Grrr! :gaah: Jeg blir så utrolig provosert av at alt folk gjør i sosiale medier, presenteres som skryt og jag etter status. Jeg legger ut bilder fra ferien min på instagram og litt på FB. det er bare fordi jeg synes det er gøy å reise og fordi jeg har lyst til å dele bilder fra fine steder jeg besøker. IKKE for å skryte av at jeg har råd og tid til å reise og for å få andre til å skjemmes.
Hvor kommer antakelsen om at folk bruker sosiale medier bare for å skryte fra, egentlig? :gaah: Hvorfor kan man ikke få glede seg over noe uten at folk skal komme løpende og beskylde en for å ha mindre edle og helst litt slemme motiver?
Jeg kan i alle fall svare et rungende nei på spørsmålet "Er du en reisejåle?" :knegg: Mye rart kan jeg sikkert beskyldes for på Facebook, men reisejåleri hører ikke til de tingene. Kan heller ikke si jeg ser noe særlig av dette i Facebook-feeden min, gitt. Det er jo latterlig å kalle det for skryt om folk er begeistret for et hotell, utsikten, middagen eller hva det måtte være.
Jeg synes det er helt greit at folk legger ut bilder av ferien sin. Det er enkelte som overdriver da, jeg har ikke behov for å se 500 bilder av en 2 ukers tur til et vanlig chartersted. Kan ikke si at jeg har mye reisejåleri i feeden min jeg heller, kanskje jeg har andre slags venner?
Det sagt, så finnes det folk som helt klart bruker sosiale medier til å lage et glansbilde av seg selv. Der alt er fantastisk, kos, masse hjerter og glass med vin. Da mener jeg mennesker som bruker sosiale medier mye og som hele tiden har slike statuser. Jeg har heldigvis ikke mange av disse på vennelisten min, så jeg tror nok det er unntakene heller enn regelen.
Men jeg tror faktisk ikke "folk flest" tenker det samme som i artikkelen. Jeg tror hele "fasadebyggingen" på sosiale medier er noe de usosiale mediene har funnet på. Jeg tror ikke veldig mange faktisk bygger fasade på nett, og jeg tror heller ikke mange går på limpinnen og tror de ser den hele og fulle sannhet på folks Instagramkontoer.
Og så tenker jeg at folk får da ta ansvar for hva de utsetter seg for. Liker ikke folk det jeg poster på Facebook/Insta, så er de hjertelig velkommen til å slette meg. Slik jeg gjør med folk som poster ting jeg ikke er interessert i å se. Jeg følger f eks. ikke folk som poster ti relativt identiske og halvdårlige bilder av ungene som spiser is på ferie, selv om jeg like feriebilder.
Det er veldig enkelt, da. Dropp VG, dropp Dagbladet, dropp alle artikler om "derfor poster folk reisebilder" eller "dette er den sanne historien bak selfiene" og så videre og så videre.
Jeg tar masse bilder på tur. Noen av dem deler jeg med venner på FB og IG. Som regel fordi jeg synes noe er så fint at jeg vil vise det fram, at jeg har tatt et bilde jeg er ekstremt fornøyd med, eller enda oftere at barna er såååå søte at alle andre må få lov til å se dem også :humre: Jeg synes det er kjempekoselig å se bilder fra mine venners turer hit og dit, så lenge det ikke blir teppebombing med tusen trillionermillioner bilder av ymse kvalitet. Gode bilder, uavhengig av om de er fra soveromsvinduet hjemme eller fra toppen av Kilimanjaro, setter jeg pris på uansett.
Jeg er jo en reisejåle på facebook. I sommer la jeg jaggu meg ut bilder fra den ene kule byen i USA etter den andre. Det var selvsagt bare for å skryte av hvor innmari kule vi var som er slike globetrottere og matnytere. Det var i hvert fall ikke fordi jeg var barnslig opprømt og skikkelig glad for å besøke hver eneste by på en ferie vi hadde drømt om i mange år og endelig hadde fått store nok barn til å gjennomføre.
Men at hovedgrunnen til at folk vil ha trådløst nett på hotellet er for å skryte, det tror jeg absolutt ikke. Det er jo mange grunner til å ville ha tilgang på sosiale medier og nett enn å skulle skryte. Man kan sende meldinger via facebook eller andre apper for å unngå å måtte betale for sms i utlandet, man kan finne anbefalinger om severdigheter og restauranter på det stedet man er og man kan finne oversetter dersom man lurer på hva noe heter på det lokale språket.
