Fikk en lei telefon fra lærern til Vesla (5.klasse) med beskjed om å ta en prat med henne fordi hun hadde vært innvolvert i en episode som gjaldt rasisme. Hadde jeg ikke allerede sittet så tror jeg at jeg hadde falt om.
Episoden var ifg læreren som ringte:
Klassen skulle ha vikar i norsk. Hun snakker veldig gebrokkent, men forståelig. Hun leser opp diktatordene og noen av guttene begynner å le og tulle og det hele utarter seg til kaos. Jenta mi ler av guttene som tar helt av med å lage rare ord også ufine ord som pikk.
Jeg ble veldig lei meg, jenta mi også. Hun skjønner at hun var endel av problemet siden hun lo og på den måten oppmuntret guttene til å fortsette.
Men jenta mi aner ikke hva rasisme er og dette var fra hennes side, ikke et uttrykk for rasisme.
Spørsmålet mitt blir : Er guttenes oppførsel rasisme? De gjør jo på en måte narr av hennes språkferdigheter, men ikke på bakgrunn av rase, religion, kultur eller geografi. Hva tenker dere?
Omtrent umulig å si uten å ha vært til stede, men jeg tenker at dersom lærerern oppfattet det som rasisme eller problemer som følge av sin hudfarge eller nasjonalitet, så er det all grunn til å anta at hun har rett og ta tak i problemet.
Det er selvsagt fullt mulig at de fleste i klassen ikke reflekterte over lærerens nasjonalitet eller hudfarge i det hele tatt, men det er jo like fullt en god anledning til å snakke om nettopp slike ting, også for dem som har barn som ikke har tanker i de baner i det hele tatt.
Absolutt, Teofelia.
Slik jeg oppfattet det utfra referatet så var det nok det at hun sa ordene gebrokkent og dette ble fryktelig "morsomt" for guttene som begynte å spinne videre. Utrolig kjip opplevelse for denne læreren som er en forsiktig person, som nok ikke oppleves som så myndig eller autoritær. Oppførselen til barna er langt unna normal folkeskikk og helt uakseptabel.
Jeg bare stusset litt på at det nesten med en gang ble lagt i båsen for rasisme. Hadde man gjort det dersom læreren snakket med tysk aksent?
Jeg tror at her er det snakk om unger som syntes det var uhorvelig gøy med ord som ble uttalt feil, og så utartet det seg med tøys og latter ut fra dette. Altså, rett og slett dårlig oppførsel, og ikke spesifikt ut fra hudfarge/etnisitet.
Det er uansett greit å ta en prat med ungene om at det ikke er ok å gjøre narr av folk sin uttale, fordi det kan oppleves som vondt å bli ertet slik, selv om man er voksen.
Jeg syns det å gjøre narr av en person på grunn av at vedkommende snakker gebrokkent kan betegnes som rasistisk. Ikke nødvendigvis bevisst rasisme fra barn, men de gjør narr av en persons språk fordi denne ikke snakker perfekt norsk. Det betyr ikke at barna er rasister, bare oppfører seg kjipt, men de må bevisstgjøres.
Uansett om man kaller det mobbing eller rasisme så er det uhørt og burde virkelig tas tak i. Slik behandler man ikke andre, uansett språk eller uttale.
Jeg ser på dette som rasisme, uten at de er (bevisste) rasister liksom. 5.klassinger vet bedre. Hadde de derimot gått i 1. hadde jeg kanskje sett anderledes på det.
Var det femteklassinger? Det hadde jeg ikke fått med meg. Jeg trodde det var yngre barn. Uansett, da burde de vite bedre ja. En femteklassing burde vite hva rasisme er.
Det har jo ingenting å si. Det kalles ikke rasisme å gjøre narr av noen med rødt hår, hvit hud og fregner heller, selv om det er rasisme å gjøre narr av noen for å ha brun hud og krusete hår.
Burde og burde...Tja.. min femteklassing vet at rasisme er å behandle noen dårlig utfra kultur, geografi, rase. Men hun hadde ingen ide om at hun utøvde rasisme i denne situasjonen. Derimot så viste hun nok at hun ikke burde le av guttene som hauset opp.
Litt på siden.
Vil det si at jeg ikke kan gjøre narr av en mørkhudet uten at jeg er rasist?
Dvs narr av andre ting enn det som går spesifikt på rase/kultur.
Vil enhver forulempelse mot en av en annen rase/kultur være å anse som rasisme?
Man trenger ikke være rasist selv om man gjør eller sier noe rasistisk. Eller?
Jeg synes slik oppførsel fra barn, ganske store som de er, i flokk var de og totalt uten respekt for den voksne (det ville ikke vært annerledes om det var et barn) skal slåes hardt ned på, uten sensur eller fokus på hva hvis om at alt var annerledes og de stakkars (store, i flokk og respektløse) barna visste jo ikke bedre.
