Selv får jeg en dårlig følelelse og tenker at det lett kan bli et voksent diettnevrotisk syn på mat og måltider av sånt. Jeg er en langt større fan av å slå seg til ro med at sunn hverdagsmat ikke bare er nok men den aller beste tilnærmingen - sånn at tilbud om en kjeks hos en skolekamerat ikke utløser en unødvendig vanskelig situasjon både sosialt og mtp overdreven dårlig samvittighet i etterkant av evt. sprekk eller avtalebrudd.
Synes sukkerfri uke er greit nok. (=lørdagsgodt). Synes sukkerfri måned/år blir for lang tid å vente for et barn (for lang tid for meg også, men jeg er jo ung til sinns ... ;) )
Ja, godteri i helgen er en lur og grei hverdagsregel som vi også har. Jeg tenkte ikke på det i grunnen - for selv om vi har det som regel, betyr det ikke at vi har inngått en ubrytelig avtale og barna får likevel lov til å ta i mot en is på en tirsdag, om det skulle være et tilbud som dukker opp.
Jeg synes du tenker riktig. Et barn har ikke nødvendig kunnskap om sukkerfritt. Det kan være lett å si ja takk til gele, is og kjeks. Men en kort periode som en uke med enkle klare regler må gå greit.
Alt kan overdrives, tenker jeg. Mellomste her er seks år, og ville på eget initiativ inngå avtale om godtestopp fra skolestart til jul med sin mormor. Han har klart seg supergodt, og er så fornøyd med at han mestrer utfordringen. Det er ingen streng avtale, og selvsagt gjorde det ingenting at han glemte seg ut på Halloween. I bursdager har han nøyd seg med kake og is, og kommet hjem med godteriet uten å være lei seg overhodet.
Det er forskjell på å kutte ned på godteri og å kutte ut sukker.
Jeg også. Jeg blir litt provosert av ekstremholdninger og uttalelser om sukker som "dop". Om voksne vil leve sukkerfrie måneder og år, greit nok. Men jeg synes det er feil fokus overfor barn annet enn å begrense til enkeltdager og situasjoner.
Men hvem er det som kommer på sånne avtaler om sukkerfrie måneder? Det er jo voksne som påvirker. Jeg kan aldri tenke meg et barn som selv kommer på dette fordi de merker at det ikke er så bra for kroppen. Det er jo fordi voksne snakker om det, inngår avtaler med barna og belønner deretter. Jeg liker det ikke.
Storesøster hadde "sukkerfritt" år for noen år tilbake. Det var da utelukkende snakk om snop, og overhodet ikke å kutte sukkerholdig mat. Hun klarte å holde seg godt unna snop dette året, men tillot seg å spise litt ved spesielle anledninger.
Dette var helt ok for meg, men jeg hadde ikke støttet det om det også skulle gjelde mat.
Jeg synes det er helt greit så lenge ungen ønsker det selv.
Eldste her hadde 9 sukkerfrie måneder, han fikk alle lørdagsgodtpengene som han sparte i en egen krukke. Det ble neste 2000 kr tilsammen, disse pengene fikk han da perioden var over.
Han sluttet forresten helt å spise smågodt etter det.
Det var jo en enorm sum? Her tenker jeg at jeg i snitt bruker 15 kroner per lørdag per barn, ofte mindre fordi vi har diverse liggende. Det gir 60 kroner i måneden, 540 kroner på 9 måneder.
Jeg tror ungdom kan komme på slikt selv, men at yngre barn kommer på slikt selv tror jeg ikke på.
jeg tror heller ikke barn kommer på sånt selv. Og så synes jeg det er forskjell på å spare penger man vanligvis kjøper godteri for når man er ungdom for å kjøpe noe annet og å få belønning hvis man unngår sukker.
Jeg er helt for å begrense godteri og søtsaker til hverdag, men slike perioder som det refereres til er jeg ikke fan av, spesielt ikke dersom det kalles sukkerstopp.
Jeg har rett og slett ikke sansen for det hysteriske kostholdsfokuset som skjer nå om dagen der normale matvarer betegnes som gift og dop, og man nærmest dyrker sitt gjenomtenkte kosthold som en annen gud.
jeg har sagt det før, men den ernæringsfysiologen som sa at det fins ikke usunn mat, bare usunne mengder er noe av det klokeste jeg har hørt.
Vi oprerer med "saft til maten er for helg eller noe vi feirer" (ungene drikker ikke brus, de liker ikke boblene, så da er det saft) og lørdagsgodt, og jeg merker på eldstemann at det er sukkerfokus nok, for han har fått litt sukkerhangup "er det sukker i det og det?" og jeg vil ikke det skal bli for vesentlig i hodet hans.
