(Lang innlegg som forsvant, så her kommer kortversjonen)
Avsporing fra annen tråd her inne -
er du som foreldre så komfortabel med bruken av sosiale medier, nettjenester, data etc at du klarer å kontrollere ditt barns bruk av dette?
Jeg har en jobb som gjør at jeg er nødt til å være oppdatert på slike ting, men etter en diskusjon med kolleger i morges var det forbausende mange som gav uttrykk for at de på ingen måte følte seg komfortabel nok med data/internett til å kunne sjekke sine barns bruk av dette. Likevel tillater de at barna bruker slike medier.
Dersom barnet ditt bruker tjenester som FB, instagram, snapchat, KIK etc - vet du nok om dette til å være komfortabel med å sjekke disse ved behov?
SOm foreldre er det et ansvar ikke bare å veilede barn i forhold til det å være i det virtuelle sosiale rom, men også veilede i forhold til å sette opp kontoer etc på en sikker måte - er du komfortable i forhold til slike ting?
Ja, det føler jeg meg mer enn kompetent nok til. Men det er lenge siden jeg sluttet å bli overrasket over hvor lite andre kan finne på å vite om sosiale medier og nettvett generelt. :sukk:
Ja - jeg kan forstå at ikke alle kan nok/ønsker å kunne mye om slike ting, men at de da samtidig lar små barn holde på med det uten selv å sette seg inn i tingene, gjør meg forbauset...
Kompetent ja. Men ikke alle tjenester er like enkle å sjekke. Vi krever det jo ikke heller. Nå oppdaget jeg stygge kommentarer på instagram og gutten hadde ikke sagt noe til oss. Fikk en liten vekker der.
Vi har koblet youtube-brukeren til 11-åringen til min ipad slik at jeg kan se hva han har sett, ved behov.
Det er også ett moment her forresten - vi hadde en prat med Vesla for noen dager siden, etter en henvendelse fra en annen foreldre som hadde oppdaget at noen hadde skrevet stygge kommentarer til Vesla i tråden til en tredje bruker - i slike tilfeller er det vanskelig å sjekke/oppdage av seg selv. Når vi snakket med Vesla om det, mente hun selv at kommentarene "ikke var så ille, det er bare slik de sier.." Greit nok, kommentarene var ikke de verste jeg har sett rundt om kring, men overhodet ikke helt greie, så da ble det en samtale om hva som er greit å akseptere fra andre - ikke bare hva som er greit å si til andre... Tror kanskje grensene til ungene er annerledes enn våre av og til, kanskje det også er verdt å være obs på.
Pr. i dag, ja. Nå er de så unge at det uansett er uaktuelt, og på mobilene må alle nye installasjoner godkjennes av oss. Så de kan ikke legge inn app'er selv der. Snapchat og instagram er jo mobiltjenester.
Kun eldste har e-post, og den bruker hun egentlig ikke, og den er styrt av oss. De fleste medlemskap vil jo knyttes til en mailadresse. For å være sikker på FB-bruken må vi kunne logge oss inn som dem. Uten dette, vil de kunne hindre at vi leser innlegg de skriver. Når de etter hvert når en viss alder kan de dog opprette nye e-post-kontoer, og lage seg nye profiler. Det er vi også klar over.
I hjemmet er det filtrerte kontoer som ungene bruker (family safety), og senere kan vi evt. legge inn stopper på søk i ruter ved behov. (mannen kan alt dette)
Når de blir eldre vil vi vurdere etter hvert hva de skal ha tilgang til, i kombinasjon med å informere om konsekvenser, hva som er lov og ikke lov, digitale spor, og alt som man jo bør. Hva slags tjenester man skal holde seg borte fra, og hva som er nyttig å bruke. Men til syvende og sist vil det jo handle om modenhet, at man har innprentet nok til at de vil ta gode valg selv, og at man kan stole på at de ikke gjør ting bak ryggen på en. At de har gode holdninger.
Jeg er nok av de som mener at ikke alle sosiale medier er nødvendig så tidlig som mulig. At det ligger både fristelser og utfordringer for barn og unge på arenaer der de vil møte på alle aspekter ved verden. Det gjelder både kroppsfokus, fokus på 'Likes' (betyr det noe for hvem du er hvor mange som liker bildene dine?), sjikane/negative tilbakemeldinger (robusthet for å tåle evt. dette), og bare det å forstå hva det vil si at noe er digitalisert. Hvor raskt noe kan spres.
Vi kommer derfor gradvis til å se ting an når de blir eldre, og vurdere det opp mot modenhet, behov, grad av eksponering, og signaler fra skole/foreldregruppe/andre. Jeg kjøper ikke begrunnelsen "alle har det" når det gjelder sosiale medier. Det er for lettvindt. Selv ikke alle voksne deltar på alle arenaer, og ikke alle har behov for å eksponere seg for å føle seg verdt noe. Å presentere dette i en alder der respons fra andre er så viktig, ser jeg på som litt skummelt. Det skal ikke bety noe hva andre mener om deg, og på nettet blir det fort veldig 'håndfast'. Jeg tåler at kun mamma og svigermor liker bildene mine, men så har jeg jo ikke større forvetninger. Men hva om jeg var 14 og usikker på meg selv. Trenger man å få det så tydelig presentert?
Så ja, vi kan mye om dette, men etter hvert vil tillit og holdninger bety enda mer.
Tja. Jeg liker å tro det. Men det er klart man kan jo ikke sjekke alt, uansett hvor god kunnskap man har. Snapchat f.eks, og lignende tjenester.
