Jeg synes det er mildt sagt forunderlig at det nesten alltid viser seg umulig å ende opp med en farge og frisyre som ligner det en har bedt om.
Vi har vært inne på dette tidligere i en annen tråd for noen måneder siden. Og nå har jeg akkurat vært hos frisøren igjen. Med mildt sagt nedslående resultat.
Utgangspunkt: Skulderlangt hår, lik lengde rundt hele, litt oppklippet, lysebrunt hår med litt for lyse, matte striper.
Ønske: Klippe en cm, beholde lik lengde rundt hele, klippe litt mer opp, farge håret i en helt lys brun/mørk blond farge.
Resultat: 2-3 cm kortere hår, ulik lengde ( kortere på sidene), klippet mye mer opp og en mørk, mørk brunfarge. :(
Jeg synes nesten aldri det er en glede å gå til frisøren. Jeg gruer meg på forhånd, men er likevel av en forunderlig grunn optimistisk - DENNE gangen må det gå bra!
Jeg forklarer tydelig hva jeg vil ha, og jeg har beskjedne ønsker. ( Om jeg hadde forlangt å fa Jennifer Aniston hår, så hadde jeg skjønt at frisøren ikke hadde kunnet innfri...)
Denne gangen var jeg også flink til å ta meg veldig god tid til forklaringen. Jeg brukte så god tid på å finne riktig farge og forklare hva jeg ønsket at frisøren ble tydelig oppgitt. :rolleyes: ( "God tid" betyr her 3-5 minutter, altså - jeg satt ikke og bablet i en halvtime.)
Jeg er veldig ukomfortabel med å klage.
Og i denne situasjonen var det heller ikke noe som kunne rettes opp.
Jeg har veldig tørt hår nå, og det er uaktuelt å lysne håret igjen og hår kan ikke klippes lengre.
Jeg bare kjenner at jeg er nok en illusjon fattigere om frisører flest, og nå er det sannelig ikke mange igjen.
Og jada - jeg vet at dette er et lite problem i den store sammenhengen.
Men det er ganske hyggelig å føle at man ser ok ut på håret.
Særlig når man er grundig misfornøyd med andre aspekter ved seg selv ( les: kroppen) om dagen.
Å, som jeg kjenner meg igjen! Jeg har tilgode å være fornøyd etter et frisørbesøk enda....Å betale 1400-1500 kr for noe man ikke er fornøyd med er surt!
Men jeg klager om jeg ikke blir helt fornøyd. Når man gir klar beskjed om hvordan man vil ha det før frisøren setter i gang og det ikke blir sånn i det hele tatt, så har ikke frisøren gjort jobben skikkelig, og man har krav på å få det retta opp.
Hvis jeg var deg hadde jeg ringt frisøren i dag og fortalt at jeg ikke er fornøyd, og ytret et ønske om å få det litt mer sånn du ba om. De sier garantert at du kan komme så de får ordnet det. Prøv da?
Så kjedelig, da - frisering er noe herk, altså! Håper du venner deg til det og føler deg fin etter hvert.
Jeg har langt hår og er hos frisøren bare et par ganger i året, men jeg gremmes hver gang. De forteller meg alltid hvor tynt og tovete håret mitt er, og hvor lett det har for å brekke etc. Det er mulig det er et forsøk på å få meg til å legge igjen mer penger, men det skal de jammen bli blå for!
Å, dette kunne jeg nesten ha skrevet selv. Jeg hadde også skulderlangt, mellombrunt hår som var litt oppklippet, i fjor sommer var jeg dum nok til å slippe først en frisør til, deretter en til for å rette på skadene fra den forrige, og det resultatet har jeg slitt med i et år: Det er oppklippet i alle retninger, lengden ser helt rar og skeiv ut fordi jeg har fall her og der. Jeg er rett og slett fæl på håret, men nå har det heldigvis blitt langt nok til at jeg bruker hestehale. Og det skal jeg gjøre til det vokser noen cm til.
Jeg har heldigvis funnet "min" frisør :elsker: Etter uttallige dårlige forsøk på å finne frisør de siste 2 årene, fant jeg ham for 2 uker siden :gladspøkels: Har som sagt hatt mange dårlige forsøk, noe lignende dine, men han her gjorde akkurat som jeg ba om, og håret fikk den behandlingen og fargen som jeg ønsket. Så nå er han anbefalt til mine venner som heller ikke har funnet sin frisør!
