Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Jeg så denne delt mye på Facebook i dag og må si den har fått meg til å tenke litt da jeg føler meg ganske så truffet. Jeg har videreført en tradisjon fra barnehagen til datteren min hvor de hadde omvendt julekalender i desember. Hver dag hadde et barn med en gammel leke de ikke brukte lenger og rett før jul dro de ned til Universitetsplassen og leverte alle de innsamlede gavene til Frelsesarmeen, slik at "fattige barn" også skulle få julegaver. Jeg husker jeg reagerte litt på ordbruken men ikke noe særlig på konseptet. Og jeg har som sagt videreført dette med å finne frem fine ting i garderoben som kanskje er for lite, eller som nesten ikke blir brukt, som jeg pusher på gis bort i desember. (Jeg skriver pusher, for det er litt motvillig hun gir vekk fine ting, og jeg lurer litt på om det ikke nettopp dette som er litt av motivasjonen min for å fortsette med dette. :rolleyes: :dønn ærlig:).
Videre får dette meg til å tenke på et tiltak på skolen som ikke gikk helt etter planen. Det ble reagert på at mange barn ikke hadde "passende" vinterklær. Dette var for noen år siden når det var veldig kaldt, og det var virkelig oppsiktsvekkende at flere barn helt tydelig ikke hadde varme nok klær. Siden det er en god andel elever på skolen fra familier med svært begrensende økonomiske ressurser kom det et forslag med "restkrok" (ja, uheldig ordvalg) på AKS hvor foreldre ble oppmuntret til å legge igjen varme klær de ikke lenger hadde behov for. Så var det fritt frem for de som ønsket å ta det de evt. hadde behov for. Men dette initiativet ble ikke godt mottatt og ordningen ble raskt avskaffet. Det ble sett på som stigmatiserende å forvente at det skulle være greit for noen barn å gå i gamle klær etter andre barn som da lett kunne kjenne igjen klærne, eller til og med gå i samme klasse.
Personlig er jeg veldig delt på dette, jeg ser helt klart begge sidene. Jeg synes det er fryktelig problematisk at gjenbruk blir et problem. Men vi snakker jo her om gjenbruk hos mennesker som stort sett bare lever av "gjenbruk". Og dette med å lette samvittigheten som motivasjon - den kjenner jeg også godt på i desember der jeg gir egen unge en ny "ting" hver dag, i tillegg til julegaver.
Ja, jeg ser definitivt problemet beskrevet i artikkelen.
Langt og rotete men skulle gjerne likt å vite hva andre tenker om dette med å gi bort "gammelt og brukt" til de som har lite fra før nå i disse førjulstider. For å bruke et mye brukt ord disse dager, er det "innafor"?
Jeg har så mye pent brukte og fine ting som jeg liker å gi vekk ved sånne anledninger. Jeg klarer ikke se problematikken med det. Men jeg er samtidig en person som kan finne på å gi brukt til egne barn rett som det er, til og med til jul. Det er trist at kulturen beveger seg mot at kun helt nytt er godt nok.
I går var jeg også på en konferanse der et av temaene var barn og forbruk med eksempler fra et sted i Oslo. Der ble begrepet "economy of dignity" brukt og forklart i en kontekst der utenforskap ofte handler om materielle ting barn ikke har tilgang til. Viktigheten av dette i dag ble forklart med hvilke konsekvenser det kan ha for de barna som aldri får noe nytt, eller de som kommer fra hjem uten mulighet til å "gi" i form av at barna vår være med på aktiviteter osv.
Uansett, dette var også veldig relevant til dette tema når jeg tenker meg om. Barnefattigdommen i Norge handler jo ofte om ting mange synes er problematiske i forhold til at det forventes at "alle" barn skal ha det. Men denne forskeren snakket altså om "the economy of dignity" som ble veldig nyttig som kontekst å forstå dette på.
Men ser du problematikken ut fra at disse barna "vi" gir til, er de som nesten alltid får brukt tøy? Jeg kjøper også brukt tøy til min datter, men det er jo unntaket, det er mest nytt tøy. Derfor synes jeg ikke det blir helt sammenlignbart. Jeg er den type person som er litt stolt når jeg er flink med gjenbruk, men disse barna er jo ofte fra svært fattige familier og har knapt nytt tøy ..... helt annen kontekst, og derfor noe mer problematisk synes jeg.
Jeg er litt delt. Å gi bort til gjenbruk er bra og det mener jeg man skal fortsette med. Det er skammelig mye som kastes. Samtidig er hovedutfordringen etisk at det kjøpes for mange ting og det å gi bort til gjenbruk veier ikke opp den belastningen det er for miljøet og for de fattige hadde mye vært enklere om ikke kjøpehysteriet i samfunnet var så sterkt. For barn som har lite og blir stigmatisert fordi de ikke har noe nytt ville det vært bedre å få den nye lekebilen enn at egne unger får lekebil nummer fem og blir lei og gir bort som brukt.
Redusere forbruk er viktig av mange årsaker. Nummer to er gjenbruk.
Arbeidet Fretex og andre driver er viktig, men vi trenger ikke handle mye fordi Fretex trenger brukte klær og ting. Det er bedre tross alt å bruke ting til de er utslitt.
