Sitter her med en litt forundret og litt forvirret følelse.
Jeg har 2 gutter som går på samme avdeling. En som er førskoleunge, og en året under.
På denne avdelinga er det 8 skolestartere og 5 som er året yngre.
Jeg hentet tidligere en vanlig idag, så vi kom til garderoben alene.
En lang rekke med invitasjoner lyster mot barna da vi kom ned, men ikke på plassen til minsten og gutten på naboplassen.
Tenkte først at alle var invitert og at gutta mine sto på samme invitasjon, og at den andre gutten kanskje alt hadde tatt den med. Men ser at det bare står navnet til størsten på konvolutten.
Men så ser jeg at 2 gutter som har plass i en annen del av garderoben heller ikke hadde fått noe.
Minsten er kjempetrist,og jeg vet ikke helt hva jeg skal forklare det med.
Jeg får sikkert gitt minsten en fin ettermiddag, men allikevel..
Ergo, alle barna er bedt utenom 4 av guttene. Det var en som ikke er skolestarter som er invitert.
Er det greit å holde en så liten gruppe utenfor?
Er det en naturlig gruppe som ikke er invitert? Hvis det var f.eks. alle skolestarterne, så hadde jeg tenkt at det var greit. Hvis det var blandet, så er det absolutt ikke greit.
Hadde det vært meg hadde resten blitt invitert dagen etter da jeg hadde sett hvor få som er igjen. Jeg vet ikke om greit/ikke greit er riktig målestokk her, men helt heldig utvalg var det ikke.
I utgangspunktet synes jeg det er innafor å invitere en naturlig gruppe + en eller to til, basert på hvem barna leker med. Men her gjorde jo aldersfordelingen at det ble litt uheldig for de siste som ikke ble invitert.
Ikke ok, spesielt ikke med utdeling i barnehagen. I fjor var min da førsteklassejente eneste som ikke var invitert fra sin gruppe, invitasjoner utdelt på skolen. Årsak? Bursdagsjenta hadde fått velge selv.:snill: Heldigvis tok kontaktlæreren affære og formidlet at det er uakseptabelt og ekskluderende.
Ang målestokk ser jeg ikke helt at det skal være noe problem å få folks "straksreaskjon".
Tenke jeg kunne slenge med et "tja", men jeg vil se hva dere hadde gjort.
Her tenker jeg på hvordan de 4 gutten opplever dette når de kommer tilbake dagen etter denne bursdagen, da dette er ofte tema hos barna. Synes 4 åringer er litt for små til å skulle se så stort på det.
Vi var i samme situasjon en gang, et av barna som ville invitere guttene + 2 av jentene. Heldigvis dobbeltsjekket jeg med lærer først som kunne telle i motsetning til meg og gjorde meg oppmerksom på at det da ble 4 elever som ikke ble invitert. Jeg tenker at sånt oftest oppstår av ubetenksomhet, for skolestartere + bestekompis er vanligvis grei skuring.
Jo, at man er ubetenksom er en ting, men man har da f.. meg et ansvar for å tenke seg om når man sender ut invitasjoner i en barnahage. Det står jo opp og ned i mente om dette i media. Man kan da ikke unngå å få det med seg?
Tja... jeg vet ikke hvor mange barn som går i gruppe med mine barn i barnehagen. Eller hvor mange barn som går i klassen til ungene mine. Det er ikke så stort skille på innenfor og utenfor. Jeg tenker at det er rart om de ikke la merke til det ved utlevering av lappene hvis det var veldig synlig, men jeg lever med litt vimsetendenser og skylapper selv, så det er ingen garanti her heller.
Det jeg lurer på er hva du har tenkt å gjøre med det utover å være kjempesint? Jeg tror nemlig det er ganske stor enighet om at dette ikke var det smarteste trekket fra de som skal ha bursdag.
eh? Jeg er ikke kjempesint. Hvor får du det fra? At jeg skrev f.. ? Det var bare for å legge trykk på at vi voksne har et ansvar.
Dette er en knøtte liten barnehage der alle voksne kjenner hverandre.
I større sammenhenger tenker jeg vi må være litt oppmerksome og forhøre oss.
Hva kan jeg gjøre? Det har jo alt skjedd.
