I Dagbladet forrige helg leste jeg et innlegg av en mor som var så glad for en eller annen artikkel Dagbladet hadde hatt om at navnet skjemmer ingen.
Selv hadde hun nemlig fått mye kritikk, for hennes sønner het Rudolf og Adolf (!).
Jeg har kanskje i overkant strengt syn på dette med å gi barn navn som er veldig spesielle. Man skal ha respekt for at navnet kan bli en belastning, og at ikke alle barn kan bære et merkelig navn med rak rygg.
Nå er det jo blitt veldig vanlig å lete vel og lenge etter spesielle navn på barna sine, så da skiller man seg kanskje ikke ut med et uvanlig navn lenger.
Ja, eg trudde faktisk at det var ulovleg å døype barn for Adolf, omtrent sånn som det i si tid var ulovleg å døype barn for Vidkun. Rett nok er namnelova blitt meir liberal, men på ssb.no ser det ut til at Adolf er blitt brukt opp gjennom tidene.
Her synes eg både navna og navnekombinasjonen er ufin. Barna skal faktisk vokse opp og leve med desse navna. Men kanskje det blir litt sånn "A Boy Named Sue":rolleyes:
My daddy left home when I was three
And he didn't leave much to ma and me
Just this old guitar and an empty bottle of booze.
Now, I don't blame him cause he run and hid
But the meanest thing that he ever did
Was before he left, he went and named me "Sue."
Well, he must o' thought that is quite a joke
And it got a lot of laughs from a' lots of folk,
It seems I had to fight my whole life through.
Some gal would giggle and I'd get red
And some guy'd laugh and I'd bust his head,
I tell ya, life ain't easy for a boy named "Sue."
Well, I grew up quick and I grew up mean,
My fist got hard and my wits got keen,
I'd roam from town to town to hide my shame.
But I made a vow to the moon and stars
That I'd search the honky-tonks and bars
And kill that man who gave me that awful name.
Well, it was Gatlinburg in mid-July
And I just hit town and my throat was dry,
I thought I'd stop and have myself a brew.
At an old saloon on a street of mud,
There at a table, dealing stud,
Sat the dirty, mangy dog that named me "Sue."
Well, I knew that snake was my own sweet dad
From a worn-out picture that my mother'd had,
And I knew that scar on his cheek and his evil eye.
He was big and bent and gray and old,
And I looked at him and my blood ran cold
And I said: "My name is 'Sue!' How do you do!
Now your gonna die!!"
Well, I hit him hard right between the eyes
And he went down, but to my surprise,
He come up with a knife and cut off a piece of my ear.
But I busted a chair right across his teeth
And we crashed through the wall and into the street
Kicking and a' gouging in the mud and the blood and the beer.
I tell ya, I've fought tougher men
But I really can't remember when,
He kicked like a mule and he bit like a crocodile.
I heard him laugh and then I heard him cuss,
He went for his gun and I pulled mine first,
He stood there lookin' at me and I saw him smile.
And he said: "Son, this world is rough
And if a man's gonna make it, he's gotta be tough
And I knew I wouldn't be there to help ya along.
So I give ya that name and I said goodbye
I knew you'd have to get tough or die
And it's the name that helped to make you strong."
He said: "Now you just fought one hell of a fight
And I know you hate me, and you got the right
To kill me now, and I wouldn't blame you if you do.
But ya ought to thank me, before I die,
For the gravel in ya guts and the spit in ya eye
Cause I'm the son-of-a-bitch that named you "Sue.'"
I got all choked up and I threw down my gun
And I called him my pa, and he called me his son,
And I came away with a different point of view.
And I think about him, now and then,
Every time I try and every time I win,
And if I ever have a son, I think I'm gonna name him
Bill or George! Anything but Sue! I still hate that name!
Den er artig den Cash-låta der. (Den og mange andre...)
Navnet skjemmer vel i utgangspunktet ingen, men siden noen skjemmer ut (eller har skjemt grundig ut tidligere) navnet kan enkelte navn være belastende.
Jeg ville ikke kalt sønnen min Vidkun eller Adolf. På den annen side er det jo mange som heter Josef, og Stalin var jo ikke noe bedre – ? Aner ikke noe om hvor vanlig det er å kalle unger for Benito, dog...
Vidkun er så sært at det liksom bare er én assosiasjon til det, og også kanskje Adolf i Norge. Hvordan er det med Adolf i Tyskland?
Har nettopp innsett at guttenavnet Vide er blitt populært i Sverige. Ut fra kombinasjoner jeg har sett det i (som navn på bror til en Embla, Saga og Freja) antar jeg det er et norrønt navn. Det kan jo være etymologisk beslektet med Vidkun...
Kanskje på tide å ta Adolf-navnet tilbake? Jeg ville aldri valgt det selv, men tross alt er ikke Hitler den eneste som har hatt det navnet gjennom tidene.
Klart enkelte navn skjemmer. Det er naivt å tro det motsatte.
