Skjønner ikke at du gidder å krangle om det egentlig. Jeg ville stilt som kriterium at han ryddet vekk og ordnet alt siden det var han som ville ha all pynten. Da hadde jeg sluppet unna å pynte i det hele tatt. :win win:
Sier ikke mere. Nå er jeg singel, men når jeg var gift, så var det samma for meg hva mannen gjorde.
Nå er det sånn at dersom vi skal ha juletre så må ungene pynte det, jeg strekker meg til å sette det opp og sette på lys.Den dagen de nekter å pynte, så tror jeg ikke det blir noe juletre.
Jeg ville ogsaa (motstridende) gaatt for annethvert aar. Jeg elsker pynting, men om mannen hadde elsket det like mye med paa en annen maate, maatte han jo faatt den gleden han, ogsaa. (Heldigvis overlater mannen min pyntingen til meg og det er saa fiiiiiint her naa. :sukker: :hjerter:
Hva med å la barna pynte treet?
Vårt tre ser ut som mannen dins med masse ulik pynt laget og kjøpt av flere generasjoner. Det er mange minner i det treet.
Samme her. Jeg synes det er så utrolig koselig. :hjerter: Fargekoordinert eller minimalistisk julepynt er ikke noe for meg, og heldigvis er mannen enig. Vi er begge oppvokst med juletrær og julepynt preget av minner, fra flere generasjoner, laget av barna eller familien sammen, nytt, kjøpt, gammelt, hjemmelaget og i alle farger om hverandre. :elsker:
Jeg må innrømme at jeg synes det er fint med en mann som lar meg gjøre som jeg vil med slike ting. Men det er nok heller ikke noe jeg hadde giddet å krangle om, så hvis han hadde hatt sterke meninger og et ønske om å stå for pynting av huset, så hadde jeg nok latt ham gjøre det. Men jeg hadde nok ikke brukt mye tid og krefter på å overlesse huset med pynt, han måtte gjort det selv. ;)
Jeg lar mannen og ungene pynte juletreet, også pynter jeg resten. Jeg har definitivt ikke fargekoordinert julepynt, men jeg liker pynten pen og hel. På juletreet kommer alt det merkelige som ungene har laget på skolen og i barnehagen, samt alle de rare kulene etter min grandtante og fra da jeg var barn. På treet er det pyntebonanza deluxe.
Personlig mener jeg at man har gitt fra seg muligheten til stilfull julepynting i det øyeblikket man tar et juletre inn i huset, for noe mer kitch finnes knapt. :knegg:
Fordelingen om at den ene pynter treet og den andre pynter resten, fungerer trolig like bra uten barn også. Annet hvert år er også en fin løsning. Det viktigste er jo at du skjønner at det ikke en en av dere som har rett i denne saken; når begge har sterke meninger om noe, må man kompromisse. Da kan ikke den ene forvente å få trumfe gjennom sitt syn aldeles.
Mannen og ungene går helt bananas med pyntingen her, jeg lukker bare øynene og lar de holde på. Så lenge jeg slipper å rydde vekk kaoset etterpå så får det være greit.
Jeg hinter litt innimellom, men blir merkelig nok overhørt. Noe krangling om det hadde jeg ikke orket, da måtte vi heller hatt annenhvert år.
Vår juletre er også fullstendig ukoordinert, og det er helt grei for meg og noe av sjarmen. Men jeg har furtet opp gjennom årene etter at mannen handlet FESTLIGE julekuler på guttetur og insisterte på å henge opp store kuler hvor det har stått "Merry fucking x-mas", "Nice baubels" osv. Pluss fotballeffektsupporter-trepynt. :roll:
Ok, det hadde jeg nok kranglet på. Men så hadde jeg nok også blitt veldig overrasket om mannen min (eller andre voksne menn) på alvor hadde ment vi skulle pyntet med noe sånn.
Jeg er også overrasket, for å si det sånn. Så den diskusjonen har jeg stadig tatt. De verste har ikke blitt hengt opp - og noen henger på baksiden av treet.
I og med at dette er noe det ikke går an å bli enige om, må dere finne ett eller annet kompromiss. Dere kan få hvert deres rom, han kan få treet og du kan ta resten, dere kan ta annenhvert år, dere kan la ungene bestemme, eller en av dere kan "bytte bort" pyntevetoet mot veto i andre saker etc Mange muligheter.
Og så må jeg humre litt av de som ikke bryr seg om pyntingen eller ikke har noen konflikter om det og derfor ikke kan skjønne at et emne ikke kan krangles om. ALT kan krangles om med den rette attituden :humre: (attituden kan feks være: Jeg har alltid rett, det er alltid din feil når noe går galt, min subjektive mening skal telle like mye som objektive fakta - jeg kan fylle på listen ved behov ...)