Vi hadde en sånn runde på første trinn et år. Foresatte tok kontakt med skolen i forkant og spurte hvordan det var med invitasjoner. Det ble klart formildlet at alle jentene måtte inviteres hvis de skulle deles ut på skolen. Invitasjonene kom og lærerne oppdaget at det ikke var til alle. Samlet inn igjen invitasjonene, ringte hjem. Da delte foresatte ut invitasjonene på SFO i stedet for. Igjen ble invitasjonene plukket inn og foresatte kontaktet. Til slutt måtte jeg inn og si at det ikke var greit. :gaah:
Stemte nei, men hadde ikke reagert i en slik setting selv. Hadde bare forklart sønnen min at det var årskullet over som var invitert. Det hadde han skjønt fint selv om han bare er 4 år.'
Hadde jeg skullet hatt denne bursdagen hadde jeg sikkert invitert alle - eller eventuelt invitert den ene fireåringen på privaten.
Ring til foreldrene og hør, bare sånn i tilfelle du hadde misforstått noe? Kan det være at noen nye har begynt på avdelingen nå i august og foreldrene ikke har fått det med seg?
Jeg tror iallefall jeg ville tatt opp det faktum at barnehagen syns det er greit å dele ut invitasjoner på den måten når ikke alle er bedt. I alle de barnehagene jeg har jobbet så har kriteriet vært at dersom de skal deles ut i barnehagen så må alle bli invitert.
Jeg syns også det er litt tvilsomt at så få blir utelatt, samtidig så har jeg en sønn som ikke vil invitere så mange fordi han syns det blir for mye styr, og da er det litt vanskelig å få det til å bli rett når det ikke er så mange barn i gruppa.
Men det er jo ikke bare de over.
4 åringen min skjønner dette også, og kommer sikkert til å akseptere det. Men det er prinsippet som blir helt feil.
Men god at flertallet ser verdien av å ha hele gruppa og ikke bare 9 av 13.
At en utenom inviteres fordi man er ekstra mye sammen med denne, er helt normalt - men burde vært gjort privat.
Så lenge det er naturlige grupper (alle jentene, alle guttene, alle i et årskull, alle jentene på et årskull, alle guttene på et årskull) så hadde verken jeg eller sønnen min blitt skuffet - selv om det dessverre var litt få som ble igjen denne gangen. Derfor hadde jeg nok rasket med meg de siste fire også kjenner jeg meg selv rett - jeg er nemlig veldig nøye på at alle inviteres på skolen.
Det er likevel forskjell på hva jeg ville gjort selv og hva jeg forventer av andre. Naturlige grupper har alltid vært greit.
Jeg synes ikke det er greit, og jeg synes også det er litt pussig om det var et uhell (i allefall om det ikke var snakk om noen som nettopp har begynt). Jeg har i allefall alltid hatt oversikt over antall gutter og jenter og vet også navnene på alle, så det ville ikke skjedd, hverken ved et uhell eller bevisst, at kun noen få ble utelatt.
Å invitere alle skolestarterne pluss en fra året under er i grenseland, men egentlig ok, syns jeg. Men: Invitasjonene burde ikke vært hengt på hylla, men blitt sendt i posten/levert i postkassa/sendt på sms.
Litt i grenseland. Her er en hel gruppe (skolestarterene) + en ekstra venn som er invitert. Det synes jeg er innenfor. Men i og med at det er så få til overs, så hadde nok jeg invitert resten også. Men "resten" kunne jo like gjerne vært 13 til.
I tillegg synes jeg ikke det er så ille om søsken må erfare at de ikke får gå i samme bursdagene. Det er jo helt naturlig for mine med så stor alderforskjell, men i grunnen ikke mindre naturlig for søsken som er jevngamle.
Jeg tror mange tenker "naturlig gruppe + 1 = greit", mer enn at de bevisst tenker at nei, de siste barna gidder vi ikke be. :vetikke:
Jeg mener ikke å høres krass ut, men det er lett å gjøre så noen føler seg ekskludert, selv om man selv synes man ber inn riktig. Gutten vår lekte masse med jentene på samme kull i barnehagen (de var 11 jenter og bare 3 gutter), og med flere av guttene som var et år eldre. Han ble bedt i kun to bursdager i løpet av tre år på stor avdeling, da han ikke var hverken 06-gutt eller 07-jente, og ble ofte lei seg fordi han ikke ble bedt til de han lekte mest med. Så jeg vet det kan bli sårt samme hva man gjør. :)
Ja. Dette med å se verdien av å ta med "hele gruppen" som hi sier kommer litt an på hvilken gruppe man orienterer seg ut fra. Det er lett å få noen til å føle seg utenfor nærmest uansett. Det kan godt være andre barn som også er naturlige spinnoffinnbydelser av å utvide. Situasjonen ble uheldig, men jeg hadde ikke reagert veldig på noe annet enn synlige innbydelser på plassene. Det er den sikreste oppskriften på såre bursdagsfølelser uavhengig av hvordan man deler inn.
