Toffskij sa for 10år siden:

Har du samme forhold til matlaging som foreldrene dine? Spennende poll følger!

Che sa for 10år siden:

Mine foreldre (begge to) er/var flinke til å lage mat - og gode på det. Min mor er god på de tradisjonelle rettene (klubb, kjøttkake, kjøttsuppe osv osv) - min far var mer av festmåltidsinteresse. - Prøvde ut mye mer enn min mor gjorde.

Likevel er min barndoms middager preget av kjip mat. Grandis, fiskepinner fra Findus osv. Tror nok årsaken er enlig mor som arbeidet turnus.

Toffskij sa for 10år siden:

Jeg har vokst opp med at matlaging for det meste var et nødvendig onde, men jeg begynte tidlig å lage mat selv (og tok over mye av middagsansvaret hjemme ganske tidlig). Jeg synes det er kjempegøy, men jeg har det tydeligvis ikke hjemmefra. Jeg har et uverifisert inntrykk av at det er en del som meg, som har vokst opp med store mengder laber Toro, men har endt opp som lidenskapelige matnerder selv.

Tjorven sa for 10år siden:

Da jeg var barn var mat noe moren min lagde og spiste fordi vi ungene trengte det. Selv tror jeg hun hadde klart seg helt fint uten. Hun var virkelig helt uinteressert i mat, og det var kanskje ikke så rart for det vi spiste var ganske så kjedelig. Jeg er vokst opp på hermetikk, poser og frosne grønnsaker.

Derimot hadde jeg en bestemor som var en fortreffelig kokk og som jeg bodde hos en del år. Hun lærte meg å lage mat og å sette pris på god mat. Jeg er veldig glad i mat og er glad i å lage mat. Jeg lager skikkelig middag hver dag, og svært ofte fra grunnen av. Mannen min er helt lik.

Moren min min har med årene lært å sette pris på god mat. Hun spiser nå med glede på skikkelige restauranter. I går serverte jeg Skilpaddas kikert- og spinatcurry til middag og hun storkoste seg med den. Dog ble hun veldig overrasket over hvor raskt jeg lager så god mat. Hun tror nok at matlaging er mer komplisert enn det egentlig er.

Tjorven sa for 10år siden:

Egentlig kunne jeg bare kopiert denne.

Toffskij sa for 10år siden:

Jeg hadde også en bestemor som var en strålende kokk, så vi er nok egentlig tvillinger, Tjorven. :knegg:

Filifjonka sa for 10år siden:

Moren min hadde nok litt motreaksjonen på sin perfekte husmor-mor, og brukte gjerne litt Toro. Men for det meste lagde hun veldig mye god og ordentlig mat, bakte brød og kjempegode boller og kaker. Bestemor var en flink kokk, så hun hadde jo lært det. Faren min hadde vært overkokk i militæret, og var også flink til å lage mat når han gjorde seg litt flid. Han dyrket alle slags grønnsaker og hadde drivhus, så jeg husker spesielt de gode grønnsakene og potetene og salatene.

Jeg likte å bake og lage mat som barn, og etter noen tenåringsår der jeg ikke brydde meg stort om verken spising eller matlaging, fikk jeg jo barn og begynte å interessere meg for å lage noe godt og ordentlig. Har blitt flinkere og flinkere med åra, selv om jeg nok ikke er helt på matnerdnivå.

Skilpadda sa for 10år siden:

Moren min og jeg er glade i å lage mat og glade i kokebøker begge to - jeg er kanskje mer interessert, men det har kanskje også noe å gjøre med bedre tilgang på mer varierte råvarer nå. Og hun kjøper mye mindre ferdig enn meg, for eksempel brød og syltetøy og sånt. Faren min lagde ganske lite mat da jeg bodde hjemme, men begynte å lage mer etter at han ble pensjonist. Det er en god del ting (særlig til jul) som de alltid har samarbeidet om - kjøttrull og leverpostei og sursild og slikt - og så har han alltid fisket mye og saltet og tørket fisk og sånt, og partert hel rein og kvernet kjøttdeig og plukket bær og høstet poteter, så han har vært involvert i mat og råvarer, bare ikke laget så mye middag.

Broren min begynte å lage mat forholdsvis tidlig, både middager og baking, og det gjorde jeg også.