Sukkerfrie måneder eller år er altså ikke aktuelt eller smart for mine unger. (eller gjennomførbart for meg) og jeg ser ikke poenget heller. Jeg er mer tilhenger av måtehold enn avhold.
Men da er det jo hvor hardt regelen håndheves du har problemer med og ikke at man har en regel. Hvis dere har "bare" godteri i helgene, så har dere faktisk sukkerfri uker.
Jeg synes ikke det er vanskelig å skjønne at "normale, fornuftige" regler kan bli så hardt håndhevet at de vil oppleves som problematiske i prakis, men det vil jo gjelde alt fra legging, bursdagsfeiring, lekser, høflighet, klær etc
Dette opplevde jeg med en liten husgjest for noen år siden, jeg hadde bakt grissin og hun hadde veldig lyst på men lurte på om det var sukker i. Når det blir på denne måten mener jeg man har gitt barnet en oppgave det ikke har forutsetninger for å forstå.
Jeg har jo slett ikke MENT å gjøre ham slik, vi har bare snakket litt om at kroppen trenger alt, men ikke like mye av alt, som forklaring på hvorfor han ikke får oboy og sjokade hver dag, at kroppen ikke trenger så mye sukker. Så bare dro han det litt langt. Kombinert med at min mor har diabetes 2, og han har tolket det som at hun ikke tåler sukker, på samme måte som han ikke tåler egg... Så vi har derved måttet jobbe litt mer med ham, og fått ham over på et mer normalisert forhold til sukker igjen. Så nettopp derfor, slett ikke aktuelt å la ham ha sukkerfrie perioder, da blir det hans ansvar, og det skal det ikke være. Vi bare brukte det som forklaring på det ansvaret vi tok ved å ikke tilby sjokade på kveldsmaten hver dag hele uka.
Jeg mente ikke å si det, beklager om jeg formulerte meg krøkkete. Jeg synes det er kjempeflott at dere har et slikt syn på det, og at dere vil gi et mer normalisert bilde på sukker. :)
Jeg synes det er tull med sukkerstopp/sukkerfri i lengre perioder. Dersom det skulle vært godtestopp i lengre perioder (i så fall på barnas/ungdommens initiativ) bør det kalles godtestopp og ikke sukkerstopp. Det gjør det også lettere å vite hva som er ok og ikke.
Synes forøvrig at sukkerhysteriet har tatt altfor mye av. Heller måtehold enn avhold.
Nei, vi har jo ikke det. Det settes ikke skåler med sjokolade på bordet på en vanlig dag, men om de spiser en kjeks eller får en is hos noen gjør ingenting. Og det er akkurat her det ligger for meg - avslappet ordning og det aller viktigste; ikke flinkhvis man klarer og skamme seghvis man ikke klarer. I all hovedsak noe helt annet enn sukkerfrie perioder. Våre barn går aldri berserk i godteriskåler og det tror jeg har sammenheng med at vi ikke har er anstrengt forhold og strenge regler til mat. Vi kunne sikkert vært strengere enn vi er, samtidig tar jeg som er godt tegn at barna er temmelig selvregulerte og godt kan la uspist godteri ligge i fred lenge.
Er det ikke sånn hos de fleste? Vi har også en slags godtestopp i uka, men jeg har aldri kalt det det. De får bare ikke godteri i uka med mindre det er noe spesielt.
Men altså, hva menes med sukkerfrie uker. Mener man da kun snop, kaker og sukkerholdig drikke, eller alle matvarer med tilsatt sukker? For da blir det straks mer komplisert dersom man bruker hel/halvfabrikat. Er det krise om man balanserer tomatsausen med en liten skje sukker?
Jeg leste nylig om en familie som kuttet ut alt tilsatt sukker i mat. Dette gjaldt da også barna. Da måtte barna ha med alternativ mat når de skulle spise borte, noe som for meg er alt for ekstremt. Jeg serverer sjelden søtsaker på hverdagene, men det er ikke en stor greie dersom barna mine får en kjeks eller is når de er hos noen andre. Men det kommer vel an på hvilke mengder det er snakk om. Jeg vet om noen som har måttet ta en prat med foreldrene til vennene til barnet, fordi dette barnet må ha litt restriksjoner på mengde og da heller går til andre og maser om mat. Jeg ser at man i en sånn situasjon kanskje ikke synes det er ideelt at barnet får masse søtsaker hos andre eller spiser to middager i løpet av en dag.