Etter en sånn episode i vår barnehage, hvor bursdagsforeldrene i tillegg hentet alle i barnehagen så ble det slutt med invitasjoner i barnehagen. Alt måtte leveres privat.
Og disse foreldrene hadde fått beskjed om at det ikke var greit. Minsten knakk sammen (vi hentet beklageligvis samtidig og gikk samme vei inntil de var framme) og i barnehagen satt det barn og gråt.
Hvis den ekstra var pga familieforhold eller lignende, så burde de ha levert den privat.
Jeg skjønner jo at man ikke kan nekte foreldre å invitere akkurat dem de har lyst til, men jeg skjønner ikke at "levere invitasjonene privat" blir sett på som en løsning som fikser alt. Barna snakker jo om bursdagen likevel og det blir vel liten tvil om hvem som er invitert eller ikke.
Selvsagt snakker de om det. Men jeg innbiller meg at det blir vanskeligere å "se" hvem som er invitert når de ikke ser svart på hvitt i garderoben hvor invitsjonene henger. :vetikke:
Jeg er nå for å invitere hele grupper uansett.
I barnehagen og nå på skolen gjelder dette. Skal lappene henges opp/deles ut der, skal det være til hele gruppen (på skolen evt. alle jentene/guttene). I barnehagen tok de opp dette på et foreldremøte. Det var en big deal for barna med invitasjoner, og det å være en av dem som ikke fikk var alltid kjipt og ikke alltid like lett å skjønne for barna. Det kunne også påvirke leken utover dagen og til og med neste dag.
Jeg synes utdelingen er ugrei. Gruppevalget er greit nok i seg selv, men det er ikke ok at det ble såpass få igjen, og det synes jeg foreldrene bør ha oversikt over.
Jeg synes det hadde vært greit dersom det hadde vært en naturlig inndeling; for eksempel kun skolestarterne. Når det så er skolestarterne + én av de andre synes jeg dette blir utafor. Da burde de ha eventuelt ha levert invitasjon utenom garderoben all den tid det blir såpass skjev fordeling hvor flesteparten er invitert og da også noen utenfor det naturlige skillet.
Nei, ikke greit. Alle jenter, alle gutter, alle 2010 barn, alle 2011 barn osv. Vi har bedt noen i gruppa under, men invitasjonene har kommet i postkassen. Vi er deilig strenge her på det området. Men for all del, alt er ikke rettferdig, men bursdagsinvitasjoner er det.
Jeg forstår ikke hvorfor det skal være bedre at den ene ikke-skolestarteren blir invitert privat? Det må da bli ganske tydelig uansett at ungen skal i bursdag. Skal man forsøke å skjule at denne ekstra-personen er invitert? Jeg forstår prinsippet med utdeling utenom barnehage/skole, men syns ikke det er anvendbart i en situasjon hvor man synlig deler ut invitasjoner.
Du kan ta opp det med barnehagen slik at slikt ikke skjer igjen. Hvis selskapet ikke har vært kan du si fra at den måten eller utvalget er uakseptabelt.
Jeg synes problemet i hovedsak er at invitasjonen er skjedd på barnehagen. Der bør man enten invitere alle eller en veldig naturlig del av gruppa. - Og da kan man ikke invitere NOEN på barnehagen og noen privat - har de delt ut invitasjoner på ettermiddagstid utenfor barnehagen så er det en ærlig sak å invitere alle skolestarterne og én som er året yngre tenker jeg - de har sikkert fint sammen.
Jeg har akkurat hatt litt av samme dilemma, men fant heldigvis en grei løsning. Det er 20 barn på (snart) 4-åringens avdeling og det er strenge regler for å enten invitere hele gruppen, alle jentene eller alle guttene. Min sønn leker mye med mange av jentene og nesten ingenting med noen av guttene, så å bare be guttene hadde blitt feil, mens hele gruppen blir veldig mange.
Vi fant heldigvis en god løsning, siden min bestevenninnes datter fyller 3 år noen dager etter at min sønn fyller 4 år og de går på samme avdeling, så leier vi fellesrommet i barnehagen og feirer begge to sammen med alle på avdelingen! :)
Synes dere det blir like feil å be de fem som ikke er skolestartere + en (av åtte) skolestarter? :gruble: Da blir det jo langt fra like skjevt, men samtidig er det jo samme løsning.