Myria sa for 10år siden:

Mamma var og er glad i, og flink til, å lage mat og har lært meg mye. Pappa så nok mer på matlaging som en nødvendighet heller enn noe man også kan gjøre for moro skyld. Så barndomsmiddagene mine vekslet mellom nydelig hjemmelaget mat (Mamma) og Toro eller annen halvfabrikata (Pappa). Jeg har alltid vært interessert i å lage mat og har definitivt tatt etter Mamma der. Jeg begynte tidlig å bake og lage middag hjemme, og nå i voksen alder er det meste vi spiser laget fra bunnen og jeg elsker å prøve ut nye oppskrifter, lese kokebøker og se matprogrammer.

Divine sa for 10år siden:

Hmm, godt spørsmål. Mamma er sånn midt på treet til å lage mat. Hun lager ufattelig god husmannskost og slike gode, gammeldagse ting. Det var lite halvfabrikata i min barndom, det har hun begynt å bruke i de senere år. Så matkvaliteten hennes er ikke slik den var.

Jeg er sånn middels opptatt av å lage mat. Jeg føler jeg mangler mye basiskunnskap. Jeg er ganske bitter over at jeg ikke fikk lov til å lage mat hjemme. Stefaren min ville ikke ha meg på kjøkkenet, så mine kokkeleringer besto at ting jeg kunne lage kjapt og allerede ha spist opp i timene mellom jeg kom hjem fra skolen og han kom hjem. Jeg elsket å bake da jeg var liten, så det er virkelig synd at jeg ikke fikk utviklet det talentet.

Ja, jeg er bitter. Jeg kan selvsagt begynne å lære meg masse om mat NÅ, og i perioder har jeg litt ånden og lager en del mat, mens i andre perioder er jeg bare opptatt av å SPISE mat og da blir matLAGING virkelig bare et nødvendig onde.

Bluen sa for 10år siden:

Et nødvendig onde for mamma i oppveksten, og mer eller mindre et nødvendig onde for meg som voksen også. (Faren min deltok omtrent ikke på kjøkkenet.)

Jeg opplever for øvrig at vårt forhold til matlaging har forandret seg litt etter at vi fikk barn, og det er ikke til det bedre. Tidligere var det vanlig i vennekretsen med middagsselskaper der vi eksperimenterte med litt avanserte retter, men dette har nesten falt bort etter at alle ble foreldre. "Barnevennlig" mat er jo ofte ganske kjedelig, så vi har på noen måter blitt satt mange år tilbake i vår kokkekunst. Heldigvis er ikke ungene våre så kresne, og de liker en god del krydder, så det burde være mulig å skjerpe seg litt igjen.

Generelt er jeg ikke spesielt glad i mat, så det blir ofte mest et nødvendig onde.

Ruslebiffen sa for 10år siden:

Hos oss var det moren min som sto for matlagingen, pappa stekte biff og speilegg. ;) Men mamma lagde alltid skikkelige middager, selv om de kunne være svært enkle g jeg i ettertid har skjønt at det ikke alltid var like moro for henne å lage mat hver bidige dag. Hun brukte noen poseløsninger og litt hermetikk innimellom, men det aller meste ble laget fra bunnen av og hun har alltid likt å lage noe ekstra godt i helgene. Jeg var også heldig og vokste opp med bestemoren min i nabohuset; hun jobbet som kokk (uten fagbrev, såklart, hehe) i mange år og var virelig flink til å lage mat av den gammeldagse sorten. Mamma har også bakt brød i alle år, kjøpebrød var en sjeldenhet hjemme hos oss.

Jeg er svært interessert i mat (og ernæring), og synes det er veldig artig å stå på kjøkkenet. Brødbaking synes jeg også er kjekt og jeg lager det aller aller meste fra bunnen av (unntaket er stort sett kraft - kraftkoking har gått i glemmeboken for meg en periode nå). Jeg var heldig og fikk eksprimentere mye på kjøkkenet hjemme fra ung alder, og jeg er overbevist om at det gjorde at jeg ble såpass interessert i mat. Før vi fikk barn hadde vi ganske ofte venner på store middager med mange retter. Nå har jeg ikke helt hatt overskuddet til å gjøre det så ofte, men jeg tror nok det kommer tilbake når ungene er blitt litt støre. Imidlertid synes jeg hverdagsmiddagene er litt stressende, men det hjelper mye på å planlegge og ukeshandle. Bare minstemann blir litt mer håndterlig på ettermiddagene så tror jeg at jeg skal få mer roen på kjøkkenet igjen.