For min del er det ikke rasismespørsmålet som er det viktigste, det er hvordan man oppfører seg. Man ler ikke av mennesker som snakker rart, ser rare ut eller gjør ting som ikke korresponderer med det man er vant til. Det å le av guttene som gjør narr av vikaren er i mine øyne et stort overtramp. Jeg kan bare forestille meg hvordan det måtte ha vært for den stakkars vikaren.
"Haha, Abdullah har jammenmeg en rar ringetone på telefonen sin, ass!"
"Haha, hør så teit det høres ut når Abdullah prøver å snakke norsk!"
Det er et snev av nyanseforskjell, ass. Om ikke femteklassingene vet/skjønte hva rasisme er før, er dette en utmerket anledning for å lære de det. Det er ingen som stempler de som rasister, men de gjøres oppmerksom på at den type oppførsel fremstår rasistisk. Så da gjør de det vel ikke igjen, får man håpe på.
Hvis du ler av venninnen min fra Etiopia fordi hun snubler og faller på en bløtkake, er det selvsagt ikke rasisme.
Hvis du ler av henne når hun forsøker å snakke norsk, gjør du vel bare som utallige rasister har gjort før deg.
Jeg er helt uenig. Dersom man erter en tysk lyshudet og europeisk utseende person for aksenten tror jeg det vil være langt færre som kaller det rasisme enn hvis personen var mørk og hadde somalisk aksent (hvordan nå det høres ut). Jeg har vel knapt hørt noen definere noe som rasisme som handler om lyshudete person som ser like ut som "oss".
Jeg vil kalle det dårlig oppførsel. Og jeg er enig med Imma om at det av og til brukes rasisme om ting som er mobbing og ikke har noe med hudfarge/religion/kultur å gjøre.
Er det rasisme å erte den adopterte, mørkhudete skoleeleven fra Bergen for dialekten? Hvis ja, er det da også rasisme å gjøre det samme med en etnisk norsk lydhudet person?
Jeg er virkelig ikke rasist. For de som kjenner meg blir det absurd å skulle plassere meg i den båsen. Jeg ser derimot i denne diskusjonen at noen var raske til å plassere meg der.
Med inflasjon i begrepet mener jeg at det ofte blir misbrukt eller feiltolket.
På avdelingen vår må vi begrense antall besøkende pga plassmangel.
Likevel opplever vi at mange ikke respekterer dette og heller tar med besøkende inn på pasientrommene, som de gjerne deler med en sliten nyforløst dame.
Mange besøkende forsyner seg også av maten som er til pasientene. Dette gjelder både etninske normenn og andre.
Når vi gir beskjed om at det ikke er greit kan alle bli sure, men i den ene gruppen blir vi også stemplet som rasister.
Jeg vet ikke om det kommer av at de tror at andre ikke må følge de samme spillereglene og at de rett og slett tror at de blir forskjellsbehandlet. Det er slitsomt og vanskelig og jeg føler til en viss grad at det blir en mottsatt rasime. Fordi det fører til at vi, fordi vi er avhengig av å skape en god relasjon til den vi skal hjelpe, rett og slett gir etter. Noe som igjen fører til at det blir en forskjellbehandling, der de kan gjøre som de vil.
Det var å dra det langt. Det er flere som har ment at tilfellet du nevner sorterer under rasisme, men det er ingen som har kalt hverken deg eller datteren din rasist.
Jeg syns denne diskusjonen kunne blitt god. Jeg forstår derimot ikke det voldsomme behovet dit for å si "Vi er IKKE rasister". Det er ikke det som diskuteres. Ei heller mellom linjer. Spør du læreren som var involvert i dag, om hvordan hun føler det, så tror jeg ganske sikkert hun oppfatter det som rasisme.
Dette blir jo det samme som at noen fint kan oppfatte noe som ubehagelig, selv om det ikke er ment sånn. Oppførselen kan fint være rasistisk, uten at avsender er det. Hadde det vært sønnen min så hadde jeg snakket med ham om nettopp dette, jeg skjønner ikke at det er så vanskelig? Det er jo virkelig en flott anledning til å nettopp snakke om rasisme, og hva som definerer en rasist og rasistisk oppførsel, samt at man trenger ikke være det det ene for å utføre det andre.
For meg personlig er rasisme noe som går spesifikt på at vedkommende blir plaget for han/hun har tilhører en spesifikk "rase". Jeg synes selv at uttrykket er ... tja, utdatert? Synes feks i Norge i dag har vi ikke fordommer basert på utseende (mørkhudet), men fordommer basert på opprinnelsesland (somaliere) og eller etnisitet (rom folket). Nå er jo holdningene akkurat de samme selv om de baserer seg på noe annet, det er bare det at rasisme, er noe som er rettet mot en spesiell rase, akkurat som sexisme er rettet mot kvinner (synes heller ikke det er godt ord i dag akkurat ...) Er også veldig tvilende til antisemittisme.
Jeg tror heller ikke det går an å vite om folk plager andre fordi de har noe imot rasen, kjønnet eller annet. Da må man jo vite hva folk tenker.