Nesten det samme gjorde vi. Mine to poder leker mye med noen av jentene, og mye med noen av guttene. Men for oss var det ikke et tema å velge ut bursdagsgjester, så vi leide barnehagen og hadde hele avdelingen deres.
Vi fikk ENORMT med tilbakemeldinger fra foreldrene om at de syntes det var så kjekt at alle var bedt. Vi kommer nok til å gjøre det samme i januar igjen.
Så lenge man ber under halvparten, og det ikke står igjen noen som er alene i sin "gruppe" (enten alders-/kjønns-/gruppemessig) blir det jo straks mer stuerent. Når det er sagt er det en regel i vår barnehage (og på skolen) at man inviterer i rene grupper, enten sånn eller slik, og at barn som inviteres på tvers av dette skal få invitasjon utenom. Det gjelder også dersom man ikke inviterer i hele grupper. Selv om barna kan prate om selskapet ligger vel mye av forventningene og gleden i det å få invitasjonen, og forskjellen blir jo straks mye tydeligere dersom det er noen som ikke har fått invitasjon i hylla si. Har ikke opplevd at mine har reagert nevneverdig på at andre har vært i en bursdag som de ikke har vært i så lenge invitasjonene ikke er et tema.
Her sier i alle fall barnehagen at de ikke kan nekte ungene å invitere utenom reglene, men at man da må levere invitasjonene privat all den tid personalet ikke synes det er greit å måtte ta konfliktene som oppstår når de må svare på hvorfor den og den ikke har fått (forståelig nok).
Gutten min gikk på en avdeling siste året i barnehagen der de var mange førskolegutter, men bare 2 fireåringer. Da fikk vi beskjed om at alle guttene måtte inviteres, for ellers ble de to andre veldig utenfor.
Jeg tenker at dersom dette var en nabogutt, så hadde jeg nok heller sendt en sms til foreldrene enn å levere ut invitasjon i barnehagen. Rett og slett fordi det blir så synlig. Det har også vært retningslinjer både i barnehage og på skolen her at man enten ber alle i en klar gruppe eller så får man ikke levere ut i barnehagen/skolen.
Vi hadde en episode en gang hvor en mor kom til meg og spurte "Er ikke min datter bedt i bursdagen?". Jeg ble veldig tatt på senga og svarte at det kun var samme årskull som var bedt. Denne jenta var 2 år yngre. Dette var i barnehagen. Hele greia var kjip og jeg tenker at barnehagen (også) har et ansvar om å informere dersom noen få faller utenfor en naturlig gruppe. Vi ønsker jo å inkludere, men jeg har ikke full oversikt over alt og alle.
Bursdager har blitt en greie for meg som kun er kjip. Å inkludere alle er en ting, fra skolealder er det lett. Men, det er ikke bare det. Bursdager har blitt så "stort" at jeg melder meg helt ut. Ridebursdager, restaurantbursdager (på "voksen"restaurant), Freia-bursdager, Build-a-bear bursdager osv osv. Hvor inkluderende er det liksom?! Hvordan føler de som ikke har råd til det seg? Jeg liker det svært, svært dårlig og dessverre går det utover mine barn, for hver gang de har bursdag kjenner jeg at jeg ønsker å rømme og komme tilbake når det er over. Vi har RÅD til de flotteste feiringene, men jeg nekter. Jeg vil ikke.
Jeg skjønner det jeg også. Du forstod sikkert at det ikke akkurat var det som var poenget. Her går de (fleste) ikke sammen og det er svært sjelden vanlige bursdager. I år kan jeg huske en.
Jeg er enig med deg, og vi ønsker bevisst ikke å ha slike dyre bursdager. I klassen til storebror har de fleste god råd. Det betyr at for de som ikke har det kan det fort bli ubehagelig, og ikke minst leit for barnet, å prøve å henge med på denne typen bursdager. Heldigvis har det foreløpig vært kun hjemmebursdager, med ett unntak hvor to gikk sammen om lekelandbursdag. Jeg håper virkelig det holder seg slik.
Til sammenligning har jeg en venninne hvor foreldrene til barna i barnehagen ser ut til å prøve å overgå hverandre hva gjelder bursdager. Jeg kommer fremdeles ikke over den familien som leide inn sushikokk for å lage maten foreldrene som fulgte barna skulle spise. :gal:
Det var ikke ment nedlatende. Så det beklager jeg.
