Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Har egentlig ikke noe annet ønske en å dele denne fra en av mine favoritt journalister/forfatter Morten Strøknes. Synes også det er meget relevant det han sier om Stoltenberg, for i motsetning til det mange tror så var det Gro i sin tid, så etterfulgt av Stoltenberg som stod for mye av oppstarten på slag av offentlig til privat i Norge. Det er definitivt en Ap policy og ikke noe forbeholdt de blå.
Har lest den og den er god. Bekymringsfullt at så mange, store norskeide selskaper selges, feks Evry som Posten og Telenor nå selger til utenlandske eiere. Synes det er lite fokus på dette og de langsiktige virkningene.
Jeg forstår ikke hva som er verdien av statlig eierskap i seg selv. Telenor har som delprivatisert skapt mye større verdier enn under statlig eierskap. (Det norske telenettet ble jo heller ikke fra begynnelsen bygget opp av det offentlige, men av utallige små og store private selskaper, før man skapte et gigantisk monopol i stedet.)
Staten er noen ganger, men ikke veldig ofte, en god eier av næringsinteresser. Et eksempel er Statoil, et grotesk eksempel på hvordan statlig forvaltningskultur ikke fungerer i en bedrift.
Det er synd, men en helt logisk konsekvens av formuebeskatningen, at det er mer lønnsomt for bedriftseiere i andre land å eie norske bedrifter, enn norske eiere.
er jo bare tøys. Det klart mest fornuftige for de fleste av oss ville vært å investert pengene våre i noe vi har greie på og latt profesjonelle tatt seg av å være byggeiere. Men vi nordmenn liker jo å eie egen bolig, det sitter dypere enn fornuften.
Er det ikke så enkelt som at statens inntekter går til "fellesskapet"? Er ikke denne type inntekter en stor del av kaka i den norske modellen? Hva skal erstatte disse inntektene i en befolkning hvorav en stadig større andel ikke "bidrar" med skatt?
Jeg trodde at i Norge, i motsetning til mange andre land, at disse inntektene var vesentlige ift inntektssiden på budsjettet.
Men statlig eierskap har jo bidratt enormt til statskassen i Norge, Polyanna selv med "dårlig" forvaltning? Og hva med det langsiktige perspektivet og hvordan disse verdiene forvaltes? Statlig versus privat? til og med jeg har større tillitt til den norske stat en privat eierskap for enhver pris. Staten føler i alle noen visse spille regler både når det gjelder samfunnsinvesteringer, etikk og what have you not.
Hva skal erstatte disse verdiene?
Jeg er veldig uvitende på dette altså så jeg beklager hvis spørsmålene er veldig stupide.
Og jeg er bekymret for det norske arbeidsmarkedet når kunnskapsbaserte tjenester/IT outsourses til feks India. (Gjerne til firmaer som norske ledere i moderbedriften har interesser i. Har jeg hørt.)Pengene styrer det meste og 200 mill i overskudd er ikke godt nok om man kan oppnå 250 ved å ansette indiske IT-folk.
Altså, om det statlige eierskapet skal lønne seg for staten så må staten være en bedre eier enn alle de andre eierne av samme selskap (altså klare å tjene mer penger på den investeringen det eierskapet er) eller det må være den investeringen staten klarer å tjene mest på av alle de aktuelle. Dersom en annen aktuell eier tror de vil kunne tjene mer på det aktuelle selskapet (fordi de kjenner industrien bedre, har en teknologi de kan utnytte i selskapet, får stordriftsfordeler eller bare er veldig gode eiere innen det de driver med) så vil de betale mer for det selskapet enn det det er verdt for staten - altså vil staten klare å tjene mer på å ta betalingen og investere det et annet sted. Den norske stat har hatt en helt fantastisk uttelling på å investere i "høyhus i Tokyo".
Det kan finnes gode grunner til statlig eierskap, altså, for eksempel er det logisk at vi eier sykehus, tror jeg. Og en del basis infrastruktur man ikke har for at det skal vær lønnsomt, men fordi vi som samfunn vil ha det.
Ja, jeg er klar over at en del investeringer av salg gjøres i svært så lønnsomme eiendommer rundt om i verden og at dette også bidrar med kroner inn på sikt.
Men investeringer i Regent Street gir jo ingen arbeidsplasser i Norge? Det er jo mange tilleggsfordeler for staten å eie verdier som forsvinner om man bare selger for så å leve av avkastning på investeringer?
Men for all del, hva som lønner seg rent økonomisk, er sikkert en annen sak.
Jeg tror jeg skal veie ordene mine litt hvis jeg skal si hva jeg mener om Harald Nordviks troverdighet. :knegg: Best å la være, kanskje.