Jeg prater mye med ungene om hva som er sunt og hva vi bare kan spise litt av. Ikke fokusert på vekt eller at noe ikke er lov, men fordi de faktisk skal vite hva mat inneholder og er når de en gang skal velge kosthold selv. Jeg har mang en gang blitt overrasket over hvilke feilforestillinger folk har i forhold til mat og hva det inneholder. Som når man spiser 100 grams ostepølser med hvitt brød og sukkerfri ketchup og tror den ketchupen bortimot gjør maten sunn.
Jeg har tro på et balansert kosthold som man kan opprettholde over tid. For meg har det ikke vært aktuelt å gå på dietter som ikke kan kombineres med et vanlig familieliv eller som kun kan fungere over kortere tidsperioder. Jeg er for moderasjon, men vil aldri kreve at barna mine skal takke nei til mat i bursdager, på SFO eller på besøk så lenge de ikke har en allergi eller andre medisinske grunner til det. Jeg har et barn som nok ville takket nei dersom jeg oppfordret til det, men de to andre tror jeg faktisk hadde spist og så løyet til meg om det etterpå. Da ser jeg ikke helt vitsen med det.
Det sagt, så ser jeg at endel spiser veldig mye godteri. Skolen til ungene ligger ved siden av en butikk og jeg parker utenfor den når jeg henter dem. Og da ser jeg en del unger som stadig vekk kommer ut av butikken med nokså store poser godteri. Jeg vet ikke om foreldrene vet noe om dette, for mange av ungene tar bussen etter skolen. Men for meg er det unaturlig at 2-3 klassinger skal ha tilgang til så mye penger at de kan kjøpe godteri flere ganger i uka.
I forhold til det med selvbegrensing, så tror jeg det også er basert på personlighet. Jeg har tre barn som er veldig ulike der. Mi eldste blir fort kvalm av søtt, så hun vil sjelden ha noe søtt utenom lørdagsgodter og begrenser seg ang. mengde. Han i midten elsker alt søtt og maser gjerne om sjokoladefrokostblanding, nugatti og kjeks på butikken, selv om han vet at jeg sjelden kjøper sånt. Han sluker lørdagsgodtet sitt. Minstemor er mest glad i søtt i teorien og leker mer med godteriet enn hun spiser det. Ofte kan jeg finne halvspist/uspist godteri på lekekjøkkenet hennes og kaster det når hun ikke ser det.
Vi har så mye liggende etter jul (noe kjøpt, godteposer fått av nissen osv) at jeg tror vi har nok lørdagsgodt til sommeren omtrent! Blir lenge til vi trenger å kjøpe noe.
Hvis dette kommer fra ungene er det vel helt fint? Alle har vel godt av å teste egne grenser og lyster litt innimellom. Grei øvelse tenker jeg. Men ikke noe man presser nedover ungene. Jeg tror de fint kan komme på sånt selv. Det gjorde vi da vi var barn, ganske ofte også egentlig. Hadde intern konkurranse i venneflokken. Sparte opp alt godteriet og så hvem som fikk mest i løpet av noen måneder. Og orket selvfølgelig ikke den orgien vi så for oss når vi var ferdige. :humre:
Minner meg på da jeg var barn. Var nok ikke noe mer enn 7 år, kanskje yngre. En venninne og jeg gikk ærend for avisgutten, for han gadd ikke gå ned en bakke med avisen hver dag så vi gikk der og la avisene i postkassen. Han lovet oss en stor pose karameller fra danskebåten. Husker vi ble ganske så kvalme av den store posen.
:knegg: Mine får 10 smågodt-ting hver. Jeg tviler på det koster 2000 kr.
I den ene bursdagen til eldstemann hadde vi en som hadde en sånn godteriavtale. Det visste ikke vi, og han lå på gulvet og ulte og stønnet fordi det fristet sånn med godteposene. Fri og bevares.
Men får ikke ungene deres brus i helgene? Det koster jo det også?
Vi spiser lite snop her i familien, men da vi regnet ut lørdagsgodtbudskjett (uten å ta med skuffefyll etter jul), kom vi frem til at 50 kr var en helt grei sum. Men da tok vi altså med annet lørdagsgodt som ikke er sukker, som chips, ostepop o.l
Mine drikker ikke brus, nei. Det hender de får saft, men det er heller sjelden. De drikker stort sett vann. Det er også sjelden de spiser chips og sånt.
Mine har drukket brus etter skolealder, så det er en del av lørdagskosen her. Alle (bortsett fra meg) liker også salt digg, så vi kjøper en pose chips e.l til helgen.
Barna mine får ikke brus fast i helgene. Lillesøster liker ikke brus. Storebror får av og til ett glass når han er lengre oppe med oss, men det er nytt siste året.