Jeg tenker at her må man skille kortene fra hverandre. Restekrok hvor man sørger for gjenbruk og arv av utstyr er i mine øyne utelukkende en bra ting! Men det er fint om det presenteres på en slik måte at det ikke blir de rike som gir til de fattige, men at man heller fokuserer på miljøaspektet. Effekten av at de som ikke har kan hente seg utstyr får man uansett. Jeg tenker at arv er en fin ting, jeg setter veldig pris på å få arve klær og utstyr til mine barn. Vi har ikke dårlig råd, men vi har mange barn og foretrekker vel strengt tatt å bruke pengene på andre ting enn vintertøy x 4 når vi kan.
Det som skal gis som gaver blir noe annet. Det frelsesarmeen samler inn før jul er tenkt som julegaver til barn som ikke får noe særlig julegaver fra familie. De lever med at de aldri når opp utstyrsmessig, at de alltid arver, at de aldri kan ønske seg det jevnaldrende får som en selvfølge. Jeg tenker at det å pakke inn brukte leker i den sammenhengen tjener først og fremst våre egne barn og for de barna som eventuelt pakker opp brukte leker som julegave blir det bare enda et eksempel på det klasseskillet de lever med i hverdagen. Det tenker jeg at er greit at de slipper. I andre sammnehenger kunne det helt sikkert vært fint med arv av de samme lekene, men ikke som julegaver. Hvis man vil trene på å gi bort i den sammenhengen tenker jeg at det er en vel så god øvelse å gi noe av sparepengene sine, enten som en ren pengegave (det blir brukt til å kjøpe gaver som er mer skreddersydd til mottaker) eller at man kjøper en gave som er populær i den aldersgruppen, pakker inn og merker med kjønn og alder.
Ja du har rett det er en annen kontekst.
2/3 av mine klær er brukt og ungene her bruker veldig mye brukte klær. Konteksten er likevel ulik den som fattige barn opplever. Ungene her er ikke stigmatisert som fattige og brukte klær blir ikke fattigdomstegn hos dem. Det gjør det lett hos barn som må holde ut å leve i fattigdom på alle områder.
Ja jeg skjønner det. Det var dumt å si jeg ikke skjønner det i det hele tatt. I mitt tilfelle i år da var det snakk om å sende gaver til Romania. De ønsket seg varme gode klær og leker. Jeg har masse av det. Knapt brukt, hjemmestrikket i alpakkaull. Men det var ikke ønsket. Det er så dumt synes jeg.
Her tror jeg man må tenke kulturell kontekst. Vi hadde ikke blitt veldig glad for burka selv om vi frøs. Endel østeuropeiske land har et helt annet forhold til det å være "pen i tøyet" enn vi har her i norge, og vår måte å kle opp barn på kan bli helt feil. Jeg synes ofte det er en nyttig tankeøvelse å prøve å snu på ligningen.
Ja, jeg ser helt klart forskjellen. Mine barn vokser opp med at foreldrene deres har råd til bare nye klær og masse fancy duppedingser. Vi velger gi barna en god del brukt tøy og utstyr og setter grenser for mye fancy duppedingser.
Selv hadde jeg masse arvet tøy og omtrent ingenting av det som var kult og "alle andre" hadde fordi foreldrene mine ikke hadde mulighet til å gi meg det, av diverse grunner.
Og det er virkelig ikke det samme, det er jeg enig i.
Jeg synes det er spesielt trist med barn som ikke har gode varme klær ikke bare fordi foreldrene ikke har råd, men som i tillegg har foreldre som ikke evner finne de mulighetene som tross alt finnes i arving, loppemarkeder og Fretex og sånt. Det er ting det er verre å være ressurssvak på enn penger.
Jeg tror faktisk at dette er viktigere for de barna som sjelden eller aldri får noe nytt enn for de som "alltid" får det.
Mine barn (eller, mitt barn som er så stor at han kunne hatt et bevisst forhold til slikt) aner ikke om de har nytt eller arvet på seg og registrerer sjelden om jeg har kjøpt noe nytt (hvis det blir registrert er det i fotballdrakt og treningstøykategorien vi befinner oss).
Jeg tror rett og slett de er så vant til en jevn flyt av nytt at de aldri har tenkt over det eller følt på noen "annerledeshet" i forhold til det. Derfor synes min gutt at det å arve er fantastisk, for det er jo unntaket at han får noe brukt, og da etter noen han ser opp til.
For de barna der det at det er nytt er viktig, er det totalopplevelsen av å sjelden få delta på lik linje med "alle" andre som gjør sånne "bagateller" viktig, tenker jeg.
Jeg skjønner helt klart problematikken i HI. Det er flott at man gir fullt brukende klær og ting til gjenbruk. Samtidig tenker jeg at om alt alltid er gjenbruk, og det fordi noe annet er utenfor de økonomiske rammene man har, da ser man det neppe på den måten vi som gir gjør.
Her jeg bor har slike aksjoner i stor grad vært rettet mot barn i andre land, gjerne barnehjemsbarn. Da tenker jeg at de nok setter like stor pris på pent brukte gaver som nye.
