Albertine sa for 9år siden:

De fleste filmatiseringer av romaner har en eller flere uregelmessigheter i forhold til boka. Handling endres, karakterer ser annerledes ut, deler av plottet utelates helt osv. Hvilke filmer mener du er mest tro mot boka? Husker selv første gang en miniserie faktisk klarte å gjenspeile opphavet, nemlig If Tomorrow Comes av Sidney Sheldon. Skikkelig åttitallssmørje, men veldig spennende. :knegg:

Sola sa for 9år siden:

Black Beauty :D

Fibi sa for 9år siden:

Angela's Ashes er veldig tro mot boken. (Som forøvrig er veldig bra!) Hunger games-serien også, i hvertfall de filmene som har kommet til nå.

Anne C sa for 9år siden:

(Jack Reacher med Tom Cruise i hoverollen er i alle fall HELT på trynet.)

Filifjonka sa for 9år siden:

Atonement av Ian McEwan, der opplevde jeg filmen som veldig riktig.

Skilpadda sa for 9år siden:

Remains of the Day er en av de beste og mest trofaste bok-filmatiseringer jeg vet om. Låt den rätte komma in er også veldig bra sånn sett. Og så har jeg ikke lest Elmore Leonards Out of Sight, men filmen er veldig godt laget, og jeg stoler på mannens vurdering om at dette er den beste Leonard-filmatiseringen som finnes.

Nima sa for 9år siden:

Jeg synes filmatiseringen av Berlinerpoplene var bra. Jeg leste bøkene først, og da serien kom synes jeg at de hadde funnet helt rette personer til hovedrollene. Akkurat slik jeg hadde sett dem for meg.

Nima sa for 9år siden:

Men som en trofast Gunnar Staalesen-fan, klarer jeg ikke helt å venne meg til at Varg Veum snakker østlandsk. :) selv om Trond Espen Seim er en stilig fyr..

Stompa sa for 9år siden:

Det er jo ikke en film, men BBC-filmatiseringen av Pride and Prejudice synes jeg følger boka godt (serien med Colin Firth som Mr Darcy, altså)..

nokon sa for 9år siden:

Eg liker og veldig godt filmatiseringa av Låt den rätta komme in. Sjølv om det blir gjort ein del utval i forhold til boka, som jo er heilt nødvendig når ein skal få plass til 500 sider på to timar, synest eg dei utvala som er gjort tar veldig godt vare på stemninga i boka og at filmen dermed er veldig trofast likevel.

Elles synest eg generelt at tv-seriar gjer seg betre til å ivareta romanformatet, medan film er betre egna til adaptasjon av noveller. Litt ved sida av det du spør om, men det er mange gode filmatiseringar av romanar i form av tv-seriar.

Syrinx sa for 9år siden:

Saman er ein mindre åleine

For meg var det full klaff med skuespillerne, både utseende og personlighet. Stemningen og alt var akkurat som jeg opplevde boka.

D'Arcy sa for 9år siden:

Jeg tenker umiddelbart på Den Grønne Mil. Nå er det lenge siden jeg så filmen og enda lengre siden jeg leste boka, men jeg mener å huske at det var en film som var veldig tro mot boken.

frukt sa for 9år siden:

Ringenes herre syntes jeg var bra.
Divergent var litt skuffende.

Strå sa for 9år siden:

Men er det et poeng da å klone tekst inn i film? For meg blir det helt håpløst å tenke slik, det er to ulike opplevelser og bør ofte være det også.

Jeg husker at jeg mente filmen "Jenny" med Liv Ullmann var tro mot Undset sin bok den gang jeg så filmen for mange år siden, i hvert fall likte jeg begge deler.

LOTR-filmene var råbra i mine øyne, men spesielt tro mot bøkene var de vel ikke.