Tjorven sa for 10år siden:

Mitt problem er ikke å lage middag hver dag, men å finne på hva vi skal spise.

Det er vel derfor jeg har omfavnet tilbudet til først middagshjelpen og nå godt levert.

Dixie Diner sa for 10år siden:

Min mor var middels flink til å lage mat (men i dag kan hun lite) og så vel på det som et nødvendig onde, selv om hun syntes det var gøy å lage enkelte retter, tror jeg.
Jeg, derimot, ELSKER å lage mat og har alltid gjort det. Min bror er blitt helt lik mamma og liker ikke å lage mat, mens jeg er blitt helt motsatt av dem. Jeg har egen matblogg med mellom 40.000 og 50.000 lesere hver måned, og lever for matlaging. Nå er det blitt mindre i permisjonstiden pga. krevende baby, men det tar seg opp igjen etterhvert. Matlaging er så GØY! :D

Inagh sa for 10år siden:

Mine foreldre var av den gamle generasjonen, type 50-talls arbeiderklassefamilie. Dermed blir det feil å si at mine foreldre lagde mat, all den tid far knapt visste hvor kjøkkenet var. :humre:

Nuvel - da var vi stuck med mor, som hatet å lage mat, med en dyp inderlighet. Å si at matlaging var et nødvendig onde, er nok en understatement. Mor var i det helegtatt veldig lkte glad i husarbeid på generelt basis.

Og siden husmoropplæring var mor sin jobb (kvinne født på 30-tallet) - ja, så ble hatet over matlaging og husarbeid ganske så effektivt, om enn muligens ikke besvisst, overført på datteren i huset, dvs meg. Jeg kan lage mat - jeg gjør det ikke, med mindre det er tvingende nødvendig.

(Mor mi var et utpreget produkt av sin oppvekst - jente, født på 30-tallet i en fattig arbeiderfamilie med mange barn. Mor var veldig intelligent og intelektuell, men hva skulle hun nå med det? Hun var jente - hun skulle gifte seg og få barn, så etter sju år på skole var det ut i arbeid som hushjelp. Skolegang var for gutter. Mor mi hadde nok vært lykkeligere som mann... 80-tallet kom som en befrielse på henne, da var jeg stor nok til å klare meg mye sjøl, far hadde skjønt at menn kunne ta et tak i huset (om ikke på kjøkkenet) - og da kunne endelig mor begynne på skole igjen.)

Toffskij sa for 10år siden:

Ja, med «foreldrene» mente jeg selvsagt «en eller begge foreldre». (Avsporing: Prima skrev en teknisk instruks om tannpuss i norsklekse i går, og der fant hun det nødvendig å presisere at man trengte «minst én tann». :knegg: )

Inagh sa for 10år siden:

Nydelige Prima! :hjerter:

Tallulah sa for 10år siden:

Mamma så på det som et nødvendig onde (mat også i grunn, ikke bare lage den), og lager fremdeles snåle retter hvor hunpælmer alt de har i skapet oppi. Hun liker å bake da. Stefaren min har alltid vært glad i lage mat, pappa også i grunn. Stemoren min har heler ikke likt det noe særlig, men hun og jeg gikk sammen og prøvde å lære oss noen retter. Det var veldig gøy og hyggelig.

Som student levde jeg på pasta og ost, men etterhvert fikk jeg sansen for store middagselskaper, og begynte med det. Jeg er flink til å lage mat, og har forståelse for grunnprinsippene i matlaging, og kan derfor slumpe mye. Jeg liker godt å lese kokebøker.

Tjorven sa for 10år siden:

Jeg er vokst opp med bare moren min (som flyttet fra pappa da jeg var 6 år og så bodde vi noen år hos besteforeldrene mine). Derfor er det bare hun som omtales når jeg skriver om hverdagsmiddager.

Pappa lagde god mat da vi var der annenhver helg. Men han har, naturlig nok, formet meg langt mindre enn mamma.

Daisy sa for 10år siden:

Mamma prøver men får det ikke til, pappa lager fantastisk mat. Jeg lager fantastisk mat. Mannen lager fantastisk mat når han prøver, men prioriterer ikke mangfold i hverdagen. Han foreldre ser på mat som et nødvendig onde. De tar gjerne en frossenpizza lørdag kveld. Men moren kan lage god mat når hun vil. Ca fire ganger i året gjør hun det tror jeg.