Men jeg vet også at julegaveinnsamlingen til barna på asylmottaket her har måttet si at de bare vil ha ubrukte gaver og at de åpner og pakker inn på nytt gaver som er innepakket. Og jeg tenker at disse barna kan fortjene en fin og ny gave når medelevene deres på skolen får i overflod.
Det betyr ikke at jeg ikke setter pris på gjenbruk. Vi har kjøpt mye brukt, også ting til ungene. Men dersom man er i den situasjonen at bortimot alt man eier enten er brukt eller billige varer i dårlig kvalitet, så kan det jo være fint og av og til få noe nytt. Så får heller vi andre som forbruker mye og har valget mellom nytt og brukt bli flinkere til gjenbruk.
Hva som er fattigdom er jo basert på hva som er vanlig i det samfunnet man lever i. De fleste fattige her i norge har jo tilgang til tak over hodet, mat, skolegang og klær. Men det er noe med det å være utenfor i et samfunn der veldig mange aktiviteter koster penger og vi i stor grad viser hvem vi er ved hjelp av klær og andre eiendeler.
Også barnehjemsbarn og fattige i andre land ønsker seg nye ting aller mest og ikke minst så ønsker de seg klær og ting som selges lokalt og som er slik andre barn i deres omgivelser har, ikke nødvendigvis rare ting fra Norge selv om klærne fra Norge er lite brukt.
Vi er ikke fattige, men vi har dårlig råd. Jeg har gått "åpent" ut med det på fx salgsgrupper på Facebook for å høre om noen er villige til å arve bort tøy. Det synes jeg er helt fantastisk, både fordi jeg kan kle barna mine uten at det går utover matbudsjettet og fordi jeg synes gjenbruk er knall. Likevel kjenner forbrukeren i meg også på dette med nye ting i julegave. I år får kidsa likevel noe brukt. Jeg har kjøpt en brukt ps3 (vet enda ikke om den virker - super gave, eh?) og Disney Infinity. Den blir til familien fra familien, men de får ikke noe annet utenom fra meg.
Så jeg vet ikke helt hva jeg mener. For oss er det ikke forbundet med vonde følelser på noen måte, men en måte å få noe vi ønsker oss/trenger uten å måtte spare i mange år først. Men jeg kan se argumentet at det er sårt for de som virkelig er fattige.
En liten avsporing: Jeg så "reklame" for adressas juleinnsamlig, og i et øyeblikk der jeg ikke ante hva det gikk ut på tenkte jeg at jeg kunne søke om å få et juletre (jada, supernaivt, men det er det barna ønsker seg i år, og jeg vet ikke helt om jeg får råd til å oppfylle det ønsket siden vi ikke har pynt eller lys eller fot). Men så leste jeg litt mer og så at de delte ut gavekort på dagligvarer. Hver familie som fikk søknaden innvilget fikk et kort på 2000 kroner. Og der er jo ikke vi i det hele tatt, men fantastisk at de faktisk gir bort en så stor sum til familier som virkelig trenger det (eller 1000 for enslige).
Jeg gir bort brukte ting, men bare om tingene er hele og pene / noe jeg kunne gitt egne barn om de ønsket seg det / hadde bruk for det. Så lenge tingene ikke bærer preg av å være (mye) brukt, ser jeg ingen grunn til å ha dårlig samvittighet, men gleder meg heller over at de forhåpentligvis kommer til nytte for noen som har glede av dem.
For frelsesarmeen er det jo et problem at folk pakker inn utrolig mye rart.
X- Svigermor er med og pakker opp og pakker om alle gavene. Det kan stå til "jente 5 år" på, også er det en pakke pornoblader. Det er klær som er hullete. Lekebiler som mangler jul. Dokker uten arm. De bruker ekstremt mye tid og ressurser på å gå gjennom alle gavene.
Barnehagen vår pleier samle inn til Frelsesarmeen. De siste årene har vi fått beskjed om at de ønsker klær og ikke leker. Fordi de får så mye som ikke er egnet å gi i gave, slitte og ødelagte leker. Jeg har antatt at klærne går i den vanlige haugen som selges. Jeg tenker det er helt ok og at barnehagebarna uansett har en opplevelse av å gi noe til andre.
Jeg har hørt ønsket om nye gaver til voksne også. En av de store organisasjonene arrangerer julekveld for mange som ikke har noe sted å bo. De samler inn gaver, men presiserer at det skal være nye ting. De har opplevd å få så mye det ikke er ok å få som gave julaften. Mye brukt er sikker like fint som nytt, men mye er det dessverre ikke.
Vi har pleid å gi nye ting i julegave gjennom skolen. De første årene fikk vi beskjed om å pakke inn og merke med alder, men de siste årene har vi fått beskjed om at det er unødvendig siden alt uansett blir pakket opp og gått gjennom. Det har vært så ujevnt nivå på gavene som samles inn at det må gås gjennom.
Jeg var ett av de barna som var "fattige" da jeg vokste opp. Vi hadde ofte ikke nok mat, alle klær var arvet og jeg husker vintrene som kalde og jævlige fordi jeg ikke hadde nok klær. I 5. klasse stjal jeg vinterjakken til mammaen min, den var sikkert minst 15 år gammel og veldig mye for stor, men den var i det minste varm. Julegaver var noe vi fikk en sjelden gang, jeg tror jeg kan huske 3-4 julegaver jeg fikk som barn.