Jeg tenker også at dette i tillegg til å være respektløs og dårlig oppførsel, også lett kan oppfattes dit hen at rasisme er et element. Og da mener jeg ikke at barna ER rasister, sånn på generell basis.
Men jeg er også litt overrasket hvis rasisme er et begrep femteklassinger overhodet ikke aner noe om. Det bør de ihvertfall få vite litt om jo før jo heller.
Nei, ok. Jeg leser nok ting som ikke står der. Det var noe med Avatars "Seriøst?!" som fikk meg til å tro at jeg allerede var plassert. Særlig med tanke på at jeg, grunnet sakens karakter, egentlig regnet med å havne der, før jeg startet tråden. Beklager!
Det er da ikke vanskelig.(?)Har hatt er lang og god samtale med vesla idag. Der vi har snakket om rasisme og oppførsel. Hvis du oppfatter det som hovedpoenget i diskusjonen så har jeg bommet enda en gang.
Jeg ønsket en diskusjon om begrepet rasisme og hva som faller inn under det og hva som ikke gjør det. Og brukte denne episoden som innfallsvinkel.
Har fått kommentar på innlegget mitt om at jeg er helt på jordet.
Det er selvfølgelig greit at man mener at jeg er det - tror alikevel det er enklere å holde en dialog på å ta det i tråden fremfor prikker.
Føler for å presisere: Jeg opplever (som i observerer) en god del fordommer mot mennesker med spesifikke opprinnelsesland (feks somaliere) og spefikk etnisitet (feks romfolk). Dette er feks i media. Jeg opplever selfølgelig ikke dette personlig, da jeg er hverken er fra Somalia eller rom. Jeg kan ikke huske å ha sett generell hets mot mørkhudete, men det betyr selvfølgelig ikke at det ikke eksisterer.
Måten du definerer rasisme er ganske gammeldags, Him. Det som betegnes som rasisme i dag er mer eller mindre basert på FNs definisjon på rasisme fra 1966 og går på kultur, opprinnelse og etnisitet. Så jeg syns det er litt snodig at du definerer rasisme som du gjør.
Jeg har oppfattet deg som veldig i forsvar, Imma, ikke bare uenig. Og det er jo sikkert fordi du tar utgangspunkt i en nær historie for deg at jeg oppfatter det slik. Slik jeg har oppfattet deg så mener du at dette ikke er rasisme, du vil ikke at datteren din skal beskyldes for det, og du syns ikke man kan være rasistisk uten at man vet hva det er. Siden datteren din ikke vet hva rasisme er, eller er rasist, så kan hun ikke utøve rasisme.
Jeg har ikke oppfattet deg eller datteren din som rasister.
Det kan godt være at jeg leser mer inn i dine innlegg enn det som faktisk står der altså, men jeg tenkte det var greit å vise hvordan jeg leser deg, så forstår du kanskje bedre hvorfor jeg har argumentert som jeg har gjort.
Presisert litt tidligere i tråden. De har lært om hva rasisme er i teorien, men jenta mi hadde ihvert fall problemer med å se at det som skjedde i klassen hadde noen sammenheng med hvilken rase eller kultur læreren hadde. Hun hadde ikke vanskeligheter med å se at det var slemt og tankeløst og respektløst.
Vi har pratet om det, det var ikke vanskelig.
Jeg synes selvsagt det er ubehagelig å møte meg selv i døra med rasistiske holdninger. Det er noe av det som er aller mest tabu for folk som anser seg selv som moderne, oppegående, tolerante anti-rasister. Likefullt skjer det av og til, selv om det er velment, og selv om man ikke først tenker på det som rasisme. Jeg tror at det å kunne stoppe opp, ta tak i det, selv om det føles ubehagelig, og selv om man ikke mente det, er den beste vaksinen mot mer rasisme. Og om barn kan lære seg å reflektere over dette, innrømme overfor seg selv at de har gjort noe galt selv om det føles ubehagelig, får man en god lærdom med seg videre. Å lære at ja, det var feil, og ja, det gjør vondt å erkjenne at man har gjort noe feil, men det er greit og man går videre og har lært.
Det kan godt hende. Det er jo nettopp fordi jeg oppfatter ordet som utdatert og gammeldags at jeg opplever det som "feil" i en moderne dialog. Jeg tittet i store norske leksikon nå, og de definerer det du nevner som moderne rasisme eller nyrasisme - må innrømme at jeg aldri har hørt om noen av delene (og moderne rasisme, synes jeg høre helt snålt ut, mest sannsynlig fordi jeg oppfatter moderne som et positivt ord, men det jo en helt annen sak). Synes du at sexisme er et greit ord å bruke? (ble bare nysgjerrig)
Hvordan dette kan tolkes er ikke lett å vite. Hva som har motivert ungene til å gjøre narr her er veldig vanskelig å vite.