Det burde vel ikke være sånn (les: voksne mennesker burde være i stand til å møte alle på nøytralt grunnlag), men det er forskjell på teori og praksis. Enkelte assosiasjoner er ikke til å unngå (jfr Adolf-eksempelet over), andre igjen har personlige assosiasjoner og så er det vel visse sosiogeografiske assosiasjoner som har vært diskutert før hvis ikke jeg husker feil...
Det er mulig at navnet ikke skjemmer den som bærer det, men jammen skjemmer det foreldrene til den som bærer det ganske kraftig av og til. Rudolf og Adolf! Foreldrene er åpenbart idioter – eller veldig lite redd for å gi ungene en dårlig start i livet (er det en motsetning der, mon tro?).
Jeg har hørt om en familie som kalte sønnene sine (faren het Bjørn), for Herbjørn, Asbjørn, Torbjørn og Vebjørn. Eller noe lignende. Haha, men de gjør ite noe om folk er litt rare, og gjør dom no rart itte du kan forklare, så lat dom få vara i fred, og sett deg og sjå på og le. Dutt-du-ruru-durururu!
Hun prøvde sikkert bare å snu trenden. Det er nok mange mennesker som har bestefedre/oldefedre som het Adolf, som de kanskje var glad i og ønsker å kalle opp etter. Jeg har f.eks. en utrolig hyggelig onkel som heter det. Hun tenker kanskje at hvis flere begynner å kalle barna for Adolf igjen så vil det etterhvert bli vanlig igjen?
Vi var naboer med Torbjørn Herbjørn og Asbjørn da jeg var liten. - Jeg vet fortsatt ikke hva pappa'n og mamma'n het, men vi var hellig overbevist om at de het Bjørn og Bjørg.
Adolf er nok et navn mange reagerer på, men tror nok reaksjonen er "størst" hos de som opplevde 2 verdenskrig.
Det er ikke et navn jeg ville valgt men jeg innrømmer gladelig at det er andre navn jeg reagerer på.
Synes mange i dag er så ivrig i jakten på et sjeldent navn at de finner valg som etter min mening er værre en Adolf.
Rudolf er rød på nesa........
Jeg syns i utgangspunktet folk skal kalle barna sine det de har lyst til, men Adolf må være der grensen min går. Det har altfor mange negative assosiasjoner og jeg ville nok hevet på øyebryna om jeg møtte et barn som het det.
:nemlig: Folk med gangsyn og folkevett kan selvsagt kalle ungene sine det de har lyst til, men jeg innrømmer gjerne at jeg har sett eksempel på navn som jeg synes det er direkte dårlig gjort å kalle barna sine, og jeg har hørt navn som får meg til å tro at foreldrene er langt mer opptatt av å fremstå som kule, originale eller spesielle enn å finne et navn som barnet deres kan leve godt med resten av livet.
Jeg synes man skal gi barna sine funksjonelle navn og navn som ikke vil være en belastning for den som skal leve med det resten av livet. Jeg synes hensynet til barnet bør telle mer enn hensynet til foreldrenes smak, så derfor synes jeg ikke nødvendigvis man skal kalle barna akkurat det man har lyst til.
Man skal være ydmyke i navnevalgprosessen. For her handler det ikke om å ta et valg for seg selv, men på vegne av barnet.
Det er mulig det er på tide å endre assosiasjonene i forhold til navnet Adolf.
Men den prosessen går nok av seg selv, om man gir det et par-tre tiår.
Man skal være rimelig opptatt av dette som en prinsippsak om man velger å sende et intetanende barn foran seg som pioner...
Om man bare synes navnet er fint, eller gjerne vil kalle opp, er det et utslag av en merkelig form for egoisme å gjøre det når man selvfølgelig vet hvilke kraftige negative assosiasjoner alle i hele Europa (verden?)har til navnet.
Det er sånn jeg tenker også. Det er greit å være prinsippfast eller eksperimentell, men da synes jeg man kan være det på egne vegne og ikke la barnet ri kjepphestene sine.
Men dette varierer jo veldig mtp folks meninger om hva som er spesielt og ikke. Man kan jo safe an å kalle barnet Ole, Kari eller Turid, men mange ønsker litt mer spesielle og sjeldne navn, navn som i manges øyne blir helt horrible, som andre igjen anser som helt OK.
Ja, navn kan man selvfølgelig ikke enes om. Tusen ulike meninger.
Og alle skal selvfølgelig ikke hete Ole, Kari eller Turid (...eller Emma, sara og Tobias, for den del...).
Men jeg tenker at man skal tenke seg om et par ganger før man gir navnet et navn som er veldig spesielt.
Det er slett ikke sikkert at barnet synes dette er like stats som foreldrene.
Men i denne saken er det ikke så mye snakk om smak eller behag, synes jeg.
Her er det en gutt som har fått et meget negativt belastende navn i fødselsgave.
Lurer veldig på hva foreldrene tenker seg at dette vil føre til i guttens liv.
Navnet hans vil vekke oppsikt over alt, og om han viser seg å være beskjeden, vil det i seg selv bl en belastning.
