Jeg må si at jeg undret meg litt. Hvor bevisst valg har man til hvorvidt barna går i privat vs kommunal barnehage? Vi har hatt barna i private barnehager, men det har blitt sånn fordi det har vært der det var plass da vi trengte det. Ikke fordi vi foretrakk en privat barnehage.
Men jeg fikk unger før barnehagegarantien. Er det i større grad slik at man "shopper" barnehage nå?
Gjelder dette den overskriften jeg så om at barn som gikk i private barnehager klarte seg bedre på skolen enn barn fra kommunale barnehager?
Jeg leste ikke artikkelen, men jeg må si jeg syns funnet overrasket meg. Er det noe private barnehager har mulighet til å gjøre som ikke kommunale kan? Og har de private bedre økonomi?
Jeg tipper (bare tipper) at barn som har spesielle behov i større grad plasseres i de kommunale barnehagene fordi de private kan velge hvilke barn de tar inn. Da er ikke veien lang til ulike resultater på skolen.
Vi opplevde i aller høyeste grad at de private barnehagene hadde bedre råd enn det venner refererte fra kommunale barnehager. Men vi valgte tross alt ikke. Vi tok den plassen vi fikk (men valgte å søke knerten inn på søskenprioritet, så litt seleksjon ble det jo).
Jeg har aldri hørt om noen som bevist velger privat barnehage for sine barn. Folk ønsker en lett tilgjengelig barnehage med godt rykte, hvorvidt den er kommunal eller privat er underordnet.
Jeg har nok selv tenkt at kommunale barnehager er vel så bra, pga en tryggere økonomi, men der kan det være at jeg tar feil.
Dog lurer jeg på hvorfor minoritetsandelen er så mye høyere i kommunale barnehager. Er det fordi minoritetsbarn prioriteres? Eller bygges det flest kommunale barnehager i områder med stor andel minoriteter?
Tror du det da? Vi har alltid hatt ungene i private bhg, for det er det vi har hatt tilgang til. Alle har hatt i vedtektene at barn med spesielle behov (jeg husker ikke hvordan det er definert) har fortrinn i køen. Og jeg har sett diverse spesielle behov, fra sonder til Downs, og disse har hatt ekstra ressurser knyttet til seg. Og slike ressurser er til ressurs i en eller annen grad for de andre barna også. Så spesielle behov ved bhginntak tror jeg ikke vil påvirke skoleresultat blandt de andre i negativ retning?
Vi hadde vesla i kommunal barnehage det første halvannet året. Da vi flyttet, søkte vi utelukkende etter plasser i private, foreldreeide barnehager. Foreldrebetalinga er den samme, men jeg opplever aldri underbemanning i barnehagen lenger, de ansatte får reise på kurs og barnehagen selv bestemmer hvordan midler skal disponeres. Det kjøpes inn mye nytt, og det mangler aldri på materiell. Foreldrene bidrar med 10 timer dugnad i året pr barn for å vedlikeholde barnehagen, for vår del betyr det når vi begge stiller opp, en lørdag i året.
Det er generelt svært lav andel minoritetsbarn i Tromsø, og i vår bydel er det svært få. At det kun er to minoritetsbarn i hele barnehagen er et resultat av demografiske tilfeldigheter.
Det står i artikkelen at familier som sender barn i private barnehager har en gjennomsnittelig familieinntekt som er 300.000 høyere enn familier med barn i kommunal barnehage. Det virker ikke som om skoleresultatene er korrigert for dette forholdet (som jeg antar skyldes at "private" foreldre har høyere utdannelse) og dermed vil jeg tro at skoleresultatene ikke har så mye med hvilken barnehage barnet har gått i, men med hvilke foreldre det har.
Spørsmålet er kanskje heller hvorfor høyerelønte foreldre velger private barnehager? Er det noen som shopper barnehage her? Jeg har ikke opplevd at barnehagetilbudet er så stort at det har vært aktuelt.
Det er faktisk mulig å gjøre det hos oss nå. Og jeg HAR shoppet bhg, fra en privat til en annen. En som er en stiftelse, og alt overskudd går inn igjen i bhg. Det merkes veldig godt etter bare 6 uker. Bhg hos oss ligger rett ved siden av skolen, kommunal 8 min å kjøre. Sånne ting betyr mest for oss.
[QUOTE=Lilletrille;4113613
Spørsmålet er kanskje heller hvorfor høyerelønte foreldre velger private barnehager? Er det noen som shopper barnehage her? Jeg har ikke opplevd at barnehagetilbudet er så stort at det har vært aktuelt.[/QUOTE]
Jeg tror det handler mest om hvilke barnehager som regnes som private. Det er en god del bedriftsbarnehager fortsatt, som jo blir et tilbud i bedrifter som betaler sine ansatte forholdsvis godt/trenger slike goder for å holde på ansatte. Om du jobber hos Hydro og har barnehage gjennom jobben er som regel snittlønnen høyere.
Vår barnehage er privat, men det valget var et resultat av at det er en bedriftsplass-ordning der vi kunne kjøpe oss plass (fastpris) i 2007. Nå er den imidlertid forpliktet til å følge opptaksordningen i bydelen, men selve betalingsordningen ekskluderer en god del barn likevel.