Jeg opplever at enkelte unger på den alderen flirer av dialekten min og det er ikke umulig at noe sånt kunne skjedd. Det samme gjelder etnisk norske med gebrokken dialekt eller talefeil tror jeg. Det er ikke pent å gjøre narr på den måten, men jeg vil ikke putte det i rasismebåsen uten videre. Det kan være snakk om umodne unger.
Jeg hadde en lærer som snakket annerledes og gjennom hele ungdomsskolen ble hun hermet etter på en temmelig stygg måte av enkelte i klassen min. Hun var norsk.
Takk, det er så greit når man sier hvordan man leser den andre.
Du har nok rett idet at jeg er uenig i at datteren min opptrådte rasistisk. Det handler om at for henne handler det overhodet ikke om farge, etnisitet, religion. For henne handlet episoden om at hun lo av guttene fordi de fjollet og skapte seg. Hun skjønner nå at det kunne oppfattes helt annerledes av læreren.
En annen del av innlegget spør jeg om guttenes oppførsel var rasistisk? Dette var ment som et åpent spørsmål og ikke noe jeg hadde noen klar formening om. Samtidig ønsket jeg en diskusjon om rasismebegrepet da min erfaring (les: tidligere innlegg) er at det blir misbrukt derfor min påstand om at det er inflasjon i begrepet.
Eg syns dette går fullstendig uakseptabel oppførsel, men eg syns ikkje det var rasistisk. Mobbing syns eg er meir dekkande.
Eg er heilt einig med Imma i at rasisme-begrepet har blitt litt utvatna.
Der har vi helt motsatt oppfatning, jeg opplever egentlig at rasisme og rasist er ord som brukes mindre og mindre. (Men når de brukes blir de mer "ullne" enn før)
Ungene fleipet vel med måten ting ble sagt på (lydene, uttalen, toneleiet, etc.), uten at det lå noe mer bak enn som så? Jeg har i hvert fall ikke grunnlag for å si at det lå noe mer bak, og i så fall synes jeg det er utrolig respektløst, men ikke rasistisk. Men svært respektløst, altså, og det hadde bekymret meg som mor.
Selvfølgelig eksisterer hets basert på hudfarge. Det er jo bare å lese en hvilken som helst sak på db.no eller nettavisen.no der de har åpnet kommentarfeltene.
Jeg er iallefall usikker på om skolen ville kalt det rasisme om vedkommende snakket litt dårlig norsk fordi hun var tysk, som var et eksempel her. Jeg tenker at det ikke nødvendigvis er feil å kalle det rasisme heller, men jeg skjønner at barn i den alderen selv ikke var klar over det.
Uansett så gir det jo læring og refleksjon, for store og små. Og sikkert flere som lærte noe. For vikaren kunne det jo helt klart oppleves som rasisme, og da er det det man må ta tak i.
Så du skriver at du mener det ikke er fordommer i Norge i dag basert på hudfarge/utseende kun ut fra egen erfaring? Det er da en veldig rar slutning.
Til HI: Ingen av oss var i klasserommet, så hva vi måtte tro og mene er en ting. Hvis lærervikaren opplevde det elevene gjorde som noe som gikk på hennes etnisitet (og det kan det å gjøre narr av måten å snakke på absolutt gjøre), mener jeg at elevene og deres foreldre får ta det inn over seg. Og jeg mener skylden er like stor til den som sitter og ler av andre "fjoller og skaper seg".
Dette syns jeg var godt skrevet. Det hender jeg tar meg selv i rasistiske tanker også, og da er det veldig nyttig at jeg kan gjenkjenne det som nettopp det, og kjefte på meg selv. På samme måte som jeg av og til kan tenke skikkelig urimelig om hva som er min feil og andres feil, og må kjefte på meg selv der også. Ganske ofte, faktisk. :sparke:
Det er ikke sikkert guttene mente det som rasistisk heller, men det betyr ikke at det ikke var det.
Jeg sier at det jeg observerer er mye mer fordommer som går på opprinnelse, etnisitet og religion, heller enn hudfarge. Er du uenig med meg i dette? :confused: Tallullha, sa jo nettopp tidligere i tråden at det faktisk er dette som er definisjonen på rasisme i dag.
(Spennende diskusjon. :humre: Tallulha mener at jeg ikke har greid å oppdatere meg på hva ordet rasisme innebærer i dag. Og du mener at jeg trekker rare slutninger fordi jeg observerer det som ordet rasisme innebærer i dag. Hva legger du i det da?)
Jeg oppfatter heller ikke dette som rasisme. De ertet fordi noe ble sagt feil. Hvis det ikke hadde blitt kalt rasisme hvis vikaren var f.eks. tysk så skjønner jeg ikke helt hvorfor det blir rasisme fordi hun har en annen hudfarge.
På den annen side; hvis hun følte det var rasisme så gir jo dette et godt grunnlag for å samtale med ungene om hva som oppfattes som rasisme både av dem selv og andre.
Jeg mener at det fremdeles eksisterer hudfargebasert rasisme, altså. Men at rasime idag favner bredere enn kun rase eller hudfarge. Men jeg tror veldig mange oppriktig mener at intelligensen synker med økt pigmentering.