Jeg er tilhenger av å snakke om ting fremfor å forby, så eldste på 12 har både instagram, snapchat og Kik. Jeg sjekker ikke (bortsett fra at jeg følger henne på instagram), men jeg har muligheten hvis jeg vil, og det syns hun er greit. Vi snakker mye om nettvett, og jeg håper hun viser meg ting hvis noe er ugreit. Enn så lenge ferdes hun i et veldig lite miljø, så vi har ikke hatt de store problemene enda. Hun har privat bruker på Instagram, og hun får bare godkjenne de hun kjenner.
Vi er kompetente - men nå skal det sies at de enn så lenge ikke er med på noen sosial medier av typen Kik, instagram etc. storebror har snapchat - der har han meg, søskenbarnet og pappa'n.
Jeg må nok innse at jeg har en datter som er relativt flink til å slette sine spor når hun ønsker det. Men jeg holder oversikt over en god del, og prater mye med henne om dette. Hun vet at jeg sjekker logger på pc og logger meg inn på nettsider med hennes brukernavn. Dette har vært forutsetningen for å få være der. Jeg har aldri funnet noe ordentlig ille, men jeg ser jo at de er relativt utseendefokusert. "Er jeg fin på dette bildet?" og "Er jeg finere på dette bildet?" osv.
Hun har foreløpig ikke fått tilgang på instagram selv om det er sterkt ønsket fra hennes side. Hun har opprettet en profil, som vi inntil videre har lagt brakk (den ble opprettet enda hun visste at hun ikke fikk lov).
Jeg vil anta at relativt stor andel av ungdommer vil klare å holde ganske mye skjult hvis de går inn for det, så mitt fokus er å få inn så mye nettvett som mulig.
Det har akkurat vært en ganske stor sak på barnas skole som gikk på nettmobbing. Dette dreide seg om 5. trinn og var såpass grovt at politiet ble koblet inn. Det var en aldri så liten vekker.
Har Tryggere Familie-filter på søk på internett, så den delen slapper jeg i grunnen av på. Er ganske god til å finne ut av hvordan jeg kan søke på forskjellige ting, så på litt sånn hverdagsnivå vil jeg svare ja.
Vet ikke hvordan jeg hadde greid meg hvis barnet var "smart" i forhold til å slette historikk osv, men den muligheten ligger ikke inne på hennes ipad, tror jeg har satt den opp som ganske barnesikker opprinnelig med noe aldersgrenser og restriksjoner - det henger kanskje sammen med det.
Ingen av barna mine har epostadresse og har ikke konto hos FB, instagram eller snap chat.
De må be om tillatelse dersom de skal registrere seg på ulike spill på nettet og jeg ser over før jeg godkjenner. Situasjonen her er at hun som er eldst er ganske sårbar sosialt og jeg ønsker å beskytte henne i forhold til sosiale medier en god stund til. Jeg ble egentlig overrasket når jeg så hvor mange som rakte opp hånden på foreldremøte når det gjaldt hvilke sosiale medier deres barn var på, for den arenaen er ikke min tiåring på i det hele tatt.
Ja, vi har begge to kompetanse.
Nå er eldstemann bare 8 år, så dette er i grunn ikke en sak enda. Han er kun registrert på chesskids, og der er det lagt opp til foreldrekontroll.
Vi kommer nok til å legge mest vekt på prate om nettvett, hva som sømmer seg, hvordan man bruker tilgangskontroller og hvordan man forholder seg til andre.
Vi har (som Medietilsynet anbefaler) gjort eigne vurderingar vedr. sosiale medier og aldersgrenser. Vi har eit stort fokus på samtale, "kan ikkje du vise meg kva du har gjort på internett i dag"-refleksjon - og gradvis meir frislepp etter kvart som vi ser kva barna handterer og korleis dei resonnerer rundt aktuelle problemstillingar.
Ja, det føler jeg. Alle jentene i klassen er på Instagram og de er veldig fine mot hverandre der faktisk i forhold til RL. :rolleyes:
Min datter er 11 år. Jeg har koder og passord til absolutt alt hun er på og hun vet jeg sjekker mobilen hennes om jeg føler behov for det. Og det har jeg sagt jeg kommer til å gjøre minst et par år til.
Jeg synes det er viktig at de lærere seg sunt nettvett med masse veiledning, samtaler og god gammeldags "overvåking".
Ja det har både jeg og mannen. Poden på 8 har hverken Instagram eller snapchat, men når han får det kommer vi til å følge med.
Jeg håper han tar lærdom av det som skjedde her for ett par uker siden , så slipper vi forhåpentligvis stygge ting.
Vår eldste er sju, så det er ikke aktuelt her helt enda. Men, om det var aktuelt, så vil jeg mene at jeg er kompetent. Jeg prøver å følge med på hva som skjer, synes det er viktig i forhold til jobben. (Er lærer.)
Jeg er ovrrasket over hvor mange av mine kollegaer som fnyser av min påstand om at vi må være der barna er i den digitale verdenen for å kunne skjønne hva de driver med.
"Datra mi forteller meg alt, så det er jeg ikke bekymret for" og "bare man åpner dørene for ungdommen går alt bra" var argumenter som gikk igjen. Akk ja, var det bare så enkelt.
Jada. Kunne glatt laget et script som dumpet ut all nettleserhistorikken hans, søkte etter fæle søkeord og sendte meg resultatet på mail med jevne intervaller. :jupp:
Føler også jeg er veldig tydelig med han om hva han kan og ikke, hva som er lurt å ikke for ettertiden. Han har fått printet inn at alt som legges ut ikke kan tas bort, i teorien. Syntes det er greit at han vet verstefallkonsekvensene med å utbrodere sjela si på nett.