Vi har sjelden brus i hus utenom bursdager, så det virker ikke naturlig for oss. Jeg drikker nesten aldri brus selv.
De spiser sjelden chips, da blir det istedenfor litt av det vanlige godteriet. De velger selv blant det vi har. Vi er enormt langt unna 50 kr, men jeg ser jo at eldre barn spiser mer.
Nei, det er sjelden de får brus til lørdagssnopet. Da blir det evt. at vi kjøper en stor flaske som vi deler på alle sammen, men det er langt fra hver helg. Og det er heller ikke hver helg de får ostepop eller chips, faktisk har vi en ostepop i kjøkkenskapet som har ligget der i et par måneder.
Vi bruker mer pr unge nå enn da de var små. De hjemmeboende barna blir 12 og 16, så de drikker både brus, spiser chips og sjokolade. Jeg diskuterte det med mannen nå (etter denne tråden), og det går 100 kr i lørdagsgodt her i huset. Og da spiser vi voksne kun rester.
Man kan jo ikke sammenligne snacksinnkjøpet til små barn og nesten tenåringer. Her går det garantert 50 kroner - sikkert mer, har aldri regnet på det. Eldste får brus, yngste liker ikke.
Brus, sørlandschips og Freiasjokolade, det blir penger av slikt ja selv om det bare er snakk om en gang i uka. Jeg hadde så lite til overs for hele konseptet med "lørdagsgodt" men det har blitt slik hos oss også. (Liker ikke å lage regler barn ikke spør om!)
Men når jeg leser her inne lurer jeg på om jeg lever i en helt annen verden en de fleste andre. Jeg anser vårt kosthold som ganske så sunt og jeg lager all mat fra bunn, vi spiser aldri dessert osv. Men allikevel synes jeg min datter får i seg en god del sukker som jeg føler jeg har liten kontroll over, men det er jo nå som hun har blitt såpass stor (11 år). Hun får jo ukepenger på lørdager og jeg vet det brukes jevnt over uka. Flere i klassen har forholdsvis mye penger og jeg vet det deles mye snop etter skoletid. De kan gå innom Rema og flere kjøper store sjokoladeplater de deler med andre. Ja, jeg kan be henne om ikke å ta imot men dette har jeg jo ikke noe kontroll over. Hun liker å bake med venninnene sine og noen dager gjør de jo dette opptil flere ganger i uka. Gjør de det hjemme hos oss kan jeg jo prøve å oppmuntre til litt mindre sukker i banoladene, eller hva det nå en er de lager, men ofte blir det mye sukker og søtt. Og jeg ønsker vel egentlig ikke å være den kjipe mora som nekter "bakegleden" de tydeligvis har. Så går de innom butikken på vei til dans og kjøper sukkerholdig God Morgen Yoghurt, og sikkert andre ting jeg egentlig ikke ønsker å vite noe som helst om. Ofte ser jeg bilder på Insta hvor de legger ut bilde av kakkao med mengder krem hjemme den de har gått hjem til etter skolen, osv. osv.
I det store og hele, altfor mye sukker føler jeg samtidig som jeg ikke helt ser hvordan jeg kan regulere og nekte alt dette? Vi spiser jo som sagt svært så sunt hjemme men hva hjelper det når det blir så mye +++ i tillegg? Klarer dere å begrense inntak av alle disse "andre" tingene hos de større barna også?
Det er litt forskjell på hva en attenåring gjør og hva en femåring gjør, når det gjelder sukkerfri. Da jeg var atten hadde jeg bodd hjemmefra og hadde mine egne penger/budsjett og foretrakk å bruke penger på øl, fremfor lørdagsgodt. :knegg:. Og en ting er å se det som penger spart, noe annet er å se det som sukker eller kalorier spart. For et normalvektig barn, synes jeg ikke kalorier skal være noe de funderer over.
Noen i facebookfeeden min har erklært januar som sukkerfri måned, og inkluderer selvsagt hvetemel og epler og gudene vet hva i dietten. Nei, man skal ikke spise boller eller pommes frites hver dag, men grovbrød og poteter er ikke gift, en ganske normalvektig person kan godt inkludere saus, sjokolade og is i en ukesmeny. Jeg tror kanskje man får en inngang til diettankegang ved å erklære sukkerfri, og dietter er ikke bra for vanlige friske barn.
Sunt hverdagskosthold og balanse i sunt og usunt, ro og aktivitet er det beste man kan gi ungene. Hvis man sørger for sunn middag fra bunnen, tretti minutter aktivitet og fem om dagen så kan ungene fint få en liten skål smågodt hver lørdag.