Kirsebær sa for 10år siden:

Jeg vet ikke hvor opptatt og glad foreldrene mine var/er i matlaging, men jeg er middels glad i det, og stemte at det var nok de også. tippekupong

kokosbolle sa for 10år siden:

Både mamma og pappa er glade i å lage mat og har vist glede over dette i oppveksten. Jeg liker egentlig å lage mat, men ikke i hverdagene. Da blir det et nødvendig onde. Men i helgene prøver vi å gjøre mer ut av det.

Neket sa for 10år siden:

Jeg tror ingen av foreldrene mine er spesiellt glad i å lage mat, men de hater det jo ikke heller. Mamma lagde hverdagsmiddager, pappa er best på festmiddager. Han lagde alltid middagen hvis vi hadde gjester, men hvis mamma var bortreist på ukedagene var det mye pølser og grandis. :humre:

Jeg syns hverdagsmiddager er kjipt og et nødvendig onde, men liker å lage helgemiddager og gjestemiddager. Tidvis hvertfall. :humre:

veobra sa for 10år siden:

Jeg er oppvokst med foreldre som er flinke til å lage mat og som lagde sunn mat. Jeg har omtrent det samme forholdet til mat, men varierer mye mer enn vi gjorde i oppveksten. Tilgangen til produkter har økt enormt siden 70-tallet.

Novla sa for 10år siden:

Foreldrene mine var glade i å lage mat, og det er jeg også.

Jeg er vokst opp med tradisjonell, hjemmelaget mat. Noe mer innslag av halvfabrikata (enkelte sauser, samt Torogryte til lørdagskos) og frossengrønnsaker enn jeg bruker i dag, men det aller, aller meste var laget fra bunnen av. Mest tradisjonell norsk mat, men noen litt mer eksotiske innslag (i hvert fall i en liten bygd i Nord-Norge på 70-80-tallet :fnise:), som bacalao og diverse karrigryter.

Jeg har nok et bredere repertoar og er mer "nerd" når det gjelder tilnærmingen til mat enn mine foreldre, men det skyldes selvsagt også bedre tilgang på ingredienser. Det jeg derimot sjelden gjør er å bake brød - det synes jeg er urkjedelig - mens jeg er vokst opp med verdens beste hjemmebakte brød fra mamma og mormor.

Dronningen sa for 10år siden:

Min mor hadde husmorskole og kan lage all slags tradisjonell mat, og gjorde i perioder det, men siden hun satset på etterutdanning og jobb etter hvert, ble dette ikke høyeste prioritet, og hun ga oss ungene mer og mer ansvar for middag jo eldre vi ble. Da lagde vi i hovedsak det vi kunne/fikk til. Så ordnet hun i helgene. Min far lager ikke mat.

Min søster arvet interesse for matlaging og elsker det, mens jeg arvet nada på det feltet, og lager det jeg må/føler for.

Matilda sa for 10år siden:

Hos oss var det en del pimpa Toro, men foreldrene mine var egentlig glade i å lage mat, men kanskje mer i å prøve nye ting enn i den trauste hverdagsmaten. Det blei ikke prøvd ut nye ting så ofte, og fram til jeg var i tenåra hadde vi ganske dårlig økonomi, så uka før lønning kunne det godt være makrell-i-tomat-skiver eller havregrøt, og så slo vi ut håret med én god middag når lønna kom. Om vi skulle ha noe godt, så blei det bakt. Mamma sto for kaker og pappa for gjærbakst. Middagene delte de på, og det gjør de fortsatt. Pappa sper kjøttdeigen og mamma steiker kjøttkaker, for eksempel. De prøver ut en del mer nytt nå, tror jeg, men har beholdt posepotetmos, Torosuppe og frossengrønnsaker sånn når det skal være lettvint. Det er ting vi aldri eller sjelden bruker, fordi vi synes det er like lett uten. Alt i alt er de nok middels interessert, mens vi er glade i å lage lammeskanker og perfekt stekte poteter og langkokte gryter og Béarnaise med ordentlig egg og smør, mens vi ikke kan fordra å lage fiskeboller og den slags. Det gjør kanskje at vi kommer ut på middels totalt vi og. :knegg:

Svigersene mine vil jeg si er lite interessert. Svigermor lager enten tradisjonskost eller går for poser der hun kan (spaghettisaus fra pose, Bali kyllinggryte i selskap og så videre). Svigerfar kan lage to ting: Pannekaker og brødskiver med syltetøy. :knegg:

Eia sa for 10år siden:

Mamma likte ikke å lage mat i begynnelsen, men ble nok etterhvert middels opptatt av det, spesielt med gode hjelpemidler (Toro/mikro).