Jeg er veldig positiv til gjenbruk og mitt barn har stort sett bare arveklær. Samtidig er jeg mer takknemlig enn jeg kan beskrive med ord for at jeg har klart å gi ham noe annet enn det foreldrene mine klarte å gi meg; mitt barn kan få den fine vinterdressen med stjerner på som han ønsker seg over alt i verden. Og han kan få noe han ønsker seg til både jul og bursdag, selv om han likevel er veldig langt unna å få på samme nivå som de fleste andre norske barn på hans alder.
Jeg forstår veldig godt motivasjonen for å ikke gi brukte ting, for jeg synes også det er en enorm forskjell på arv til "hverdags" og arv til gaver. Jeg synes også det er innmari kjipt gjort at de som aldri får noe nytt, skal være "ansvarlige" for samvittigheten til de som har i overflod.
Jeg synes det blir litt flisespikking. Ja, det er kanskje bedre å gi nye leker/klær i gave til "fattige" barn, men det er uansett bedre å gi en gave enn ingenting.
Det blir litt som jeg føler om svigerforeldrene mine - alt jeg gir de er jo bare "tull". Vi har lagt oss i en prisklasse som gjør at de lett kan kjøpe alt vi gir de selv, og det blir litt gjetting på hva de ønsker seg innimellom - mao ikke innertier hver år. Men det at gaven ikke er perfekt gjør den jo ikke totalt verdiløs?
Og det er det jeg føler denne artikkelen gjør. Den peker på et reellt problem, men hvis alternativet er at det ikke blir gitt noe, så er det skivebom. Og jeg skjønner godt at de som er ansvarlige for gavene alltid pakker de opp for å skjekke tilstanden, om de er aldersadekvate og kvaliteten, men det er alikevel et bra tiltak.
Der sa du det, him. Det var det jeg kjente på også.
Når det er sagt så har jeg ofte spart på bomkjøp (der størrelsen ble for liten for eksempel) i stedet for å bytte dem og så har jeg brukt dem når ungene har hatt omvendt julekalender på skolen. Men det er virkelig ikke noe feil med å gi brukte ting som er i god stand. Mange av dem er ofte "brukte", bare lappene mangler på klærne, og tingene kan brukes av både en og to stykker.
Helt overordnet så syns jeg det er synd at vi har skapt et slik overflodssamfunn at det å ha noe nytt blir satt som en standard for om det er akseptert eller ikke. Jeg syns det er forferdelig at mange tenker "Jammen, jeg kan jo bare gi det bort!" som et argument for å kjøpe mer, og mer og mer.
Men siden vi først er der vi er, så ser jeg argumentet mot å gi bort brukte gaver til jul til vanskeligstilte familier. Det er jo med på å forsterke klasseskillet alle vi overforbrukere har skapt. Det er det vi må snu først. Vi må bruke mer brukt selv, ikke se på det som grusomt å få eller gi bort brukte gaver (det ser man jo bare av tråden med akkurat det spørsmålet her inne, at ikke er akseptert) og vi må slutte å handle bare fordi vi har lyst på noe nytt.
Jeg tenker at vi må gi bort gode ting hvis det skal være til nytte, slikt våre egne barn faktisk bruker. Pent og praktisk yttertøy, sko og sportsutstyr. Hvordan det skal komme til rette familier er jeg usikker på.
Jeg synes det er litt krampeaktig at vi skal gi fattige barn ting til jul. Det virker mer riktig å donere penger til Fattighuset eller Frelsesarmeen hele året, de vet nok å bruke pengene til noe barn trenger.
Veldig god oppsummering. :nikker: Jeg ser at akkurat det med å gi brukte ting presentert som gave kan være litt uheldig, men jeg kan ikke skjønne annet enn at brukte klær og leker i god stand må være mye bedre enn ingen klær eller leker.
Og så må jeg si at selv om kommentaren stiller interessante spørsmål, synes jeg det er utrolig ufint å mistenkeliggjøre motivene til en navngitt person ved å spørre om det er "prisverdig å gi vekk sine egne brukte ting for å rydde plass for nye til seg selv?". Det burde være mulig å ta opp problemstillingen på et generelt grunnlag, uten å henge ut det som for meg så ut som et velment forsøk på å gjøre noe fint for andre.
Jeg ser absolutt problemet. Så jeg er i utgangspunktet enig i at det bør være nytt.
Men - vi kan ha en knallkul fjernstyrt bil som er pent brukt og man har vokst fra, den kan koste for eksempel 700 kroner som ny. Ville jeg ha brukt 700 kroner på gave til fattighuset? Kanskje ville jeg ha kjøpt en mindre kul gave til 200? Altså at man kan få finere gaver dersom man kan gi vekk ting som er som nye. Og hvis jeg skulle ha brukt 700,- det har jeg jo strengt tatt råd til så tror jeg at jeg hadde kjøpt 2 eller 3 gaver for den summen i stedet for en stor.
Dette er akkurat det samme som jeg tenkte. Jeg ser problemet med at det er kjipt å få en brukt gave, men samtidig er det vel bedre med en kul, dyr (om enn brukt leke), enn noe billig ræl?