Men jeg lurer på en ting, er det noen som vet? Jeg har hørt -og mener det var fra helsepersonell - at for lite sukker, sånn perfekt null zip nada sukker, i et barnekosthold kan gi risiko for diabetes 1 hos barn. Stemmer dette?
Jeg ser at kontrollen blir vanskeligere og vanskeligere når de blir eldre, men jeg setter rammer for min på snart 10, og må bare håpe han holder seg til noen. Mange i hans klasse kjøper godteri etter skolen, men ikke mange av dem får lov. Vi snakker sammen vi foreldrene, og utstrakt innkjøp etter klar beskjed vil gi innskrenket frihet. Storebror får ikke bruke pengene sine fritt, og har stort sett fulgt det tror vi. Jeg har også pratet med storebror om at man kan si nei takk, at det er usunt å spise godteri etter skolen hver dag, sagt han ikke får lov, men at jeg vet at jeg ikke kan kontrollere det.
Jeg har vært helt åpen på at man lett kan legge mye på seg om man gjør det, og brukt meg selv som eksempel ift hvor lett man legger på seg.
Man kan ikke kontrollere dem når de blir eldre, men man kan jo jobbe med rammer og holdninger og håpe at det meste av det står. Jeg hadde glatt inndratt ukepengene til en på 11 om de kun gikk til godis, men det er ikke like lett med en eldre. Stor forskjell på 11 og 14 synes jeg.
God Morgen yoghurt før trening hadde jeg syntes var ok.
Hvis de ikke selv i en alder av 11 skjønner at sjokoladeplater og kakao med masse krem ikke hører hjemme til hverdags, så vet jeg ikke. Si noe om at det er for dumt med ukepenger som brukes på denne måten og si du må forvalte de på barnets vegne en stund?
Hos oss går brus ut på dato.
Men jeg ser stadig at vi er oppdratt ulikt, min mann og jeg. Mine foreldre kjøpte aldri brus, det vartil nød en liten donaldbrus eller rødbrus til bursdag. Mannen er oppvokst med at brus kan drikkes til hverdagsmiddag eller i stedet for kaffe til hverdag. Jeg er oppvokst med kake på lørdager, han er oppvokst med bakeboller fulle av smågodt. Jeg føler meg helt vill når jeg kjøper ti smågodtbiter til hver unge, han synes jeg er dødskjip. :knegg:
Min er straks ti, men går ikke på butikken med venner da det ikke er butikk i nærheten av skole/hjem. Hun spiser ikke godteri i ukedagene, får det ikke hverken her eller hos andre.
Og jeg forstår at det blir mer til eldre barn. Men man kan vel sette grenser for innkjøp av lørdagsgodt til 14-åringer også? Må de ha chips, brus, sjokolade, smågodt? Jeg velger jo selv også, kan ikke ta ubegrenset.
Hos oss er det flust av butikker rundt skolen og det er nettopp åpnet en svær ny godtebutikk med masse billig snop fra blandt annet USA rett på andre siden av gaten fra skolen. Veldig kjipt.
Men hva med baking i hverdagen? "Nekter" dere barna å bake hvis det betyr sukkerholdig bakst? Vi spiser aldri pannekaker fordi jeg ikke anser det som mat, men flere steder hun er med får hun pannekaker med sukker til middag. Det kunne ikke falle meg inn å nekte henne middag borte pga sukker osv.
Så lenge alle måltider vi spiser er sunne så ser jeg ikke helt for meg hvordan jeg kan innskrenke disse andre tingene. Det siste jeg ønsker er å være en slik hysterisk mamma som teller kalorier i kosten til barnet mitt. Hun har blitt påført mer en nok ved at slekt forteller henne hvor heldig hun er som er så tynn og slank og ikke har arves mammas familiegener på den kanten. :rolleyes:
Her er ikke baking en greie, men jeg ville ikke nektet dem å bake nei, men jeg ville vel også der jobbet litt med hvor mye søtt det er lurt å spise hver dag. Kaker kan fryses. Så finnes det jo også muligheter for litt sunnere bakst, men jeg skjønner de velger selv.
Det har aldri falt meg inn å regulere at de får pannekaker med sukker etc borte (hjemme også av og til). Men nettopp fordi det totalt sett er en del faktorer man ikke kontrollerer, tenker jeg at lørdagsgodtet kan begrenses noe.
Jeg har forresten aldri tillatt smågodt og aldri kjøpt inn det som godteri pga E fargestoffer. Hva hun bruker pengene sine på selv vet jeg ikke, og ikke er hun 14, men jeg har alltid kjøpt ren sjokolade og før chips ble populært (etter hun begynte på skolen) var popcorn lørdagsgodt.