Hvem besitter definisjonsmakten her? Har den krenkede alltid definisjonsretten i slike spørsmål?
Personen som blir utsatt for dette kan selvsagt mene at det var rasistisk, men det blir en veldig subjektiv vurdering.
Den vurderingen er det grunn til å lytte til, men det definerer ikke barnas handling som rasistisk som sådan tenker jeg. Da må også barnas motivasjon og kontekst for øvrig tillegges vekt.
Ja, jeg tror ikke det er ikke-eksisterende. Men jeg mener at fordommer basert på opprinnelsesland og etnisitet er mye mer vanlig og også mer legitimt å uttrykke. (og det er jo derfor jeg ser det, jeg orker ikke å henge i feks kommentarfeltene på nettaviser)
Det er det jeg har uthevet som jeg reagerer på. Du mener det ikke finnes fordommer basert på utseende. Det mener jeg er feil. Folk kommer ikke inn på utesteder fordi de har "feil" farge på huden. F.eks.
Nå er jeg uenig med deg i din definisjon av rasisme også, men det er altså utsagnet over jeg synes er merkelig.
Det er jeg enig i. Det finnes mange utsagn som er åpenbart rasistiske selv om ikke motivasjon er rasistisk.
I dette tilfellet er det snakk om en situasjon som jeg mener kan tolkes på flere måter og da tenker jeg at motivasjon blir en av flere faktorer i vurderingen.
Jeg er ikke tilhenger av ren sinnelagaetisk tilnærming, men heller ikke ren konsekvenstilnærming.
Jeg er jo temmelig pragmatisk anlagt og for meg hadde det viktigste i denne konkrete situasjonen vært å formidle at det er galt å "fyre opp" andre som erter eller gjør narr av andre. Tror jeg ikke ville ha fokusert på rasismebiten overhode, da jeg synes det er feil uansett, og ved å fokusere på at man ikke skal "heie" på de som erter, så får man en mye "bredere" tilnærming.
Jeg forstår ikke helt dette.
Dersom barna ler av en etnisk norsk vikar med en uvanlig dialekt er det mobbing.
Dersom barna ler av en engelsk vikar med feil uttale er det mobbing.
Dersom barna ler av en vikar med en annen hudfarge med feil uttale så er det rasisme.
Hvorfor kaller man ikke samme dårlige oppførsel det samme uavhengig av hudfarge?
De hadde nok tullet samme hvordan hun så ut og hvor hun kom fra.
Noen starter, og ikke lett for andre da når det bobler over. Står en voksen i klasserommet
og sier noe som ligner på 'pikk', så skal du jammen være bra sindig for ikke å reagere på dette.
Ja det var unødvendig, det satte lærer i en vanskelig situasjon, og det burde føre til en prat om hvordan man oppfører seg. Men å dra noe så alvorlig som rasisme opp mot 10-åringer du skal undervise og få god kontakt med, ser jeg på som en overreaksjon. Hun følte nok at hun mistet kontrollen over situasjonen - mistet ansikt. Men det handler også om gruppedynamikk, klasseledelse og evne til å være myndig. En usikker lærer vil fort kunne miste grepet, havner vedkommende inn i den rette gruppen.
Jeg ville også tatt tak i dette ut fra hvordan de fikk læreren til å føle seg, hvordan de ødela for det som skulle foregå, og at man ikke må la seg rive med. At det hadde vært ekkelt for dem selv å skulle presentere noe, og så ble mann ledd av og ertet. At voksne kan føle det på samme måte som barn. Det er jo ikke sikkert alle unger tenker over det en gang.
Det har vært en veldig slitsom dag etter noen veldig slitsomme uker, men er det bare jeg som humrer litt av overskriften? Rasisme eller dårlig oppførsel? :knegg:
Rasisme er ikke det samme som mobbing. Og mobbing er ikke det samme som erting, så jeg kan godt forstå behovet for å uttrykke seg presist.
For å illustrere: Jeg kan lite om rasisme, men jeg kan en god del om mobbing - og det er en del kriterier som må være oppfylt for at noe skal være mobbing (feks styrkeforholdet mellom partene). Poenget med å vite hva som er erting og hva som er mobbing er i hovedsak fordi man bør reagere anderledes på erting enn på mobbing. Når du bruker begrepet mobbing her, så blir i alle fall jeg usikker på om vi snakker om samme ting. Det er ofte helt umulig å klassifisere om noe er erting eller mobbing sett ut fra enkeltepisoder.
De fordelene man får av å bruke presise begreper er at det blir lettere å snakke sammen, man får lettere en felles forståelse av hva som skjer - og forhåpentligvis blir det lettere å løse opp i problemer. Når Imma sier det er gått inflasjon i begrepet rasisme, så tenker jeg heller at rasisme er et ord som blir brukt ukritisk både når det reellt sett er rasisme og når det ikke er det.
