Minstepus (som er godt over fem år) hoppet ned fra ei Billy-hylle i sted. Vi har to katter, begge har hoppet ned der utallige ganger før, men denne gangen så det ut som om hun gled litt i det hun landet.
Med det samme etterpå var hun tydelig litt øm i haleområdet når Vesla løftet henne. Nå (etter en times tid) ligger hun i stolen sin som vanlig og sover, halen godt knødd inn mot stolryggen og så ligger hun i en liten ball som vanlig, virker ikke som om halen/haleområdet plager henne.
Umiddelbart etter hoppet lå hun en god stund på fanget mitt, og bare koste, halen var slapp når gikk imellom, men hun hoppet ned av sofaen, spiste våtfor som vanlig, og hoppet mellom to stoler for å legge seg i sted. Nå virker det heller ikke som om hun reagerer når jeg er borti halen, men hun bruker den ikke som vanlig, hun er den dominante av de to og har den vanligvis rett opp størstedelen av tiden...
Mannen mener vi skal se det an til i morgen tidlig, mens jeg er lettere hysterisk (puseprinsessene mine!!!) og omtrent klar til å sende mann og katt på 45 minutters kjøring til vaktdyrlegen.
Google er aldri min venn i slike tilfeller, og jeg finner alt fra litt forslått til nerveskader og amputasjoner. :(
Kan vi vente til i morgen og se det an? Hun liker ikke bilkjøring, og vil antageligvis både bli stresset og bevege seg masse i buret dersom vi skal kjøre i kveld, men dersom det er kritisk så gjør vi jo det.
Samtidig virker hun jo bedre nå - jeg vet at katter er flinke til å skjule smerte, og hadde det vært den andre katten vår, hadde jeg ikke nølt med å tro at det kunne være det hun gjorde, men denne katten har tidligere aldri lagt skjul på det dersom noe er ubehagelig, dette er katterverdenens lille dramaqueen så det holder - så alt skulle tilsi at hun virkelig ville si fra om det var vondt....Og så er hun veldig bortskjemt (i likhet med den andre katten) og overhodet ikke vant til ubehag, de dilles med nesten til det absurde, så jeg tenker at dersom hun bare er litt forslått, vil det kanskje være nok til at hun blir litt sjokkert med det samme? Og helt i begynnelsen, når hun mjauet litt ekstra når vi tok i henne bak, så var det ikke sånn "uff, dette er ille mjauing" som hun vanligvis ville kommet med (type sprøyte hos vetrinæren og desslike....)...
Og bokhylla blir nå sperret med masse spillesker. Nå er det nok! De elsker å ligge høyt, men nervene mine tåler ikke dette, de har uttallige andre steder de får lov å ligge og kose seg....
Se det an til i morgen. Så lenge hun faktisk slapper av som normalt tror jeg neppe det er akutt. Min pus ble bitt stygt ved haleroten og hun var merkbart plaget selv om hun prøvde å skjule det.
Du skulle vært her da min bestemte seg for å balansere på balkongrekkverket. Det er av metall, det er rundt og nærmeste stopp er asfalten fire etasjer under. Da hun skled over kanten og med nød og neppe klarte å hente seg inn ble jeg stående til jeg så hun var trygg, så gikk jeg på do og kastet opp. :knegg:
Skjønner reaksjonen din, hadde vel vært der selv og. Mannen er alltid mer rolig i slike situasjoner.
Jeg er tilsvarende rolig når ungene er syke, da er det mannen som er hysterisk. Men de skjønner jeg jo når de er syke, hvor de har vondt og sånn. Men lille pusen stakar, den kan jo ikke si noe om det...:(
I dag når jeg kom ned var hun i full gang med å raide våtforskålen til størstepusen, etter å ha tømt sin egen i løpet av natten. Deretter hoppet hun opp i vinduskarmen, spaserte rundt på lekekjøkkenet, hoppet ned igjen. Halen var mer i bruk enn i går kveld, og da Vesla kom ned var det halen rett til værs mens hun sprang inn på badet til henne. Deretter var det halen opp igjen idet hun sprang ut for å gjøre fra seg.
Hun er nok enda litt forslått, men det ser ikke ut til å være verre enn som så. En liten telefon til dyrlegen blir det nok i løpet av dagen uansett for sikkerhets skyld, men regner med at klatrepus slapp unna med skrekken denne gangen - så nå kan mor også slappe av litt mer. Men bokhyllene er sperret nå, og forblir det inntil videre, så får vi se hvor lang tid det tar før far forbarmer seg over dem og fjerner sperringene (de elsker å ligge der oppe og kikke ned). :)
Hvis hun beveger halen normalt så er det nok ikke noe alvorlig. Om halen er brukket så ser man det tydelig når katten har halen rett opp, den delen der bruddet er vil ikke rette seg.
Jeg har hatt katt med nerveskade og brukket hale,det inneste leddet før ryggraden, det er ingen tvil om at det da er noe galt med halen da.
Halen rettet seg fint opp, hun halter ikke, og beveger seg uhindret. Brudd er nok utelukket, men jeg var mest redd i går for at den kunne være ute av ledd, men det så helt normalt ut. All den tid hun fikk en glidning i det hun landet (Veslas beskrivelse) tenker jeg at hun kan ha forstrekt noe, en muskel eller sene? I går kveld virket det som om det gjorde vondt på den ene siden bak i overgang sete/hale, hun mjauet litt ekstra når vi strøk over det området, men i dag var det ikke noe merkbar reaksjon, kanskje litt mer "skiddish" (skvetten?) når vi strøk der.