Jeg tror ikke folk nødvendigvis kjøper inn alle disse tingene.
Jeg synes ikke 50 kr til ungdom til lørdagsgodt er veldig mye selv om det jeg kjøper til mine unger er veldig mye mindre når jeg kjøper. Men de får faktisk ikke veldig mye for 50 kr hvis de ikke kjøper sånn småbarnsgodteri som de gjerne ikke vil ha lenger når de er tenåringer. (Mine unger får typisk gomp, en kjærlighet på pinne og et kinderegg eller tilsvarende, det blir ca 20 kr). Jeg ser jo det at ønsket om "filmkveld" med venner hvor det inluderer brus og chips er et ønske og jeg tenker vel at det er helt greit så lenge det er lørdag og ikke hverdag.
Angående diabetes og sukker: Jeg har aldri hørt om noen sammenheng der. Det er ingen logikk i det heller. Men jeg skal søke.
Jeg er såpass samsnakket med de hun er hjemme hos at de ikke får lov der heller. Jeg er dessuten den som har det mest åpne huset, så de er helst her og jeg har forholdsvis grei kontroll.
Jeg har piggene ute når det gjelder alt som har med kostholdsbegrensning å gjøre, så jeg går sikkert for langt andre veien. Det er ikke fri flyt, men vi har ikke en eneste regel for sånn eller slik.
50 kr holder i alle fall ikke til brus, chips, smågodt og sjokoladeplate. I min erfaring blir det som oftest to av disse tingene med 50 kr som budsjett.
Når du sier det, HV, så har jeg også lest på FB at noen har meldt seg på sukkerfri måned der.
Her gikk det som en farse med godterfrtt år hvor særlig en i klassen til eldstemann skulle få ganske mye penger for å ikke spise noe godis. Men så fikk hun lov til å spise diverse utenom allikevel, så det virket litt rart. Dessuten var hun så ofte på kafeèn og fikk vel sitt gjennom kakao med krem og muffins/kanelbolle så det ble vel bare litt rart synes jeg.
Vi har det mye som hos Lisa, eldstemann har begynt på Uskolen og det er flere butikker i området hvor de går i storefri og kjøper godis.
Vi snakker mye om dette med E-stoffer og å spise godis/brus i uka.
Den ene butikken solgte en type grønn drikk som kun kostet kr. 10,- og en gang hadde gutta gått sammen og kjøp en hel kasse!! :mad: Husker ikke nå, men vi ble ganske sinte og forklarte at det var en grunn til at den kostet så lite og at den var full av E-stoffer. Han sier at han ikke har kjøpt den noe mer da..
Men jeg tror det stopper seg litt selv etterhvert som de blir eldre. Min eldste trener ganske mye og da er igrunn bortkastet å hive innpå med godis. Det er flere og flere av gutta som har fokus på sunn mat og min gutt har begynt å si nei til brus og drikker heller vann. Han har tom snakket om å spise litt salat. :)
Klart det er en grense. Den går bare et annet sted nå enn da de spiste en halv pastilleske (her ville telefonen autokorrigere til "partileder". :humre: ) som femåringer.
Mine to får ikke lov til å bruke lommepenger i kiosken ved siden av skolen, og det har skjedd toppen et par ganger at eldste har vist fram en kjærlighet han likevel har kjøpt sammen med kamerater på vei hjem - men han er en storsparer og jeg ser jo at så og si alt av penger blir spart. Er mer spent på hvordan dette blir på ungdomsskolen, men han har blitt opptatt av forskjell på sunn og usunn mat og jeg håper han ikke går bananas på godterier og fastfood på skoleveien.
Det er heller ikke bare å være den ungen med strenge foreldre. Der vi bodde før var det helt vanlig at barn hadde med seg penger og kjøpte godteri på butikken på vei hjem. Mine fikk aldri det, men jeg oppdaget etterhvert at også barn med ellers fornuftige foreldre fikk lov av og til. Rett og slett fordi det var en greie det ikke var så lett å si nei til i lengden.
Jeg har inntrykk av at det rett og slett ikke er vanlig at klassekameratene til guttene har med seg penger på skolen i utgangspunktet, og da regulerer det seg jo helt selv. Etterkvart som barna blir eldre blir det annerledes og man både må og skal innfinne seg med at nan ikke har stålkontroll på alt lenger. Det er jo da man håper at de har fått med seg noen vaner og at det ikke vil føles naturlig å kjøpe sjokolade og cola hver dag. På min vgs ser jeg store forskjeller her - enkelte kjøper cola og pommes frites i kiosken ved siden av skolen hver dag, mens for andre ville dette vært uhørt og de har med seg vann og sunn lunsj.