Vi har gått fra kommunal til privat barnehage, men det handler først og fremst om fysisk plassering av barnehagen. Ikke eierforholdet.
Barnehagen har for øvrig flere spes.ped og assistenter inne på barn med spesielle behov, betalt av kommunen jfr. vedtak mm.
Barnehagen har også felles opptak og opptaksregler med kommunen (pluss et tillegg om at de prioriterer barn i skolekretsen og det er jo helt greit tenker jeg, all den tid barnehagen ligger kliss inntil skolen).
Det er en flerkulturell og flerspråklig barnehage, som gjenspeiler nærmiljøet veldig godt, men samtidig har den fokusområder og bemanning/rekrutteringsstrategi som sikkert fører til større forskjeller. Den kommunale barnehagen som Knotten gikk i hadde en haug med gamle damer som hadde vært der siden barnehagen startet i 1972. Knøtteliten sin barnehage er nybygd (åpnet i 2005), har stor variasjon i alderspenn og utdanning på de ansatte - og har omtrent 50/50 kvinne/mann. Jeg tror det har mye mer å si enn noe annet.
Jeg vet ikke hvordan det er der du bor, men her jeg bor, og jobber i privat barnehage, er det absolutt ikke slik. Inntaket er organisert gjennom kommunen og prisene er det de samme som i de kommunale barnehagene (private barnehager kan vel ta mer i kostpenger, tror jeg).
Nå jobber jeg i to private barnehager der de fysiske forholdene er slik at barn med en fysisk utviklingshemming ikke kan søke seg dit (to vernede hus, med veldig begrenset fremkomstmulighet for rullestol/gåstol), men alle andre barn med ulike utfordringer er velkomne på lik linje med andre barn. De økonomiske rammene for drift er også likt med de kommunale, bortsett fra at de private får sine budsjetter ett år på etterskudd (!).
Jeg er overrasket over funnene gjort i Oslo mtp. inntektsnivå (i gjennomsnitt 300 000 mer i året enn foreldre med barn i kommunale barnehager høres veldig høyt ut?) og utdanning. Jeg tenker at dette i stor grad henger sammen med bevisste valg v.s. praktiske valg. Med mindre prisforskjellene er veldig store da, da sier det seg vel selv at foreldrenes inntekt er høyere i mange tilfeller.
Nå jobber jeg riktignok i private barnehager der det er en høy andel av ressurssterke, høyere utdannende foreldre, men jeg tenker i grunn at det handler mer om tilfeldigheter enn bevisste valg. Begge barnehagene ligger sentralt i Trondheim, det er ikke så mange kommunale å velge i i samme område. Å bo sentralt er dyrt og dermed ikke et alternativ for alle. I tillegg er det kort vei til arbeidsplasser som finansinstitusjoner, sykehus og universitet noe som gjør at vi har en god del foreldre som jobber på disse stedene. Der tror jeg faktisk det er litt tilfeldig om de havner her eller der, de søker vel på de tre som er mest praktiske i forhold til reisevei også får de tildeling i en av dem. Det er også en liten gruppe foreldre som velger oss ut i fra formålsparagraf/rykter/anbefalinger fra venner. Foreldre som bruker såpass mye tid på å sette seg inn i ulike barnehagers tilbud at de drar på "shopping" før søknadsfristen går ut og ser på hva barnehagen kan tilby er jo som regel ressurssterke foreldre med et veldig bevisst forhold til hva en barnehage skal tilby og hva de eventuelt kan kreve. I tillegg har vi barn fra kommunale boliger i sentrum som har fått beste tilgjengelige plass. I denne barnegruppen finnes med andre ord alle utgaver av barn og det er jo ikke slik at foreldre med høy inntekt ikke får barn med ulike utfordringer.
Det jeg derimot har observert er at der noen kommunale barnehager sitter å venter på at midler til spes.ped., assistenter etc. skal komme på bordet, omprioriterer styrer i en privat barnehage midler til tiltak for barn som viser seg å ha spesielle behov før ressursene kommer. Fordi man ikke kan vente ett år (eller i verste fall mer) på at barnet skal få den hjelpen det trenger der og da. Dette tenker jeg henger sammen med forskjellen på å selv, som leder, kunne disponere pengene mer fritt og dermed også prioritere annerledes uavhengig om summen er den samme som i de kommunale barnehagene.
Vi har bevisst bytta til kommunal barnehage fra en privat, fordi vi opplevde den private som "industri". Vi hadde eldstemann der et par måneder, og han hadde ofte full bleie ved henting, satt aleine i vogna når jeg kom enten klokka var 14 eller 16, ("han var så sliten"), det gikk rykter om dårlig miljø blant de ansatte, jeg hørte flere historier om unger som satt uten tilsyn og i det hele tatt. Det er en privat her som skal være bra også, men der er det håpløst å få plass. Vår kommunale barnehage har ikke god råd, men har vært i drift lenge og har godt innarbeida rutiner og tradisjoner, samtidig som det kommer inn nye, unge ansatte med nye ideer, det er trygt, det er fokus på lek og læring og kommunikasjon rundt dette ut til foreldrene er bedre, uteområdet er fantastisk og slitne småunger får et fang å sitte på. Det har vel ikke nødvendigvis noe med eierskap å gjøre, heller at den har vært i sammenhengende drift i over 30 år.