Dersom det ikke er ønskelig med brukte ting, bør man vel stoppe hele initiativet og heller samle inn penger som det kan kjøpes nye gaver for.
Problemet er at folk ikke gir fint brukte ting, men det flommer over av ræl. Jeg har hørt om brukte tresleiver bla. Da lurer jeg litt på hva giver har tenkt. Jeg har selv arvet brukte tresleiver og er glad i dem, men hadde ikke blitt glad for det som julepresang hvis jeg var i en vanskelig situasjon.
Jeg synes det er flott med gjenbruk, gir bort mye, og arver gjerne til mitt barn. Men å pakke inn brukte ting i gavepapir og gi til vanskeligstilte, uansett hvor helt og rent noe var, kunne ikke falle meg inn.
For the record: jeg har gitt bort brukte ting til egne barn. Sønnen min fikk en hel gjeng av lekebåter. Han hadde ikke fått så mange om det skulle ha vært nye.
Ja, enig. Og da løser man ikke problemet med at man må kjøpe ting. Hva skal man si til de som kjøper leker av veldig dårlig kvalitet på Nille til 29.90? Er det en fin gave?
Og helt ærlig - det vil alltid være noen som gir noe rart. Blir man over et viss antall mennesker vil det alltid være et kjøtthue med.
Jeg tenker vel at slike eksempler med fantastisk fine ting som er såvidt brukt og som er dyre og fine og flotte er litt på siden av diskusjonen. Det er som regel ikke det som er saken. Jeg vil tro at de fleste synes slike spesialtilfeller er greit. (Men som en digresjon synes jeg veldig ofte ting er finere når jeg pakker dem inn i skapet i påvente av å arves til nestemann i familien enn når jeg pakker dem frem igjen, jeg vil tro dette også gjelder leker man kan finne på å gi bort kanskje).
Jeg tror at hvis utgangspunktet man har er å gi bort noe bra og tenker at det skal være en gave til vanlige barn med vanlige forutsetninger og ønsker slik som våre egne barn, er man på riktig spor. Men det mange tenker er mer at de skal lære egne barn noe om å gi og om fattige og rike. Det er en fin tanke, men jeg tror man i endel tilfeller er på villspor i forhold til mottaker da. Hvis det er et slikt pedagogisk aspekt som er hovedpoenget med handlingen tenker jeg at det er en bedre løsning å gi endel av lommepengene i gryta eller å kjøpe en gave av lommepenger, gjerne noe barnet helst skulle hatt selv. Frelsesarmeen ønsker primært penger, sekundært nye ting til akkurat dette julegaveopplegget sitt. Det er fullt forståelig. Resten av året ønsker de alt som er helt, rent og flekkfrittt, så det er gode muligheter til å få gitt bort brukte ting også om man ønsker det.
Vi gir også brukt til barna våre. Kan også gi det i gave om det er noe dyrt/stort utstyr. Men skjønner godt at frelsesarmeen heller vil ha penger for å gi bort julegaver. Det å aldri kunne velge om man skal kjøpe nytt eller brukt er ingen god følelse og forsterker følelsen av å føle seg utenfor. Jeg putter gjerne på mini en brukt ulldress fordi det er bortkastet å kjøpe nytt når vi har en etter junior. Selv om det er en flekk som ikke går bort eller den er litt slitt på ermene. Det å føle seg "normal" med å kunne gi ungene leker i orginalpakningen en sjelden gang eller ta de med på tusenfryd uten at det velter flere måneders husholdning handler ikke bare om kroner og øre. Det handler om å føle seg likeverdig. At vi lever i et samfunn med sånne standarder sier litt det også, men skjønner veldig godt det føles sånn. Har hatt unge mennesker som skal bli foreldre for første gang, men som mottar sosialhjelp. De har ikke råd til å kjøpe alt . Jeg var strålende fornøyd med å finne voksipose til fire hundre på finn, mens de ser på det som nederlag og går rundt på babyshop med klump i magen.
Når det er så mange som gir ting som ikke er ok for mottaker så tror jeg ikke det er de få kjøtthuene som er problemet. Jeg tror mottager her fint kunne arvet en ullgenser. Men de gavene de skal få på julaften ønsker man skal være gaver og ikke arv. Jeg kjenner selv igjen det Katta skriver om at det man selv legger bort som fint og brukbart ikke er så fint og brukbart når man finner det frem igjen senere. Jeg tror mange av oss feilberegner hva som er ok som gaver.
Vi skal visst bidra til to omvendte kalendere i år, begge går til "fattige barn i fattige land". Til skolen skal vi levere en gave, innpakket i julepapir. (Valgfritt å gjøre da, men vi deltar selvsagt) Den er nå grei nok, og som mannen sa "flott, da får vi noe å gjøre med den dukka", vi har nemlig ei "bomkjøp-dukke" stående i kjelleren, det er ikke noe som helst galt med den, men vi valgte å ikke gi den til vår datter som fikk tre andre dukker det året, og tenkte at den kunne være til en annen en annen gang... og bar bare gitt gaver til små gutter siden egentlig.
