2002-jenten min har gått på rideskole siden skolestart og har siden november vært med i en stall og vært med å stelle hestene der og luftet en liten ponni pluss ridd litt på en større hest. Hun trives veldig godt og jeg synes det er så kjekt å se at hun engasjerer seg da hun er en litt inadvendt person og utrolig sjenert.
Julepresangen i år var en ukes rideleir på fjellet til sommeren, og hun gleder seg helt enormt. Fikk mail fra lederen der i dag, og han skrev bl.a. at de som ville kunne få en hest eller ponni på fôr etter sommeren frem til neste sommer. Ponnien blir håndplukket slik at de er sikker på at kjemien er der osv. Som oftest er det samme ponni som de rir når de er på rideleir.
Jeg tror vi kan få plass i stallen der jenta mi steller nå, der er det kjekke ungdommer og voksne som har hester, 6 stk. Det hadde vært veldig kjekt å hatt en egen ponni som vi kunne brukt når vi selv har lyst, men samtidig kjenner jeg på et enormt ansvar og jeg føler at jeg ikke har nok kunnskap. Og så kostnadene da. Alt av fôr og høy blir kjøpt inn sammen med de andre i stallen.
Kan noen fortelle meg litt om hestehold, er det mulig å begynne nesten fra scratch med ansvar for en ponni?
Så lenge dere har noen i stallen å spørre om råd, så tror jeg det går helt fint! Så lenge man er forberedt på kostnadsnivået. Det er jo fryktelig dyrt. Mine foreldre hadde ingen hesteerfaring da jeg ble hesteeier, men de lærte veldig fort og det ble fort en fellesaktivitet på mange vis. Og det var i en stall der man var helt på egen hånd og gjorde alt selv. Foreldre bør være innstilt på å være engasjert i barns hestehold. :knegg: :nemlig:
Ja jeg har en tendens til å bli veldig engasjert :D Og det er en absolutt selvfølge når det gjelder dyrehold mener jeg da. Jeg bekymrer meg bare veldig for om vi kan klare å gjøre alvorlige feil med hesten slik at den mistrives eller blir nervøs eller sint osv.
Nei, det tror jeg det er uhyre liten fare for, og hvertfall i en stall der mer erfarne hesteeiere vanker. De pleier å ha øye for hestevelferden. :knegg: :o
Og det er dessverre nok av tilfeller av foreldre som ikke synes det er en selvfølge å være involvert i barnas hestehold.
Når det er sagt, så er jeg nok ørlite skeptisk til slike fôravtaler, for jeg har sett flere som har fungert dårlig enn som har fungert veldig bra. Det oppstår lett konflikter mellom hesteeiere og fôrryttere om hvem som skal dekke hva, særlig om noe skulle skje. Om man er villig til å ta utgiften med å holde hest, så hadde jeg seriøst vurdert å kjøpe en hest heller. Ja, det er dyrt å kjøpe hest, men det er tross alt de løpende utgiftende som er tyngst.
Jeg stemmer nok som Maverick for halvfor.
Det er ikke bare hesten som skal ha mat og møkkes for. Den skal helst trenes mange ganger i uka også.
Man må regne noen timer hver dag. Og da alle dager, også de som ikke passer.
I tillegg er det dyrlegeutgifter til vaksiner, tannrasp, hovstell osv.
Og hva man gjør om hesten viser tegn til sykdom, sår osv.
Jeg kjenner i grunn at å sende ut en sånn e-post er litt ugreit. :sorry:
Ja hest på halvfôr er jo en mye mykere start, og det er akkurat ansvaret og forståelsen for arbeidsmengden som gjør at jeg er usikker. Foreløbig er det ingen av hestene i stallen som egner seg for en nybegynner.
Så kommer det jo an på hva man skal med hesten også. Det kreves en del kunnskap å trene en hest. Kan hun nok ridning? Kan hun se om hesten har fått en skade og hva hun gjør med den? Dere vil jo sikkert få hjelp, men det vil da også være dager hvor dere har ansvaret for å få ut alle hestene, fore og møkke.
Hva gjør hun om den viser tegn til kolikk osv?
Jeg skal virkelig ikke si at det ikke går, men jeg hadde ikke latt min jente få hest på for om jeg ikke hadde noen kunnskap selv. Har dere f.eks bil til å dra henger med og andre praktiske ting om det trengs?
Men når alt dette er sagt, hest er virkelig en fantastisk hobby. Det var den største delen av livet mitt fra jeg var 12 til jeg var 23, men det innebærer mye ansvar, lange dager og tungt arbeid.