Jeg har tydeligvis blitt min mormor, med grønnsakshage og mat fra bunnen/bruke opp restematen (hun var MYE mer kunnskapsrik enn meg, da).

Vel, ikke helt. Hun sydde bunader også ( :kanikkesy: ), og så drakk hun ikke vin. :what:

Mex sa for 10år siden:

Jeg har en familie som generelt er ganske så glad i både å lage og spise mat. Det er en veldig høy forekomst av kokker i familien, faktisk. Dette genet har ikke tilfalt meg.
Jeg syns det er greit nok å lage mat, i de travleste hverdagene et nødvendig onde, mens andre dager igjen kan det være litt hyggelig.

Harriet Vane sa for 10år siden:

Tja og njei.

Jeg måtte faktisk svare at mine foreldre ser det som et nødvendig onde, all den tid min far ikke noensinne har fått lov til å vite hvor kjøkkenet er og min mor, som lenge prøvde å være uunnværlig på kjøkkenet og deler verden inn i mannfolkoppgaver og kvinnfolkoppgaver, ikke lenger lager spesielt god mat. Det er mel og smør, liksom. Alt skal paneres og svis til det ugjenkjennelige og grønnsaker finnes knapt lenger i kostholdet. Sausene er grøt av mel og smør. Det er svært sørgelig. Da jeg var liten lagde min mor veldig god mat med mye ferske råvarer og grønnsaker og jeg er jo helt klart inspirert av henne anno 70- og 80-tallet.

Jeg har nå mer samme forhold til mat som mine bestemødre når det gjelder tradisjonsmat og nøyaktighet (farmor) og utnytte rester og være kjapp og effektiv (mormor). Jeg er etterhvert blitt en mye bedre kokk og baker enn dem, men det skyldes i fht farmor at jeg har mye bedre råd og tilgang til ulike råvarer og i fht mormor at jeg er mer nøyaktig og vitenskapelig i min tilnærming.

Jeg drikker heller vin enn å sy bunader, men jeg ser for meg at jeg kanskje kan kombinere de to tingene når jeg blir eldre. :knegg:

Toffskij sa for 10år siden:

«I oppveksten din», sto det, HV. Jeg ser på deg som veldig inspirert av matstellet hjemmefra. :jupp:

Maverick sa for 10år siden:

Min mor og far er sånn middels interessert, men har aldri hatt tid til å kokkelere noe særlig. Min bestemor HATET å lage mat, og HATER fortsatt å lage mat. Hun er eitrende sinna hver gang hun er i nærheten av et kjøkken. Min farfar jobbet som lærer på kokkeskole. :knegg: Og min mormor og morfar var flinke til å lage mat, og likte å lage mat.

En del ymse å ta av i oppveksten, altså. Jeg har blitt som min bestemor.

Harriet Vane sa for 10år siden:

Ja, jeg er det. Mor var jo superflink mens jeg bodde hjemme og da var jeg mye sammen med moror og hadde en sprek farmor i nabohuset, så ja. Veldig inspirert hjemmefra. I tillegg er det en veldig levende mattradisjon i bygda jeg vokste opp med bruk av vilt, innlandsfisk og ulike lokale råvarer. Grav det ned, heng det opp eller putt det i en trebutt, er vel oppsummeringen av tradisjonsmat fra fjellbygdene. :knegg:

Jeg vokste jo også opp med slakting hjemme og store bakstedager. Da kom Aslaug og Arnhild for å sy rull, lage sylte eller bake flatbrød og lefse sammen med mor, mormor og farmor. Søsteren min og jeg fikk også være med, det var kjempegøy!

[img]http://media35d.dimu.no/media/image/FMA/MABFB0685/921?width=600&height=380[/img]

Alle hadde hvite forklær akkurat som på bildet, og skaut:
[img]http://media35d.dimu.no/media/image/AFM/EB.BSD1%206811/71368?width=600&height=380[/img]

Toffskij sa for 10år siden:

Det var tider! :D

Blå sa for 10år siden:

Begge mine foreldre er sånn helt greit glad i å lage mat. Min far laget all selskapsmat og ganske mye hverdagsmat og min mor resten av hverdagsmaten.

