Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Dette hadde vel ingen helt sett for seg at skulle være resultatet da overgangsstønaden ble strammet inn. Det er blitt store forskjeller mellom barn av alenemødre og barn av gifte mødre, forskjeller som vil medføre at noen får muligheter, andre mister muligheter og igjen vil dette skape nye generasjoner som vil slite.
Det som er i bunnen for diskusjonen, slik jeg ser det, er spørsmålet om man skal ha et omsorgsfullt samfunn som tar vare på folk og vurderer faren for økonomisk misbruk som mindre enn faren for konsekvensene av å vokse opp under uverdige forhold.
Jeg er hjemme når han som har sfo-plass kommer hjem, ikke nødvendigvis kl. 14, når 10-åringen kommer hjem.
Det hadde ikke vært utenkelig at jeg hadde jobbet mer ettersom barna ble større, dersom økonomien krevde det. At jeg hadde tatt vakter på kveldstid og overlatt barna til seg selv eller barnevakt (som ikke nødvendigvis kunne fulgt opp lekser i like stor grad). Og generelt fått enda mindre overskudd til å følge opp lekser i de timene man da til slutt sitter igjen med.
Forøvrig er det far i huset her som følger opp lekser i størst grad, dersom han ikke hadde vært daglig til stede, ville det nok også gått ut over oppfølging og skoleferdigheter.
Jeg tviler ikke på at forskning viser at barn av alenemødre (eller fedre, da, de finnes jo de også) kan få større utfordringer på skolen, men jeg er jaggu usikker på om veien til lykke er en stønadsordning som gjør det lettere å bli hjemme og ikke jobbe, for de som faktisk har mulighet til å forsørge seg og familien sin ved å jobbe. Det kan vel fort tenkes at det er andre ting enn ren økonomisk stønad som hadde gjort tidsklemma lettere for disse aleneforeldrene slik at de (vi) lettere kan følge opp barnas skolegang. Husmorvikar. Middag levert på døren en gang i uken, ellerno. Kommunal fellestransport til og fra velbrukte fritidsaktiviteter.
Men når barna er 16 år gamle, så har vel ingen fortsatt overgangsstønad (med mindre det også er yngre søsken i familien selvfølgelig), så hvordan kan en trygdeytelse mødrene mistet for ti år siden slå negativt ut når barnet går ut fra u.skolen?
Dette er sammensatt men de tilfeller jeg kjenner til hvor OS har blitt brukt er uten tvil svært uheldige situasjoner som jeg definitivt ikke vil si har vært til hverken mødres eller barnas beste (og det er ganske mange tilfeller jeg ser gjennom et verv jeg har).
Så kommer den vanlige "barn av single mødre" sliter med utfordringer knyttet til a, b og c hvor årsak kun knyttes opp mot variabel: enslig mor uten at noen andre faktorer kommer inn i bildet.
Jeg tror nok, i det store bildet, at barn av enslige mødre også vil tjene på at mor jobber fulltid på lik linje med de fleste andre kvinner i samfunnet. Et ubestridt faktum er at et liv utenfor arbeidslivet i stor grad fører til "fattigdom" - særlig når man er enslig selvfølgelig.
Det er ikke alltid velferdsordninger med gode intensjoner faktisk slår like godt ut (som i dette tilfelle, en velferdsordning med hensikt å gjøre det mulig for kvinner å jobbe mindre. Vi vet alle hvor det kan føre hen etter flere år).
Ja? Man får jo bedre tid når man er to stykker. Mannen min var en uke borte før jul, og jeg merket godt at jeg fikk mindre tid den uken (og da hadde jeg hatt anledning til å planlegge i forkant). Samme antar jeg gjelder for ham når jeg er vekk. Nå er det vel mange faktorer som spiller en rolle, vi har feks ikke familie i byen så vi har ingen annen avlastning/hjelp enn oss selv.
Skoleresultater tar jo gjerne lang tid før de slår ut. Typisk er lesing, hvor man kommer på et nivå i matematikken (og senere går man forbi det igjen) som krever leseferdigheter.
Det er sitatet du quotet i begynnelsen av diskusjonen ikke sant? (det under)
Dette kan også leses som om leddene i setningen er uavhenig av hverandre. Mødrene er ikke til stede når barna kommer hjem fra skolen. Mødrene kan ikke hjelpe til med lekser. Mødrene kan ikke følge opp barna tett. Og det var slik jeg leste det.
Endringene kom på 90-tallet, og før det kunne man få overgangsstønad til yngste barnet var 10 år. Etter det fikk man kun overgangsstønad for maks 3 år, og det forutsatte at man var under utdanning eller jobbet deltid. De som falt utenom gikk da over på andre sosialstønader.
Dette er absolutt interessant. Samtidig så har det jo skjedd andre endringer på denne tiden som kan spille inn. Det er blant annet mer vanlig nå at fedre tar mer ansvar for barna og har mer omsorg enn før. Men jeg tror muligens det ikke nødvendigvis er så aktuelt for de yngste mødrene som blir alene med barn.