Jeg funderte litt mer på dette i dag, og i i rasismebegrepet (slik jeg har forstått det) så ligger det vel en bevisst (eller ubevisst tanke) om at noen mennesker er bedre enn andre (noen raser hadde andre egenskaper enn andre), og at man kunne forskjellsbehandle ut fra dette. At noen står over andre, og man ilegger andre (som gruppe) felles negative egenskaper. Rasisme framstår for meg som noe som stikker dypere. En overbevisning om overlegenhet.
Det jeg legger merke til her, som i samfunnet ellers, er at det er vanskelig å diskutere. Med en gang noen mener noe er rasistisk, vil situasjonen gå i lås. Det er et argument du knebler motparten med. Da har du på en måte ikke mer du skulle ha sagt, og prøver du å diskutere det videre, så prøver du å 'vri deg unna'. Da stopper diskusjonen, og som flere her skrev så hadde det vært interessant med diskusjon om dette, for å få belyst flere sider.
Det jeg mener skiller rasisme fra 'annen adferd' er nettopp det som ligger i definisjonen - 'en rases overlegenhet'. Det kan derfor være vanskelig å vite hva menneskers handlinger er motivert fra, uten å undersøke litt nærmere (såfremt ikke dette kommer fram i klartekst). Hvis du som person har meninger, synspunkter, adferd, holdninger og evt. fordommer mot andre - samme hvilken rase de har - så er det jo en del av din personlighet. Det er ikke motivert av etnisitet, men av dine preferanser. Det mener jeg er en viktig forskjell.
Eks. Jeg liker ikke å gå til en lege som snakker dårlig norsk. For noen er dette umiddelbart rasisme. Men årsaken er jo ikke rase eller herkomst som sådan. Hvis kommunikasjonen er dårlig, gjør det meg usikker i situasjonen og jeg er redd for å bli oppfattet feil. Om personen snakker godt nok norsk, slik at jeg føler meg trygg, så spiller det ingen rolle hvor personen kommer fra eller hvordan personen ser ut. Jeg har de samme forventninger til alle.
Noen barn vil erte noen som skiller seg ut. Det er dårlig adferd, som må tas tak i. Samtidig er det en adferd som dessverre er forventet finner sted blant barn i en viss aldersspenn. Skal man finne mer ut hva som ligger bak, må man gå inn og undersøke mer. Hva er sannsynligheten for at de ville fyre seg opp om det var en annen usikker lærer der? Har klassen opplevd uro før? Er det enkeltpersoner som man kan forvente slik adferd fra? Er det normalt at barna i en slik alder ville reagere på en slik hendelse? Kan situasjonen kun tolkes ondsinnet, eller kunne det være rent tankeløst og umodent?
Skal man ha en diskusjon, så mener jeg man må se hele bildet, og skille mellom det som er naturlige variasjoner og forventninger, og det som er motivert av en 'overlegenhetstanke'. Ta seg tid til å belyse saken, og se om det kan være noe annet som ligger til grunn. Det meste har jo en årsak, og jeg synes av og til det blir for enkelt å bare stoppe debatten, uten å være villig til ta hele refleksjonsrekka først.
En grøft som det også er lett å gå i er den snillistiske rasismen. Den er godt beskrevet av Are Kalvø i "Kunsten å være neger."
Det er ikke så sjeldent at mennesker med annen hudfarge eller etnisistet generaliseres på positiv måte heller og da kan det ende opp like rasistisk og kan bli temmelig ubehagelig for dem som rammes.
Om noen skryter en etioper opp i skyene fordi han deltar med vaffelsteking og stolbæring på et arrangement og omtaler det på en måte som fremstiller det som noe virkelig unikt kan det også bli temmelig kjipt.
Det skjer en del snillistisk diskriminering rundt omkring og det er ikke så kult.
Det er vel heller usannsynlig at du opplever noen av delene, tenker jeg.
Det gjør ikke jeg heller, men alle jeg kjenner som er mørke i huden, er temmelig klare på at det absolutt finnes rasisme og fordommer som utelukkende går på utseende i Norge. Og siden de trolig har et mye bredere erfaringsgrunnlag enn meg, antar at jeg at de har rett i det.
Også syns jeg det er merkelig å si at fordommer eller rasisme er mer bunnet i religion enn hudfarge, siden det vanligvis er hudfargen som gjør at en person blir stemplet som muslim.
Noe av den vanligste og mest graverende rasismen ser man i fraser som "jeg er ikke rasist, men....". :humre: Men jeg er enig i at ordet rasisme til en viss grad blir misbrukt i endel diskusjoner. Og det blir brukt av grupper og enkeltpersoner som et frikort for all kritikk. Det er et ganske avvæpnende kort å dra da det på et vis parkerer motstanderen fullstendig på sidelinjen omtrent uansett hva vedkommende har sagt og ment.
Men til denne situasjonen:
Elevene gjorde narr av en lærer på grunn av måten hun snakket på. Dette var en mørkhudet lærer. Jeg oppfatter det som dårlig oppførsel og ikke rasisme i utgangspunktet gitt at de kunne gjort det samme med en hvit lærer med fremmed aksent.