Ta pus på fanget, og klem lett på hvert ledd i halen. Dersom hun har skadet seg, vil hun rykke til av smerte. Dersom alt virker normalt, er det ikke brudd. Halen er viktig for kattens balanse, og ved uoppdagede brudd som kror skjevt, kan balanseevnen påvirkes.
Flubby, klemte i går, virket som om det var mer i overgang til hale/side bak at hun var litt øm, men det var ikke slik at hun rykket til, mer at hun bare mjauet litt ekstra da. I dag virket det ikke som om hun reagerte noe særlig når jeg var borti, mulig hun snodde seg litt med det samme, men det gjør hun jo hele tiden likevel....Kommer til å være obs noen dager, ser jeg minste tegn til noe åker hun inn til dyrlegen, er bare litt bekymret for at dersom det er en strekk/forslått, så vil hun gjøre det verre ved å være i buret og stresse rundt. Hun bevegde seg forresten like grasiøst som til vanlig i morges, ingen halting eller slikt, hun er litt sånn prinsesspus i bevegelsene i motsetning til Størstepus som er atskillig mer tung på labben. :)
Flubby - hvis det hadde vært brudd eller ute av ledd, hadde hun kunnet reise den helt opp da? Hun er den dominante, og når hun i morges løftet halen som normalt rett opp omtrent, tenkte jeg at da var brudd/ute av ledd utelukket, men kanskje ikke?
At katten går med halen løftet har ikke noe med dominans å gjøre, det er bare den vennlige måten å hilse husets folk (og dyr) på :) Katter er ikke flokkdyr, og har ikke hierarki i den forstand hunder har det. Katter utøver dominans for å hevde territorium, det er en helt annen mekanisme enn hos hunder. Men det var ikke det det var snakk om :)
At hun ikke rykker til når du klemmer på halen, kan du ta som tegn på at hun i verste fall er litt forslått. Hadde det vært brudd, ville prinsessen reagert med fres/bitt/klør/mjau, så du kan ta det knusende med ro :)
Aha! Det var interessant, for jeg har hele tiden trodd at det var det hun prøvde på ovenfor Storepus, hver gang hun er i nærheten kommer halen opp, mens Storepus er litt mer reservert da tydeligvis (hvilket stemmer godt overens med personligheten forøvrig...:knegg: )
Ingen fres/bitt/klør i det hele tatt (og denne prinsessen har klør, det har vi erfart fra tidligere bursessions), så da håper jeg hun snart er sitt sedvanlige overkosete entusiastiske selv....:)
Katter er jo noen utrolig fascinerende dyr (og jeg er jo egentlig hundemenneske), for en del år siden hadde jeg gleden av å få meg meg ett foredrag av Bjarne Braastad som var utrolig interessant - tror dette er en grei gjengivelse av det; lynx.uio.no/no.alt.katter/braastad.html
Mysteriet oppklart - pus har ett lite sår på halen, litt nedenfor overgangen til baken, på den ene siden. Det er ikke ett bitt, mer ett slags lite skrubbsår på en måte. Hun oppfører seg akkurat som vanlig, men jeg får ikke lov å styre for mye med det, bare kikke litt innimellom pelsen. Det ser rent og pent ut, nesten bare som om hun har skrubbet litt mot noe.
Våre katter sloss ikke, det er ingen slossing med nabokatter eller andre ting, og vi vet at det må ha kommet når hun var oppe i loftstuen i går og herjet rundt, så jeg tipper at hun har hengt seg opp mot noe eller skubbet seg mot teppet når hun hoppet ned eller noe slikt.
Vi følger med det og ser det litt an, ringer evt dyrlegen på nytt i morgen, men det ser ut som om hun har det helt greit. Ikke slikker hun mye på det heller, hun er bare litt var når jeg prøver å komme til det. :)
Er det noe man kan bruke evt som sårrens dersom det blir behov? Noe fra apotek eller lignende? Vi har ikke hatt sår hos kattene før (bortsett fra etter sterilisering).
Googlet meg frem til at sterilt saltvann kunne brukes til rengjøring, men det ser egentlig bare ut som om litt av hudoverflaten er skrubbet bort, det ser rent og pent ut, og da vil kanskje saltvann bare irritere mer enn hjelpe?
Hun nyter forresten den ekstra oppmerksomheten til fulle, bortskjemte lille rampen...:)
Saltvann er alltid greit å ha i hus til både to-og firebeinte,men katter tåler en god del og så fremt det er rent og pent, så ikke rør det.
Hilsen kattadama med fire firbente gullunger.
LIten oppdatering - såret er grodd, ser ut som om det er helt borte, ingen hevelse eller lignende, men pelsen i området er borte ser det ut som. HUn er fremdeles veldig var dersom man er borti området (feks ved løfting) men bortsett fra det synes hun helt som vanlig, og man merker ikke noe til det i det hele tatt.
Vi drar bort i dag, og har kattepasser en ukes tid - jeg tenker det kan være en ide å få en time hos dyrlege når vi er tilbake, for sikkerhets skyld? Eller kan de bare være ekstra var etter sår etc? Den eldste katten hadde ett sår på siden når vi fikk henne, der er det heller ikke vokst ut pels i ettertid, og hun er også litt var når vi er borti der, men hun lager ( i alle henseender) mindre lyd enn den minste. Kan det være noe slikt, litt overømfintelig i det området?
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