Elise sa for 9år siden:

Faen ta skjebnen. Den var helt merkelig å se. Jeg hadde lest boka bare 3-4 uker før jeg så filmen og var forberedt på å skuffes siden det var så kort avstand i tid, men jeg ble sjokkert over at det så ut AKKURAT sånn som i hodet mitt! Ikke ansiktet på skuespillerne, men alt annet. Eller det var vel noe fra boka som ble utelatt, men det var ikke så farlig.

nokon sa for 9år siden:

Eg tenker eigentleg at filmatiseringa av ein roman er ei tolkning ikkje ei kloning og er eigentleg einig i at det er to ulike opplevingar. Eg synest ofte det er interessant å samanlikne dei to media uavhengig av om eg synest det er ei god tolkning eller ikkje. Likevel, eg synest tv-serien gir betre tolkningar av romanar enn filmar, sånn generelt, og det handler nok om at det er rom for meir kompleksitet i handlinga i ein serie enn i ein film.

D'Arcy sa for 9år siden:

Jeg har et godt (skrekk-)eksempel på en film som var så ræva utro mot boka at jeg vurderte faktisk å forlate kinosalen: The beach med Leonardo DiCaprio. Jeg elsket boken og når filmen klarer å ødelegge hovedpoenget i boken, så ble jeg fakstisk forbannet. Det ødela så mye st jeg tenkte egentlig at de burde drite i å lage filmen.

Jeg blir faktisk enda sur når jeg tenker på det.

Nenne sa for 9år siden:

Det kan være to ulike opplevelser ja, men når hovedpoeng i boka blir utelukket eller historien skrevet så om at den knapt er til å kjenne igjen, burde de kanskje heller skrevet en annen historie til filmmanus fremfor å få det til å høres ut som om boken er blitt filmatisert.

Strå sa for 9år siden:

Både å lese en bok og å se en film dreier seg om subjektiv tolkning, ikke sant? Det jeg oppfatter som hovedpoenget i en bok kan knapt bli lagt merke til av andre. Når denne andre er regissøren er det klart det virker uforståelig at filmen påstås å basere seg på den aktuelle boka. Samtidig er det to ulike medier som må få ulikt uttrykk.

Guava sa for 9år siden:

Så rart at du skriver dette. Da jeg så tråden var min første tanke at det i alle fall ikke gjaldt den filmen.

Jeg syntes filmen var utrolig flott og likte boka veldig godt, men jeg opplevde dem som to veldig ulike historier. Vakre på hver si måte, men nesten som om de ikke egentlig handlet om det samme.

Kahlan sa for 9år siden:

Arg, den irriterer meg og, han fikk ikke dama!

him sa for 9år siden:

Fibi sa for 9år siden:

True Blood-serien også. :sur: De to første sesongene var det greit, men så skilte serien seg så mye fra bøkene at det ble to helt forskjellige greier. Serien var bra altså, men når man ser en serie/film som har utgangspunkt i bøker man elsker, blir det skikkelig dritt når folk som ikke skal dø dør, og folk som skal dø ikke dør, og når ting bare blir HELT feil i forhold til den egentlige historien.

Det gjelder også Dresden Files. Jeg så tre episoder og skrudde av tven i sinne.

Blå sa for 9år siden:

Jeg er strengt tatt enig i at filmen ikke trenger å være en direkte kopi av boken, men når de lager helt nye historier i filmene så synes jeg at det er dumt. Om de ikke liker historien i den opprinnelige boken så kan de jo bare lage en egen historie og ikke påstå at de filmatiserer boken.

Uten at jeg helt husker hva som var problemet, så opplevde jeg for eksempel den nye filmatiseringen av Forsytesagaen slik. Det var så endret fra originalhistorien at det bare ble tullete.

De to filmene jeg har opplevd som fulgte boken, uten å være en slavisk kopi, er Ronja Røverdatter og Madame Bovary (versjonen med Isabelle Huppert). Og så er jeg enig i at The Fault in Our Stars var en veldig god filmatisering.