Derimot synes jeg det er viktig og riktig å snakke med barna om hvordan de kan bli oppfattet i verste fall, og at man benytter denne sjansen til å snakke om hva rasisme er, og at de som har en annen kultur og hudfarge kan være litt sårbare på slike ting og oppfatte det som rasisme selv om det ikke var i tankene i det hele tatt. Jeg synes ikke skolen gjør noe galt i å si at de var med på noe som "involverte rasisme", men jeg hadde protestert dersom de hadde stemplet barna som rasister. Der er det ganske stor forskjell.
Jeg refererer til ting jeg leser i samfunnsdebatten.
Det er klart at folk sine personlige opplevelser teller, men jeg skjønner ikke hvorfor du mener at personer sine subjektive opplevelser er den "korrekte oppfattelsen" av virkeligheten. For meg er dette likestilt med å si at feks min opplevelse av sykehuset er en allemgyldig betraktning. Opplevelsen min er selvfølgelig reell og viktig for meg, men den er ikke en fasit på hvordan sykehuset er.
Det kan jo like gjerne være kleskoden? Jeg antar at folk med hijab er muslimer, ikke at folk med mørkere hudfarge er muslimer.
Jeg vil si at det lett kan finnes måter å gjøre narr av uttale på som ville være rasistiske med god margin. Om man tyr til en generisk uttale som assosieres med visse etniske grupper, men som ikke nødvendigvis ligner særlig på lærerens reelle norske uttale, vil jeg si at det er på linje med å bruke hudfargebaserte skjellsord. Jeg var ikke der, så jeg vet ikke om det var det som skjedde, så klart.
Jeg synes Katta sier det bra her, og at Tallulah sier mye fornuftig (som vanlig).
Interessant tråd, om et tema jeg har fundert en del på. Vi hadde en kort periode der Ullungen (adoptert fra Kina) ble kalt "brunis" av noen av guttene i klassen. Selv om jeg reagerte sterkt da jeg fikk vite om det, så jeg ingen grunn tl å dra rasisme-kortet, da de samme guttene samtidig ertet et par av de andre jentene for andre "lyter", som lav høyde og dyp stemme. Alle de involverte kom fra samme bhg, og ertingen startet en liten stund etter skolestart, da alle havnet i samme klasse. Vi så det som en måte for guttene å hevde seg på i klassen, ved å dupere noen jenter de allerede kjente godt. Det ble tatt tak i, og tok raskt slutt.
Men så hører jeg innimellom Ullungen fortelle ting om de samme guttene, som jeg ikke synes er greit, spesielt ikke når det blir flere episoder, som føyer seg inn i et mønster. For eksempel så hadde de en vikar som var mørk i huden, og henne holdt de et voldsomt leven for (dét gjør de forsåvidt for alle vikarer), og spurte gjentatte ganger hvorfor hun var "brunis". I fjor fikk de en ny jente i klassen. Hun har Pakistansk bakgrunn, og ditto etternavn, og har blitt ertet mye for navnet sitt. Dette er det visst slutt på nå, etter at det også har blitt tatt tak i, men for meg virker det som det ligger noen nokså grumsete holdninger i bunnen her (som barna antakelig ikke har suget av eget bryst), så jeg følger med, og kommer til å ta det opp om det blir flere episoder.
Antallet som blir berørt? :confused: Hvem som blir diskrimenert gjennom utleie av leiligheter, hvem som diskrimineres i forhold til intervjuer. Hvordan grupperinger omtales i media. Hva som det er OK å vitse med. Lovverket (se på dette med at det arbeides politisk med å forby tigging) Mulig at jeg ikke skjønner hva du mener?
Det jeg hevder i denne diskusjonen er: Jeg opplever (som i erfarer gjennom media, TV, avisoppslag etc) at det er en dreining fra at folk hetset i forhold til hudfarge, men at de heller hetset i forhold til religion (muslimer) og etnisitet (romfolk, somaliere). Jeg synes dette er lett å observere, feks i forhold til disse romfolkene og den leiren de hadde i Oslo. Jeg opplevde definitivt ikke at jeg måtte være rom for å se og observere hetsingen - ergo en objektiv opplevelse, ikke subjektiv.