Så var det lillesøster sin, og den synes jeg nesten er litt mer betenkelig. Her er det også frivillig å delta, men de skal altså trekke et barn (eller to, om alle er med i forhold til antallet unger og dager i desember) i kalenderen, som får vise frem hva de har med for å gi. Det er bedt om noe de er vokst ifra eller har sluttet å bruke, men altså... det er ett eller annet i "her viser vi frem til alle de andre hva X gir" blir litt sånn... for dem som ikke har "flotte arveklær å gi bort" er det jo ikke noe kjekt?
Er det slik at Frelsesarmeen tar i mot julegaver også, og ikke bare penger? Hva er ok gaver å gi? Det slo meg at jeg kanskje kan ta med jentene på den slags gaveshopping i år. Barbie-dukke og Lego Friends må da være lett å finne givere til? Hva med klær fra HM, er det ok? Skriver man da "Kjole, str. 128" på pakken? Er det greit å pakke inn, selv om det blir pakket ut igjen. Tror jentene gjerne vil pakke inn slikt og ikke bare gi i pose.
Vi er med på god jul lille venn i år. Der ønsker de bare nye gaver. Vi kommer også til å pakke inn små gaver til svigermor sin hjelpegruppe. Hun hjelper vanskeligstilte familier i hjemkommunen. Hun får det vi har vokst fra året rundt, og fikk mye når vi flytta nettopp. Men til jul blir det nye gaver herfra.
Ut fra egen erfaring, så vokste jeg opp i et fattig hjem. Da jeg var 10 år, bodde vi en periode i en tyskerbrakke uten bad og wc. Det var en kaldvannskran og utslagsvask, vann ble varmet på komfyren.
Mamma skaffet litt inntekt på å vaske for eldre. Disse ga henne klær som deres egne barn hadde brukt, men som barnebarna ikke ville ha. Jeg ble mobbet når jeg kom på skolen i grønne cordfløyelsbukser med sleng. Ble jeg glad når mamma kom hjem etter disse vaskerundene? Å nei, jeg husker jeg kastet klærne på gulvet og gråt. Men jeg hadde ikke noe bedre å bruke. Jeg hatet brukte klær og eldre mennesker i den perioden. Kom noen av de på besøk, strøk jeg på dør. Jeg hadde ellers blitt tvunget til å takke pent og hykle takknemlighet. Unnskyld at jeg snakker så direkte. Men jeg var et rasende og ulykkelig barn. Jeg sydet av sinne og over hvor urettferdig verden av fra jeg ble stor nok til å sammenligne hva andre hadde opp imot meg.
Men hadde jeg fått pent brukt blå stretchdongeri, så hadde jeg hoppet av glede.:jupp:
Jeg tenker dette kom av at disse menneskene hadde vokst opp under krigen, hvor hele klær var status. For de, så ga de bort noe flott.
Men når jeg leser i dag hva Freetex finner i pent innpakkete gaver, så lurer jeg på hva voksne folk tenker. Det må være en form for forakt, tankegangen at mottakeren har så lite at de blir glad for alt. Eller så er de stokk dumme. Verden forandrer seg ikke.:(
Mine barn og jeg går i brukt tøy og kjøpt tøy. Men jeg kan velge nå og det gjør hele forskjellen. Vi liker loppemarked, og jeg plukker med meg pent brukte klær og barna finner seg leker.
De som gir nye klær som er bomkjøp og pent brukte klær og leker synes jeg skal fortsette med det. Til Jul bør barn få nye ting. Ikke pakke opp en pen pakke med noe brukt. Ellers i året bør de og foreldrene kunne se hva som er tilgjengelig og velge selv.
Jeg forstår ikke helt hva du mener her. Jeg må innrømme at jeg blir så usikker i slike saker som dette.
Jeg syns det er helt forferdelig at det finnes barn i Norge (for ikke å snakke om i utlandet) som har foreldre som ikke har råd til å kjøpe julegaver. Men er det mitt personlige ansvar? Jeg betaler forholdsvis mye skatt. Jeg gir penger hver måned til flere veldedige organisasjoner. Og jeg gir arvetøy og pent brukte leker og bøker videre til folk jeg vet setter stor pris på dette.
Det gir meg bedre samvittighet. Mener du å si at det er feil, Input? At jeg er kjip?
Jeg rydder for tiden og kommer over mange ting jeg ikke vil ha lenger, enten fordi jeg ikke har bruk for det (bosted og livssituasjon har endret seg) eller fordi jeg rett og slett ikke liker tingene lenger. Å kaste tingene føles helt feil siden det er fullt brukbare ting, det føles uendelig mye bedre å gi de bort til noen som trenger det. Vips har jeg fått litt gratis god samvittighet og jeg slipper den ekle følelsen av å ha bidratt til bruk-og-kast-samfunnet. Slik blir de fattige ansvarlig for min samvittighet, jeg slipper å forholde meg til overforbruket mitt.
Jeg tror ikke du skal føle deg truffet av Input ut ifra det du beskriver, men jeg gjorde det og har tenkt mye på dette siden jeg leste innlegget hennes.
Å gi bort pent brukte ting er veldig bra, men jeg tenker ikke at det er noe man gjør for samvittighetens skyld. Om jeg gir bort av vår brukte overflod så er det først og fremst for å kvitte meg med et problem med tanke på at det er fullt her hjemme. Vi gir jo ikke bort ting som er i aktiv bruk. Hadde jeg gjort det så hadde jeg kanskje vært litt snill.