Datteren min har hest på halvfor, 4 dager i uka. Hun har ridd siden hun var 3 (er 9 nå), og 4 dager i uka er virkelig mer enn nok. Det er mye arbeid og ansvar, hesten må trenes og stelles, boks må møkkes og flises, for fikses og bæres, utstyr må pusses og fikses, hesten kan bli skadet og syk, så man må kjenne til hvordan man visiterer hesten og kjenne igjen sykdomssymptomer, passe på vaksinering, tannrasp, skoing osv.
I tillegg kan/bør ikke hesten kun ries på bane, så man må kunne ri ut på tur flere ggr i uka. Jeg sender ikke min datter ut på tur alene, så da må man enten gå med sammen med dem, ri selv, eller organisere med en ansvarlig person som kan ri med.
Hest er toppen, men hest på helfor som en oppstart for en nybegynner syns jeg høres ut som et opplegg som fort kan bli for voldsomt.
Dersom dette er en rideleir hest har de ofte gode avtaler og lang erfaring i å leie ut hesten over vinteren. Dessuten kan dere jo få tak i fôrrytter slik at dere kan dele arbeidsbyrden med fler. Dette er jo ofte svært trygge og fine hester.
Jeg fikk egen hest på egen stall da jeg var 14. Funket fjell!
Mens jeg fikk egen hest da jeg var 13, og solgte den igjen ett år senere ... Det er utrolig mye arbeid, men det betyr ikke at det ikke kan fungere altså. Men jeg tror det er lurt å starte i det små.
Ja de er to veldig gode venninner som skal på rideleir sammen, de går i samme klasse osv. Jeg har snakket med moren til den andre jenta og spurt om de kunne være interessert i at vi delte på en hest. Han lederen for rideleiren var veldig sikker på at vi kunne klare å ha en ponni, jeg tror jeg hadde 20 spørsmål i mail til han men han virket stø som fjell altså.
Jeg fikk egen hest da jeg var 12, og gjorde så og si alt selv. Det var knallhardt til tider, og jeg stod og reparerte strømgjerder i uvær, og bar vann fra nabogården når vannet i stallen frøs om vinteren, sånn mens jevnaldrende leste Topp og så på Beverly Hills hjemme. :knegg: Jeg fikk nok i overkant mye ansvar alene, men jeg synes kanskje også foreldre noen ganger undervurderer hva motiverte barn kan få til med støtte hjemmefra.
Tusen takk for mange gode innspill til meg her. Kan jeg så spørre videre, hvilken hest er det greit å starte med? De har mange forskjellige hesteraser der, ca. 50 hester/ponnier å velge mellom, ulike blandinger osv. Finnes det en ponnitype som er kjent for å være stødig, robust, trygg, barnevennlig, modig, ikke for stor, ikke for sta kanskje, og som kan like seg i all slags vær siden vi bor på vestlandet? Ser for meg at den vil bli brukt på tur langs vei og i skog, og kanskje litt sprang. Hobbyhest rett og slett.
Jeg hadde ponni på fôr da jeg var litt yngre enn det jenta di er nå, men hadde drevet med hest lenge og visste sånn sett hvor mye arbeid det innebar. Men selv om det kun dreide seg om en sommer var det jammen lenge nok når man også ønsker å rekke over andre ting. Så det er i alle fall lurt å forberede seg på mye arbeid. Det høres jo ikke dumt ut å gå sammen med venninnas familie så fremt dere får til en god skriftlig avtale dere i mellom. Og så vil jeg anbefale å lese seg opp/spørre/lære om de vanligste sykdommene/tilstandene/skadene som kan oppstå, og hvordan man gjenkjenner dem slik at ponnien kan få tidligst mulig hjelp om det skulle inntreffe noe. Så når dere vet hvilken ponni dere eventuelt får spør dere jo om forhistorien og eventuelle plager, samt tidspunkt for det ene og det andre (men det regner jeg med at dere enten får opplyst eller at det blir dekket og ordnet av stallen hesten står på til vanlig). Når det gjelder personlighet etter rase er det vel generelt sånn at ponnier er noen sta rakkere :knegg: Neida, men her må man nesten se etter hva man vil med hesten (type tur, dressur, sprang, osv). Nå regnes vel egentlig ikke islandshest for ponni, men får dere muligheten til å i alle fall prøveri en slik får man jo en litt annen opplevelse om de kan tølt/pass (de to ekstra gangartene denne rasen har). Og så er det jo vanligvis en stødig og rolig rase (selv om jeg har vært borti noen rake motsetninger) som klarer seg lett ute. Men det er alt for mange år siden jeg drev aktivt med hest, og i alle fall ponnier, så jeg skal ikke råde til verken det ene eller det andre. Men at det er tidkrevende å ha hest på fôr er sikkert.