Jeg har inntrykk av at en viktig grunn til at folk velger den private vi ikke liker er åpningstid. Jobber man utenfor bygda, så kommer det godt med, den vi har ungene i fungerer ikke om begge foreldre pendler, eller om man er aleine og ikke har hjelp til henting. Det har helt klart sammenheng med utdanningsnivå også, det er begrensa med jobber til høyt utdannede her.
Jeg selv har hatt barn I 3 ulike barnehager, først privat I 5 år , deretter kommunal I 8 måneder for så å bytte til privat for 2,5 år.
Vi har opplevd at bemanningsituasjonen er bedre I de private og sammensetningen av barnegruppen var svært ulik I de 3 barnehagene.
Vi flyttet og byttet derfor til kommunal barnehage. Det var ikke et godt valg og vi byttet derfor igjen etter mindre enn 1 år etter mye tvil og mange våkenetter.
I den kommunale barnehagen måtte de bruke vikarbyrå og fikk aldri tilby lengre kontrakter enn 2 uker ( maks lengde på sykemeldinger), dvs nye ufaglærte og umotiverte 19 åringer hver 2. uke. De som hadde potensiale finner seg raskt jobb andre steder med mer forutsigbare ansettelseforhold. Krevende barnegruppe med bare 10% etnisk norske barn, med store språkutfordringer og mange barn med spesielle behov. Stor gjennomtrekk hos de ansatte pga utfordrende barnegruppe, for lav bemanning (vikarbyrå kan ikke skaffe vikar på timen). På mitt barns gruppe var det aldri noen ansatte som fikk overskudd til å jobbe med godt miljø og barnet mitt mistrivdes veldig på grunn av urolige barn og skiftende forhold.
Vi fikk sjangsen til å bytte over til en privat barnehage I vårt nabolag og det var som å komme tilbake til himmelen. Her var det en foreldredrevet barnehage med høyere bemanning enn minimumsnormen I loven, og fokus på positivt miljø og pedagogiske aktiviteter. Vikar bruk var det mye mindre av da de ansatte ikke hadde så mange utfordringer. Barnegruppen var også en helt annen, 85% kom fra svært ressurssterke foreldre. Alle kommer på arrangementer og dugnader. De private barnehagene er raskere til å søke om støtte til tiltak for de barna som trenger det
Jeg er ikke overrasket over at barna senere gjør det bedre på skolen, men mulig mitt utvalg ( n=1) av kommunale barnehager er lite representativ for alle kommunale barnehager.
Dette med vikargruk har jeg skjønt at er veldig forskjellig. Vi har hatt barn i private barnehager (2 forskjellige). Der har de hatt faste vikarer, så selv om det kommer en vikar så er det noen ungene kjenner. Og det var alltid en vikar. Det var aldri sånn ta de jobbet med mindre personale enn de skulle.
I tillegg var det lav turnover. Stabil gruppe med ansatte er utrolig viktig i en barnehagegruppe, synes jeg.
Hos oss er det søskenprioritet som trumfer alt, og som regel er det kun søsken som blir tatt opp hver høst - de har bortimot hundre søkere til enhver tid på venteliste.
Derfor trodde jeg kanskje de hadde andre inntakskriterier enn de kommunale barnehagene.
Men som sagt - det var ren tipping, og tydeligvis tipping som ikke var riktig.
Undersøkelsen sa ingen ting om kommunal vs privat barnehage generelt i landet. Det var med utgangspunkt i en kommune, nemlig Oslo.
Vi valgte kommunal barnehage for våre barn og det var med tanke på bemanning, uteområde og enkelt andre faktorer som var viktige for oss. Kommuner rundt omkring i landet er veldig ulike og det er tydeligvis store forskjeller. Det har jeg sett når jeg hører om hvilke kostpriser det opereres med, at turer er avhengig av FAU og at grillhytter og materiell må kjøpes inn av FAU. Slikt har vi aldri opplevd og jeg har heller ingen ting å si på bemanning eller noe som helst de årene vi hadde barn i barnehagen.
Det høres ut som om Oslo kommune har en utfordring, ikke nødvendigvis at private barnehager er noe sjakktrekk om man vil ha flinke barn sånn generelt.
Oslo78: Jeg tipper at søskenprioritet ligger høyt oppe på retningslinjene for inntak i de fleste (alle?) kommuner. Nest etter barn med spesielle behov, de har en utvidet rett på barnehageplass i henhold til lovverket (så vidt jeg husker) og der kan kommunene til og med opprette nødplass i allerede fulle barnehager om nødvendig.
Her er de private og de kommunale i samme opptak og jeg har inntrykk av at geografi trumfer det meste når det gjelder kriterier for hvilke barnehager man vil inn i.
Jeg tror forskjellen kan forklares ganske lett ved
Geografi - jeg tror andelen kommunale vs. private varierer noe fra bydel til bydel og at det i bydeler med større sosiale utfordringer også er en større andel kommunale barnehager
Bedriftsbarnehager som selvsagt har en helt annen og i snitt mer ressursterk sammensetning i barnegruppen enn andre.