Klar man kan. Men jeg synes ikke det du nevner her er så mye, det er jo ikke snakk om store mengder til samme barn. Her har vi skåler på bordet, så chipsposen til 30 kr blir delt på tre. Det samme blir en 200 g melkesjokolade, som pleier koste 29 kr når den ikke er på tilbud. To glass brus blir ca 0,5 l, men vi kjøper store flasker og ikke små. Men 50 kr i lørdagsgodt er virkelig ikke mye, i alle fall ikke når ungene er over E-stoffalderen.
Neida, jeg ser at det fort blir dyrere enn en tier, selv om jeg ikke forstår at det du skisserer over her blir 50 kroner. Det blir vel ca 30 per barn slik jeg kan forstå det, om alt deles på tre. Men det blir jo flisespikkeri forsåvidt.
OK, til en lørdag kan fam. 007 finne på å kjøpe brus, chips, en dajm (20 kr?), en kvikklunch (13 kr) og smågodt til yngste for ca 15 kr. Ser du ikke at dette lett blir ca 50 kr pr barn? Brus (20), chips (10) og snop (15-20). Yngste vil ha Fanta, det blir kjøpt på småflasker da ingen andre drikker Fanta. Det samme blir Villa, 7 up o.l
Jeg tenker at om man kjøper brus i store flasker og skal ha et par glass hver, er man ikke i nærheten av 20 kroner i brus, men jeg er utover det enig i at mengden ikke er enorm før prisen stiger.
Jeg ser forøvrig redigeringen din angående små flasker nå, så det forklarer jo til en viss grad. Det er veldig fremmed for meg å la ungene velge brus hver eneste helg, men jeg får se om noen år.
Vi har ingen regler på søtmat, men spiser ikke så mye av det. Jeg baker sjelden (mest for å begrense mitt eget inntak), og tolvåringen baker aldri utenom sammen med meg. Dersom vi har kake eller annet stående fra dagen før, og han spør om å få en bit til dessert, sier jeg ja. Vi har ofte is i fryseren, og han får forholdsvis ofte en is til dessert hvis han spør. Men han drikker aldri brus og saft, spiser ytterst sjelden syltetøy og aldri sjokoladepålegg, så jeg har ikke følt at dette er noe vi trenger å være strenge på. Vi voksne kjøper sjokolade innimellom, og da får selvsagt han også spise av det. Han får kjøpe seg lørdagsgodt for egne penger hvis han har lyst, men det er ikke hver uke han gjør det. De gangene han gjør det, bruker han kanskje 20-30 kroner. Han får 40 kr i ukepenger og ser selv at det blir lite igjen å spare hvis han skal kjøpe godter hver uke, for ikke å snakke om flere ganger i uken.
Det er ikke lett å motstå fristelser når man bor og går på skole midt i byen og er omgitt av butikker og kiosker over alt, men Poden er heldigvis veldig økonomisk anlagt. En gang i høst fortalte han meg litt forsiktig at han hadde vært med kamerater på butikken etter skolen, og at han da hadde kjøpt en sjokolade. Han var tydelig usikker på hva jeg kom til å synes om det - jeg sa bare at det er veldig hyggelig å kunne gjøre sånt innimellom, men at det selvsagt ikke er noe man bør gjøre ofte, både for pengenes og helsens del, noe han var enig i. Jeg har tilgang til nettbanken hans, så jeg ser det jo om han bruker penger, og dette er den eneste gangen han har gjort akkurat det.
Hvis han hadde spist mye mer søtsaker, kan jeg godt se for meg at vi ville laget regler, altså. Jeg er ikke motstander av fornuftige regler, men synes ikke man trenger å ha regler hvis ting av seg selv er omtrent der man synes de bør være.
Jeg synes helt sukkerfrie perioder blir for ekstremt uansett alder. Med små barn synes jeg også snopfrie perioder (altså at sukker i andre former enn rent snop er tillatt) er problematisk fordi de ofte ikke ser nyansene. Men jeg har ikke problem med at ungdommer kjører snopfrie perioder så lenge de gjør det på eget initiativ og uten å forvente premie.
