Dette er virkelig ikke noe stort problem altså, men for givers skyld er det jo litt dumt at det kanskje er blitt glemt. Saken er at vi har fått gavekort av svigers i alle år, uten unntak. I år kom de til oss rett før julaften og sa at de hadde kjøpt gavene til oss men ville gi litt til, så de lurte på om vi ønsket oss noe spesielt. Jeg sa jeg godt kunne tenke meg en duk til spisebordet eller en elektrisk tannkost.
På julaften pakket vi opp nettopp dette. En (nydelig) duk og en elektrisk tannkost (på deling :knegg:). Det var det. Og jeg er fornøyd jeg altså, men siden de sa de hadde kjøpt noe før det, og dette bare var bonusgaver, så lurer jeg jo på om de har glemt ut det andre. Man kan jo ikke si noe heller, vel? Jeg får meg jo ikke til å spørre om de har glemt å gi oss en gave. Det beste er vel å la det bare gå i glemmeboka, men det er jo surt om de faktisk har brukt masse penger på gavekort som er blitt borte i gavehaugen og i verste fall kastet.
Tør ikke. Virker så dumt å spørre om sånne ting. "Unnskyld, men jeg tror kanskje dere glemte å gi oss en gave"?
Forresten, mannen min kan jo spørre. Jeg hadde jo glatt spurt om det var min egen mor, vi snakker om alt og ingenting er "tabu", samme hva det er. Min mann har et mye mer avstandsforhold til sine foreldre, men det er jo i så fall bedre at HAN spør enn at jeg gjør det.
Jeg har tenkt at om de har glemt å gi, så kommer de på det med tid og stunder. Om de har gitt og dere ikke har passet på, så må dere ta det på deres kappe, tenker jeg. Jeg har takket for gavene uten å spesifisert hva.
Hva godt kan det komme ut av å spørre? Om et gavekort har blitt kastet for to dager siden, er det vel umulig å gjenfinne. Var det ikke flere gaver til dere, kan det bli klein stemning. Og ligger det igjen et gavekort der hvor de hadde pakkene før julaften, så finner de det jo igjen en vakker dag. :)
Ja nei, det var liksom det at om gavekortene evt. har blitt kastet så ligger de faktisk i søppeldunken deres enda, da søppelet ikke er blitt hentet. Så det kan jo ligge tusenlapper i dunken deres ute nå (det hendte et år tidligere, vi fant dem igjen). Men oddsene er vel ikke så store for at TO gavekort er blitt føyset vekk i rotet. Men vi kommer nok ikke til å spørre, evt. kan vi hinte litt ved å takke for duken og tannkosten igjen, og se om de sier noe. Det MÅ jo være flere gaver da de sa rett ut at de hadde kjøpt gavene våre allerede men ville kjøpe litt til, og det var kun disse bonusgavene vi åpnet. Men det får nok bare være.
Jeg hadde spurt foreldrene mine. Det hadde blitt helt greit mottatt - og de hadde absolutt foretrukket det fremfor at vi hadde unnlatt å spørre og en gave til flere tusen kroner var blitt kastet som følge av det. Hvis vi et år bare hadde fått en "liten" gave fra mine foreldre, så hadde jeg visst med sikkerhet at noe var galt, for det hadde aldri skjedd uten en tilhørende forklaring.
Jeg hadde aldri kommet på å spørre mine svigerforeldre, for der er det ikke noen fast tradisjon om hva som gis, de kunne tatt seg nær av en slik forespørsel, og det kunne blitt veldig pinlig.
Ergo: det er personavhengig. I deres tilfelle, der det allerede er sagt at det finnes flere gaver, hadde jeg trolig spurt hvis de er slike folk man kan gjøre slikt med. Hvis ikke hadde jeg droppet det.
I dette tilfellet hadde vi spurt, dvs mannen hadde spurt fordi det er hans foreldre. Det er vel en mulighet for at det er han som hadde spurt om det er mine foreldre også når jeg tenker meg om. Jeg tror vi hadde formulert noe ala "Takk for den fine duken og tannbørsten, det ble vi veldig glad for. Men da jeg snakket med dere fikk jeg inntrykk av at dere hadde kjøpt noe annet i tillegg, så jeg må bare sjekke med dere om det er noe som kan ha sneket seg mellom noe her før vi hiver ut søpla?"
Når det er sagt kommer jeg fra en familie der vi tuller mye med julegavekjøping og prøver å "lure" hverandre, både oss voksne imellom og med de litt store barna, så jeg hadde slett ikke gått ut fra at det var noe mer bare fordi noen hadde sagt at det var det. Det kunne vært en måte å snike ut noen gaveønsker uten at mottakeren visste at det var det h*n ville få. Men jeg går ut fra at hvis det hadde vært en reell mulighet i familien din ville du ha tenkt på det. :-)
Man spør. Slik søsteren min gjorde ett år, da lillejulaften kom og ingen gaver hadde kommet i posten. Jeg hadde sendt gavene til dem 1. desember, og de kom fram i mars!
Jeg ville spurt på en pen måte om det manglet en gave. Det er jo utrolig ergelig for giverne om gavekortet blir borte i søpla eller ikke dukker opp før datoen på det har gått ut.
Jeg synes det er litt merkelig om man ikke kan spørre om slike ting hvis man lurer. De sa jo at de hadde kjøpt noe annet, så da hadde jeg rett og slett spurt om noe kan ha blitt borte. Enten det var mine eller hans foreldre. Det er jo like dumt for dem som evt. har kjøpt gaven om det har blitt kastet ved en feil.
Vi gjorde det et år, fordi vi var helt sikre på at vi hadde klart å kaste noen penger (historisk fikk vi alltid en liten ting og penger av giver). Veeel, vi spurte og nei, det var ikke noen penger med i gaven. :flau: Vi spør aldri igjen.
Helt enig. Selv blir jeg innmari sliten av snakke mellom linjene og hinting og antakelser - de sa jo at de hadde kjøpt flere gaver, at flere i tråden råder til å ikke spørre er bare underlig, synes jeg.
"Takk for nydelig duk og elektrisk tannbørste! Da dere var innom før jul fortalte dere at dere hadde kjøpt andre gaver i tillegg - vi fant dem ikke på julaften og nå er vi redde for at de har kommet bort, hvilken størrelse var det på pakken(e)?"