Jeg har også hatt en del utrolig dårlige frisøropplevelser. Det virker som om frisøren har bestemt seg i det hun ser håret mitt, også nikker de og sier "Jaha", når jeg forklarer. Resultatet har vært ille noen ganger.
En gang kom ellers lyse meg ut med mørkebrunt hår, klippet rett av ved skuldrene midtvinters. Jeg så ikke ut! Jeg burde skjønt det da frisøren spurte meg om det var en gammel permanent bak i nakken (jeg har nemlig litt krøller som er litt ujevnt tildelt fra naturens side...)
Var hos frisøren i går, men farger aldri håret. Det gjør jeg selv. Da har jeg ingen andre å skylde på enn meg selv. :p Men veldig fantasifull på den fronten - mørke brunt fra forskjellige produsenter. Det er tilnærmet den normale hårfargen min.
Nå er håret mitt 3 cm langt over hele hodet, og heeelt mørkt. Er storfornøyd jeg, for vanligvis må jeg nesten krangle for å få dem til å klippe det SÅ kort som jeg vil ha det. "Det er mye mer feminint om vi lar det bli igjen litt bak...Jeg seriøst driter i hva de synes er feminint - KLIPP!
I går fikk jeg en lærling, og hun gjorde det eksakt som jeg ville ha det. Og i og med at det var lærling ble det flere hundre billigere enn jeg hadde forventet også jippi
Men har min kvote "misfornøydetterfrisørbesøk" jeg også. Før jeg klippet meg helt kort igjen for litt siden, så hadde jeg en klassisk bob, som skulle vært litt oppklippet litt bak - men det var ingen som skjønte det, så håret var like langt hele veien rundt :p Men hva kan man forvente av en frisør som ser ut som halvsøstra til hovedrolleinnehaveren i Gremlins?
Frisører er noe herk, ja. Jeg hadde en jeg var veldig fornøyd med, men han funket bare da jeg hadde kort hår, han skjønte ikke helt at jeg ville spare...
Så da måtte jeg bytte og siden har jeg vært på frisørjakt. de to ssite gangene har jeg vært veldig fornøyd, men hun ene skulle slutte som frisør, hun andre var i Stavanger. Jeg kan jo ikke reise til Stavanger hver gang heller.
Jeg er også på utkikk etter en frisør som ikke kjefter på meg, tar for mye eller lite eller prøver å prakke på meg masse greier jeg ikke vil ha.
Huff, det er ikke det minste moro å gå skuffet fra frisøren. Man betaler jo såppas mye. :nemlig: :klemme:
Men en frisør kan aldri garantere for at fargen blir som ønsket. Ingen hår er like, og ingen hår tar fargen likt. Dette burde frisøren ha sagt på forhånd, synes jeg. Og heller valgt en mye lysere farge først, for heller å ta en nyanse mørkere hvis den første blir for lys eller ningen resultaltat.
Jeg har to ganger i løpet av juni farget håret mitt i en kobberrød farge, som etter èn uke har blitt blass. (Heldigvis er min søster frisør, så jeg betaler ingenting.) Søstera mi sa at fargen lett kunne dette ut, da jeg måtte bleke hele håret først, men trodde at den ville sitte bedre neste gang. Det gjorde den altså ikke.
Søstera mi er en veldig samvittighetsfull frisør, så gjør hun en feil, eller kunden ikke blir fornøyd, taper ikke kunden på det.
Vet om et telfelle hvor frisøren totalt ødela håret på kunden, da hun skulle bleke striper i det og det ble rosa, og det måtte blekes utallige ganger for at det skulle bli "bra". Og kunden fikk skylda fordi hun måtte da ha skjønt at ho ikke kunne bleike det da ho hadde hatt rødt i det fra før. :rolleyes: Og ikke nok med det. Hun måtte i tillegg betale for shampoo, balsam og kuren hun MÅTTE ha for å reparere håret. Frisørbesøket kom på nærmere 2000 kr.