En eldre herre forklarte meg engang at han ikke var på Facebook nettopp fordi folk delte feriebildene sine der. «Jeg har ikke engang lyst til å se mine egne feriebilder!» sa han. :knegg:
Jeg liker å legge ut reisebilder, og regner med at folk som ikke orker å se dem, klarer å sørge for å beskytte seg selv mot meg. :nemlig:
Og eg poste reisebilder fordi eg er begeistra og er så naiv at eg trur mine venner vil like at eg er begeistra. Matopplevelsar poste eg for at folk skal få tips, spesielt innenlands. Og det syns eg alle bør fortsette med :nemlig: Men skal tru kva som motivere dei som poste at dei er på Egon? :humre:
He-he, det var i grunnen ganske godt sagt. :knegg: Det kan være drepen å se på andres feriebilder i store mengder (for ikke å si høre på detaljerte referater fra andres ferier, det er jo enda verre). Sånn sett er det greit å få noen filtrerte highlights på Facebook.
Før skrev man om ferien i brev og på postkort. Selvsagt nådde ikke dette like mange som FB, Insta osv gjør , men man fortalte jo da også om hvor man bodde, hva man gjorde og hvor mye sol det var.
Æh, drit i alle surpompene. Jeg foretrekker at folk enten viser frem ting de er begeistret for eller klager på en passe ironisk eller morsom måte. Surpompene kan gå på rommene sine og furte alene.
Helt enig og jeg også blir provosert.
På fb er jeg ikke av de som deler dårlige dager eller når f,eks bekkenet streiker eller når jeg eller mine er syke. Det blir for privat.
Men vi er forskjellige der. Og det er helt greit. Jeg er heller ikke av de som skriver så ofte private ting ellers på fb.
Men det hender jeg deler bilder eller noe jeg opplever som gledelig.
Jeg synes det er koselig å lese slike ting og gleder meg over andres "gleder."
Feriebilder fra andre liker jeg godt å se på:) Det er jo bare å la være om man synes det blir for mye.
Vi er ikke de som reiser mest men blir overhodet ikke misunnelig på andre som farter hyppig.
Vel. På mange måter er det like greit at det bikker over i at man ikke trenger å ta noe de sier seriøst, enn å være der at man hele tiden må ta det opp til vurdering om de kan være inn på noe.
Nemlig, dette irriterer meg også. I noen sosiale lag later det til å være det tryggeste samtaleemnet - hva naboen/kusina/eksen driter seg ut med å legge på FB. Det er så utrolig ufint å avfeie alt andre legger ut som vas fordi man selv velger en annen løsning.
Jeg er ganske åpen både på forum og på FB, sågar til tider selvironisk. Det blir ikke nådig tatt opp, altså.
Det finnes de som skryter og de som deler sin begeistring, glede og humor. Det er utrolig lett å skille skrytingen fra det andre, fine, og det burde enkelte tenke litt på. Ingen liker skryt, mens alle, utenom surpompene, gleder seg med de glade.
Jeg liker reisebilder, pyntebilder og koselige glimt på fb og instagram. Overdrivelser og "over kanten-skryt" er aldri sjarmerende. Jeg har sett bilder fra månedslang ferie i Spania med daglig flashing av strandbilder, paraplydrinker og tekst a la "ja her kooooooser vi oss glugg i hjel og er sååå glad for at vi ikke er hjemme i alt drittværet" og annet nedsnakk av alt som er hjemme i Norge. Lite sjarmis, men heller ikke noe å bruke opp irritasjon over. Det er lett å ignorere.
Jeg kan forstå at fb og insta i trasige perioder i livet kan være tøffe medier å være på. Det gjelder også nettforum og andre steder hvor man eksponeres for andres liv.
Det er forståelig at det kan være tøft å være syk og være ute av stand til å bevege seg å se bilder fra alle toppturer venner er på eller ser masse kosebilder av barn med besteforeldre om man selv har noen som ikke bryr seg og savner akkurat det. Det samme kan det være med babybilder over alt og man selv har mislykkes med det tredje prøverørsforsøket.