Angående eksemplene de bruker på vellykket norsk statlig eierskap.
Statoil er en historie i seg selv, men der har klart statlig eierskap hatt mye å si, i tillegg selvsagt til en eksepsjonelt god norsk petroleumslovgivning som mye mer enn andre land har stimulert til leting og dermed til at norsk sokkel (og dermed Statoil) har hatt mange flere nye funn enn i andre europeiske land. (Den har også bidratt til det ekstremt høye kostnadsnivået vi har på norsk sokkel, men det er kanskje en annen sak, men ikke akkurat noe som vil bidra til norske arbeidsplasser i fremtiden). I tillegg har staten til de grader misbrukt sin posisjon som eier til å gjennomføre fusjonen med Hydro, som har vært totalt ødeleggende for norsk oljesektor, men som selvsagt har vært positiv for Statoils verdi på kort sikt. Men det er verdt å merke seg at Statoils verdi falt før oljeprisen gjorde det.
Hydro og Yara er ekstremt vellykkede norske industselskaper der staten har vært totalt inaktiv som eier, de har vært rent finansielt til stede. Fantastiske selskaper som har lykkes fordi de med ekstrem energi, dyktighet og drive bar utnyttet norske særlige fortrinn industrielt. Men, som sagt, staten eier bare aksjer der, utover det gjør de ikke noe.
Telenor: vellykket fordi Norge har valgt å ligge helt i forkant i privatisering og deregulering av telesektoren, samt nedsalget av det statlige eierskapet. Neppe et argument for statlig eierskap og regulering av infrastruktur. :knegg:
DnB kjenner jeg ikke, men det er jo bare delvis statlig eid, og det er vanskelig å se hva staten har gjort med eierskapet sitt der.
Først må man finne ut hva man vil oppnå, og så diskutere virkemidlene.
Økonomisk: Hvis staten skal være bedre eiere enn andre, industrielle eiere, rent finansielt, så må de ha noe de andre ikke har. I Statoils tilfelle betyr det at de har muligheten til å gi egetselskap urimelige fordeler, men sånn totalt sett vil vel de fleste mene at det ikke er så bærekraftig.
Infrastruktur: noen ganger er det andre ting enn lønnsomhet som teller. Veier bygger vi både fordi det er samfunnsmessig lønnsomt og fordi vi vil gjøre hele landet tilgjengelig. Vi har definitivt ikke sykehus fordi det lønner seg.
Rotet oppstår når man rører sammen motivene, slik man veldig ofte gjør med statlig eierskap. Som å snakke om arbeidsplasser. Vi har veldig høy sysselsetting i Norge, for det første. For det andre, på sikt vil man alltid tjene på å bruke tilgjengelig arbeidskraft der den er mest lønnsom. Se på papirfabrikken i Grenland, der man la ned en fabrikk som i og for seg gikk i pluss, men på ingen måte en akseptabel avkastning, for ikke å snakke om at det var i en døende industri. Make til baluba når man la ned der, i økonomisk relativt gode tider. Kort tid etterpå var de aller fleste i jobb, og en hel underskog av nye bedrifter hadde blomstret opp. I stedet for det som media og politikere prøvde å få til den gangen: noen år med kunstig åndedrett, og så en konkurs midt i finanskrisen.
Jeg henger meg opp i denne fordi jeg tror du er inne på noe når du antyder at nordmenn har en lett irrasjonell holdning til bolig og eierskap. Samtidig mener jeg Strøknes er for mild i poenget sitt: Vedrørende Entra er det snakk om å betale prosjektering og bygging for å gi bort stasen og så leie seg inn etterpå.
Jeg kjenner ikke Entra-case Hvis de GIR den bort så virker det jo teit. :knegg:
En case jeg kjenner bedre: liten stiftelse leier lokaer av stor, profesjonell eier. Fint for den. Men eier ønsker å fokusere på andre typer bygg, bygg de har mer greie på og klarer å drive mer lønnsomt. Institusjonen må vurdere om de skal kjøpe bygget selv. Fordelene med å eie selv er langsiktighet og følelsen av å være eier i eget hus. Men ulempene er at man ikke har noen som helst byggherrekompetanse: når bør man oppgradere, hvilken rekkefølge skal man gjøre det i, hvordan investere i vedlikehold, når, hvor mye, hvordan? For de aller fleste offentlige virksomheter vil det jo være det samme - man skal ha kompetanse og fokus på helt andre ting enn murmaling og drenering. For ikke å snakke om at politikere med 4-års horisont gjerne er dårligere byggeiere enn å la dem som må ta regningen for dårlig drenering i dag om 10 år eie og ta avgjørelsene.