Jeg ba henne gå å klage, så ho slapp heldigvis å betale for produktene, men resten måtte ho betale for. :rolleyes:
Jeg har full forståelse for det med å være missfornøyd med frisørarbeidet, men kan jeg få lov til å si at det ikke er det minste rart at du blir skuffet når du bare vil ha av en cm på et slitt hår ... Det kan ikke være den letteste jobben for en frisør å holde seg innenfor? Når det blir feil farge, så er jo det veldig dumt, og du burde få avslag i prisen siden de ikke kunne farge det på nytt igjen.
Jeg er visst veldig glad for at jeg har min egen, private frisør putselig.
En av mine beste venninner er frisør og stylist, så hun klipper meg, og får alltid frie tøyler, og det blir alltid bra!
Jeg har aldri vært missfornøyd.
Men ellers tenker jeg litt som DM, 1 cm. er da ikke akkurat det letteste for en frisør å holde seg innenfor.
Men det var kjipt med fargen.
Frisør er vanskelig! Jeg tror løsningen egentlig er å finne seg en fast frisør. Da er det lettere for dem - spesielt å få til rette fargen. Men da må man jo finne en som man er på bølgelengde med først...
Jeg hadde først en fast frisør i mange år, hun var superflink - men så slutta hun og ville bli noe annet i stede:( Hadde et par "vanskelige år", før jeg fant en ny som var nesten like flink - etter et par år flyttet hun... :mad: Nå har jeg ikke greid å finne en ny, og gruer meg til hvert frisørbesøk. Nå er jeg glad bare det blir ikke helt ille. Det er ikke lett å forklare hva man vil, på en måte som de forstår det. Og det er tydeligvis ikke så lett å jobbe med et hår man ikke kjenner heller.
Et tips er at de bra frisørene har lang venteliste... Må man vente noen uker er det et godt tegn, får man time på dagen, kan man være skeptisk.
Så trist at du skal oppleve sånn gang på gang. Jeg har selv blitt klippet tupper på før jeg ble frisør, og klipper aldri mer enn jeg får beskjed om. Og ang. fargen er det lett at det blir mørkere enn i boka, fordi fargen der er farget på hår som er uten farge fra før. Velg et hakk lysere enn den du ser på neste gang? ( Fargen du har nå, vil nok "slippe" etter noen vask, og nå som det er sommer bli lysere..)
Dette har jeg tatt en sjefsbeslutning på i dag! Neste gang skal jeg peke på en nyanse lysere enn det jeg vil ha. Lettere å farge det mørkere etterhvert enn omvent.
Takk for oppmuntrende ord, alle sammen!
Vanligvis rister jeg frisørskuffelsen av meg, men jeg kjente litt på den berømmelige dråpen denne gangen...
Det var jo veldig kjedelig da. Jeg har rett og slett begynt å gjøre minst mulig der jeg. Dropper å farge, kjøper ikke produkter, klipper bare fort og greit. Joda, relativt kjedelig blir jeg på håret, men jeg slipper legge igjen masse penger og irritere meg.
Så kjedelig da. Kjenner meg igjen ifht dette med å ikke tørre og klage. Jeg har løst problemet "sjelden fornøyd" med å gå til samme frisør i flere år. Etterhvert turte jeg å si i fra at "sist gang synes jeg kanskje det ble litt for (..)" og etterhvert ble hun bedre kjent med meg - og hva jeg likte. Har vel gått 6 år hos samme frisøren. Da jeg skulle bestille time sist, viste det seg at hun har måttet slutte som frisør på grunn av allergi. :leppe: Troppet opp hos en ny frisør, og ble veldig misfornøyd etterpå. Blæh. Hvis noen vet om en god frisør i lillestrømområdet er det bare å rope ut.
Har du ingen venner som er svært fornøyde med frisøren sin da? så kan du jo gå til vedkommende?
Jeg er sjelden fornøyd med farge etter at "Min" frisør flyttet fra Trondheim og fikk jobb på Adam og Eva i Oslo. Hun forsto meg og jeg var alltid fornøyd.
Var det en frisør i samme salong? Vi skriver alltid opp hva vi bruker på data'n, sånn at andre i salongen kan overta kundene.. Du kan også spørre om fargenr/merke, slik at du kan si det til en evt annen frisør. (Det er jo ikke farlig å spørre..)