Tallulha påpker at dette er rasisme i forhold til hva som inbefattes av ordet. Det var ikke jeg klar over, og jeg har aldri innbefattet hetsing av feks muslimer som rasisme. Jeg ville heller ikke ha omtalt behandligen av tiggere som rasisme. Det betyr selvfølgelig ikke at jeg har rett, men jeg har alltid tolket rasisme som hetsing på bakgrunn av hudfarge, og jeg tror også at mange andre legger dette inn i begrepet (rasime var jo hetsing av personer med en annen hudfarge tidligere)
Men det er vel ikke lenger vanlig å definere rasisme som fordommer basert på hudfarge? Det er i hvert fall ikke det som ligger til grunn for undervisning om rasisme i samfunnsfag og historie i videregående skole. Der knytter man begrepet opp mot fordommer mot andre kulturer, andre etniske grupper osv. Det er sånn det defineres i Store norske leksikon også:
Denne tråden ga meg en assosiasjon til ei hending for ei tid tilbake. Eg såg en mørkhuda ungdom og spurte sonen min om han kjente vedkommande og om han var frå Somalia. Eg fekk då tilbake eit spørsmål om eg var rasist frå min kloke 12-åring. Då blei eg litt overraska over bruken av begrepet rasisme og vi hadde en samtale om det. Han meinte at eg utifrå min visuelle observasjon såg ein høg, tynn ungdom med mørk hud og gjekk automatisk ut i frå at han var frå Somalia og ikkje Etiopia som guten er i frå. Kven av oss som har rett veit eg ikkje, men eg syns at en slik bruk av ordet blir feil. Kva syns FP?
Jeg opplever det som veldig merkelig at når jeg står frem som uvitende, så er dette kritikkverdig? Det er rart at manglende kunnskap hos meg blir fremstilt som noe jeg "tolker". Enten kan man noe eller så kan man ikke noe. Det at jeg skrev noe før jeg fikk korrigering, kan da umulig være sjokkerende? (Og du kan selvfølgelig hevde at dette er allmennkunnskap, noe jeg burde ha vært klar over, at det ikke er mulig å være uvitende. Og da kan jeg jo svare på forhånd: Det kan godt hende dette er allmennkunskap og noe jeg burde vært klar over. Men jeg kan - egenerfart!! - bevise at det er fullt mulig å være uvitende om det. :humre: )
Det er veldig dårlig oppførsel, men jeg tror ikke jeg ville kategorisert det som rasisme.
På Bergensbarneskolen og i den litt rampete klasse jeg jeg gikk på, kunne det fort ha blitt tilsvarende haloi i klasserommet hvis læreren snakket østlandsk ...
I den grad jeg antar noe om folks religion så gjør jeg det basert på klesdrakt og ikke hudfarge. Afrikanere er godt spredd over flere religioner, det er tilnærmet umulig å se forskjell på en inder og en pakistaner, det er mange muslimer med et vestlig utseende (bosniere, for eksempel).
Ellers er det en veldig interessant debatt som jeg skal tenke mer på, men det Katta sa over her ga mening for meg, i hvert fall.
Nå skjønner jeg rett og slett ikke hva du mener, med tolkning/ikkevite/vite/før/etter. :svimmel:
Jeg kritiserer deg ikke for å ikke vite hva ordet rasisme innebærer, men jeg er sjokkert over at du ikke vet det, som i at jeg mener at dette er allmennkunnskap og jeg tror du tar feil i at mange tolker "rasisme" på samme måte som deg (som å kun gjelde hudfarge).
Men spørsmålet mitt er likevel kvifor dette er fordomsfullt? Er det fordomsfullt å sjå ei lys kvinne i Bangladesh og gjere seg betraktningar om ho kan vere norsk?
Og så forstår eg ikkje kvifor det er irrelevant. Å vite noko om dei rundt oss, kva land dei kjem i frå og kva som er viktig i det landet er for meg relevant. Eg er ofte på nasjonaldagsfeiringar som blir markert her i landet, sist på Kongo si markering. Då framstår det ikkje irrelevant for meg å vite kven som er frå kva for eit land, kven gratulerer eg med dagen, kven helse eg på, kor lenge har dei vore på mottak, kva er sjansane for å få opphald osv.
Jeg skrev "mulig fordomsfullt" fordi jeg ikke vet i hvilken sammenheng det ble spurt. Å gå ut i fra at alle høye mørke menn er fra Somalia vitner for eksempel om et ganske snevert verdensbilde.
Irrelevant, fordi, utenom sammenhenger hvor man skal gratulere noen med nasjonaldagen, eller andre spørsmål direkte knyttet opp mot hvilket land noen er i fra, betyr det lite hvor noen er født. Særlig om de er vokst opp i samme miljø som sønnen din. Og det blir vel kanskje ekstra irrelevant om du allikevel går ut i fra at han er fra Somalia.
Jeg mener altså ikke at det er rasistisk å spørre noen hvor de er i fra, eller være interessert i det altså. Men det kan være nyttig å gjøre seg none tanker om hvorfor man lurer på det. Hvilken nytte har kunnskapen? Kanskje da spesielt om det er snakk om mennesker som har bodd her lenge, eller til og med er født her.
Nå er min erfaring at mange barn og ungdommer som har litt mørkere hud er norske og gjerne er født i Norge. Det er det jeg har programert inn som utgangspunkt. Hvis jeg blir kjent med dem, hører at de har en ikkenorsk aksent og de selv kommer inn på at de er født et annet sted, kan jeg spørre om bakgrunnen deres. Jeg tror det kan være kjipt å føle seg norsk, men hele tiden oppleve forventninger om at man ikke er helt norsk likevel.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