Hvis det ikke er korrigert for inntektsforskjeller blant foreldrene i undersøkelsen så er resultatene meningsløse.
Når det er sagt: Jeg har hatt et inntrykk av at en del private barnehager har klart å få til veldig god lokal ledelse og gode driftsmodeller der de blant annet har høy trivsel og lavt sykefravær blant de ansatte. Noen er også veldig flinke til å bruke vikar, noe som er positivt både der og da og for sykefravær på sikt.
Alle våre unger har gått i samme avdeling på samme barnehage. Det er en bedriftsbarnehage. Veldig stabil bemanning, faste vikarer, høyere krav til kompetanse hos de ansatte (to pedagoger og en assistent) på 14 barn (i alder 1-6). Barnehagen har i perioder hatt god økonomi, i andre perioder relativt stram økonomi. Samordnet opptak med kommunen, men ansatte i bedriften har førsteprioritet. I perioder har det vært umulig å bli tatt opp med mindre man hadde søskenprioritet, nå er det lettere. For en del år siden var barnehagen kun for ansatte, i praksis er det fortsatt slik da søkningen er god nok fra ansatte.
Utdannelsesnivå på foreldre og barnehagens/de ansattes kompetanse og stabilitet er alle faktorer som trekker opp på barnas skoleresultater, vil jeg si.
Jeg tror de aller fleste (alle?) er veldig godt fornøyd med barnehagen, og jeg anbefaler den gjerne til andre. Mange velger den nok også da det føles naturlig siden det er en bedriftsbarnehage. Men jeg tror uansett at beliggenhet er en faktor som teller mer for de fleste enn om barnehagen er privat elle kommunal, og kanskje spesielt når man søker på barnehage for første gang.
Både og, tenker jeg. Det er mulig Oslos private barnehager er i en særstilling, det kommer jo ikke frem i artikkelen. Men, det er en del faktorer som tyder på at private barnehager jevnt over f.eks. har mer fornøyde foreldre her står det noe om det i barnehage.no . Om barna blir flinkere i privat barnehage er vel vanskeligere å si. Det er vel en direkte sammenheng med utdanningsnivået til foreldrene som gjør at det slår ut slik. Samtidig er det jo en sammenheng mellom bemanningstetthet og kvaliteten på barnehagetilbudet, noe som igjen muligens kan vises i en slik undersøkelse?
Her er det egentlig mye som står og faller på kommuneøkonomien. Kommunale barnehager i rike kommuner er helt sikkert en annen historie enn i de kommunene der det er lite penger i barnehagesektoren.
I Trondheim (som jo er den kommunen jeg har indsidekjennskap til) har de den laveste bemanningen pr. barn på landsbasis i de kommunale barnehagene. Når mange av dem i tillegg ikke har penger til å leie inn vikar, er det klart at tilfredsheten blandt foreldrene daler. Det å levere ungen sin til ukjente flere ganger i uken er ikke særlig hyggelig, eller betryggende.
Alt i alt bunner dette ut i politisk vilje. I Trondheim styrer de rød/grønne og kommunen har vært en foregangskommune på full barnehagedekning. Det synes jeg er kjempebra. Men nå, nå må det komme politisk vilje til å sikre kvaliteten på tilbudet og innholdet i barnehagene. Og da må bemanningen per barn økes (og aller helst med utdannende pedagoger). Kvaliteten på barnehagene i dag spriker i alle retninger og kommunene har alt for stort handlingsrom mtp. bevilging av midler, noe som gir kutt (på kutt) i skole/barnehagesektoren. (Igjen tar jeg utgangspunkt i Trondheim kommune, men dette tror jeg nok gjelder for mange kommuner rundt om i landet).
Ja det er nettopp det. Veldig stor forskjell mellom kommunene.
Kommuneøkonomi og hvordan det satses på barnehager har alt å si.
Hvorvidt en privat barnehage "leverer" avhenger også mye av lokale forhold. I hjemkommunen min er de fleste barnehagene private og jeg har forstått at det er store variasjoner.
Jeg ser for meg at bedriftsbarnehager kan trekke opp snittet mye der hvor det er mange slike. Universitets, oljeselskaps og sykehusbarnehager får nødvendigvis høyere utdanningsnivå i foreldregruppen enn en del andre barnehager.
Vi har hatt barn i en barnehage med 14 barn, 25 barn, 40 barn og 150 barn. Den barnehagen som opplevdes "minst" og best organisert var den med 150 barn. Det var avdelingsbarnehage med veldig stabil bemanning og god organisering, faste vikarer osv.
Det mest rotete var der det var 14 barn i midlertidig lokale.
Hvis undersøkelsen kun gjelder Oslo, så blir det jo meningsløst å diskutere forskjeller generelt.
Vi har hatt barn i kommunal Oslo-barnehage, og selv om de hadde flotte, omsorgsfulle ansatte der så hadde ikke barnehagen penger nok til vikarer og nok leker og turer.
Nå har vi barna i en kommunal barnehage i ny kommune, og vi kunne ikke vært mer fornøyde. Det brukes vikarer, og ofte faste vikarer, det er massevis av lekeapparater på uteområdet og inne har de alt de trenger. Jeg ser at de barnehagene i kommunen som har scoret best på foreldrevurderinger, er kommunale barnehager. Nyoppstartede, store private barnehager gjør det (kanskje ikke overraskende) ikke så bra.