I likhet med HV ser jeg at jeg er inspirert av mine foreldre slik maten var da jeg var barn, alt fra grunnen av og forholdsvis mye grønnsaker ut fra tilbudet slik det var den gangen. Begge to virker nå, når de har mer tid, mye mindre interessert. Men de setter veldig pris på det de får hos meg, så de er en glede å lage mat til.

Jeg er vokst opp i et hjem med mye matglede, med pent dekkete bord og med et bevisst forhold til kombinasjonen av sunnhet og smak. Og det setter jeg pris på og viderefører.

Polyanna sa for 10år siden:

Altså, de koser seg veldig med mat, pappa er FANATISK opptatt av mat, men matlaging er ingen favorittsyssel, just. Mamma så nok på Toro som guds gave til husmoren, selv om hun nå ikke husker at vi spiste noe Toromat i det hele tatt. :knegg:

Harriet Vane sa for 10år siden:

Min mor husker ikke at hun fikk hjelp til slakt og bakst heller, og forteller nå historier om hvordan hun alene slaktet 4 griser og to kyr med fire-fem unger rundt bena. Hun har glemt au parene vi hadde også, gitt. :knegg:

Polyanna sa for 10år siden:

Pussig. :knegg: Lurer på hva vi kommer til å fortrenge i vår historiefortelling om våre barns oppvekst... "Hva, satt med nesa i mobil eller nettbrett hele tiden, sier du? Det stemmer da IKKE!" (den vet jeg ikke er sann for meg, jeg har skjerpet det inn noe voldsomt de siste årene, så det tror jeg ikke barna kommer til å si). Men kanskje "hva mener du, drakk deg fnisete foran dere på ferie, jeg drakk meg da ALDRI beruset foran dere barna?!!?" :flau:

Candy Darling sa for 10år siden:

Jeg svarte "Foreldrene mine så matlaging som et nødvendig onde, jeg er glad i å lage mat", men det er en nokså flytende sannhet. Min mor har aldri vært glad i å lage mat, men hun er kjempeflink til å bake. Min far har alltid vært både flink og interessert i tradisjonell matlaging, men han laget aldri mat på hverdager. Det var derfor mye Toro og kjøttdeig og pølse på hverdager, og fars kjøttkaker og raspeballer i helger.

Jeg var helt ubehjelpelig på kjøkkenet, som nevnt på en ganske trassig måte, helt frem til jeg fikk et fantasisk kjøkken med 90 cm gasskomfyr etter fylte 30. Koketteringen beholdt jeg enda noen år, men fra da av har jeg blitt ganske flink til å lage mat. Det er fremdeles litt vanskelig å skrive. :knegg:

Niobe sa for 10år siden:

Jeg vil si foreldrene mine var og er middels opptatt av matlaging, mens jeg er glad i å lage mat.

Foreldrene mine var bedre på høytidsmat enn hverdagsmat, og de har alltid brukt mye mer halvfabrikata enn meg. De er heller ikke glad i "eksotisk" mat av noe slag, så "saus og poteter" er stikkordet for deres menyer. Hvit og brun saus lages fra bunn, men alt annet fra pose.

Det som var annerledes hos oss enn hos de fleste andre jeg kjente, var at de byttet nokså likt på å lage middager. Min far jobbet skift og laget middag de dagene han var hjemme.

Bomull sa for 10år siden:

Mine foreldre var veldig glad i å lage mat, særlig pappa. Jeg er også glad i å lage mat, men må innrømme at det i mange år har vært et nødvendig onde i en travel hverdag. Med matkasse har jeg derimot oppdaget matgleden igjen og får mange tips som jeg skal ta med meg videre når vi slutter med slik løsning.

Nenne sa for 10år siden:

Faren min laget ikke mat i min oppvekst. Moren min gjorde det når det ikke var noen mulighet til å slippe unna, som når hun for eksempel fikk sin egen mor til å fikse det for seg. (Fakta tilfelle altså, for å sitere en tidligere kollega av meg). Ellers var hel-og halvfabrikata en fin ting. Spagetti a la capri på boks, ferdige "kjøtt"-kaker av soya fordi de var billige og sånn.