Det var i samme salong. Jeg farger for øvrig ikke håret. Det går mer på "hårfrisyresmak", og at vi liksom la planer sammen framover. Det var også godt å gå til en frisør jeg følte kjente meg litt som type.
Jeg ble skuffet økonomisk jeg.. Vi avtalte en frisyre til en sum, farger o.l.
Jeg skulle ha 3 forskjellige farger på flere striper og en oppklipt frisyre. Alt til en gitt sum, på maks 1200 kr. Synes det var ille nok..
Etterhvert som hun har blanda farger OG klipt meg, så endres plutselig prisen. For jeg måtte jo regne med fargetillegg, OG tillegg for langt hår.
Hun skulle da ha 1200 for bare stripene, 300 for fargetillegg, og 600 for klippen. :dåne:
Jeg ble helt kald og svett alt på en gang.. Jeg satt der med kun 1200 kr.
Jeg sa det rett ut at jeg nektet å betale når vi hadde satt en pris. ( dette var før fargene ble tatt i.) Etter en røff behandling, med skylling og føn ( det gjør vondt når frisøren er suur! ) Så slapp jeg unna med 1500 kr. Hun protestert å sa at nå måtte hun betale mellomlegget o.l. Jeg setter aldri mne bein der igjen! :sur:
Men håret ble bra, men det er kortvarig glede :sukk:
En venninne gikk en gang til "min" frisør - den beste jeg noen sinne har hatt og som jeg gikk til i 8 år tror jeg. Venninna syntes frisøren var helt håpløs :eek: og det ble med den ene gangen Det er tydeligvis mer enn "flink frisør" som skal til...
Kjenner meg veldig igjen her, og også i hovedinnleggers innlegg.
Å gå til frisør er bortimot det verste jeg vet, og rangeres rett før å gå til tannlege. Jeg har hår som det er umulig å få en bra frisyre med, og det er alle frisører flinke til å påpeke. Jeg har prøvd alt, (det føles sånn), fra billigfrisøren på sentret til 400 kroner til Toni&Guy til 2500 kroner. Den eneste forskjellen var at Toni & Guy hadde serverte bedre kaffe, klippet ble omtrent helt lik. Jeg har nå fått høre av noen flinke frisører at jeg bare kan ha langt hår uten noe som helst finesser, eller oppklipt hår som får meg til å se ut som jeg er 50, andre muligheter finnes ikke pga hårtype/fall osv. :mad: Så jeg går til frisøren en gang i året, og prøver å glede meg over all de pengene jeg sparer, har gitt opp å prøve igjen utover det.
Jeg er stort sett fornøyd hos frisøren jeg. Har funnet meg en som jeg liker veldig godt! :jupp:
Hun er veldig dyktig, og da spesielt på det med farger - det er ganske krevende - og mye å kunne i teorien, for å få det til å funke i praksis (spesielt på mitt hår som endrer farge hele tiden ;) )
Men jeg sier ifra underveis også. Sist så stoppa vi LIKE før hun skulle stripe håret i sånn hette, fordi jeg følte det ble feil. Så da tok hun av hetta, farga håret, og bare pensla i striper.
Så det gjelder å si ifra når man "ser" det går galt!
Enig! Jeg er saa utrolig drittlei frisorer som alltid skal kjefte paa meg fordi jeg bruker for mye foner (ja, forsok liksom en annen metode for aa faa tort haar i minus 25 grader klokken 4 om morgenen), jeg bruker feil produkter, jeg kurer det for lite, jeg maa la haaret hvile osv. osv.
For ikke aa snakke om aa prakke paa unodvendige produkter som hverken haaret mitt eller lommeboken min har bruk for.
Eller de som maser om at man maa stusse tuppene hver 6.uke da man sparer til langt haar! Bullshit, for da blir det ALDRI langt! :erfart: Den eneste maaten man kan spare til langt haar paa, er aa IKKE KLIPPE samt kure det ofte og lenge.
En gang hadde jeg en flink frisor, men han flyttet....og deretter er det ikke haap!
Saa hva gjor man: Langt haar i hestehale! :nikker: Farger og kurer haaret selv og gaar til frisoren 2 ganger i aaret.