Det er vel en vesentlig forskjell på finansieringen, så vidt jeg vet. De private får et tilskudd til drift etter antall barn, de kommunale tildeles driftsmidler etter kommuneøkonomi.
Gjør de? Jeg trodde tilskuddene per barn sånn i siste omgang ble ganske likt? Bortsett fra at private (i Oslo?) en periode fikk mindre enn de offentlige, men det tror jeg til slutt ble utjevnet. (Det var mye hulahei rundt det etter maksprisen ble innført)
Det har iallefall vært en trend at kommunene legger ned små barnehager for å bygge større/slå sammen ansatte. Det er bedre kommuneøkonomi med større enheter/færre ledere. Dermed er de fleste små barnehagene som er igjen private her i kommunen. I kombinasjon med lave tall på ansatte pr. barn tror jeg dette er svært negativt for kvaliteten på tilbudet. Jeg (og dette er min helt subjektive mening) tror kvaliteten vanskeligere lar seg sikre på store barnehager med mange barn og ansatte (både med tanke på avstand mellom ledelse og ansatte og ansattes tilknytting til enkeltbarnet) og har planer om å skrive bachelor om temaet.
En faktor er vel også at kommunale barnehager har dyre pensjonsordninger for sine ansatte, mens de private ofte kun har minimumspensjon. Det betyr jo fort at de private sitter igjen med mer penger til drift (og overskudd til eiere) enn de kommunale.
Nope. I bydelen jeg kjenner, får de kommunale barnehagene et rammetilskudd som i noen grad er beregnet ut fra fødselsåret til barna, men alle barnehagepengene tildeles som en pott som fordeles ut på barnehagene. Det er feks vanlig å ha inntaksstopp på vikar som generell regel i bydel og ikke individuelt vikarbydsjett til hver barnehage. Barnehagene er slått sammen til store enheter slik at det er vanlig å ikke ha en styrer i hver barnehage lenger. Jeg vet ikke om det er slik i alle, men i en gitt bydel som jeg kjenner godt, er det slik.
I Trondheim er det ikke slik. Eller jo, alle får tilskudd etter antall barn. De private barnehagene drives jo med avtale og driftstilskudd fra kommunen og private barnehager har omtrent samme rammer, men at det er noen kroner i forskjell -disfavør private barnehager (de kutter stadig i tilskuddet til de private her i kommunen). Private barnehager får ikke vite hva de har i budsjett før på slutten av året (desember), da beregnet ut i fra hva de kommunale har brukt. Noe som faktisk gjør driften for de private barnehagene vanskeligere sånn rent teknisk mtp. økonomi. Derimot er det slik at det som eventuelt blir igjen av overskudd sitter styrer selv igjen med styringsretten over. I kommunene går dette tilbake til kommunen som deler ut der de måtte ha behov.
Hvor gammel er denne undersøkelsen? Hvis de måler skoleresultater så må nødvendigvis barnehagefordelingen være fra før det ble "likestilt" mellom private og kommunale hva angår opptak og priser.
Vi hadde en privat barnehage, der tror jeg ikke det var et eneste funksjonshemmet barn, f.eks. Det ble privat fordi det var mangel på barnehageplasser på den tiden, og det ble sagt at kun barn med utfordringer fikk kommunale plasser. En sannhet med mye modifikasjoner, men det var nok noe i det.
Hadde jeg vært alenemor, hadde jeg aldri hatt råd til å ha barnet i den dyre, private barnehagen der vi fikk plass.
Nå har det vært samordet opptak ganske lenge, da, siden min andre begynte, tror jeg i hvert fall, og hun går i femte nå. Men det er et godt poeng. Sånne ting tar tid å måle.
Jeg har vel egentlig opplevd kommunale barnehager som mer stødige enn private her i byen. Nå har vi barna i en privat, og det var med en viss skepsis, men den fungerer fint.
Det som er med private barnehager er at de oftere er spesielle barnehager, da tenker jeg på bedriftsbarnehager, livssynsbaserte barnehager, gårdsbarnehager, sportsbarnehager, utebarneahger, har spesiell pedagogikk etc. Det tiltrekker seg kanskje høytlønte foreldre?
Mine fire har gått i en privat barnehage som fungere som en slags bedriftsbarnehage, de rekrutterer barna fra to av byens kunnskapsinstitusjoner og har tidligere fått prydelige driftstilskudd fra disse institusjonene. Barnehagen har små avdelinger, aldersblandede grupper og to utdannede pedagoger pluss assistent på hver avdeling, lav sykemeldingsprosent og vikar fra første time. Den barnehagen går glatt utenpå alle de kommunale barnehagene i byen som vennene mine forteller om.
Logistikkmessig ville det vært bedre å ha ungene i barnehage nærmere der vi bor, men vi har valgt å bruke denne barnehagen nettopp fordi vi synes den er så bra.
Jeg har jobbet i privat barnehage, og har hatt begge barna i to forskjellige private barnehager. Jeg vet at de styrer hvilke barn de tar inn, i mye større grad enn de vil innrømme. Og de har hatt bedre økonomi enn det jeg har oppfattet som gjengs i de kommunale barnehagene i samme område. Det kan være tilfeldig, men jeg hadde nok valgt privat foran kommunal om det stod mellom to barnehager.