Jeg kjøper bare ikke "ikke eie for kun å eie", når de dvs regjeringen ikke sier hva de skal gjøre med pengene i stedet. Investere utenlands? Bygge opp sterkere forskningsmiljøer i Norge? Nå tror jeg ikke de sitter så lenge at de får solgt seg ned i alt de har varslet om, men det blir liksom ikke det samme for kommende generasjon å eie noen gater i London som å ha store, norskeide bedrifter. Å selge seg ned er jo ensbetydende med at det havner på utenlandske hender, Røkke har vel ikke å råd å kjøpe alt... Hadde disse selskapene gått dårlig, kunne jeg skjønt dette (logisk, om enn ikke ideologisk).
Timing er jo alltid kjempevanskelig, det vet alle som har kjøpt og solgt bolig i urolige tider. Etterpåklokskapen er sjelden så kraftig. :knegg:
På 90-tallet solgte mange kommuner kraftselskapene sine til priser som virket fornuftige i markedet den gangen. Ingen forestilte seg de kraftprisene vi fikk etterpå. Etterpåklokskapsstormen etterpå gjorde det utenkelig å selge "arvesølvet" for des om faktisk eide det. Ever, ever. Heller ikke i de årene de kunne fått en veldig god pris som de kunne investert og hatt stødig og langvarig avkastning på. Så nå sitter norske kommuner på "arvesølv" som står foran enorme, enorme investeringer årene fremover, og med inntekter som overhodet ikke kan bære dem. Og vil måtte venne seg til å lande kommunebudsjettene uten den utømmelige kraftverkskrukken.
Dette får meg til å tenke på det som på engelsk heter Public Private Partnerships (klarer ikke huske hva det heter på norsk). Det har hatt katastrofale konsekvenser i form av at det tross alt har blitt mye dyrere for offentlige institusjoner å leie av private på langt sikt når de har overtatt dette ansvaret og tar seg av bygg og vedlikeholdt.
Men ser du ingen verdi i å faktisk eie fallrettighetene selv? Vi eier selv uutbygde fallrettigheter og de blir aldri solgt. Hva er vel penger i det lange løp mot sikkerheten i å eie vann som beveger seg.
Det er jo nettopp det. Man kan (bør i hvert fall) aldri si aldri. Hva er verdien av fallrettighetene for deg? Nå og i fremtiden? Og for ANDRE? Nå og i fremtiden?
Hvis en kjøper har ekstremt god nytte av akkurat DITT vannfall, (feks fordi kjøperen med akkurat dette i tillegg til andre ting den eier kan utnytte ressurser maksimalt eller treffe et kundemarked midt i blinken) vil han kunne tilby deg "overpris" nettopp fordi han har så ekstremt god nytte (stort potensiale) av det du eier. Mye mer enn det potensiale du har av fallrettigheten her og nå, fordi du må investere/få kunnskap etc når du skal utnytte det.
Hvis han tilbyr 100.000 kr mer enn vanlig markedsverdi ville du sikkert synes det var helt uaktuelt ut fra hva du skriver. Men hva om du ble tilbudt feks 1,3 milliarder kr? Da er plutselig "sikkerheten i å eie vann som beveger seg" marginal i forhold, for med enorme kontantverdier har man enormt mye sikkerhet også.
Alt er relativt, også verdier, og å det gjelder å selge når prisen er på topp HVIS man vil realisere verdiene. Ellers er det ikke så farlig, selvsagt. Men staten har også et anvar for å realisere de verdiene den forvalte; vi trenger likviditet for å gå rundt som nasjon og da må staten ta det ansvaret som ligger i å høste der prisen har nådd topp og flytte verdier til andre steder der det kan gi (mer eller riktigere) avkastning.
Hva med utsikten for at Norge blir et land som lever av å være rentenist? (I større utstrekning enn i dag).
"På bakgrunn av dette er det ikke så vanskelig å skjønne at Norge har alt å vinne på å ha interesse av stabilitet og en kontrollert vekst i den internasjonale økonomien, og av å bevare verdensøkonomiens hovedtrekk slik de er i dag. Så lenge de internasjonale finansmarkedene og den internasjonale økonomien går på skinner vil kanskje befolkningen ikke tenke så mye på akkurat dette. Den dagen det virkelig går opp for folk hva som kan skje når myndighetene har gjort seg så avhengige av avkastningen på petroleumsfondet, kan få interessante konsekvenser. Dersom man skal ta dette alvorlig bør man allerede i dag begynne å tenke på hva som må gjøres for at det systemet som finnes i dag skal bestå eller utvikles i en retning som er mest mulig positiv for landet." Herfra: folk.ntnu.no/oyvindvi/Renteniststat.htm (fra 2000, men spørsmålet er like relevant)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