Denne forskjellen forsterkes jo av at barn av foreldre med høy utdanning gjør det bedre på skolen. Den gruppen som fra før av har det vanskeligste utgangspunktet får det tydeligvis ikke bedre av at det strammes inn på velferdsordninger. Absolutt et poeng som er viktig i disse blå-blå politiske tider.
Det har også vært store reformer på skolen siden dengang. Kan det være at skolen har blitt mindre flink til å utjevne sosiale forskjeller enn det de var før? Kan det være andre ting som har endret seg siden 1990?
Jeg er også overrasket over at det at foreldrene var hjemme til barna var ferdig med tredjeklasse i så stor grad påvirker resultatene på ungdomsskolen.
Jeg forstår ikke forskere som kan være så sikre på én årsak til endringer når det er veldig mange ting som påvirker.
En annen ting som har endret seg er arbeidstider og særlig for dem som har lavest utdanning.
SFO og barnehage dekket bedre om man jobbet i varehandel for ti år siden enn nå og der vet jeg at en del sliter. Jobber man på Kiwi vil mer av arbeidstiden bli lagt utenfor SFO/barnehagetid enn tidligere da åpningstider var kortere.
Jeg tenker at det er noe som man skal ta på alvor med tanke på ytterligere utviding av åpningstider. Der har det skjedd masse, men tilbud om "barnepass" (om man får lov å kalle barnehage og SFO dette) er ikke utvidet.
Det hjelper veldig lite å ha fri mellom 8 og 16 om man har barn dersom man må jobbe fra 16-23.
Jeg vet om unger som er mye for seg selv nettopp av slike årsaker.
Arbeidsmarkedet for dem som er i gruppen som har benyttet overgangsstønad er begrenset med tanke på 8-16 jobber. De må jobbe på ukurrante tider for at de som er heldige og jobber denne tiden kan ha stor frihet til å handle melk og klær til langt på kveld.
Det er en litt rar årsakssammenheng, det er ingen tvil om at det har skjedd i samme periode men er det noen kausalitet her?. Vi vet jo at barn av foreldre med høy utdanning og som jobber mye generelt gjør det bra på skolen. Dette er ikke de foreldrene som er mest hjemme med unger som går på skolen, tvert imot jobber de ganske mye. Nå sier den artikkelen lite om hvor mye disse mødrene jobber og den skiller heller ikke mellom de som jobber og de som får sosialstønad med hensyn på skoleresultater for avkommet, heller ikke mellom de som før ville ha jobbet eller fått overgangsstønad til barna var 10 år, men jeg antar avhandlingen var mer nyansert i så måte.
Men resultatene ligger der. Det er to måter å angripe dem på. Enten slik det fremstilles her - mindre trygdeytelser til alenemødre medfører at ungene ikke greier seg på skolen eller slik de forsøker å nyansere langt nedi teksten: Barn av enslige foreldre gjør det dårligere på skolen nå enn tidligere. Dette kan skyldes dårligere oppfølging hjemmefra eller større krav til oppfølging hjemmefra som foreldrene ikke greier å møte. Hva kan vi gjøre med det?
Jeg hadde fortsatt jobbet i et serviceyrke som tilsa kveld og helgejobbing om jeg ikke hadde fått støtte til utdannelse. Hadde også måttet jobbe mer for å tjene det samme. Mulig det er sånne ting de sikter til?
Evalueringen av Kunnskapsløftet viser at forskjellene mellom de beste og de svakeste elevene har blitt større. At skolen i mindre grad greier å kompensere for sosiale forskjeller. Dette handler om mye mer enn overgangsstønad.
Jeg synes ikke artikkelen sa så veldig mye om hvordan det gikk med barna til de som måtte over på andre trygdeytelser, men var hjemme da barna kom hjem fra skolen.
Det sier vel også litt om at det ofte blir mange kompromisser med en sånn løsning. Det skal mye til å velge å levere barna i en barnehage på andre siden av byen på odde tidspunkt. Det strider mot alt folk tenker er bra for barn som nærmiljø og normal dagsrytme. Og hva sier de som jobber i barnehagen? Hvor mye himles det over disse foreldrene som ikke tar barna sine hjem til middag og som åpenbart er mer opptatt av å gå på jobb enn at barna skal få med seg det viktige pedagogiske tilbudet i barnehagen tidligere på dagen? Det er nok ikke klima for å være såpass avvikende med tanke på barnepass ennå, og jeg tror kanskje ikke at de som er alene med ungene er i posisjon til å endre dette.
Vi hadde tilbud om kveldsåpen barnehage, det var ganske populært og jeg brukte det selv noen ganger. De barna som var på kveldsåpent ble typisk levert i 15 tiden og hentet i 19 tiden, dvs. totalt var de færre timer i bhagen per dag en barna på dagtid. Kveldsåpent hadde ped. leder og et tilbud til barna som var minst like "faglig" som på dagtid, det var et like fullverdig tilbud på alle mulige måter og veldig stas for barna å være der.
Det hadde vært en gyllen mulighet til å få brukt opp all den restarbeidsevnen som finnes der ute, hadde det ikke? Kommunale deltidsstillinger som husmorvikar/en opprustning av leksehjelpen på SFO slik at den kanskje faktisk hadde fungert/etc.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.