Jeg har overhodet ikke inntrykk av at det er særlig anledning til å shoppe barnehage i Oslo. Det meste er fullt, det er vanskelig å få plass om man ikke rekker hovedopptaket osv.
Skjønt en og annen barnehage utmerker seg jo med sitt dårlige rykte. Der vi har ungen - en kommunal gigantbarnehage vi overhodet ikke er fornøyde med - reklamerer de med ledige plasser på Facebook nå.
Jeg har ikke inntrykk av at det er privat vs. kommunal som er kvalitetsskillelinjen heller. Mange private er elendige, andre private er supre. Det samme med kommunale. Eneste jeg kan tenke meg er at det er mange private barnehager som trekker opp snittet fordi de er bedriftsbarnehager (=minimumskravet er at foreldrene har en jobb) og studentbarnehager (=ekstrasubsidierte barnehager med krav til studiekompetanse hos foreldre), mens barn med prioritet pga belastninger i familien nok oftere styres mot kommunale barnehager grunnet etablert samarbeid med andre hjelpeinstanser.
Har kun erfaring fra to kommunale, som hver har ca 100 barn. Vi er utrolig fornøyd, det er fast vikar på huset, stabil bemanning og mange menn der Lille går nå. Har inntrykk av at det har med ledelse å gjøre.
Jeg bor i en kommune med veldig fokus på barnehagene og utvikling av barnehagene. Vi har i motsetning til mange mye større kommune egen barnehagesjef. Vi går ikke under skole i hele tatt.
Jeg har jobbet som ped.leder i både kommunal og privat barnehage og nå som Spesialpedagog ansatt i kommunen. Erfaringen min er at det kommer mer annpå barnehagen og styrer enn om det er en kommunal barnehage eller ikke.
Stort sett har de kommunale barnehagene her i kommunen veldig høy standar. Det drives mange pedaogiske programmer som barnehagene skal følge opp som styres av kommunen. Disse tilbys også private barnehager. Ikke alle takker ja.
Jeg er nå utplassert i en privat og en kommunal barnehage. Jeg ville valgt den kommunale om jeg skulle hatt mine barn i en av de.
Min yngste går i en privat barnehage fra læringsverkstedet. Tidligere var de en egen kjede med reggio emilia pedagogikk men ble kjøpt opp i fjor. De har høyt fokus på refleksjon og pedagogikk.
Og så har du FUS barnehagene som jeg opplever har alt for mye fokus på å effektivisere og få mest penger ut av de få ansatte man har. Veldig lite fokus på barnehagepedagogikk. Man ser det på programmene de trer nedover hode på ansatte som er laget av bedriftsledere som aldri har jobbet i en barnehage.
Jeg opplever her i kommunen at foreldre velger barnehage etter hvor de er plassert. Økonomisk er de veldig sidestilt. Men kommunale har ikke mindre penger enn de private her. I tillegg så er det mye administrativt som blir tatt av kommunen som styrere i private barnehager slipper, mens jeg opplever at enkelte private styrere ikke får tid til pedagogikken og god personaloppfølging fordi de også må ta seg av alt det administrative.
Kommunale har i utgangspunktet minst like mye penger som private, ettersom private får tilskudd utfra kommunale sitt regnskap, men det er ikke 100%, det beveger seg år for år oppover og er på 98,noe nå om jeg ikke husker feil. Noen kommuner gir 100% da, men det er valgfritt, de fleste legger seg etter min erfaring på den statlig satte satsen. (Forholder meg til rundt 30 kommuner i forhold til barnehagerenskap på jobb, så for all del, det er mange flere kommuner i landet som jeg ikke har noe med da)
Vi velger, som de fleste andre jeg kjenner, barnehage på bakgrunn av plassering og rykte, og ikke minst hvor vi får plass, ikke om den er privat eller kommunal, det har reelt ALDRI vært et av våre kriterier.
Jeg har og har hatt mine i en privat barnehage. Da vi fikk plass i 2009 var den frittstående, og hadde drevet i 20 år eller noe slikt.
For 2-3 år siden ble den kjøpt opp av Læringsverkstedet. Jeg var dypt skeptisk, men er imponert over hvordan de har greid å beholde sitt eget særpreg, selv om de følger Læringsverkstedet sine planer.
Det er endel barn med utfordringer der nå, men jeg har inntrykk av at hvis det er kjente funksjonshemninger etc når barna skal begynne i bhg her i kommunen, så blir de geiledet inn mot en av de forsterkede barnehagene.
Men de tok Storebror og hans utfordringer på strak arm, og har blant annet 2-3 egene spes.peder ansatt nå. Så de slipper å være avhengig av kommunen sin spes.ped. Det er kjempebra. :) (For de kommunale spes.pedene her er så som så, det er heldigvis annerledes andre steder. :) )
Ikke det jeg har hørt? Alle ansatte skal jo helst ha samme ordning, så det blir i så fall dyrt. Men jeg ser at noen kommuner reklamerer med høyere lønn for å verve førskolelærere.