Mange vil helt sikkert også reagere negativt ( direkte eller indirekte) hvorenn han presenterer seg. For ikke å snakke om hvordan han selv vil reagere på sitt eget navn når han blir eldre og tilegner seg historiekunnskaper.
Hva KAN være grunnen til at foreldre ønsker denne garanterte tilleggsbelastningen i sønnens liv??
Safe med Ole, Kari eller Turid? Jeg vil nå si at akkurat nå er det rimelig spesielt å kalle barnet sitt Turid..... (Ole og Kari er vel begynt å brukes igjen.
De safe navnene nå er vel Markus, Tobias, Thea, Julie, Emma osv.
Kunne ikke falt meg inn å kalt sønnen min for Adolf. Kan liksom ikke se for meg en søt liten baby med det navnet. Jeg hadde nok sett for meg en helt annen ved samme navn ( og bart).
Det er ganske stor forskjell på å gi barnet sitt et umoderne navn og på å gi det et belastende navn, synes jeg. Det verste man oppnår ved å kalle en jente for Turid, er at omverdenen synes hun har et "tantenavn".
Kaller man ungen for Adolf, kan man lage ganske mye bry for barnet: alt fra at alle han presenterer seg for stusser og sier "Sa du Adolf …?", til at folk tror han kommer fra et nynazistisk hjem, til at de rett og slett misliker ham før de har møtt ham. (Trynefaktor overført til navn.)
Jeg ville heller ikke kalt ungen min Adolf, men jeg syns det er greit å tenke litt lenger enn til babytiden. Så jeg har gitt ungene navn som er gubber verdig. De skal tross alt være menn vesentlig lenger enn de er babyer, håper jeg.
Det er ikke det at Adolf er et så stygt navn, men heller hva det er belastet med.
Men når det er sagt så har jeg mange navn som jeg i utg.punktet synes er nydelige, men som jeg forbinner med ikke fullt så nydelige mennesker. Og da kan jeg ikke klare å kalle ungene mine det. :mulig jeg er rar:
Tja, heller Adolf og Vidkun enn Glenn Kenneth og Remi André. :fordomsfull:
Vidkun er et nydelig navn i seg selv, men en viss Quisling har jo ødelagt det fine fine navnet. Å kunne mye, betyr det, og er virkelig vakkert. Det burde definitivt tas tilbake. Jeg bare tør ikke begynne. :sparke: Hvis 5 andre fornuftige menensker med politisk tilknytning på venstresiden gjør det, så skal jeg definitvt vurdere det.
NB: Hvis man vil unngå alle negative assosiasjoner, bør man unngå alle navn som noensinne har vært kongenavn eller lignende. De fleste konger har vært temmelig lurvete.
Seriøst? Heller et navn som assosieres med nazismen enn et navn som assosieres med en annen sosial klasse? Da er du faktisk enda mer snobbete enn meg. :gruble:
Mim bare tøffer seg! :p
Jeg er sikker på at om hun virkelig måtte velge mellom Vidkun og Glenn Kenneth, hadde hun krøpet til korset og skrevet "Glenn Kenneth" med skjelvende hånd på navneskjemaet! :knegg:
Jeg synes også Vidkun er et pent navn, og det er veldig synd at den godeste Vidkun Abraham Lauritz Jonssøn Quisling skulle gå den veien han gikk. Han mente sikkert bare godt, da. pakker pent inn
En katt vi hadde het Svartepus i starten, den ble dømt om til Adolf.
Og den ble faktisk døpt det pga sin svarte lille bart.
Av min mor som opplevde krigen og omtrent misliker tyskere den dag i dag.
Jeg melder meg inn i gjengen som synes Adolf og Vidkun i seg selv er fine navn.
Men jeg tror nok ikke at det er det jeg kommer til å kalle en eventuell sønn allikevel. Jeg tør i hvert fall ikke være først, og min siste sjangse til å navngi kommer ganske snart.
Ja, til å være så ung, syntes jeg hun tok ansvaret på strak pote. Jeg ble imponert. Hvem skulle trodd det 4 mnd tidligere når hun krafset seg oppover beina mine når jeg stod og lagde mat? God oppdragelse, det er det det kommer an på. :stolt:
Jeg tror forøvrig at vi om kort tid tar helt av i norge ang navn vi også. Se på usa. Der kaller jo kjendiser barna sine Rocket, Racer, Denim, Diesel, Tullulah, Pilot Inspector og enda verre navn.....
Hva tenker man egentlig når man kaller ungen for Pilot Inspektør? :rolleyes: Jeg bare spør
Jeg tror jeg skal gå for SkinnjakkeJohnny hvis jeg får en gutt. Eller TøydukkeAnna hvis jeg får en datter :riktig:
Jeg er ikke så glad i engelske eller andre utelandske navn uttalt på Norsk, og da gjerne bredt trøndersk heller.
F.eks.
Mange som har tatt navn fra dårlig kiosklitratur. I England er det jo vanlig å bruke forkortelser i dagligtale mens en har fulle navn som "døpenavn". Det er ikke så mange som er døpt Steve, Chris, Rob, Robbie osv. Når da denne forkortelsen blir egennavn på nors synes jeg det er pussig.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