Hvis dere skal ha en hest på for sammen med ei venninne, må dere i hvert fall ha en plan for hva dere gjør dersom venninna trekker seg. Dere må også ha en godt utarbeidet kontrakt som sier noe om utgiftsfordeling, arbeidsfordeling og hvor lang tid man skal ha på å "si opp" sin del av avtalen.
Det viktigste er ikke rase, men gemytt. Men kaldblodige raser er generelt mer egnet til nybegynnere. Syns jeg. De er generelt mer stabile i gemyttet og egner seg godt som familiehest.
Selvsagt fins det helt lobotomerte sportsponnier og helt spinnville fjordinger, men noen generelle tendenser er det jo.
Enig.
De edle rasene er ofte "heitere" i hodet.
Når det er sagt var min første hest en fjording og han lurte meg trill rundt, sta som et esel og ekstremt sterk. Men det finnes jo andre mindre typer ponnier som er supre førstegangshester/ponnier.
Man må se hva eier sier, se hesten, gjerne komme på uanmeldt besøk og prøveri.
Kanskje dere foreldre også kan gå på et lite kurs?
Jenta har gått på rideskole "siden skolestart" - siden skolestart i august eller siden hun begynte i 1. trinn?
Hvis det er siden august ville jeg aldri i verden satset på hest på helfor allerede, hun kan hverken ha kunnskap eller erfaring nok til det.
Vår eldste datter fikk hest på helfor da hun var 11 år og egen hest året etter, men hun hadde da ridd et par år allerede og jeg kan mye om hest og hestehold.
Edit: Nå ser jeg at det ikke var snakk om forhest før etter sommeren, da har hun iallfall ridd i ett år. Fortsatt i tvil om det er lurt, jeg. Og usikker på ordningen "sammen med en venninne" også, det kan fort bli konflikter...
Tusen takk for svar alle sammen. Hvilken rase hesten er spiller ingen rolle bare den passer for disse to jentene og at de klarer å håndtere den osv. Han ridelederen garanterte at han skulle finne passende hest til de så jeg må jo nesten stole på han. Jeg skal snakke med jenta mi sin "mentor" i stallen og høre hva hun tenker om dette, det er jo ikke sikkert at det er mulig selv om jeg vet det er en ledig boks. Og selvsagt ha en skikkelig avtale med den andre familien.
Du høres jo ut som om du er klar for å lære og hjelpe til, det er en fin ting. Jeg tror det er lurt å dele belastningen fordi det ER sabla mye jobb, og det har liksom ingenting å si om man er syk eller har mye lekser eller har lyst til å dra på kino, selv om andre slipper inn og ut og forer må du fortsatt møkke, strigle, blande for, og ikke minst trene hesten. Selv om den ikke MÅ ris hver dag bør den absolutt få beveget seg litt, longeres eller leies på tur eller noe. Longering er jo en veldig grei ting for engasjerte foreldre å lære seg, hvis ponnien ikke skal ris av dere.
For en førstegangsponni hadde jeg fokusert på stabil, trafikksikker og uten nykker som bukking/steiling og slikt. Heller en traust, treg sak enn en som er heit og ustabil.
Ja jeg er så enig. Heller en treig og trygg hest enn en som finner på sprell. De har veldig stort beiteområde her så det er positivt, og alle i stallen deler på å slippe hestene ut og inn. De er ute hver dag fra morgen til kveld. De deler også på å gi de frokost, middag og kvelds. Jeg har sett de har en arbeidsliste hvor de skriver seg på. Vi skal være med fra neste mnd. Læringskurven er bratt for å si det sånn!
Lykke til, da! Det er veldig, veldig gøy, og det gjør det absolutt verdt alt slitet. I tillegg er det fantastisk, virkelig FANTASTISK læring for barn. :jupp:
Jeg har tenkt å la min eldste sønn ha ponni på for fra sommeren av.
Det skjer ting hos oss nå. Yngstejenten har blitt spurt om å ha den ene rideskolehesten på fôr noen dager i uken hvertfall frem til sommerferien. Hun er i himmelen! Det finnes SÅ mange jenter som har lyst å ha en av rideskolehestene og som spør og maser hver eneste uke, og så kommer instruktøren og spør min jente! Hun ble helt himmelfallen og klarte ikke å svare engang, måtte hjem å fortelle meg det i en bisetning liksom.
Vi har også sett på en islandsvallak som datteren til en tidligere kollega av meg skal selge. Han var skikkelig fin og kjemien var der med en gang. Vi skal prøve han igjen etter påskeferien, da blir det fjelltur.
Min søster fikk fjording da hun var tolv. Hun klarte ut med alt selv, men pappa kunne fore av og til og ta den inn og ut. Stødig, trygg og veldig trafikksikker hest.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