Familie er kompromisser. Det vil si at dere må komme til en gyllen middelvei. Hjørnet virkelig så mye om huset er pyntebonanza noen dager i året, så lenge mannen pynter og pakker vekk sjæl?
Så lenge mannen engasjerer seg i pyntingen, så skal han få holde på så mye han vil.
Her er han lys- sjef for utebelysningen, og hevder at han skal ha en sånn diger oppblåsbar
nisse i hagen til neste år. :grøss:
Så lenge han er entusiastisk og gleder seg over det, så får det bare bli sånn.
Ungene kommer til å elske den! :D
Tenker at jeg overlever en mnd., og det er kun jeg som pynter inne så vi har det som jeg vil der.
Sånn er det her og. Og det er eg glad for! For det lyser RØDT frå kvar centimeter i stua hos svigermor så eg går i rød-sjokk kvar gong eg kjem ned der med jul.
Jeg hadde blitt trist hvis jeg ikke kunne pyntet med de Picassoinspirerte nissene fra barnehagen. Vi har som Myria pynt med minner og kunne ikke hatt et fargekoordinert tre.
Krangel hadde det neppe blitt, men for meg som mistrives når noe er estetisk grelt, hadde det ikke vært lett å være overbærende og la huset overpyntes på den måten. Jeg er ingen interiørfreak og jeg forlanger ikke perfeksjon, men jeg får vondt i estetikken (og det er ikke å kimse av!) når det blir for mange farger og glitter og bling på én gang. Det høres jo flott ut å være en sånn laid-back person som ikke nedlate seg til å krangle om uvesentligheter, men for min del høres det verken kjipt eller overdrevent anstrengt ut å synes det er et problem å feire en hyggelig høytid i schtøgge omgivelser.
Jeg har altså dessverre ingen gode råd, men jeg kan fortelle deg at jeg ikke synes du er dum og teit og sånn som føler det slik!
Dere kompromisser og finner en middelvei hvor både delikate georg jensen-engler og glorete nisser får plass, i moderate mengder
Dere har to juletrær, ett med delikat pynt kun til visuell nytelse, og ett med barnepynt til å ha gavene under
Dere samler ulike typer pynt i "tablåer" rundt om i stua
Lykke til!
Jeg har også en sånn slags idé om smakfullt pyntet tre, spesielt når jeg står i en butikk og finner en ny juletrepynt. Men når vi nå står der og pynter treet, er det point of no return helt plutselig, og ALT hives på treet. :knegg: Vi pleier å bli fornøyd, da.
Jeg er også estetiker, men har valgt å svelge vondtene jeg får - det er jo ikke sånn at jeg skal bestemme hvordan alt skal se ut her i huset, selv om jeg vet best, liksom. :knegg:
Vi har glorete, blinkende tivolilys i hagen. Mannen elsker dem, sikkert mest fordi jeg synes de er så grusomt stygge, men de kommer opp hvert år, uansett. Jeg tenker at kompromiss er viktig når det gjelder ting som handler om tradisjoner. Og så synes jeg selvsagt at hvis man har sterke meninger om hvordan noe skal være, så må man også ta del i utførelse og opprydning og nedpakking.
Eller dere tar en prat om hva denne julepynten egentlig symboliserer for dere. Er det slik at han med sin julepyntbonanza ønsker å gjenskape julefølelsen han fikk som barn, og opplever at du ikke ser hvor viktig dette er for han, at du ikke "ser" han og den stemningen han ønsker at dere skal ha i familien, og han vil at barna skal huske? Mens du kanskje ønsker å ha et stilfullt og vakkert hjem som du kan trives i og være stolt av? Eller kanskje synes han at du bestemmer mye av andre ting og at han ønsker å få bestemme i allefall denne ene tingen? Eller kanskje er det helt andre ting som skjuler seg bak denne i utgangspunktet litt bagatellmessige og meningsløse konflikten?
Det er lett for andre å si at dette er en idiotisk ting å krangle om, men det er jo egentlig ikke julepynten i seg selv de krangler om, tror jeg.
Jeg har kastet inn håndkleet. Det er bare jeg som vil ha fine hvite lys f.eks. - mann og barn liker fargebonanza. Så da blir det det, både ute og inne. Jeg har satt ned foten mot blinking ute, da. Der går grensen. Inne kan de blinke så mye de vil, men man har da naboer.
Jeg ville helst hatt det annerledes, men siden det er jeg som bestemmer resten av året ( :knegg: ) kan de få styre på i jula. Ungene syns det er stas, og det er jo det viktigste.