Hos oss var det ikke vesentlig om det var kommunal eller privat, men hvor vi fikk plass den første gangen. Vi hadde de eldste barna tilsammen 10 år i privat barnehage. En barnehage som var veldig preget av svært pengesterke foreldre og en veldig homogen barnegrupppe. De første årene var bra,men etterhvert ble det tydelig at de slet med miljøet blant de ansatte og det var ekstremt mye vikarer. Vi byttet til en stor kommunal barnehage med svært godt rykte da vi fikk minsten, og har ikke angret et eneste sekund. De har ikke så fancy mat, de drar ikke på veldig spesielle turer, men de har utrolig dyktige voksne fagfolk rundt seg, og er det sykdom er det den tygge faste vikaren som kommer. :hjerter: Barnehagen vår er fantastisk!
Eldste har gått i to private barnehager, siste var bedriftsbhg. Vi var bare glade for å få plass til henne og hadde tatt det vi fikk samme hva omtrent.
Yngste har gått i både bedriftsbhg (samme som eldste, så privat) og siste året i kommunal. Vi var forøvrig utrolig fornøyde med den kommunale, men de hadde nok litt færre ressurser enn den private samt det gikk barna fra alle samfunnslag der (sier ikke det er negativt, bare konstaterer at det var slik, "den virkelige verden". I den private de gikk hadde alle barna minst en forelder som enten var siviløkonom eller sivilingeniør, så det var ikke så store forskjeller der. Barna ble på en måte litt skjermet for virkeligheten om dere skjønner hva jeg mener. Alle hadde alltid ressurser, alle møtte alltid opp på foreldrearrangementer, det var ikke problem å få folk til å bake eller sitte i FAU osv.
Da jeg søkte barnehageplass for yngste før vi flyttet hit til byen søkte jeg både private og kommunale og tenkte mest på lokasjon ved valgene jeg satte opp.
Vi har våre i en FUS-barnehage nå og opplever at de er vesentlig mer fokusert både på å kurse ansatte, ha bra nivå på ting og tang og generelt på pedagogikk enn i den kommunale vi kom fra. I tillegg har de vikar fra dag 1, i kommunen var det vikar bare når hele barnehagen ikke gikk rundt. Så det er mye positivt. Likevel synes jeg jo ikke den er bedre enn den kommunale vi kom fra, men det skyldes at de som jobbet i denne kommunale barnehagen er helt ekstraordinære (stabilt personale som har jobbet en mannsalder), ikke rammene de jobbet under.
Jeg har inntrykk av at private bhg finnes i like stor variasjon som de kommunale jeg altså.
Nå har de to minste ungene gått i 3 forskjellige bhg det siste året (og mellomste gikk ett år før det også i den første bhg), og vår erfaring er fra en kommunal bhg med 54 plasser, og bare det mest nødvendige behov dekket, vi var ikke fornøyde i det hele tatt.
Så gikk de i en liten privat bhg, med 24 barn. Der var de ansatte og lokalene flotte, men økonomien og vikarløsning elendig, og det var endel som tydet på at mye kunne blitt gjort bedre med en litt mindre "profitt-jakt" i styret.
Nå går de i en stor privat bhg, 108 plasser, som er helt fantastisk på mange områder. De har sangpedagog, alle ungene har halvannen time med henne i uka, fordelt på større og mindre grupper. De har sanserom, store friluftsområder med rigget utstyr fordelt i nærmiljøet, de tilbyr slalåmkurs i vinterhalvåret, og vikarer er kjente for ungene, de flytter de ansatte litt mellom avdelinger for å dekke opp i hovedsak. Det er en spennende blanding ansatte som virkelig er engasjerte, og gjennomsnittsalderen er vesentlig lavere (noe som sikkert gjør noe med miljøet, det og at 80% av personalet på vår avdeling er menn forsterker nok også forskjellen på den første der de fleste var kvinner i 50-60-årene altså) og så er de veldig opptatt av videreutdanning og å ta vare på de ansatte der.
Men her i kommunen er det lite kommunale bhg også, de fleste er private så jeg da vi fylte ut søknader i fjor. Hvordan er dette fordelt rundt om i landet tro?
Den eneste barnehagen jeg har vært skikkelig, skikkelig misfornøyd med var forresten privat. Der kræsja vi fullstendig i filosofi med de ansatte. Jeg tror ikke jeg skal henge ut hvilken det var i åpent forum.
Vi har så få kommunale barnehager at det var ikke noe alternativ. Er svært fornøyd med barnehagen de var i fra 2 til 6 år. Reggio Emilia barnehage, kostet litt ekstra, ble med varmmatstilbud og etterhvert 1000,- over minstepris pr. mnd. Vi bor i et område hvor folk har råd til det og ingen klager. Av samme årsak har barna fått være med på skiskole, svømmeskole, kunstkvelder og annen foreldrebetalt aktivitet.
Ja, ja. I dag har en av forskerne bak funnet kommet med forslag om at barnehageplass skal tildeles ved loddtrekning for å utjevne sosiale forskjeller. Hvilken verden lever han i? :dåne:
Har ikke lest resten av tården, men private kan ikke velge hvem man tar inn. Barn med spesielle behov skal gå forran i køen.
Men som svar på HI.