Jeg er veldig glad i å lage mat og synes det er skikkelig moro å utfordre meg selv med kompliserte menyer og store selskaper.

meisje sa for 10år siden:

Min mor hater å lage mat og det var mye ferdigmat eller ihjelkokt mat I oppveksten. Min far kan jeg ikke huske at heller var noen raser på kjøkkenet.Når jeg besøker de den dag i dag så spiser jeg av høflighet, for det smaker ikke noe særlig (fikk grandiosa sist jeg var hos min mor og hos min far aspic ).

Hvis ikke jeg hadde flyttet ut ville jeg nok sannsynligvis forblitt meget tynn, for jeg fikk ofte middager som hadde stått 2-3 timer på koking(ihjelkokt) og foretrakk av den grunn knekkebrød med hvitost for å stille den verste sulten. Resten av husholdningen sov middag når jeg kom hjem fra skolen.

Jeg liker å lage mat, og er ganske flink. Jeg kan velge ut alternative ingredienser dersom jeg mangler noe I en oppskrift. Jeg bruker svært sjelden toro pose mat,foretrekker å lage mat fra bunnen (tomat og bønner på bokser er min hjelp) Jeg har også lært meg gjærbakst, jeg har ikke noe særlig konditor evner, så pynting av kaker etc er ikke min sterke side.

Floksa sa for 10år siden:

Mamma laget ikke mat om hun fikk slippe, pappa likte å lage mat.
Jeg liker å lage mat og lager sære ting ( i dag er det pølser som står på planen og guttene har vært med å laget). Hverdagsmat er helt ok det også, men jeg blir lei av å finne på HVA vi skal ha.

Blåbær sa for 10år siden:

Min mor var og er glad i god mat, men vil helst få den ferdig servert. Hun kan lage mat, og gjør det siden hun ikke har personlig kokk hjemme. :knegg:
Hun heiv seg også på Toro-bølgen. Jeg lærte også mye av henne slik at jeg i ung alder kunne lage både raspeballer, brun saus og kjøttkaker ( da fikk hun jo middagene hun likte ferdig servert av og til :knegg: ).
Svarte middels interessert.

Jeg er glad i god mat, og glad i å lage god mat dersom jeg har tid og overskudd. Matlaging er nesten som en hobby for meg.

Karamell sa for 10år siden:

Pappa kunne nok ikke lage mat da jeg var ganske liten. Jeg husker vi hadde fiskekaker i Torosaus hver torsdag når mamma var på kveldsskole på BI. Men etterhvert tok han mer og mer ansvar for festmiddagene og de store tingene. Han er nå kjent for å være en god kokk. Mamma er mer middels, kan tradisjonelle retter og har grunnprinsippene inne, men lideskap for matlaging har hun ikke.

Jeg er helt ok på matlaging og jeg er ganske god på slump, noe som kanskje typer på at jeg har gode basiskunnskaper. Men jeg synes det er dørgende kjedelig å komme på hverdagsmiddager hver eneste bidige dag! Mannen min kan ikke lage mat. Han kan koke (!) grillpølser, steke egg og steke en Grandis liksom, og nekter å lære seg mer. :himle: (Svigermor lager ganske dårlig tradisjonsmat).

Min bror er blitt lik min far og er en habil kokk med spennende retter på repetoaret.

nolo sa for 10år siden:

Min mor er flink til å lage mat, men likte det bare sånn passe da jeg vokste opp, og enda mindre nå. Min far lagde pytt i panne, stekte egg og bacon og bakte ett og annet brød.

Jeg liker godt å lage mat, og er sånn middels flink.

ingling sa for 10år siden:

Begge mine foreldre tror jeg utviklet mer interesse for matlaging da de nærmet seg 40-50, før det tillot ikke økonomien store sprell og det var mest hverdagsmat, med unntak for søndagsmiddager. Etter at pappa fikk hjerteinfarkt som 40-åring ble han mer opptatt av sunn mat og særlig fisk, og ble etterhvert veldig god på mer avanserte ting, med grundig følging av oppskrifter. Mamma er mer som meg som finner på ting underveis. Jeg fikk slippe tidlig til på kjøkkenet med både middagslaging og baking, og det har nok bidratt til gleden min over å lage mat og eksperimentere. Jeg må dog medgi at med små og til dels kresne barn har gleden blitt litt borte, men jeg satser på at den kommer igjen. :nemlig:

Acsa sa for 10år siden:

Jeg er tredje generasjons matentusiast. Mormor var sånn som satte seg på grønnsakhandlere på Oslo vest på 70-tallet til de tok inn hvitløk og oliven.