Veldig kjedelig når man ikke er fornøyd med frisøren/frisyren. Jeg har en fantastisk yndligsfrisør, men hun holder til i nord-Norge og jeg i Oslo. Jeg bestiller time hos henne hver gang jeg er på besøk hos familien i nord. Upraktisk.
Jeg har nikket meg gjennom hele denne tråden. Jeg innser, som flere her, at eneste løsning er å la håret gro og slippe unna med en stuss en gang i halvåret. Jeg er møkklei av å bli kjeftet på og kritisert i tillegg til at jeg må betale en månedslønn for en sveis jeg ikke er det spøtt fornøyd med. Blæ. Takke meg til en behandling hos hudpleier i stedet. Der er de i hvert fall hyggelige og gjør sjelden så stor skade som frisøren. Billigere er det også.
Ser at det er på plass med en trøsteklapp til mange her... jeg må innrømme a jeg nå innser at jeg har vært heldig likevel - og kun opplevd overdreven klippeglede. Melking av lommebok og kjeft har jeg heldigvis til gode å oppleve :puh:
Det er fryktelig kjedelig å forlate en frisørsalong, og det eneste du vil er å reise hjem for å drive "damage control" med hårvask og neglesaks...
Jeg er frisørsalongnomade, og har prøvd mange, mange salonger her i distriktet. Det er så teit, men jeg føler meg liksom litt "liten" der jeg sitter i frisørstolen, kledd i en kappe med farger ala Zorro på speed. Jeg er selvsikker i de alle fleste andre fora, men hos frisøren blir jeg litt sånn at jeg ikke helt tør spørre for mye, mase for mye... Kanskje er jeg redd frisøren skal hevne seg på håret mitt?
Jeg har linjalkrøller, og håret mitt blir IKKE pent oppklippet. Jeg sier fra, gang på gang, men ender ofte med et skikkelig mislykka forsøk på å "løfte det". Det lar seg ikke løfte, ferdig med det.
Den aller verste runden var hos en frisør jeg kjente, og jeg endte med å betale for en klipperunde hos en annen frisør dagen etter. Jeg klarte ikke klage på min bekjente, det ble FOR flaut. Jeg unngikk å la henne se meg med nedslått hår i lang tid... Jeg så ut som om jeg hadde mørkt, kommunebrunt, skulderlangt hår under en lys, stripet, kort parykk.
Dette høres kjent ut og jeg har opplevd slike ting MANGE ganger... helt til jeg fant Cherry, min nå faste frisør... hun skjønte håret mitt ved første blikk og siden har jeg vært trofast :D.
Jeg har aldri kjeftet på en kunde altså! Og sverger de til butikksjampoer anbefaler jeg heller de "beste" derfra istedenfor å prakke på de noe de ikke vil ha, eller kikker stygt etter de fordi de ikke vil handle våre produkter. Selvfølgelig er det lettere for meg å selge produkter vi har i salongen, fordi de vet jeg akkurat hvordan fungerer og hva de inneholder, men å kjefte på kunden er jo teit da, da mister jeg jo dem kanskje..
Så kjipt å ha det sånn! Jeg har hatt to faste frisører, hun ene har klipt meg fra jeg var 16. Men så havnet de på samme syklus i forhold til å få barn, så jeg har vært nødt til å finne meg en ny. Etter en forferdelig opplevelse på Toni & Guy på løkka gråt jeg på telefonen til hun som har klipt meg siden jeg var 16, og hun rettet det opp hjemme på kjøkkengulvet. Det bør nevnes at det er en god venninne altså.
Men nå tror jeg at jeg har funnet en superdyktig rett i nærheten, jeg har vært hos henne to ganger, ingen kjefting, hun har gjort som jeg har sagt og vi har kunnet diskutere ulike løsninger. Så får vi håpe hun ikke blir gravid med det første.
Jeg har ikke vært hos frisør på minst 10 år. Jeg har også skulderlangt hår. Det farger jeg selv. Panneluggen min er det bare jeg som kan ordne pga. av en stor hvirvel midt i panna. Tuppene klippes av mannen eller datteren min.
Jeg har spart mange penger på dette og er fornøyd.
Hvorfor gå til frisør å betaler hundrevis av kroner, når jeg må rette opp "skadene" selv?
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