Jeg mente bare at poenget var ikke om den ene eller den andre feiringsformen var overkommelig, poenget var at det "tar helt av". Jeg syns det er trist og føler hele bursdagsmagien forsvinner.
Jeg tror jeg aldri noensinne kommer til å føle at noe blir heeeelt riktig. Dvs, inkludere alle har vi alltid gjort, så DER har jeg god samvittighet.
Men, dette med store eller små bursdager? Vi har outsourca en del bursdager. Til bowling, lekeland, badeland, vitensenter osv. Stort sett sammen med flere, men også alene. Jeg VET at det oppfattes som dyrt av enkelte, for dyrt, men for meg er det mer overkommelig med 20 barn til et opplegg i det lokale vitensenteret, enn å få til 20 barn hjemme i en hektisk hverdag. Jeg jobber for mye, for lenge og for intenst, til at jeg føler jeg har overskudd til å lage en OK hjemmebursdag en allerede hektisk junimåned. Det krever litt det også?
Storesøster har de siste årene valgt å ha bursdagen hjemme, og det har gått greit. Ikke mer enn 10 jenter i klassen, og mer "sit down" enn tidligere. Vi har hatt klassebursdag hele barneskolen, og vil ha det for Lillebror også.
Jeg er misunnelig på de barna som har hjemmebursdag med pølsebod og klovnepappa. DET er liksom det maksimale scenarioet for meg... Så blir jeg jo litt oppgitt, når det JEG føler er second best, oppleves som "pengejag" fra andre foreldre. Er ikke det viktigste at alle er med, tenker jeg, så kan man vel heller leve med at noen feirer supre bursdager på hjemmebane med leker og film, og at andre spanderer en bowlingrunde og pizza. Mine har ALDRI gitt uttrykk for annet enn at de har kost seg, uansett hvor dagen har blitt feiret :)
Derfor er min konklusjon at jeg i hvert fall ikke vil bidra til noe press og har så lavterskelbursdag det går an å ha. Det er det som føles rett for oss.
For noen uker siden skulle snuppa i bursdag og hadde mistet innbydelsen. Jeg ringte moren for å spørre når og hvor og svaret var "en helt vanlig bursdag hjemme". Det var den ene i år.
Men altså, lavterskel bursdag hjemme, kan synes som HØYterskel for andre. Særlig hvis ønsket om å inkludere alle i en naturlig gruppe skal være (det) viktigst(e).
Poenget mitt, var at jeg ikke synes det er er GITT at du skaper mindre press, ved å uttale deg som du gjør. Det finnes andre områder man kan skape mindreverdighetsfølelse på, enn det økonomiske.
Ja, jeg skjønner hva du mener. Det er slitsomt med så mange i hus. Men vi styrer virkelig ikke NOE og jeg hater å bake. Virkelig hater det intenst. Så når jeg snakker om lavterskel, så mener jeg virkelig lavterskel.
Forskjellen ligger vel litt i at det ikke går an å trylle fram penger man bare ikke har, mens de aller fleste kan, om de vil, omrokkere litt for å få til en hjemmebursdag. Det er jo ikke akkurat snakk om timevis med planlegging i forkant.
Jeg er helt enig med deg, Billa. Vi har et nokså lite hus, og har bursdag i slutten i oktober. Det er lenge siden vi slo fast at 10 gutter herjende rundt her inne ikke er spesielt hyggelig for noen. Det er typisk dem med større villaer (og hager, med sommerbursdag), helst med stor kjellerstue som kjører hjemmebursdag. Og helt klart alle med mødre som ikke jobber heltid. Det er definitivt ikke lavstatus i våre klasser.
Vi kjører rene gutter/jenter-i-klassen, så det er ikke større selskap når vi slår oss sammen. Bare fordeler (særlig siden 7 av 10 gutter i klassen har klart å bli født mellom 1.9. og 15.11. :gal: )
Det går ikke an å akkurat trylle frem energi og overskudd, plass og kreativitet, heller. Så hva som er lavterskel, høyterskel eller status, tror jeg avhenger mest av oss selv. Jeg synes det er relativt navnlebeskuende å ikke ha forståelse for at det er annet enn penger som kan sette grenser for hvordan en bursdag kan feires.
Når Candy forteller om store villahager og sommerbursdager, blir jeg helt grønn av misunnelse, her jeg sitter med en skråtomt i et boligfelt fra 1974. Når venninnen min kjører tapasbursdag og har laget mat i, føler jeg at jeg kommer til kort...
