Dronningen sa for 10år siden:

Redigert

Tjorven sa for 10år siden:

Jeg sliter virkelig å oppfordre ungene mine til å være sammen med barn som svært jevnlig tyr til vold. Dessverre har det vært barn i klassen til begge mine som har vold som løsning når det oppstår en konfliktsituasjon, og for noen barn oppstår det konfliktsituasjoner svært, svært ofte. En ting er å være inkluderende, men jeg utsetter ikke ungen for slag og spark med vitende og vilje.

Derimot har jeg/har jeg hatt kontakt med barnas lærer, og bedt om det er ting vi som voksne kan bidra med. Og noen ganger er det det. Andre ganger er nok problemet større enn som så.

Pøblis sa for 10år siden:

Jeg synes det er utrolig vanskelig, å skulle oppfordre til inkludering der det er som du sier, Tjorven. Jeg mener også at alle har en selvsagt rett til å ikke bli utsatt for vold i hverdagen sin. Jeg blir rasende når man tar lett på at barn blir utsatt for vold fra andre barn.

Samtidig har vi opplevd en sak hvor den lille tassen som var voldelig opplevde avvisningen fra de andre som hjerteskjærende ekskluderende, og det var virkelig vanskelig å håndtere. :sukk: Saken er ikke løst permanent, tror jeg.

Teofelia sa for 10år siden:

Selvsagt skal ikke barn oppfordres til å ha kontakt med barn som er voldelige mot dem. Selvsagt ikke! Det får være måte på hva man skal pålegge barn å måtte finne seg i og ha ansvar for.

Som om jeg hadde ønsket å ta ansvaret for at kollegaen som slår meg på jevnlig basis har noen å snakke med i lunsjen. Nei, det får jammen være noen andre sitt ansvarsområde.

Teofelia sa for 10år siden:

Derimot syns jeg godt barn kan oppfordres til å være mer inkluderende mot unger som bare er kjipe, som man ikke liker så godt eller som er skikkelig rare. I motsetning til vold, er det ikke skadelig å tilbringe tid sammen med en som er treig, rar eller klønete. Å måtte være sammen med en du er redd for at skal slå eller sparke, er potensielt skadelig, og selvsagt skal barn slippe en slik belastning.

Pappalille sa for 10år siden:

Vi har snakket mye med eldste om at barn som ikke alltid er like greie med andre ofte har det vondt selv, av varierende årsaker. Vi oppfordrer henne til å ikke finne seg i mishandling, men heller ikke dømme eller være slem tilbake. Trekk deg ut av situasjonen, si tydelig ifra at dette er ikke greit og om nødvendig si ifra til en voksen. Men hun går i barnehagen enda, og dette er nok enklere på dette nivået.

zinatara sa for 10år siden:

Jeg tenker at det er viktig å se på mobbing som noe mer enn bare mellom mobber og offer og deres roller i det som skjer. Det er gjerne sånn at i klasser der mobbing foregår og mobber er blant de populære, så er det gjerne sånn at også de barna som ikke blir mobbet føler seg utrygge og tvunget til å ta valg de kanskje ikke ønsker. For hva skjer dersom de nekter og blir degradert til mobbeoffer. Jeg gikk på barneskolen i en klasse der det var ekstremt dårlig miljø og det ble i stor grad styrt av en queen bee. Hun var pen, skoleflink og fikk aldri korrigert adferden sin av lærerne. Jeg har trodd at mange av de andre jentene i klassen som var populære og inkludert hadde det bra, men etter at jeg ble voksen har jeg blitt fortalt av flere at de ikke fikk ta egne valg og i stor grad måtte velge klær, fritidsaktiviteter og venner utifra hva denne jenta ønsket.

En annen ting er at en del av disse som har opplevd at de får styre andre mennesker på denne måten faktisk får et stort sjokk når de kommer på videregående og oppdager at andre folk faktisk ikke gidder å være sammen med dem lenger. Når de andre har fått selvtillit nok til å velge venner utifra positive kvaliteter og ikke basert på frykt eller ønske om popularitet.

Når det gjelder barn som er voldelige, så trenger de jo voksen veiledning og hjelp. Da må voksne ta seg tid til å skape anledninger for disse barna å lære disse hvordan de skal oppføre seg sosialt uten at det setter andre barn i fare. Det kan så klart ikke være andre barn sitt ansvar.

Tallulah sa for 10år siden:

Jeg syns det er et poeng å ansvarliggjøre de rundt også jeg. De elevene som lar det skje, og ikke sier noe i mot.