Sosiale medier eksponerer bredt og det er ikke lurt å henge på sosiale medier i perioder i livet hvor man er sårbar for andres eksponering.
Ikke enkelt å la være heller, men jeg tenker at man ikke med sin sårhet kan definere hva andre legger ut på fb. Samtidig kan man godt være litt edruelig i det man legger ut og gjerne tenke gjennom hva man signaliserer. Nedrakking som ledd i en skrytetirade er ikke veldig sjarmerende i noen settinger.
Jeg liker så godt å få se små glimt fra andres hverdag, bilder av unger, humor og reiser og annet småplukk. Denne fasadebyggingen ser jeg fint lite til, men den er kanskje mer i visse blogger rundtomkring? Jeg er litt enig med teo - det er vår tids prospektkort.
Det som fikk Pøbelsara til å starte denne tråden, er vel nettopp at hva som blir ansett som skryt og hva som blir ansett som hyggelig hverdagsglede i stor grad avhenger av perspektivet til mottakeren. Noen ser jo spøkelser på høylys dag og akkurat som vi kan lese i en annen tråd at det finnes folk som blir forbannet om kunden foran legger på skillepinne for dem på varebåndet, så finnes det folk som anser alt av deling på sosiale medier som utidig skryt.
Det er slitsomt å la seg hisse opp av alt og å betrakte verden med vrangbrillene godt plassert på nesa.
I dag har jeg lagt ut bilde på FB av ungene mine som baker colakaker. Er man positivt innstilt så er det et koselig bilde av to glade barn som baker til jul. Er man negativt innstilt så er det skryt av av alle juleforberedelser jeg får gjort og hvor himla heldig jeg er som har unger som kan bake på egenhånd. Det kommer helt an på øynene som ser.
Spør du meg så var det et kjempefint bilde av to lykkelige unger som bidro til julebaksten i heimen. Men så er nå jeg av den positive sorten. :miljøskadd:
Ja, fy søren. :mumle: Jeg satt meg ned og HYLGREIN da jeg så det bildet av glade barn som kokkelerer! Å trøkke sånt rett opp i trynet på meg? Skrytepave!
Det er sikkert en del misunnelse ute å går tenker jeg. Jeg er misunnelig jeg, men det innrømmer jeg også så jeg kaller jo ikke andre for skrytepaver og reisejåler.
Det handler vel så mye om hvordan man hardest selv. sliter man med barnløshet er ikke bilder av nydelige familier greia, føler man seg feit er naboens sjuende treningsøkt den uka smått provoserende. Det er enklere å jobbe med sine egne tanker og holdninger enn å regissere Facebook-feeden i detalj. :knegg:
Eg er todelt til slike saker. Eg skjønner kritikken, fordi eg trur ein del mottakarar legg noko anna i ein del av det som blir presentert via sosiale medier, enn det som er avsenderen sin intensjon.
Det kan vere lett å tenke at det bare er eg som har eit kjedeleg og kvardagsleg liv, når ein blar seg gjennom tretti bilete frå folk som har fått blomster frå "Verdas beste", spist gourmet-middag og vore på konsert, skal på ferie og så vidare. Det er lett å gløyme at desse bileta kjem frå tretti forskjellige folk, som og har flest kvardagar og derfor poster bilete av dei ekstraordinære og spennande tinga som skjer innimellom. Og intervju med tenåringar, som for eksempel Generasjon prestasjon-rekka som VG eller Dagbladet køyrde for ei stund sidan viser jo at det er ganske mange som er sårbare for press til å prestere på alle områder. Og derfor synest eg at slike kronikker er ein grei heads up, nettopp fordi dei kan minne folk om Alle Andre og har fem veker ferie og 47 veker kvardag, sånn til vanleg.
Det betyr ikkje at eg meiner at ein må slutte å poste bilete av spennande ting som skjer i sosiale medier. Men eg trur at ein del mottakarar kan ha godt av å tenke gjennom korleis ein tar i mot og kva som er avsender sin intensjon.
Skryte-aspektet irriterer meg og. Det legg intensjoner til avsender som ein ikkne har grunn til å tillegge folk.
Kan det faktisk det? Være lett å tenke "det er bare meg"? Jeg tenker at man skal være helt spesielt utsatt for den type tankegang for å tenke det når man scroller gjennom slike bilder, og jeg tror det må gjelde ytterst, ytterst få. Jeg tror for de aller fleste, så er det lett å unngå.