Jeg skulle ønske flere tenkte som deg. Jeg syns det er utrolig slitsomt med all blinkingen som eieren ikke selv ser (fordi den henger på ytterveggen deres), men som lyser opp resten av gata som et diskotek eller lyser så sterkt at den lyser opp naboenes stuer og soverom. Akkurat det jeg ønsker meg til jul: 24 timer om dagen med diskolys i stua. (Heldigvis har våre nærmeste naboer bare dannet utebelysning, men jeg er jammen glad for at jeg ikke har soverom rett mot det diskoteket som er rett oppi gata her.)
Jeg jobber fortsatt med kamelen om at barna skal pynte treet. Selv er jeg vokst opp med julemagien, å komme til magisk julepyntet tre og hus julaften morgen. Barna derimot vil helst pynte treet selv, med alt hva det innebærer av dill og dall. I fjor snikpyntet jeg treet mens barna var ute. Det ble ikke godt mottatt, og et fargekoordinert tre er virkelig ikke verdt den stemningen.
Så ja, jeg skjønner både dem som kan synes dette er vanskelig, og de som har valgt julefred framfor julestil. Det første er tross alt det viktigste.
Her i huset er vi alle enige om at juletreet skal være personling og ikke stilig. Vi samler på rare kuler og gutta får en i kalendergave hvert år. - Det er ymse. I år kommer det en dinosaur på treet og noe annet. Det skal jo være litt som å være på skattejakt for andre å se på treet, tenker jeg!.
Som barn ønsket jeg meg farget lys på juletreet - gutta ønsker det samme, så i år har jeg kjøpt en farget lenke - men jeg vet ikke om den får komme på treet eller ikke. (det blir en farget og en hvit i såfall)
Vi prøver å få magien til å være alle pakkene som kommer under treet etter at gutta har lagt seg på lille julaften.
Dette. Ingen blinkelys hos oss, men mye annet som jeg kunne vært foruten. Jeg er dessuten minimalist når det gjelder innredning, mannen not so much, og i og med at jeg stort sett får viljen min ellers, kjenner jeg på at det er greit å gi litt i forbindelse med jul. Og påske. Men vil han ha julegardiner, må han kjøpe, henge opp og ta ned selv. Så det har vi heldigvis ikke! :nemlig:
Jeg er vant med at mamma pyntet treet, og vi sto opp på julaften til ferdigpyntet hus.
Men sånn ble det ikke her. Ungene pynter treet. Nå har jeg kjøpt inn det meste av pynten over år, så mye 'henger sammen' der. Men likevel er det innslag av andre ting også, og det må bare være greit. Det kommer år senere der vi kan/må pynte alene. Mannen mener ikke så mye om sånt, men når han først mener noe så er det noe som betyr noe.
Kjenner at jeg er litt glad for at mannen ikke har noen sterke preferanser når det kommer til pynting. Vi er nok litt minimalistiske akkurat der begge to.
Ingen av oss ønsker for mye stæsj her og der. :hjerter:
Vi pynter selvfølgelig med ungenes kreasjoner. Og senest denne uken hadde vi juleverksted hvor enda mer ble produsert. Men ikke juletrepynt!
Juletreet er fargekoordinert ja. Og jeg er sjeleglad for at ungene aldri har kommet hjem med hjemmelaget juletrepynt. For da måtte det jo på mitt fargekoordinerte tre.
Hadde vi hatt masse arvet pynt, hadde sikkert saken vært en annen altså. Men da vi flyttet sammen måtte alt kjøpes nytt. Ingen av oss hadde noe fra før. Så da ble det fargekoordinert da. :enkle sjeler:
og ellers, mest mulig engler og minst mulig grelle nisser.
De har prøvd seg på fargekoordinert i hvitt og lilla. Med blå blinkelys. Jada. Flaggremsen er mitt eneste bidrag, og jeg fikk bare lov å henge på en. For den var jo ikke lilla.
Her våkner de til pyntet tre og yngste synes vi har verdens fineste tre. Joda. Det er litt koordinert, men det er fullt (smekkfullt) av hjemmelaget, gammelt og nytt. På ingen måte et designtre.
Jeg synes tvert imot, hvis man ikke bryr seg ellers i året er det merkelig å forvente seg å delta når det passer seg. Jeg har selvfølgelig ikke noe imot at mannen min er interessert i x og y, men hadde oppfattet det som merkelig at han var sesonginteressert.
Oi,litt stort.
Lenge siden jeg har lagt inn bildet på et forum, husker ikke hvordan jeg forminsker.
Anywho, denne nissen her fikk jeg i bursdagsgave hos bestemor, men den fikk datteren min lov til å adoptere.
Jeg syns denne var grimm, det er forsåvidt nissemor ned i høyre hjørne også.
Her er juletreet slik det ble seende ut. http://www.foreldreportalen.no/forum/
Jeg er fornøyd, men hadde nok valgt det litt anderledes om jeg skulle få pyntet det helt alene.
<img class="bbimg" src="http://