Brukte ting som er i fin stand er veldig fint å gi som arvegreier til folk som trenger eller å gi til bruktmarkeder eller andre som formidler på annet vis, men akkurat til julegaver synes jeg man kan gi nye ting eller penger til organisasjoner som kjøper inn julegaver som passer til dem som skal motta gavene.
Å gi brukte julegaver ellers synes jeg kan være ok om man vet at mottaker synes det er OK,men her er det snakk om mennesker man ikke kjenner og som ellers ikke får så mye nytt.
Å gi bort brukte leker og klær kan være en god ting å gjøre, men dessverre er det for mange som gir bort dårlige gaver. Jeg ble veldig overrasket over hvor mye søppel korpset hadde på loppemarked. Jeg hadde ikke vært med på å pakke det ned til neste år, men bestilt container og kjørt det på dynga.
Jeg tror ikke du finner noen her på FP som syns det er OK å pakke inn ting som egentlig er søppel og presentere det som en fin julegave til fattige mennesker. Folk som gjør slikt og etterpå har bedre samvittighet syns jeg ikke er kjipe - de er regelrett dumme.
Jeg syns at folk som gir bort brukte (men OK og fine) ting - om det er i julegave eller ellers - faktisk er ganske OK folk. Å på noe vis rakke ned på slike folk syns jeg er en uting.
Jeg er grunnleggende uenig i at det er OK å gi bort brukte ting i julegave til fattige (men selvfølgelig ikke uenig i at de som gjør det er OK folk :rolleyes: ), og linken til Guava forklarer veldig godt hvorfor.
Ja, men å diskutere om en handling med god intensjon er en god handling også for mottaker synes jeg bare er bra. Nettopp fordi de fleste av oss tross alt er mer opptatt av mottaker enn av egen samvittighet når vi får tenkt oss om.
Jeg har visst hengt meg opp i det at du syns folk som gir brukte ting er kjipe. Eller var de bare kjipe hvis det gav bort brukte ting for å bedre egen samvittighet? Jeg fikk visst ikke helt klarhet i dette, men det er muligens ikke så viktig. Vi står sannsynligvis langt fra hverandre uansett.
Selv syns jeg det er ubehagelig hvis jeg har tenkt å gi bort noe, og så sier mottakeren at det jeg gir ikke er godt nok, jeg må komme opp med noe bedre. Så kan man selvsagt si at det ikke er mine følelser som betyr noe oppe i det hele, og det er på mange vis svært korrekt. Likevel er det slik at hvis jeg ikke har noen glede av å gi, eller eventuelt at jeg føler meg tvunget til å gi mer enn jeg ønsker, så vil jeg sannsynligvis ikke gi noe ved en annen anledning. Jeg syns slike hensyn også bør tas.
Når Wenche Andersen i Fattighuset sier at "Fattige barn får brukte ting hele resten av året, så da kan de få noe nytt til jul.", så syns jeg hun i samme slengen godt kan reflektere litt over hvem i alle dager det er som skal gi disse tingene.
Jøss. Har du lest tråden og lenkene Lille meg? Går det ikke an å se det fra motsatt side?
Etter å ha lest om dette og opplevelsene til de som får second hand gjennom hele livet så blir det i alle fall ikke innpakket "brukttøy" til Frelsesarméen fra oss i år. Jeg kjenner godt på følelsen av at jeg gjør det for egen samvittighet også så jeg har blant annet lagt ut 2 stk. av klesplagg vi skulle gi i år til salgs her på FP nå i kveld. Så tar jeg heller og donerer pengene av salget og gir til et godt formål, dvs. en organisasjon som organiserer jul for vanskeligstilte familier i Oslo.
Så fortsetter jeg selvfølgelig å gi bort tøy og leker resten av året.
Nei, jeg har aldri sagt (eller i hvert fall aldri ment å si) at du er kjip om du gir bort brukte ting. Om du gir bort brukte ting i julegave derimot, synes jeg du er kjip (men likevel OK som menneske lissom).... Hvorfor kan du ikke gi bort det du har av brukte ting en av de andre 11 månedene i året, og bruke en brøkdel av det du bruker på julegaver til "deg selv" (dine barn) på julegaver til noen andres barn?
Har ikke lest hele tråden, men jeg gir stadig vekk pent brukte ting. Mamma jobber i barnehage og det er ikke alle som har det de trenger. I fjor hadde 1.klassen til jenta vår innsamling av gaver som de ga bort til fattighuset (?) i Oslo, men da ga jeg en helt ny ullgenser, følte det var mest riktig, uten at jeg vet helt hvorfor. Kanskje fordi det skulle være julegave?
Men det er vel akkurat her jeg mener det skjærer seg. Hvorfor skal man det? Er det en plikt "vi" har, at vi skal gi bort helt nye ting til andre personer vi ikke engang kjenner? I alle fall om jeg tenker å gi bort noe brukt, for da burde jeg heller gi bort noe nytt. Har jeg ikke tenkt å gi bort noe, så er jeg jo i utgangspunktet ikke i målgruppa.