Poenget mitt er at når du skriver at det er lett å skille mellom de som skryter og de som deler glede, så er det ikke "lett" på den måten at det ikke er noe objektivt mål på det - det kommer veldig an på øynene som ser.
Jeg elsker FB og glimt inn i andres liv, og jeg er generelt begeistret over snapshots fra andres hverdag/høytider. Men jeg merker meg jo at når humøret er elendig og selvtilliten på trynet, så er det merkelig hvordan newsfeeden plutselig fylles med skryt... :knegg:
For meg krev det trening og bevisste tankeøvelsar å unngå å tenke at Alle Andre har så spennande dagar. I alle fall når eg bare blar gjennom newsfeeden. Men når eg sett meg ned og tenker meg om, veit eg jo veldig godt at dei aller fleste har flest kvardagar.
Eg kan vel eigentleg ikkje snakke for andre enn meg sjølv. Men eg meiner at som mottakar er det mitt problem og at det likevel er godt med ei påminning om at dei fleste har flest vanlege dagar.
Eg irritere meg litt over alle fjell og ski-bilder på feeden min. Irritere meg faktisk ganske voldsomt. Men det er nok mitt evige irritasjonsmoment i at eg framleis ikkje har lagt frå meg den sunnmørske "eg skulle nok vore glad i friluftsliv" som gjer at eg lar meg irritere.
Ellers er eg enig med Niobe i hennar siste innlegg, en skal vere i ei spesiell tankebane for å la seg påvirke.
Man trenger ikke være sunnmørsk for å tenke sånn. Når folk legger ut bilder av skiturer, så hender det vel titt og ofte at jeg tenker: "Det der skulle vi vært flinkere til å gjøre". Men jeg er veldig klar på at det er jeg som blir irritert og må skjerpe meg, og ikke den som har lagt ut bildene.
Kunne sikkert like gjerne skreve "norsk" ja. Men her eg bor så er det virkelig en hype om dagen. Kor mange 1000-meterstoppar en har fått i år, kor folk glede seg til snøen og bilder av nye randoneeski (eller kor i hulaste det skrives) Bilder av langrennsturar med appelsin og kvikklunsj treffe ingen nerve i meg, det er berre koselig.
:hyper: Klart jeg vil!
Jeg skal forresten legge ut status om treningsøkt nr. 240-something i helgen. Fordi det er sant og fordi jeg er stolt. :kry: Ikke for å :pekele: på andre som ikke trener - bare for å feire min egen seier over sofaen. Og for å irritere de folka som blir sure av treningsstatuser. :ja:
Reise-jåle du? Nå har jeg hørt det også. :hehehe: Som om jeg reiser for å vise frem bilder. Jeg reiser fordi jeg elsker å reise. Ja, jeg deler gjerne med meg bilder også, men jeg slutter heller med det enn reisingen. Jeg har definitivt like fine turer om jeg ikke poster bilder også. Makan!
Mja, jeg mener at det er enkelt for de fleste, men ikke for surpompene, å se den forskjellen. Men så klart; det finnes ingen helt klare grenser og linjer her, det har du rett i.
Jeg blir hverken provosert eller begeistret over andres feriebilder, men de aller fleste som legger ut sånt begår, i mine øyne, den største FB-synden av alle; de er kjedelige. :knegg:
Jeg skryter på FB, selvsagt gjør jeg det! Jeg er ofte ganske morsom også (tror jeg).
Jeg synes overhode ikke det er feil å legge ut reisebilder eller bakende barn på FB, men jeg tror jeg må være såpass ærlig mot meg selv og innrømme at det jeg legger ut er smørsiden opp, og ikke bare nøktern balansert mer eller mindre interessant info til (ofte svært) perifere venner. Jeg legger ut det jeg ønsker at folk skal forbinde med meg, og det er jo selvsagt ikke dårlig søvn og frekke barn....
FB er et godt sted å være når overskuddet er på plass, og jeg har massevis av energi og lyst til å glede meg MED andre. Jeg prøver å unngå nettstedet når jeg (som nå i førjulstiden) sliter med massevis av dårlig samvittighet, for lite tid og for mye jobb.