Anne C sa for 10år siden:

Jeg har vokst opp med en mamma med spiseforstyrrelser, så det var alltid om og gjøre å bli fortest ferdig med maten. Mamma spiste nesten aldri sammen med oss, hun hadde eget bord som hun satt ved, og så på oss spise. Vi måtte alltid forte oss av en eller annen grunn. Jeg har vokst opp med et kjøleskap hvor det for det meste KUN var melk, hvitost og kanskje servelat. Ellers var kjøleskapet tomt. Mamma var dog ikke dårlig til å lage mat, faktisk ganske god, men hun hatet det, og hater det fremdeles.

Jeg kan ikke fordra å lage mat, mannen lager alt her i huset, inkludert matpakken min. Jeg skulle ønske jeg kunne spise en pille istede for å spise mat.

Pappa har jeg kun sett stulle med ribba på julaften.

frukt sa for 10år siden:

Vet ikke helt hva jeg skal stemme ...
Foreldrene mine likte, og liker, å lage mat. De likte å prøve nye retter, og vi spiste ganske variert.
Jeg startet tidlig å eksprimentere på kjøkkenet, 7-8 år kanskje, og var glad i å lage mat.
Jeg er forsåvidt fortsatt egentlig glad i å lage mat, men etter at jeg fikk barn er det mer av at nødvendig onde mesteparten av tiden ... Satser på at gleden kommer tilbake etterhvert som de blir større.

amylin sa for 10år siden:

Mine foreldre var aldri spesielt opptatt av å lage mat. Husker vi hadde mange lettvinte løsninger og ikke noe spesielt god mat. Jeg syntes den var god da, men synes ikke det samme er godt nå. Vi hadde type lørdagskylling i aluminiumsform med hurtigkokt ris på lørdagskvelden, meksikansk gryterett fra Toro, lungemos er det jeg husker best. Jeg liker å lage mat, og jeg bruker ikke veldig mye halvfabrikat. Prøver å lage mat fra bunnen av og er nok litt over middels opptatt av det.

Bokormen sa for 10år siden:

Mamma er veldig flink til å lage mat, og er god både på tradisjonsmat og mer "nymotens" ting. :jupp: Pappa har aldri gjort noe som helst på kjøkkenet før i de siste årene, men nå hender det han passer grillen, lager en salat kanskje og pusler med litt småting.

Vi liker egentlig å lage mat, både mannen og jeg, men nå for tiden er vi litt giddesløse, og pga jobben hans og treningene til ungene blir det litt for mye raske løsninger til tider. Vi må komme i gang med middagsplan igjen, rett og slett.

007 sa for 10år siden:

Mamma laget fantastisk god husmannskost i sin tid, jeg tror hun likte å lage mat. Pappa ble mer deltagende på kjøkkenet da mamma tok utdannelse og begynte i full jobb. Jeg tror han også likte å lage mat. Mamma hatet derimot alt bakverk, særlig kaker. Hun fikk de ikke til som hun ville.

Jeg lager kun mat fordi jeg må, jeg liker det absolutt ikke. Jeg har heldigvis en mann som liker det bedre enn meg. Jeg liker ikke å bake heller, selv om jeg er flink til å få til forskjellige kaker.

Fløyel sa for 10år siden:

Min mormor var en utrolig god kokke, lidenskapelig opptatt av mat og bakverk og jeg lærte heldigvis litt av henne de sommerene jeg tilbrakte der. Min farmor og mor var og er ikke like gode - jeg nikker gjenkjennende til HV's første avsnitt. Mye smaker mel og smør. Jeg hadde ikke smakt god tilberedt fisk før jeg flyttet hjemmefra. Mammas fisk var ihjelKOKT og grønnsakene likeså. Eneste jeg kan erindre pappa lagde var havregrynsgrøt og stekt blodklubb - jeg spiste og spiser fremdeles ingen av de delene.

Jeg vil påstå at jeg er god til å lage mat. Min nærmeste familie og venner som har vært til middag sier jeg er en god kokk. Pappa sa ofte etter måltider "Jeg fatter ikke hvem du ligner på", han var svært glad i god mat. Jeg tror jeg ligner på mormor. Det samme gjelder håndarbeid, min mor kan vel knapt strikke, jeg kan litt mer. Jeg lærte å strikke av mormor. Kanskje slikt hopper over en generasjon?