Det er ikke slik at jeg ikke vil gi av min "overflod". Det gjør jeg i rikt monn. Men jeg vil gi frivillig. Tvang eller forsøk på tvang eller guilt-tripping gjør meg sur. Da syns jeg det er bedre å øke skattetrykket og derigjennom tvinge oss alle til å være generøse med de som har mindre enn oss.
Uansett. Jeg tror jeg trekker meg ut av denne diskusjonen. Jeg får visst ikke fram poenget mitt, og da kan det være det samme.
Jeg kjenner jeg blir helt matt av "...personer vi ikke engang kjenner.."-argumentet. Har du ikke tenkt å gi noe i det hele tatt (fortsatt at du har økonomiske ressurser til det altså) er du enda hakket kjipere enn om du gir bort noe brukt. Og ønsker du absolutt ikke å bruke av dine egne penger på fremmede folk, så var jo løsningen til Lisa aldeles ypperlig.
Jeg tenker at vi skal gi noe til Fattighuset i år. Takk for at dere satt dette i perspektiv for meg. Jeg hadde tenkt til å gi noe pent brukt/ubrukt etter barna, men det kan vi gjøre når som helst. Det blir noe nytt fra oss.
Fattighuset skriver på FB at de får minst til ungdommer/voksne, så jeg vil gjerne gi noe som passer den målgruppen. Er det noen som har forlag til hva jeg kan kjøpe? Gavekort er kanskje ok, men hvilke butikker i så fall?
Ja, når folk som har opplevd det selv på kroppen beskriver hvordan det føles å få brukte leker innpakket på juleaften er det merkelig at det skal være så vanskelig å skjønne.
Jeg selger disse klærne vi skulle gi bort litt for å vise og forklare 11-åringen hvorfor vi gjør det slik i stedet. Jeg ba henne lese en av lenkene i denne tråden, og pussig ok ser og forstår hun godt argumentet. (Samtidig som hun overhode ikke klarer ta innover seg at folk kan være så "onde" å pakke inn gamle og møkkete ting til barn som ikke har så mye).
Det er ganske så nyttig og noen ganger riktig så ubehagelig å bli konfrontert med spørsmål som avdekker egne holdninger og motivasjoner man egentlig ikke er bevisst på.
Jeg syns det er fint med gjenbruk og å gi videre brukte klær og leker som andre kan ha glede av. Men å pakke det inn som julegaver til "fattige barn" blir feil syns jeg.
Jeg tror det var i Nordlys, i det kommentarfeltet under innlegget fra Elin Moen, at mange skrev at barn ikke så forskjell på brukt og nytt. At det bare er voksne som ser og sammenligner.
Jeg var klar over forskjellen på meg og andre fra jeg begynte på skolen, og nå er skolestart 6 år.
Jeg synes brukte klær er topp. Jeg hadde elsket å få velge selv fra brukte klær da jeg var barn. Å velge selv, ikke noe som andre har bestemt at du skal få, er viktig for selvrespekten. Der har brukte gaver en svakhet - ingen bytterett.
Vær så snill og fortsett å gi bort brukte klær og leker. Ikke tro at det er utakknemlighet som kommer fram her... det er bare et snakk om å få være en del av prosessen, å få ta et aktivt valg, ikke bli en passiv mottaker.
Og jo eldre barnet blir, jo mer sårbart blir det. Tøff i trynet, frekk og stygg i munnen utvendig, og en eneste stor gråt på innsiden. For disse barna er det så viktig å ha respekt for deres valg. At den mohairgenseren du synes er så pen, ikke blir tatt imot med jubel hos en som vil ha hettegenser. Et nytt plagg med lappen på kan byttes...
Jeg syns egentlig det var et litt rart valg, Lisa. Den nydelige ballkjolen, tenk om en familie med en tenåringsdatte som skulle på juleball, men ikke hadde kjole, kunne fått mulighet til å selv velge denne på Fattighuset eller kjøpe den rimelig på Fretex? Det er forskjell på å få noens avlaste ting presentert "ubedt" som "du får bare ta imot og takke" og å faktisk få muligheten til å få noe man trenger/ønsker seg sterkt.
Jeg bruker "gis bort" på Finn en del, og mitt inntrykk er at de fleste som tråler de sidene, særlig etter ting til barn, virkelig trenger det. Men de velger da selv.
Vi pleier å gi penger til kirkens bymisjon. I år tror jeg at jeg skal gi litt mer. Vi har pakket inn noe brukt en gang, det var en nydelig selskapskjole som bare var brukt en gang og så helt ny ut som jeg tenkte meg at en liten jente ville bli veldig glad for. Jeg tenkte at det var en slik ting som familier med lite økonomiske midler ikke ville prioritere å kjøpe og at det derfor ville bli bra for en liten jente å få.
Men jeg skjønner godt hvorfor man ikke skal gi brukte ting til jul, og etter å,ha jobbet på loppis i noen år, er det ganske ymse hva folk gir bort. Vi får masse nydelige ting, og masse skrot.
Nja, Polyanna. Det føles bedre å gi penger en brukt kjole akkurat nå til jul så fortsetter vi og gi tøy resten av året. Derfor ble det greit å selge unna det vi skulle gi i år og heller gi et høyere pengebeløp.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