Jeg har i grunn bare en kjepphest, det er å inkludere alle. Det skal aldri være for liten plass eller for dyrt til at alle kan med.
Jeg ville nok ikke valgt å ha stor bursdag hjemme... vi har rett og slett litt for dårlig plass. Så sånn sett så ville jeg nok heller revet i en dyrere bursdag ute. Tror mange velger å ha bursdagen andre steder, for så slippe unna litt av jobben det er å arrangere noe selv.
:nikker:
Jeg får helt mark av tanken på å ha ansvar for 10 unger på lekeland, og syntes det var mye enklere å feire både 3- og 4-årsdagen hjemme. Andre foreldre syntes det var sååå deilig å ha det på lekeland for å slippe å styre hjemme.
Endelig noen som skriver det akkurat slik jeg føler det!! Vesla har i alle år ønsket seg, og vært misunnelig, på de venninnene som hadde hjemmebursdag - for meg var det før uoverkommelig pga plass, og de siste årene pga full jobb, full studiebelastning og ellers mye å gjøre. I høst fikk hun for første gang ønsket oppfylt, og hun var lykkelig, og jeg supersliten - rydding i forkant, kakebaking, handling, følge med i bursdagen (alle invitert, noen er mer intense og krevende enn andre, og det må gjerne litt megling til) osv....Enda bestilte vi maten (burgere) fra den lokale burgerplassen, men likevel!
Jeg er helt motsatt. Jeg synes det er timesvis med planleggig og matlaging i forkant av hjemmebursdager.
Vi bor i et område hvor mange bor relativt trangt, og det er langt mellom hjemmebursdagene. Det er slett ikke så greit å fylle en bitteliten stue med en gjeng sukkerhøye unger.
I år tar vi sjangsen igjen. Snuppa blir 10 år om litt, og da tror vi at det kan gå bra igjen. Vi slår det sammen med en annen klassekamerat og da blir vi dobbelt sett med voksne.
Dette er jeg også helt uenig i, særlig når barna blir større. Lillesøsters fireårsdag var veldig grei, også planleggingsmessig. Storebrors 9 års dag krevde detaljert planleggging og også relativt store innkjøp. Jeg tror ikke den bursdagen ble skrekkelig mye billigere enn Leos, som vi var på året før.
Vi kaster oss heller ikke på denne karusellen, og det koster meg ikke en kalori. Jeg vet vi lager helt fine bursdagsfeiringer hjemme i egen stue, og det er godt nok! Barna, både mine og gjestene, er kjempefornøyde. Jeg tror like mye foreldre er med på å skru opp forventningene, som at barna har dem selv. Og, ja, vi har god plass, men det har også 90% av de andre som bor her...
Vi regnet for moro skyld på det i fjor da vi hadde sjuårsdag hjemme. Riktignok hadde vi fiskelek med godteriposer, vi feiret på en fredag, men vi la egentlig listen lavt, med pølser, brus og juice og langpannekake. Det ble oppunder en tusenlapp totalt, og da handlet vi på Rema og Nille. Vi kunne jo droppet papptallerkner, kjøpt billigere servietter og slikt, men det var egentlig ikke målet, vi ville bare sammenlikne prisen mot å feire på lekeland som vi gjorde året før. Og vi har god plass hjemme, hvilket jo letter trykket litt. :humre:
Vi har aldri vært i slike bursdager. Eller, en gang har de fått prøve seg på klatring mens foreldrene til bursdagsbarnet steikte vafler på tribunen, en annen gang har de vært i sånn turnhall med trampoline. Jeg har arrangert utebursdag de siste 3 årene med konkurranser. Jeg synes ikke det er overkill. Vi har litt lite hus så jeg har bevisst prøvd å ha bursdagsfeiringer ute. Vi har invitert alle jentene på trinnet, fra 16-20 jenter. Eldste jenten min har begynt på ungdomsskolen og har enda ikke vært i bursdag denne høsten.
For oss er det lavterkel å betale oss ut av dette. Jeg er virkelig ikke i stand til å ha 10 gutter i tiårsalderen løpende rundt. Jeg vil gråte etter ti minutter. Så vi sparer oss rett og slett ut av det. Kinobursdag er populært og med rabattkort ble det kostende rundt 1000 kr. Vel verd pengene all den tid jeg ikke fikk noe sammenbrudd.
.jpg)
