de er dumme og ikke skjønner hvorfor det oppleves belastende på kvinner så ville informasjon/diskusjon/fokus på tema og oppdragelse være innfallsvinkler. Men dersom man tenker at alle menn som slenger en kommentar har tenkt igjenom hva en slik kommentar betyr for kvinnen, og deretter tatt et bevisst valg på at det ønsker han å bidra med så er det lite håp.
Jeg synes komplimenter på utseende kan være hyggelig, jeg. Jeg er ikke super nøye på at ingen har noe med hvordan jeg ser ut. Men det er noe med måte, tid, sted og situasjon. Å bli ropt etter på gata har jeg ALDRI noengang opplevd positivt. Det blir veldig påtrengende og objektiviserende. Så jeg kan forstå om du tenker slik, Divine. At det er jo hyggelig å bli sett på som attraktiv, også ifht utseendet. Men dette oppleves ikke som komplimenter, men en invadering nærmest. Også "how are you doing" kan oppleves som dette, man merker hensikten. Det handler ikke om meg, de roper snart det samme til neste kvinne.
s
Jeg opplever det som sagt sjelden i Norge, men opplevde en gang en mann på flytoget, velkledd businessmann som kom bort og lirte av seg:"Når Gud skapte kvinnen, må han ha brukt deg som mal". Og så gikk han bort til de andre mennene i dress igjen. Først ble jeg paff, så begynte jeg å le av dette banale utsagnet og så lurte jeg på om det var et veddemål mellom mennene.
Det jeg syns var aller mest interessant med det blogginnlegget var hvordan hun i juni året før i dette blogginnlegget beskrev hvor dårlige norske menn er til å flørte. For meg ser det ut til å være to sider av samme sak. Det er faktisk for mye forlangt å kreve at menn skal være pågående, samtidig som de ikke skal være det. Og da foretrekker jeg virkelig den stille og beskjedne nordiske mannen, selv om det betyr at jeg må være den som er den aktive "sjekkeren".
Jeg har ikke fått noen sånne jeg heller, Divine, men jeg velger å tro at jeg ser så vakker og verdig ut at menn beundrer meg på avstand, målløse. :fnise:
Jeg har opplevd sånne ting mange ganger da jeg var ung. Det oppleves absolutt ikke som hyggelig eller smigrende. Spesielt ille var det som ung blond jente i Sør-Europa, (gamle griser i Spania :eek:) men det skjedde også her i Norge mange ganger. Jeg har opplevd å bli tatt både på rompa, brystet og i skrittet (!) av fremmede menn i diverse aldre. Utrolig krenkende og frekt. Og jeg mener bestemt at jeg ikke på noen måte har invitert til den type oppførsel.
Jeg var i Gøteborg nylig. Vi tok trikken, og der var det en gruppe andre generasjons innvandrere* som la ganske kraftig an på en ung blond jente. Jeg ble sjokkert, men jeg turde faktisk ikke snakke til de siden jeg hadde med barna. De var storkjefta og mange. Hun jenta hadde med mobil og det var mange rundt på trikken og tidlig på kvelden. Jeg følte ikke det var farlig, men så kvalmt. Jeg ble faktisk satt ut. Jeg vet ikke om det er vanlig at ungdommene i storbyene generelt blir mere innpåslitne.
*Ut ifra utseendet - men vet ikke om de er andre, tredje generasjon eller om de er adoptert.