Det ser ut til at det er større gjennomfart av bemanning i kommunale barnehager. Kommunen støtter alltid sine egen barnehager.
Private har et rykte å leve av. Får de ikke barn- får de ingen penger.
Har hatt barn i privat og kommunal.
Og vet dere hva?
Jeg var mer fornøyd med den private. Blant annet pga stabilt personale og god oppfølging av enkeltbarnet.
Det er også et paradoks at kommunene fører tilsyn med egne barnehager- ikke bare de private.
Men å få plass er min største gevinst så langt. Det sto mellom å få hva som helst til 1 åringen, eller å bli hjemme de restrende seks måneder til ny permisjon og tape både seks måneder lønn og permisjonspenger hele neste permisjon.
Da vi søkte bhg.plass første gang, endte vi opp i en bhg jeg aldri hadde hørt om, en privat bhg. Der hadde vi derfor både eldste og yngste inntil vi flyttet, og etter hvert søkte og fikk plass i kommunal bhg, også litt tilfeldig kommunal/privat. Jeg har i grunnen aldri tenkt over hvorvidt bhg er kommunal eller privat. Det ble bare sånn.
Her er det felles opptak til kommunale og private barnehager. Men naturligvis vil ryktet spre seg om en barnehage f.eks. har høye kostpenger, og derved få en sosial segresjon. Det samme gjelder jo i høyeste grad geografi her i distriktet. Noen boområder med store eneboliger nær sjøen har naturligvis en annen sosioøkonomisk sammensetning i "nærbarnehagen" enn andre steder - og du skal ikke se helt bort fra at private aktører vurderer sånne ting når de tenker ut hvor de etablerer seg.
Veldig fornøyd med vår kommunale, som vi egentlig fikk litt slengt etter oss fordi vi bare måtte ha en plass (den sto på 3. valg ved første barn. Sidn blir man jo der man er).
Etter det jeg hører fra ansatte i bhg er det litt ymse - fikk bla. høre fra en privat bhg at der hadde de avtale med styreren at det de sparte på vikarbruk kunne de bruke på personaltur. Det var de ansatte veldig fornøyd med. Men det blir jo bittelitt vanskelig å argumentere for hvor viktig pedagogikk og voksendekning er i neste runde. Hva foreldrene syntes om det (og om de visste det) forteller historien ingenting om.
Jeg har hatt barn i to private og en kommunal barnehage. Kjempefornøyd med en av de private og den kommunale, veldig misfornøyd med den andre av de private. De to barnehagene jeg er fornøyd med hadde begge to faste vikarer som jobbet bortimot hver dag på en av avdelingene. Dermed var det sjelden noen ukjente vikarer. Gode pedagogiske opplegg og jeg har følt at barna mine har det bra.
Den vi ikke var fornøyd med var en stor barnehage med mange avdelinger som var i en del av en barnehagekjede. Jeg vet at det er andre som er fornøyd med andre avdelinger i samme barnehage, men jeg følte at personalet som var på den avdelingen barnet mitt gikk var nokså tafatte og lite engasjerte. Det var sjelden noen kom ut i garderoben ved levering eller henting, episoder med bittmerker på barnet mitt som ingen kunne forklare og ikke minst gadd de ikke fylle ut og sende henvisning til PPT. Til tross for lovnader om dette og mye masing fra vår side. De hadde også mye vikarer i forbindelse med ferier og under ferieavviklingene opplevde vi at det var mange ganger ingen voksen barnet mitt kjente til stede. Han var virkelig utrygg pga. dette og jeg hadde uansett lillesøster hjemme, så vi endte opp med å ikke bruke barnehagen den siste måneden han skulle gå der.
Ikke i Bergen, tror jeg. De aller største er private.
I min bydel er det mange små kommunale, den største jeg kjenner til har 100 barn (på 6 avdelinger).
(Med all mulig forbehold om at jeg ikke er oppdatert.)
I vår by er det felles opptak av kommunale og private barnehager. Vi hadde egentlig en privat på førsteplass, fikk plass i ønske nr 2 som er kommunal. En fantastisk barnehage, flott beliggenhet, stabilt og engasjert personale og en helt særegen ro og harmoni preget barnehagen. Stemningen var nær og hyggelig, jeg tror rett og slett alle hadde det fint der, både voksne og barn. Sikkert noen som var misfornøyde, men jeg har faktisk aldri hørt noe om det.
Dette gjaldt de to yngste, de to eldste har gått i flere barnehager, både kommunale og private(vi har flyttet mye), og jeg har aldri opplevd at private har vært bedre eller dårligere enn kommunale. Storesøs gikk en periode i en litt spesiell friluftsbarnehage som var helt fantastisk, den var privat og ganske sær på en måte som passet henne utmerket, ellers har vi vært fornøyde med de mer tradisjonelle barnehagene også. Både private og kommunale.
Vi har dog alltid bevisst valgt bort store og åpne barnehager fordi våre barn har hatt et tydelig behov for få voksne og trygge rammer.
Private barnehager kan ikke velge bort barn med prioriteringskoder nei, men det kan ikke de kommunale heller, og de får søkerlistene først. Dermed er det ikke så mange igjen å fordele på de private, og da blir det en forskjell.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