Begge mine trener mye og er fokusert på sunt kosthold, men nå i jula har kostholdet sklidd en del ut. De har begge bestemt seg for en snopfri periode for å komme på rett kjøl igjen. Jeg har liksågodt hevet meg med. :knegg:
Ser at her hos oss er det ganske likt som hos Lisa. Vi har rett og slett kuttet ut lørdagsgodt, det blir nok i rykk og napp som det er. Begge mine er glad i sunn mat også, så om de baker muffins/ boller osv en gang i blandt sammen med venninner, tar en kopp kakao med krem, så får heller det gå greit. Vi er dårlig på regler for slikt. Brus har vi ikke mye av, det er vann og melk. Men det skal sies, de er ikke veldig opptatt av godteri. Nå har de hatt julestrømpene sine hele jula, og det var så vidt rørt det som var av godter der. Det er verre med mor, jeg stjeler som en ravn om de har noe. :flau:
Vi er ikke veldig strenge på godis og brus, men prøver å holde det til helger. I ferier sklir det ut. 12 åringen blir helt salig når han får brus og godis, så han må vi passe litt på. Han kan lett spise det hver dag hvis han får tilgang. (Vi ser at det minker i skapet i løpet av en uke.) Minsten har aldri vært spesielt glad i godis, og brus liker han egentlig ikke. Han velger vann foran alt egentlig. Minsten har snakket noe om å ha godtefritt år sånn at han kan få seg litt penger. Men vi har ikke gjort noe med det.
Det jeg opplever som problematisk i tillegg til at jeg ikke synes det birdrar til å gi barn et positivt syn på mat (sukkerfrie måneder og år klinger veldig som en voksendiett - bare at en voksendiett tillater litt kos i nye og ne), er det sosiale aspektet. Eldste har venner som har vært på sånne sukkerfi-avtaler, og det får vi gjerne vite når vi har en flokk med sommervarme gutter på kjøkkenet som har blitt lovet en saftis - også står det én der som må takke nei og går glipp av kose-seg-med-is-sammen settingen. Og det føles gjerne litt ugreit for de som får isen også, så neste gang betyr det kanskje at jeg ikke tilbyr is i det hele tatt. Noe som kanskje ikke er et stort problem (jeg setter like gjerne fram en skål med frukt), men på sett og vis er litt problematisk likevel, fordi det hele får en smak av noe jeg ikke har sansen for, verken for voksne eller barn. Jeg tror kanskje ikek alle foreldre tar høyde for det sosiale aspektet ved å inngå langvarige sukkerfri-avtaler. Det sosiale er også grunnen til at jeg selv har mistrivdes i tidligere strenge lavkarboperioder og nok aldri kommer til å leve på streng diett av noe slag igjen, såframt jeg ikke må. Det å ikke kunne bryte brød med venner, men må dra farm en boks med lavkarbobrød, er så kjipt!
Jeg teller ikke biter smågodt og gram potetgull og glass brus - det omtrentlige er det sunneste, synes jeg. Men det betyr ikke at jeg ikke følger med - særlig det ene barnet mitt er veldig glad i søtt og de generelle ikke-godteri og for mye søte matvarer i ukedagene er nødvendige kjøreregler for oss.
Men når folk snakker om sukkerfri uke eller måned ... mener de da totalt avholds for sukker? Som i at de ikke spiser makrell i tomat, ketchup eller andre vanlige dagligdagse matvarer med sukker? Eller er det slik at barn, som voksene, henger seg opp i at det kun er "godterisukker" man skal unngå? Det er jo faktisk tilsatt sukker i ganske så mye vanlig mat folk spiser i hverdagen er det ikke?
Jeg kjenner jeg blir litt matt av slikt jeg faktisk, dette enorme fokuset på sukker alene. Og jo mer jeg tenker på det og jo mer jeg leser hva folk påfører barna sine av hysteriske holdninger så tenker jeg det kanskje ikke er så rart så mange tenåringsjenter og voksene damer sliter med sliter med vekt og problemer med vanlig kosthold.
Herlighet, noen har sikkert angst for hjemmelaget is en hverdag mens de fint sender med poden brødskiver med leverpostei spekket full av glutamat som pålegg. Vel, jeg sier heller ta takk til en liten dose sukker en alt mulig annet av skit som e-stoffer og smaksforsterkere "på boks" som jeg er mye mer skeptisk til hos barn både til hverdag og helg.
Jeg har aldri møtt noen som har drevet med sukkerstopp, og jeg tror jeg kan si at vi har mye besøk og ganske stor omgangskrets. Mulig det er et snevert utvalg av populasjon. Men jeg kjenner mange barn som har godtestopp, og for min gutt har det vært så bra å kunne ha et langsiktig mål å jobbe mot. Vi koser oss glatt med is og brus både nå og da, men har et relativt normalt grovt og balansert hverdagskosthold. Han spør aldri om sukker i andre varer, men kan finne på å spørre om han kan spise nonstopen på sjokoladekaken (da sier jeg faktisk nei, det holder med kake).
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.